Geco5

Du kan også bruke norsk nr. 5 på rype. Men dekkningsgraden blir jo dårligere. Desto større hagl du bruker, desto større sjanse for skadeskyting. Så holdene må reduseres betydelig, kontra no.7. Ja - noen foretrekker no.6, men de fleste bruker nok det som er annerkjent (og anbefalt), d.v.s. no 7. Så skal du kjøpe nye patroner, velg 7. Men valg av merke og type skulle også væt testet på papir (før jakta), da dekkningsgraden (jevnheten i spredningen) kan varriere mye. Spar heller de du har, til en skogsfugljakt senere. Enten det blir i år, om 10 år, eller senere. No. 5. passer bra til årfugl og røy, men går til tiur også, selv om jeg (og mange andre) bruker no.4., der det er mulig å treffe på voksen tiur.

Fint arbeid. Men etter min mening, på feil våpen. Jeg har også en Brno 502.2. Liker den som den er, nydelig (til den prisen) og en smekker kombi. Og med bra pressisjon, som kombi. Undrer på hvorfor du har vandlisert kombien, med kinnstøtte? (Har skummet tråden din, men finner ingen gode argumenter). En ting er at en slik kinnstøtte, er vel ikke noe "syn for guder" (hvis en tenker estetisk) på en kombi, som også er beregnet for fluktskudd. En annen ting er at en tilpasset kinnstøtte beregnet for "rifleskyting" med kikkert, ikke vil passe for fluktskudd uten kikkert. Skal du bedrive fluktskudd, med kikketen påmontert? Eller unngå raske fluktskudd? Hvis kolben/kinnstøtten hadde vært tilpasset fluktskudd, hadde det vært noe annet. Men, smak og behag.

Har heldigvis en del gamle blå esker igjen, med Geco ammo. De går bra i min 210-6.

Hvor?

Flott, da har TS fått bedre svar. Og at 22 LR er godt nok til hodeskudd på grevling. Da jeg ikke hadde tidligere bekrefte meldinger, om at dette var godt nok, ville jeg ikke gjort det selv. Derfor ville jeg selv også ha benyttet grovere kaliber, for å være på den sikre siden for å unngå skadeskyting. Derav mitt svar til TS. Men, nå vet jeg bedre. Ellers så har jeg jeg også en mengde historier, om hvor harde de kan være i skallen. Men det omhandler jo ikke kule, fra skytevåpen.

Du får sikkert bedre svar. Jeg hadde ikke brukt 22 LR, på en grevlig. De er ganske harde i skallen. Hvis jeg ikke tar feil, er det påbudt å avlive dyr i felle/bur, med hodeskudd. Så den 30 - 30. Win. er nok et godt valg. Eller tilkalle Viltnemda.

Ok, så stift og tapp er det samme. Hvis du har samme jekken som meg, en RCBS jekk, så er det 2 unbrakoskruer på den. En skrue som låser "tappen" fra siden. Og en bakfra, som er til å skru tappen utover, en justerings skrue. Når låseskruen er løsnet, skal det være mulig å dra tappen rett ut. Innover er ikke mulig, uten å skru ut justerings skruen bak. Men sitter tappen så hardt, kan du vel heller banke ut tappen bakfra, når justerings skruen er ute.

Tull - med en forrett (kanske også dessert), holder det med EN rype (voksen fugl), per person. Bare å tiberede fuglene og spise dem.

Er flere hunderaser, som kan hamle opp med EN ulv. Hva når det er 3 - 5 stk av dem og kanskje flere? Og hva så? Der vi har sauer i Norge, må de både gjetes og voktes, hvis dette skulle hatt noe for seg. Og grunnet kuppert terreng, med kratt/skog, er det umulig å holde på store flokker. Så det ville blitt et uhorvelig antall med hunder (både voktere og gjetere), for å trygge tusenvis av småflokker med sau. Hvem skal betale for alle disse hundene og kanskje også en gjeter for hver liten flokk? Et umulig prosjekt, her i Norge! Bare hobbybønder, med sauen på innmark kan får til slikt i Norge.

