Jump to content

Kraftige jaktkutt i rypejakta.


gordon setter

Recommended Posts

Personlig mener jeg Hans Christian Pedersen og NINA forskerne tar litt av, nå har de prøvd bag limit i mange år uten resultat, og nå dette.

Synes heller de bør forske på hva som knekker bestanden, forske mer på store uttak av rovvilt, også rovfugl, sykdommer, hvorfor ble smågnager svingningene borte, og hva skal til for å få de tilbake osv.

 

Har inntrykk av disse feltarbeidene NINA driver noen dager ute i felt hvert år, for så inn på kontoret å analysere har lite for seg.

Link to comment
Share on other sites

Avskytninga må reduseres for at bestandene av rype skal opp igjen. På lirype har man gode metoder (distance sampling) for å esitmere bestandene, så ser ikke bort i fra at kvoter kan være en god løsning. Håper likevel at antall jaktkort ikke går ned, men at heller det blir færre ryper per jeger. Dersom kvotene settes for høyt (eks på fjellrype som her nevnes), vil det nok ikke få så større følger enn at bag limit settes for høyt. Jeg vil tro at jakta etter fjellrype reguleres bedre enn lirypejakta, med tanke på bestandsstørrelse. Lite fjellrype, færre jegere går langt etter fjellrypa.

 

Det er nok vanskeligere å kontrollere slike kvoter enn bag limit. Det vil trolig ikke gjøre så mye, da det trolig er få som i dag blir kontrollert likevel.

Link to comment
Share on other sites

Synes heller de bør forske på hva som knekker bestanden, forske mer på store uttak av rovvilt, også rovfugl, sykdommer, hvorfor ble smågnager svingningene borte, og hva skal til for å få de tilbake osv.

 

Tidligere trodde man at rypejakta var kompensatorisk (rypene som ble skutt, ville dø uansett). Det er nå stor enighet om at dette i liten grad gjelder for norske bestander. Kompensatorsk jakt kan man ha i ekstremt tette bestander (eks i Skotland). Med andre ord er rypejakta i Norge additativ (kommer i tillegg til naturlig dødlighet). Det er ingen tvil om at jakt påvirker bestandene, og også kan redusere de betraktelig. Jeg tror jaktens effekt er undervurdert!

Link to comment
Share on other sites

En ting er jeg enig med forskerne i, og det er at jakta reguleres! Hvordan vet vel ikke noen, det er prøve og feilemetoden!

 

Personlig foretrekker jeg utsatt jaktstart, modellen med felles kvote er litt dårlig! Det blir førstemann til mølla og skyt utav han gammelerik for å få mest. Men de får vel prøve det også og oppdage at det er like dårlig løsning som dagskvoter...

Link to comment
Share on other sites

Er overbevist om at den knekken vi har hatt nordpå kommer av sykdom eller parasitter, i tillegg til at smågnagerne glimrer med sitt fravær.

På seinhøsten i år så jeg for første gang mer rovfugl en ryper på mine jaktturer, så noe er galt. Reven har og kommet seg over skabben i stor grad noe som og bidrar til at egg og kyllinger får lide.

 

Jakt kan sikkert i enkelte områder ha innvirkning, men her oppe finnes mye områder som ikke jaktes i, det er rett og slett for bratt og utilgjengelig for mennesker å komme til overalt, i tillegg til at det er langt inn til mange områder som aldri eller sjelden blir besøkt av jegere.

Link to comment
Share on other sites

Det er klart at rovvilt og rovfugl tar mye rype. Reduksjon av smågnagersvingningene er også viktig (som av mange begunnes av klimaendringer). Det er blitt hevdet at reduksjonen av orrfugl i Finnland kan skyldes asymetriske klimaforandringer. Med det menes at våren kommer tidligere, men at sommeren (og insektene) ikke kommer tilsvarende tidlig. Dette medfører økt dødlighet på orrfuglkyllinger. Godt mulig asymmetrisk klimaforandringer kan påvirke rypa i Norge også.

 

Enkelte fremstiller det som om jakta har null betyning. Og det er ikke tilfellet. Det er også letter å kontrolere jakta enn klimaforandringene :wink: Rovfugl og rovdyr kan man kontrollere til en viss grad, men innsatsen på være høy, og en så lenge er jakt på rovfugl utelukket. Vil også tro det vil være meget tridkrevende å jakte rovfugl med dagens jaktmetoder?

 

Kvotene bør fordeles på x antall kort, og ikke være en felles pot.

Link to comment
Share on other sites

Om vi klarer å finne ut hvorfor bestandene svinger, så må jakta reguleres i de årene bestanden er nede. Noe annet er etter mitt syn ikke fornuftig. Om jakta ikke betyr allverden for rypebestanden totalt sett, så har jakta lokalt stor betydning.

 

Spørsmålet som jeg ser det er hvordan man skal regulere uttaket. Utsatt jaktstart/redusert jakttid er etter mitt syn det mest rettferdige. Skal man få systemer der penger er med på å styre hvem som får jakte så blir jakta en rikmannsport før den dør ut...

Link to comment
Share on other sites

Ser at det er henvist til en artikkel av Per Holmstad.

Anbefaler å lese Doktor avhandlingen til samme mann. Så får de fleste svar på noen av spørsmålene som stilles her.

Hadde Vi her i Norge begynt å drive aktivt viltstell ville forholdene bedret seg.

Når Nina og DN vet at utlegging av medisinert for øker overlevelsen av kyllinger og allikevel sier :evil: nei :evil: ( se hva Skottene gjør). Er det der noe av skylden ligger.

Brenner grunneierne gammelt lyng og kratt. Eller vil de kun selge jakt kort?

Skyter Grunneiere og jegere ut predatorer??? Her er midt svar NEI.

Link to comment
Share on other sites

Brenning og kutting av lyng og kratt er prøvd i Norge (Dovre) også. Her hadde det null effekt. Man skal være forsiktig med å sammenligne Skottland og Norge. Skottene har knallhard predatorbekjempelse i bunn for sin forvaltning. Dette fungerer nok godt hvis målet kun er mer rype. Her på berget tenker de fleste mer nyansert og ikke bare på rypa. Imidlertid er det også flere eksempler fra Norge som viser at predatorbekjempelse nytter. Skal imidlertid effekten være betydelig over tid, må den være av typen knallhard, dekke store områder og foregå kontinuerlig. Mao svært ressurskrevende

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ikke predatorbekjempelsen trenger å være så ressurskrevende, men må være kontinuerlig og alle må bidra. Når f.eks rypejegerer svarer at de ikke vil "sløse" skudd på f.eks ravn er ikke forståelsen på topp.. :roll: Mye av forskningen på dette området har vært over alt for kort tid, skal en se effekter må en se langsiktig. Det finnes områder i Norge der kontinuerlig jakt/fangst av rev, mår, kråker osv har vist gode effekter.

Og det handler ikke om at vi kun vil ha ryper i fjellet, men at vi vil ha mere liv i fjell og skog generelt. Det er ikke snakk om å utrydde arter, kun å forvalte de slik at antallet er på et riktig nivå. Vi mennesker generere via vårt avfall alt for store bestander av en rekke predatorer/ rovvilt. Dermed bør også hver enkelt tenke seg om før en slenger i fra seg fiskeslo, slakteavfall og søppel i fjell og skog, det er ikke så mye arbeid og steine det ned/ ta det med seg hjem.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet som jeg ser det er hvordan man skal regulere uttaket. Utsatt jaktstart/redusert jakttid er etter mitt syn det mest rettferdige.

 

Det er vel spesielt jakta etter jul som er utpekt som den store synderen, og den delen av jakta som vissnok reduserer den reproduserende delen av bestanden mest - mens høstjakta i langt større grad beskatter overskuddet (årskyllinger).

 

Så da burde det vel være greit hvor en bør begynne å kutte inn... Så får heller folk rusle til fjells og sette opp noen mår/røyskattfeller, og skyte litt rev...

Link to comment
Share on other sites

Ikke misforstå meg dit hen at jeg mener predatorbekjempelse er fåfengt. Jeg jakter selv rev, fanger mår og skyter litt kråkefugl.

Jeg prøverbare å nyansere bildet noe. Ingen av disse artene er direkte truet i Norge i dag :wink: , så jeg oppfordrer selvsagt flest mulig til å jakte på disse. Det blir i allefall ikke mindre småvilt av dette.

 

Et annet hjertesukk :arrow:

Syns på generelt grunnlag at den norske forskerstanden får vel mye pepper her på kammeret. Det er langt fra tilfellet at alle forskere kommer fra indre Oslo og sitter kun inne på kontor. De konspirerer heller ikke særlig mye med naturvernere, og de vet faktisk en dritt om hva som forgår på bygda. De aller flest er genuint interessert i hva de driver med, er svært mye ute både på jobb og på fritid, samt aktive utøvere av jakt og fiske. Et annet faktum mange sikkert har erfart er også at jo mer du setter deg inn i en sak jo mer forstår du faktisk av hvor lite du egentlig vet. Ting og egenskaper ved naturen og det som lever der er ofte ganske sammensatt. Uten å sikte til noe spesielt, så er det ofte slik at de enkleste løsninger blir servert av de som vet minst.

Link to comment
Share on other sites

 

Det er vel spesielt jakta etter jul som er utpekt som den store synderen, og den delen av jakta som vissnok reduserer den reproduserende delen av bestanden mest - mens høstjakta i langt større grad beskatter overskuddet (årskyllinger).