Har ikke sett skogsfugl i butikken. Men, ryper selges vel for ca 100kr/stk., på Meny. Prisen kan varriere noe, fra år til år.

Kan jo ikke regne slike kostnader, for å drive en aktivitet, eller hobby. Da kunne en jo også tatt med våpen, ammo, og annen jaktutrustning også. Men, hvorfor spiser du ikke rypene selv da? En bør vel ikke jakte, uten at viltet blir nyttig gjort (spist).

Har aldri solgt fuglevilt. Spiser det meste selv, enten samme år, eller om noen år. Ikke hvert år det blir bra jaktutbytte og da er det greit å ha noe på lager (i fryseren). Føler jeg at jeg har for mye, deler jeg ut til familie og noen gode venner.

Vet ikke om noen foreninger i NVK, som tillater bastarder på jaktprøver. Enkleste og sikreste, er vel å ha fokus på apport og ettersøk av skadet vilt. Er god hjelp dette for en jeger! Og krever mye mindre av eier.

Her tror jeg det er mye forskjellig, samt at "fjerndiagnose" på nettet, er vanskelig. Mye lettere hvis en ser både samspill (les; dressur) mellom hund og eier, samt hvordan hunden oppfører seg i terrenget. Ser du nevner 19 mnd. men det er ikke alderen alene som avgjør hva en valp (eller urutinert unghund), gjør i terrenget. Og har hunden amerikansk blod, ble det ennå mer som er interessant av lukter. De går ofte på hårvilt også. Men hvis hunden har vært lite ute i terrenget (skog/fjell), så er det nok mange ukjente lukter som skal sjekkes, uansett avstamning. De må få lov til å vene seg til forskjellige lukter. Og da må eieren ta med valpen ut i terrenget, fra den er liten og så ofte som mulig. Og da bør valpen få slike turer helst hver uke, både i nærområde, i skog og helst også på fjellet når det er barmark. Det er forskjellige lukter over alt. Uten at jeg har noen fasit, tolker jeg dette som har du har en urutinert unghund, som har vært lite ute i naturlig jaktterreng. Og selv om noen hunder (gjerne enkelte blodslinjer og noen få raser) vokner seint, til og med først etter 2 - 3 år, så aner jeg at det er mer her, som tyder på lite erfaring i terrenget. Din oppdretter har sikkert gode tips. Vedkommede kjenner sikkert egenskapene til både foreldere og da også avkommet. Angående ramping, eller tjuvreising, så er det noe forskjellig hvordan folk (også proffe) ser på dette i begynnelsen. Jeg tilater ikke, at valpen/unghunden løper etter fuglen. Så enten det er en uforskylt støkk, eller ramping, så stopper jeg hunden momentant på kommando. (bruker ikke line, når det er lovlig med hunden løs). Valp (og unghund) skal være dressert, før en slipper de løs i terreng! Mens andre (også proffe) lar valper rampe og jage fugl i begynnelsen, før de forlanger komplett RIOS. Flere veier, til Rom. Mine hunder har vært regelmessig ute i naturen (skog/fjell) fa de er små .Og da det er mange ti-talls mil til fjellet, har jeg allitd benyttet tamfugl trening fra vaplene har vært 3 - 4 mnd. gammle. Ser du nevner at det ikke er noe rapphøsns i nærheten. Tja... har også reist 50 mil, for å trene valper/unghunder og dette er en viktigste perioden i deres liv. Og kan forsinke opplæring ganske mye, dette er en viktig periode. Og da må en også annstrenge seg litt, når en har stående fuglehund valper. Å bruke tid og noen kroner i valpe og unghund perioden kan være veldig nyttig. Så har jeg rett i mine anntagelser, må du bare ta tiden til hjelp og ha med unghunden ut i terreng så ofte som mulig, uten de store forventningene. Det er jo også hjelp å få, hvis du kjenner en rutinert eier av stående fuglehund og kan få hjelp av vedkommede. Ellers så finnes det hundsentere (for stående fuglehunder) med proffe trenere her i landet. Og flere i nabolandet. Kan anbefale Anders Lundin, i Sverige. Det er også en FB gruppe (Tuppen og Lillemor), hvor det finnes både proffe hundetrenere, folk med topp premierte fuglehunder, samt mange med div. erfaringer. Angående jaging av sau og rein, så håper jeg du har hatt unghunden din på "sauedressur" (avensjonstrening). At den jager, kan også tyde på amerikansk blod. Var kanskje noe værre når unghunden var valp. (Men du kunne fotsatt trening, når sauen var insamlet). Kan hende at hunden ikke er moden ennå, men jeg annbefaler likevel å får hjelp. Og jeg undrer på hvordan dressuren er? Min. en "stoppkomando" som sitter, tross provokasjoner! Og en "innkallings ordre" som sitter, før en slipper hunder løs! Da blir også samspillet bedre. Dernest, si minst mulig til hunden når den er løs. Da blir den for opptatt av deg og mindre fokusert på å utforske terrenget. Gå fortrinnsvis mot vinden, det vil være gunstig for å fange opp vitring. Ikke bli frustrert og sint selv om hunden roter rundt, hunden merker lett din frustrasjon. Når hunden går tilbake for å sjekke lukter, så går du bare videre. Ikke vent. Blir det for mye tull, så ta en god pause og prøv på nytt. Er det for ille, koble hunden rolig og forlat terrenget den dagen.