 

Så da burde det vel være greit hvor en bør begynne å kutte inn... Så får heller folk rusle til fjells og sette opp noen mår/røyskattfeller, og skyte litt rev...

 

Den der er nok tung å svelge for mange, men jeg er helt enig. Vel å merke der hvor det skytes rype av noen betydning på vinteren

Det er svært liten naturlig dødelighet på vinteren

Link to comment
Share on other sites

Jeg er en av de som er enige med Steve.

 

Med en senere jaktstart, for eksempel 1 okt, vil jeg tro beskatningen av rype tatt av jegere går ned. Fuglen rekker å bli litt mer skjær, dagene har blitt kortere, og været mer ustabilt. Dermed vil det være flere fugl igjen til å møte vinteren. Når vinterjakta igjen tenderer til å gi mindre utbytte enn høstjakta, og også at færre rett og slett gidder å jakte når det ikke er tørr lyng og fin septembersol, tror ihvertfall jeg at det totale antall ryper som får muligheten til å møte vinteren, overleve, og reprodusere seg selv blir større.

 

 

Mange snakker om at vi på høsten høster av overskuddet og at vi tar de som likevel ikke ville klart vinteren.

Dette føler jeg er en sannhet med store modifikasjoner. For vi høster av overskuddet uansett så lenge vi holder oss til kvotebegrensninger og jakttid. Overskuddet er jo ikke bare tilstede på høsten.

For det andre, hvordan kan man si at de fleste rypene man skyter ikke ville klart vinteren? Jeg skyter kyllinger og voksenfugl, og har ikke peiling på hvem av de som kanskje ville bukket under etterhvert eller ikke.

 

Hadde i tillegg den gjengse jeger orket å løsne skudd etter ravn, rev, røyskatt etc hadde det ihvertfall ikke gjort saken værre. Personlig ser jeg bare mer og mer av disse artene i fjellet, kan for eksempel nevne en observasjon jeg gjorde i februar for et par år siden av en flokk på over 100 ravn-langt til fjells i ytterste Finnmark.

Link to comment
Share on other sites

Med en senere jaktstart, for eksempel 1 okt, vil jeg tro beskatningen av rype tatt av jegere går ned.

 

Overskuddet er jo ikke bare tilstede på høsten.

Hvordan kan man si at de fleste rypene man skyter ikke ville klart vinteren? Jeg skyter kyllinger og voksenfugl, og har ikke peiling på hvem av de som kanskje ville bukket under etterhvert eller ikke.

 

Det kan godt hende at du for mange områder i enkelte år har rett i at utsettelse av jaktstart har større effekt.

 

Hvis vi imidlertid tar en teoretisk tilnærmelse, så har vi noe som er nevnt tidligere i tråden som heter kompensatorisk og additiv dødlighet. Tanken er at et område i en bestemt tilstand kun klarer å huse et visst antall ryper. Dermed spiller det ingen rolle hvilken rype du i et gitt livsstadium skyter, men det spiller en rolle nå du skyter den. Vinteren flyter av melk og honning for rypa. Nok mat og lite predatorer gir lav bakgrunnsdødelighet. Den som lever til jul, er mer verd i form av nye ryper enn den som lever i september. Dette avhenger selvsagt også av hvor mye du totalt skyer av en gitt bestand et gitt år, jfr kompensatorisk eller additiv

 

Ved hjelp av god taksering før jakta, så kan man innføre rettet avskytning a la det man har på storvilt. Får man til dette har man kommet langt på vei. Rypa tåler hard avskytning, men man har under praktiske forsøk vist at man kan ta 30% av bestanden i løpet av kort tid. Svingninger må vi fortsatt leve med, men ved rettet avskytning, kan man i stor grad unngå de absolutte bunnårene. Studier viser at det tar flere sesonger før bestanden bygger seg opp igjen.

 

Hvordan kvotene best fordeles derimot, det er en annen sak.....

Link to comment
Share on other sites

 

Det er vel spesielt jakta etter jul som er utpekt som den store synderen, og den delen av jakta som vissnok reduserer den reproduserende delen av bestanden mest - mens høstjakta i langt større grad beskatter overskuddet (årskyllinger).

 

Så da burde det vel være greit hvor en bør begynne å kutte inn... Så får heller folk rusle til fjells og sette opp noen mår/røyskattfeller, og skyte litt rev...

 

Den der er nok tung å svelge for mange, men jeg er helt enig. Vel å merke der hvor det skytes rype av noen betydning på vinteren

Det er svært liten naturlig dødelighet på vinteren

 

Totalt uenig, det er tidligjakta det tas ut fugl i store mengder, og er i denne enden det må kortes inn, vinterjakta er utrolig vanskelig pga sky fugl, vanskelige forhold osv, minimalt med fugl som tas da. Vinterjakta er og jakta med tradisjoner i norge, ref snarefangst.

Jakter selv med hund om høsten, og ingen jaktform slår den når det gjelder effektivitet.

Link to comment
Share on other sites

Men når det er sagt så trenger ikke vinterjakta vare helt til 15 mars heller, holder med ut februar, 5 mars eller noe sånt.

Og så kan høstjakta starte 20 sept. så har man kuttet i begge ender uten å forby hverken det ene eller det andre. Blir litt irritert over at de som ikke jakter vinter alltid vil forby vinterjakt, synes egoismen er på topp når slikt sies. Man må være mer nyansert og se lengre en sin egen nese.

 

Synes og svenskene kunne flytte jakten sin til et godt stykke ut i september, må jo være mer moro å skyte utvokste kyllinger en de pip kyllingene de jakter på 25 august.

Link to comment
Share on other sites

Uenig har du lov til å være, Du har også poenger som du ikke er alene om å hevde. Imidlertid tror ikke helt du har forstått hva jeg prøver å si gordonsetter.

 

Jeg kan prøve å forenkle dette.

Forutsetning: Hvis man forvalter rype som et storvilt, dvs bestemmer seg før jakta at i område x skal det skytes x ryper, så vil det ha betydning når disse skytes (hit kommer vi - tro meg).

En september rype kan potensielt gi et visst antall ryper neste år, mens en januarrype potensielt gir et større antall ryper neste år.

 

Jaktes det imidlertid ikke i henhold til en gitt bestand, så vil ikke dette beviselige faktum gjelde almenngyldig. Da vil årsvariasjoner, vær, predatorer mm. køddes det hele til. Da viser empiri at man innenfor samme område ett år klarer 30 % av bestanden på en uke, mens man i andre år i ikke klarer det i løpet av hele året. Man vil i mange år klare å skyte et så betydelig høyere totalantall tidlig, at dette får større betydning enn vinterrypenes potensielle antall avkom neste år.

 

Du har rett i at det er relativt få som jakter vinterrype og mange som jakter septemberrype. Sånn sett er det mer egoistisk å ramme de mange i september enn de få i januar :wink:

 

Edit: skriveleifer

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Du har rett i at det er relativt få som jakter vinterrype og mange som jakter septemberrype. Sånn sett er det mer egoistiks å ramma de mange i september enn de få i januar :wink:

 

Jeg forbeholder meg også retten til å være uenig med deg :wink:

 

Hvis jaktstart flyttes to og en halv uke lengere fram er det fortsatt høst, og jeg vet ikke om jeg i den sammenheng vil si at jegerne blir rammet akkurat. Hvis man da også skal prøve å tenke litt på bestandens ve og vel med tanke på å prøve å øke denne, blir det vel heller egoistisk å tenke på de stakkars jegerne som må vente i drøye to uker før de kan dra ut for å lete etter fugl.

 

Jeg er med på at ei vinterrype potensielt kan gi flere ryper enn ei septemberrype. Men da må jo logikken også være at potensielt fler høstryper gir potensielt fler vinterryper som igjen gir potensielt fler avkom.

 

Ved kvotering ala elgjakt frykter jeg at problemer av typer nevnt av andre her vil sette inn.

Link to comment
Share on other sites

Jeg forbeholder meg også retten til å være uenig med deg :wink:

 

Hvis jaktstart flyttes to og en halv uke lengere fram er det fortsatt høst, og jeg vet ikke om jeg i den sammenheng vil si at jegerne blir rammet akkurat. Hvis man da også skal prøve å tenke litt på bestandens ve og vel med tanke på å prøve å øke denne, blir det vel heller egoistisk å tenke på de stakkars jegerne som må vente i drøye to uker før de kan dra ut for å lete etter fugl.

 

Jeg er med på at ei vinterrype potensielt kan gi flere ryper enn ei septemberrype. Men da må jo logikken også være at potensielt fler høstryper gir potensielt fler vinterryper som igjen gir potensielt fler avkom.

 

Ved kvotering ala elgjakt frykter jeg at problemer av typer nevnt av andre her vil sette inn.

 

Mitt knusktørre sluttpoeng var at innskrenkninger for de få (januar), rammer færre enn den mange (september).

Derimot enig i at rypebestanden må være i fokus. Ivrige jegere tilpasser seg.

 

Husk forutsetningene jeg ga for mitt poeng ovenfor. Ingen motsetning i det jeg skriver og det du skriver.