Beklager, kan ikke huske noen tapp på innsiden av unbrakoskruen. Det er noen ti-år siden jeg benyttet denne jekken. Har vel bare byttet stift (den som skjærer ned i hetta) en gang, eller to. Men da jeg har benyttet jekken på flere kalibere (7,65 acp, 9 mm, 45acp og 7,62 x 51), har stiften vært justert en god del ut og inn. Mener kun å huske, at når unbrakuskruen var løs, så kunne en trekke ut stiften. Mulig jeg måtte bruke en tang for å få ut stiften. Men samtiding så skulle det være lett å justere stiften ut og inn, for å få den i rett dybde. Så, jeg er noe usikker her. Du får prøve deg frem, hvis ikke noe andre har klart svar til deg. I værste fall kan jeg se om jeg finner igjen min, så husker jeg sikkert bedre hva som må gjøres. Editt: Fant jekken. Det er 2 unbrakoskruer. En låseskrue for det vi har kalt for stiften og en i bakkant for å presse stiften utover, når låsskruen er løsnet (en justerings skrue - dybde). Uten å ha demontert min ennå, bør stiften kunne trekkes greit ut, når låseskruen er løsnet.

Har en slik RSBS jekk. Og det er en unbrako skrue på baksiden, som må løsnes. Den satt nok relativt hardt på min jekk også, de første gangene jeg løsnet skruen. Du må bare bruke godt unbrako vektøy/bits og bruke makt.

Hullbasete WC kuler, tilpasser seg løpet og trenger ingen "sløgging" for å gå bra. Og de fleste merker er trorlig bra, hvis ladningene er pressise. Det har vært tester i Ransom, men med nye fabrikkmerker må det nok gjøres på nytt. I D.P.K. (nå Aron) hadde vi disponibel Ransom i mange år. Og den gang, viste slike kuler veldig bra pressisjon. De fleste holdt seg under tommen på 25 m. Går nok mer på skytteren, en den ammoen. Men vanlig wc, må jo ha en dim. som passer løps- og kammerdim. (kon). Da må en trolig innom "sløgging" av løpet. Men det er jo bare å teste uten også, i begynnelsen. Tror vel, at da vil resultatene svinge voldsomt.

Hos Statsskog, er rovvilt innkuldert i jaktrettighetene når en kjøper et jaktkort. Les teksten hos Statsskog (men fredet rovlit er selvfølgelig ikke lovlig). Skulle bare mangle. Dette gjelder nok hos de fleste andre tilbydere også, men sjekk selv.

Du har sikkert rett, var jo ikke opptatt av storviltprøven på den tiden. I mine hjemtrakter så var det bare grunneiere og prominete bekjente, som fikk jakte elg og hare. Og de ville ikke ha andre jegere inn i terrenget, selv om vi ønsket å jakte noe annet. Men heldigvis hadde jeg noen bekjente (bl.a. nærmeste nabo og bonde, med noe skog og utmark), som lot meg jakte det jeg ville av "småvilt" inkludert rådyr og alt mindere vilet.

Tror nok "blandingen" din er noe feil, selv om det kunne varrieren litt. Det er trolig det som kalles for "Typebly" og ble brukt i mange forskjellige trykkerier. Spessielt i avisene. Husker ikke eksakt, men det er var ca 5 - 7 % antimon i det "blyet", noe tinn og resten rent bly. Har fremdeles både typer og barrer av det blyet.

Er også litt usikker, men skjedde det ikke samtidig med at "man" ønskert å fjerne Krag og kragpatroner da? Da kom det en del reguleringer, eller omtrent samme periode. Jeg betalte mitt første "Jakt- og fiske trygdeavgift" i 1965 (kanskje noe ung), tror ikke det var innført da, selv om jeg ikke jaktet "storvilt".

Testet litt vokskuler, for mange herrens år siden. Tror jeg har noen ligende ennå. Benyttet starin. Formålet mitt var ikke skying på blink, men å bruke skuddene som startpatroner. Forsøkte først med 38 SP hylser og "Vitavori" 310 kruttet. Så jeg sjekket ikke om de hadde vært ok, å bruke på noe blink. Var litt testing med forskjellige lengder på starinkula, men det bare et lite "piff" av smell, enda resten av hylsa etter vært var fylt med kule, forladning (vokset tinn papp) og krutt. Måtte gå over til 357 MG hyser, før det ble brukbart smell. Men de patronene kunne jo ikke brukes i tiltenkt 38 SP våpnen, så jeg ga opp. Men det er bare å teste selv med 38 SP hylser og div. voks.

Problemet med hagle på rådyr, er vel oftest at folk skyter på for lang avstand! Og det blir skadeskyting. En fjærn bekjent som skjøt mye rådyr (i mange år), mest på smygjakt, men også litt ved postering. Han brukte å skyte 8 - 12 rådyr hvert år, bare med hagle (samt noen med rifle). Nå det normalt var korte hold, benyttet han no.5. , men skøt da aldri på over ca 18 m. Han mente grensen var ca. 20 m., med den haglestørrelsen. Og selv erfrarene, kan bomme noen meter på avstandsbedømmelsen. De få gangene jeg selv har vært på rådyrjakt med hagle, så har jeg benyttet no 3. etter anbefalinger både fra andre bekjente og det som er anbefalt i flere bøker. Med bra resultat. Kan nevne boka "Småviltjakt" utgitt av Norges Jeger og Fiskeriforbund (Landbruksforlaget), i 1982. Boken har også vært brukt i kurssammenheng og selv tittlen kan være litt missvisene, er rådyrjakt medtatt her. Boka anbefaler hagl størrelse fra no. 2 - 4. Vil også nevne boka "Skyting & Våpen" forelegger A/S Våpenlitteratur og utgitt av Schibsted, i 1983. Redaktør var Erik Bråten. Flere andre av de bidro med innlegg i bladet Våpen og Våpenjournalen, har vært "merarbeidere" i denne boka. Boka omhandler både jakt og skyting. Her anbefales haglstørrelse no 2 og 3. Mange nybegynnere bruker for grov hagl (dårlig dekkning) og skyter på forlangt hold. Editt: Bør kanskje nevne, at haglstørelser er bassert på bruk av blyhagel. Og at det selvfølgelig dreier seg om norske nummere.

Ja. :)

Vil minne om at tregrensa, varrierer mye rundt i Norge, fra omtrent fra fjæresteiene i Finnmark og til eks. Geilo området over 1150 m. Og lirype har mye terreng over tregrensa, over hele Norge. Området det her er snakk om her, er relativt flatt, så en skal nok ikke behøve å gå så mye høyere enn 1300, kanskje noe høyere. Men har selv jaktet liryper på både 1300 og opp til nesten 1400 m, lengere nord.