 

Enig i at evt. kvotefordeling blir en stor utfordring. Har da heller ikke våget meg utpå noe forslag på hvordan dette gjøres :wink:

Link to comment
Share on other sites

De første ukene av høstjakta er jo den perioden en stor prosent av årets uttak blir skutt. Dette er jo mye pga at det er da det er flest jegere ute, men også fordi kyllingene ofte er lite utviklet. Dette fører til at de trykker ekstremt godt og ikke flytter seg så langt når de tar til vingene, noe som fører til at det er lettere å skyte fugl. Jeg tror at ved å utsette rypejakta 2-4 uker, samtidig som at rovdyrbekjempelse (rev, mår, ravn osv) må fokuseres på og organiseres av lokale jeger og fisk, så vil dette være den riktige vei å gå.

Link to comment
Share on other sites

Du har rett i at det er relativt få som jakter vinterrype og mange som jakter septemberrype. Sånn sett er det mer egoistisk å ramme de mange i september enn de få i januar :wink:

Edit: skriveleifer

 

Kan ikke se hvordan å ekskludere en hel jegergruppe (vinterjegere) løser noe, i stede for å tilpasse i begge ender og la både høst og vinterjakt være et alternativ.

Men personlig tror jeg vinterjakten står sterkt i norge og tviler på at den blir fjernet, tror jegerne her nordpå hadde steilet da.

 

Tror de fleste skjønner at mange av rypene skutt i september ville levd til neste år om de ikke hadde blitt skutt på høsten, og sånn sett om man skyter den i februar i stede for i september har lite å si.

Dødligheten er stor på kyllinger fram til i slutten av august, etter det avtar den nesten helt og da er det jegere og predatorer som forsyner seg.

Så for meg er det helt opplagt at det er de to første ukene i september som virkelig tynner ut bestanden.

Men for all del, la forskerene forby vinterjakten og la høstjakten fortsette som den har gjort så får vi se om den vinterfuglen som har overlevd produserer mer fugl en den gjør nå.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har intet ønske om at vinterjakt skal forbys. Jeg diskuterer bare teorier og forskningsresultater.

Registrerer fortsatt at poenget mitt ikke går inn. Ved valg av totalkvoter for terrengavsnitt er det ettertrykkelig vist at en vinterrype er verd mer i antall ryper neste år (oppnår høyere fitness om du vil) enn ei høstrype. Det har derfor betydning når du skyter en rype, hvis man innfører totalkvoter for terrengavsnitt.

 

Egentlig driter jeg fullkomment i hele saken, for nå drar jeg på fjellet på harejakt :mrgreen::mrgreen:

 

God vinterjakt til dere begge :D

Link to comment
Share on other sites

Nei forstår ikke det du sier, gitt at man hadde snudd på det da, slik det var i gamle dager med snarefangst, at all jakt var på vinteren, og ingen ryper ble skutt på høsten. Vil du fortsatt mene/tro at vi ville ha en mindere bestand om høsten en nå??

For meg så må man redusere høst uttaket, og gjerne korte ned vinterjakten litt, for å få et fornuftig resultat.

Ingen vet hvilken ryper som på høsten vil overleve til ut på etterjulsvinteren eller ikke gjør det når de står midt i et kull og velger ut fuglene de skal skyte.

 

Skitt jakt Dunkerante, bare sunt med en diskusjon, men trenger ikke være enige alltid :P:P

Link to comment
Share on other sites

Personlig mener jeg Hans Christian Pedersen og NINA forskerne tar litt av, nå har de prøvd bag limit i mange år uten resultat, og nå dette.

Synes heller de bør forske på hva som knekker bestanden, forske mer på store uttak av rovvilt, også rovfugl, sykdommer, hvorfor ble smågnager svingningene borte, og hva skal til for å få de tilbake osv.

 

Har inntrykk av disse feltarbeidene NINA driver noen dager ute i felt hvert år, for så inn på kontoret å analysere har lite for seg.

Enig så til de grader Gordon setter, vi som jegere har liten innvirkning på om bestanden skal øke eller minke, selv i områder som er freda eller som det ikke jaktes i er det store svingninger.

Selvsagt kan rypa skytes helt ut i enkelte områder, men det er kun i ekstreme tilfeller.

Predatorregulering fra Gaupe til snømus og fra kråke til kongeørn er nok den metoden som vil gi størst resultat.

Link to comment
Share on other sites

Ingen vet hvilken ryper som på høsten vil overleve til ut på etterjulsvinteren eller ikke gjør det når de står midt i et kull og velger ut fuglene de skal skyte.

 

Nei, men du skjønner vel at sjansen for at rypa du skyter i februar skal overleve til våren er større enn den rypa du skyter i september?

Link to comment
Share on other sites

Ingen vet hvilken ryper som på høsten vil overleve til ut på etterjulsvinteren eller ikke gjør det når de står midt i et kull og velger ut fuglene de skal skyte.

 

Nei, men du skjønner vel at sjansen for at rypa du skyter i februar skal overleve til våren er større enn den rypa du skyter i september?

 

Ja rypene i februar har store sjanser de sies det.

Var på jakt februar og mars 2008 og så godt med fugl, i høst var det tomt for fugl i samme terreng, hvor var all fuglen fra februar/mars??

 

Og hvordan vet man at noen av de rypene i september som blir skutt, virkelig ikke var de sterke individene og burde fått leve videre?

For meg så ville mange av rypene overlevd til over jul, og jo flere du har på den siden av jula jo bedre er det, og da er det jo fra høsten man må hente de. At man skyter noen i februar har ikke noe å si hvis man innskrenker litt på høstjakta og det skytes mindre ryper da.

Link to comment
Share on other sites

Ok. Jeg rekker et innlegg til.

For å ta ditt eksempel + mine forutsetninger.

 

Forutsetninger:

- Jakta medfører additiv dødelighet, dvs det spiller en rolle hvor mye du skyter for neste år bestand. Dette prinsippet er vist forekommende flere steder i Norge

- Avgrenset område med kvote, eks 100 ryper skal ut i løpet av sesongen av en totalbestand på 1000.

 

Alt 1. Skyter 100 i september. Naturlig avgang i perioden oktober - feb på 100 = 800 1. mars

 

Alt 2. Naturlig dødelighet på 150 i perioden sept - jan. Skyter 100 i feb = 750 1. mars

 

Dette er selvsagt meget teoretisk og stilistisk oppsatt, men viser (forhåpentligvis og kanskje) at den naturlige dødeligheten avtar senhøstes og i vinterhalvåret. Derfor har det under mine forutsetninger betydning NÅR de skytes.

Totalt antall skutte må i løpet av sesongen må være det samme. Dermed er det i denne sammenhengen uinteressant å trekke fram det uomtvistelige faktum at det under naturlige forhold skytes mer rype i september enn i februar. Hvis dødeligheten derimot er kompensatorisk, spiller det ingen rolle når du skyter de. Under disse forutsetninger vil naturlige avgang (tetthetsavhengighet/mattilgang e.l.) kompensere for jaktdødeligheten, slik at man uansett sitter igjen med et visst antall ryper 10. sept. Det er forskningsresultater som kan tyde på at dette er tilfelle i ekstremt gode år.

Dette vil si at om man jakter et område veldig hardt, eller freder det ikke spiller noen rolle for neste år bestand. Området kan uansett kun fø opp x antall ryper, og jakta alene fører ikke bestanden under dettete x antall ryper.

 

Håper jeg uttrykte meg klarere nå. Forbehold om feil, gikk fort dette.

 

Nå drar vi til skogs :D

Link to comment
Share on other sites

Skjønner ikkje kvifor rypejakta ikkje har blitt kvotebestemt for lenge sida, når ein veit kor mange som jakter rype i Norge. Ingen grunn til at det ikkje bør være kvote på småvilt like mykje som det er på storvilt!! :roll:

 

Blir fortvila og irritert når eg høyrer om jegerar som har vert i Finnmark og kjem heim og skryter av dei enorme mengdene med ryper dei hadde skutt. Sjølv om ein ser mykje ryper skal ein ikkje gløyme at fleire andre jegarar også skal få muligheten til å beskatte også seinare i jakta. Viss ein jeger ikkje kan være fornøyd med turen etter å ha skutt meir enn 30 ryper i løpet av ei veke, kan ikkje denne jegeren være særlig glad i naturen heller...!

Link to comment
Share on other sites

Enig så til de grader Gordon setter, vi som jegere har liten innvirkning på om bestanden skal øke eller minke, selv i områder som er freda eller som det ikke jaktes i er det store svingninger.

Selvsagt kan rypa skytes helt ut i enkelte områder, men det er kun i ekstreme tilfeller.

Predatorregulering fra Gaupe til snømus og fra kråke til kongeørn er nok den metoden som vil gi størst resultat.

 

At jakt har betydning er vist i forsøk mange steder i Norge (fra Finnmarksvidda til Dalsbygda).

Det er store variasjoner mellom år, bl.a på bakgrunn av de faktorene du lister opp. Men "vanlig jakt" vil i mange år (økendebetydning dess mindre bestand) redusere antall ryper neste år. Effekten forsterkes etterhvert som det refugier uten jakt (slik det i større grad var i gamle dager) forsvinner.

Link to comment
Share on other sites

Med en senere jaktstart, for eksempel 1 okt, vil jeg tro beskatningen av rype tatt av jegere går ned. Fuglen rekker å bli litt mer skjær, dagene har blitt kortere, og været mer ustabilt. Dermed vil det være flere fugl igjen til å møte vinteren. Når vinterjakta igjen tenderer til å gi mindre utbytte enn høstjakta, og også at færre rett og slett gidder å jakte når det ikke er tørr lyng og fin septembersol, tror ihvertfall jeg at det totale antall ryper som får muligheten til å møte vinteren, overleve, og reprodusere seg selv blir større.

jeg tror været er en viktig faktor.

 

ikke mange tilreisende jegere her etter 1 mnd rypejakt. for da begynner et bli både kaldt og snø.

å det er i mine øyne enkel matematikk.

færre jegere=>færre skutte fugl=>flere fugl til å møte vinteren=>flere fugl neste vår=>flere egg=>flere kyllinger osv

Link to comment
Share on other sites

Forutsetninger:

- Jakta medfører additiv dødelighet, dvs det spiller en rolle hvor mye du skyter for neste år bestand. Dette prinsippet er vist forekommende flere steder i Norge

- Avgrenset område med kvote, eks 100 ryper skal ut i løpet av sesongen av en totalbestand på 1000.

 

Alt 1. Skyter 100 i september. Naturlig avgang i perioden oktober - feb på 100 = 800 1. mars

 

Alt 2. Naturlig dødelighet på 150 i perioden sept - jan. Skyter 100 i feb = 750 1. mars

 

 

Jeg forstår godt hva du sier her, Dunkerrante, men jeg vil tilføye litt. Det du egentlig sier med alternativ 1 og 2 er at jakta på høsten er mer kompensatorisk enn jakta på vinteren.

 

Som Dunkerante sier, medfører rypejakta i Norge i all hovedsak additativ dødelighet (dvs kommer på toppen av naturlig dødlighet), men man kan likevel ikke komme unna at jakta alltid også er litt kompensatorisk (dvs kommer istedenfor naturlig dødlighet). Den naturlige dødligheten (sansynligheten for at en rype skal dø av rovdyr, sykdom, sult mm) blant ryper er større i perioden frem mot februar, enn etter februar. Sansynlighet for å skyte en fugl som likevel ville død naturlig, er derfor større om høsten enn om vinteren. Eller sagt på en annen måte; en vinterskutt rype ville hatt større sjans for å overleve frem til hekking, enn en høstskutt rype. Dette medfører at høstjakt er mer kompensatorisk enn vinterjakt og at en vinterrype statistisk sett gir større bidrag til en kommende høstbestand.

 

Jeg vil legge til at den kompensatoriske delen av jakten er liten, meget liten, i forhold til den additative delen. Men den er tilstede og gjør derfor at ei vinterrype har mer verdi enn en høstrype. Slik sett er det mer fornuftig å jakte på høsten enn på vinteren, forutsatt at det tas ut like mange ryper på høsten som på vinteren. Setter vi det på spissen er det litt "ressurssløsing" å jakte på vinteren.

 

En totalkvote på rype, som skytes på høsten er derfor et fornuftig grep. Vel og merke ser jeg her bort i fra de sosialistiske aspektene, som "rikmannsjakt", jaktfordelig mm. Det siste er selvfølgelig også viktig i en jegernasjon som Norge, men ikke sett fra et rent økologisk forvaltningssyn.

 

 

Jeg håper inderlig at jakten på statsgrunn reguleres slik at kvoten fordeles på like mange kort som før (med lave kvoter per kort) og at ma selv kan velge når man tar ut kvoten (høst eller vinter). Dette fordi staten har et ansvar for å opprettholde jaktmulighetene for allmenheten, samtidig som jeg mener man bør selv velge når man skal jakte. Under ekstreme forhold (feks feilaktige bestandsestimat og feile kvoter), vil man selvfølgelig kunne stoppe jakta. Da bør imidlertid de som ikke har benyttet kortet få igjen pengene. Man kunne hatt et klippekort tilsvarende som under reinjakt. Man klippet kortet når man gikk ut på jakt, og etter hver fugl man puttet i sekken. Dette medfører mulighet for å kontrollere at kvotene overholdes. Dersom jakta stoppes tidlig, kan man gi pengene tilbake for ikke kort som ikke er benytta (dvs ingen jaktdager er klippet for).

Link to comment
Share on other sites

 

At jakt har betydning er vist i forsøk mange steder i Norge (fra Finnmarksvidda til Dalsbygda).

Det er store variasjoner mellom år, bl.a på bakgrunn av de faktorene du lister opp. Men "vanlig jakt" vil i mange år (økendebetydning dess mindre bestand) redusere antall ryper neste år. Effekten forsterkes etterhvert som det refugier uten jakt (slik det i større grad var i gamle dager) forsvinner.

Joda det er mange forsøk som er gjort når det gjelder rypa, spm er bare om det har noe relevans til det vi diskuterer her eller om det kun har kortsiktig virkning.

Det er bevist at ei kongeørn tar mere ryper pr år enn en gjennomsnitts jeger og da er særlig vinterrypa utsatt, den jevne jeger tar ut størsteparten av rypene sine på høsten.

Link to comment
Share on other sites

Det med kvote i ett område er bare tull :!: I september har det noe for seg men fra midten av oktober og utover til våren trekker rypa MYE. Der jeg jakter mest rype(Narvik) der er det utrolig mye rype som trekker fra blant annet sverige, og mellom fjellene. Så hvis du da har ei kvote i et område som blir skutt i september så kan det på vinteren være 3 ganger mer fuggel i samme terreng.

 

Hvis man skulle kutte på jakttid så ville det å kutte til 1.10 mest effekt det er jeg ikke i tvil om. På vinterjakta blir det på en god dag skutt 2 ryper mens i sept blir det ofte skutt 3-4ganger så mange ryper på en god dag! Bag limit på 5-6 ryper pr dag og ikke jakt før ute i oktober å du ville ha begrenset uttaket kraftig.

Link to comment
Share on other sites

Slides fra et foredrag Hans Chr. Pedersen holdt under konferansen NINAdagen09

 

Jeg var ikke på konferansen, men tolker jeg slidsene rett er Hans Chr. Pedersen ikke i tvil om at jakten har stor betydning på bestanden av rype. Skytes det 10 liryper, reduseres hekkebestanden påfølgende høst med 7 fugl! Dette betyr at 30% av lirypjakten er kompensatorisk, og hele 70% addiativt. (Jeg antar at dette er generelle tall, og at trolig varierer lokalt).

Link to comment
Share on other sites

Jeg synes forsker Hans Chr Pedersen hovedpoeng med sitt foredrag er at rypejakta skal under sterkere statlig styring. Dette er meget gangbar politikk i Norge. Statens institusjoner må følgelig få mer makt, ansvar, arbeid, ansatte og bevilgninger.

 

For å forankre denne ønskede utviklingen må det etableres noen sannheter i det offentlige rom:

 

1) Andre interessenter i rypejakta (grunneiere, jegere, organisasjoner, fjellstyrer mm) har ikke kompetanse, ressurser, integritet og moral til å selv forvalte, men må instrueres om kvoter og krav til refugier fra myndigheten

2) Dersom ikke myndigheten får sterkere monopol på rype forvaltningen, blir rypejakta kun for rikfolk

3) Jakten er den største trussel mot rypebestanden, bare myndigheten kan hindre utryddelse

 

På stortinget vil dette spillkortet, lansert med generelle miljøargumenter, ha betydlig tyngde når hestehandlingen avgjøres.

Deretter bevilges det, institusjoner og byråkrati gror på seg, karrierer bygges og prestisjen øker.

 

Som en skjønner har jeg ikke noe tro på at en sentralisert styring gir positiv effekt for rypene og jegerene.

Husk historien om villreinstammen på Hardangervidda. Antall rein i teori og praksis, og hvem visste best tilslutt? Og nå ønsker de å forvalte ryper som storvilt? Fornøyelig, jeg vil tro de er vanskeligere å telle ryper enn det var å telle rein på flyfoto. Men metoden er vel fortsatt å fylle en matematisk modell med forutsettninger og gjettninger og lansere svaret som den sannhet tiltak og forvaltning skal funderes på.

 

Egen observasjon:

Et rypeterreng jeg leier ligger omgitt av svært mye større refugi områder. Det har vært lav sesong kvote i årevis, det attraktive der har vært alltid å ha godt med ryper i terrenget, bla for hundetrening. Bestanden har fulgt kurven (nedover) for det sørlige Norge de siste 5år. Høst 2008 veldig dårlig, tok ut det halve av kvoten.

Årsaken til tilbakegangen burde NINA bruke tiden sin på, og finne det ut. (Stikkord er rovdyr, klima, sykdom, parasitter, forurensning, vegetasjon dvs. hele det lokale økosystem).

La så denne kunskapen komme alle interessenter tilgode. Dropp den politiske agendaen.

Link to comment
Share on other sites

Så enig så enig Balter, skal man følge modellen til Hans Chr Pedersen er første spørsmål, hvem skal sette de kvotene? I dag går de såkalte tellelinjer som langt fra er til å stole på, et eksempel fra i år, de gikk ei linje på saltfjellet som de ikke fant fugl i, helga etter gikk de samme linja og talte ca 40 fugl.

Jakttrykket i ett terreng vil jo også regulere seg selv utifra hvor mye fugl det er i terrenget.

Har selv opplevd de siste par tre årene å komme på første jaktdag og det har stått 15 biler på parkeringsplassen, neste dag har det stått to tre, det er ikke fordi det ikke er fugl, men fordi det ikke er mye fugl.

Henger meg på det Balter sier sjekk ut hele økosystemet og slutt å bruk ressurser på skrivebordsforskning og spekulering.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...