Geco5

Lenge siden jeg har giddet å gå, i de områdene. Har trent hunder der (noen ganger), da jeg har flere bekjente som har hytter der. Men lite interessant, der jeg har vært. Og noen av de bekjente, var småviltjegere (inngiftet) og trakk seg raskt til andre områder av vidda, eller landet. Personlig hadde jeg ikke spandert ei krone, på å jakte den delen av vidda. Lengere sør og lengere nord er det normalt bra. Min erfaring (og bekjentes) er, at det er skjelden noe særlig fugl å jakte på. I "god år", kan det være ok. Men det kan jo hende du finner ok, med fugl likevel. Ikke vær bekymert for høyden, mye flott terreng. Men, så var det fuglen da. Editt: Kan nevne at terrengene rundt Geilo, ligger fra 1100 m og oppover. Mye bra der.

Var visst jeg som tolket deg feil. Lykke til med avtrekksteningen. "Øvelse - gjør jo mester".

Hvilken del av Hardangervidda er dette? Har flere ganger jaktet i terreng fra 1100m - 1300m +, nord på vidda og nord i Hallingdal.

Er det ingen av dere som stusser over, at TS, skyter 5 - 7 bra skudd? Men når han skyter flere påfølgende skudd, så drar det til høyre! Selv om dette kan være napping, av forskjellige grunner, så er det for meg et klasisk eksempel på at det er/blir kontakt med løp og stokk. Dermed så blir det mer og mer press på løpet, ettersom stålet utvider seg.

Har du sjekka om løpet ligger fritt? Det er jo en enkel og rask sjekk.

Da er jeg ennå mer overbevist om, at det er våpnet som det er noe feil med. Og Ikke deg. Trolig blir det kontakt med løp og stokk/"fortre", når løpet blir varmt og utvider seg. Ganske klasisk. Du får sjekke frigangen mellom løp og stokk/fortre.

Mulig du napper. :) Men, jeg underer på om det noe annet. Ser du nevner en siste serie og at da satt skudden bra. 1) Fikk våpnet avkjøt seg, før du skjøt den siste serien? 2) Og hvor mange skudd var den siste serien på?

TS. Høres ut til at du er på rett spor, så fortsett med det som fungerer. Stillingen din er jo ikke av de beste og stødigste da. Hadde sikkert vært letter å terpe rolige atrekk, med liggende (med god støtte) eller i en skytterbenk. Formålet var bare trene på jevne avtrekk, ute det forstyrrende elementet med bevegelse i våpnet. Men greit nok, bare fortsett du. Men for å bli en habil skytter, så må det normalt trenes tusenvis av skudd, til en skyter ok. Og så må det skytes for å vedlikeholde opparbeidede egenskaper. Der for er det synd at du vraker salongrifla. Men den kunne gjort grovjobben, med mengdetrening. Våpen er våpen og avtrekk er avtrekk. Har liten betydning våpen og avtrekk er noe forskjellige. Det viktige er regelmessige gjentagelser og koordinasjon av siktebilde og avtrekk. Og det kan trenes med hvilket som helst våpen (forutsetter brukbart avtrekk da). Eks. luftgevær, pistol, salongrifle, m.m. Når du etterhvert begynner å beherske avtrekk på en tilfredstillende måte (om et år, eller flere), kan du også lære deg å trekke av når våpnet er på vei inn i blinken og uten å nappe. Krever nok at du gradvis lærer å gjøre avtrekksbevegelsen noe raskere, enn det jeg har anntydet her. Vanskelige må mål en kunne presse rolig, men på litt kjappe skudd, må en også beherske en raskere avtrekksbevegelse. Men, dette er langt frem dit for deg. Kanskje om 10 - 20 tusen skudd. He..he... Jeg vet ikke hvilket kaliber det er på rifla di. Personlig så holder jeg ikke hardere i våpen, enn nødvendig. Så det er ikke nødvendig å trekke hardere med venstre og høyre hånd, enn at du ikke får vondt i skuldermusklen av rekylen. Desto mer krefter du bruker på dette, desto vanskligere blir det å ta gode avtrekk. Smell fra andre våpen, er en tilvennings sak. Har du gode øreklokker? Ikke vær kip der.

Glemte denne. Har ikke noe tro på metoden med å stramme "hele hånda", når du skal trekke av med atrekkerfingeren. Uansett skyting! Tren på å holde et fast grep i våpnet og beveg fineren ut og inn på atrekkeren, UTEN å bevege noe som helst ellers i hånda. Det samme bør en gjøre, når en skal skyte.

TS. Interessant tema, men her kan det dreie som om mange forskjellige ting. Har sett tråden tidligere, men avstått fra å kommentere. Det er flere bra innlegg her, bl.a. fra M67. Har nå skumlest tråden på nytt. 1) Det første jeg vil spørre om er, har du begynt med salonrifla di og hvor mange skudd skyter du regelmessig i uka? 2) Skyter du bedre med 22LR, enn med storvilt rifla? 2) Er det noe forskjell på prestasjonene, om du har folk rundt deg (nær deg) på banen, eller ikke? Personlig så har jeg tro på at en "må lære å krype, før en begynner å løpe". Og i denne sammenheng, har jeg tro på at en må lære å presse skuddet rolig av først, før en øker hasitigheten. Bruk gjerne benk, eller annen støtte, i begynnelsen. Hold så rolig du kan og press avtrekkeren sakte inn. Det kan være mange detaljer, som burdre vært lært blandt gode skyttere, som stilling, pust, fokus/syn og div. avtrekks former, m.m. Men hvis du benytter kikkert (på riflene), har ikke øyets tid for skarp fokusering, noen betydning. Men pust har det, for å være mest mulig rolig i avtrekksøyeblikket. Ser noen har kommet med, anslag på ant. sekunder på både inn og utpust. Og det var helt vilt i mine øyne, selv om jeg ikke har et eksakt forslag. (har ikke tatt tiden og det er innlært for mange ti-år siden). Det er nevt i bøker. Men gennerelt, så trekker en pusten rolig inn (uten å anstrenge seg, for å få mest mulig luft i lungene - kanskje 70 -80 %) og puster rolig ut ca. 50 %, og fullfører avtrekket. Før pusteteknikken gjennomføres, er våpnet på blinken så rolig du kan og så starter du innpust, samtidig øker du presset på avtrekkeren. Siste rest av press, kommer ca 2 -3 sek. etter at du har stoppet å puste ut. Når du får skuddene til å sitte på denne måten og tilfredstillende, kan du øke hastigheten på avtrekket. "Lære å krype, for en løper! Senere blir det å trene på ulike stillinger, enten det blir liggende, sittende, stående, o.l. Og for jaktstiuasjoner, gjerne med hjelpemiddler som stropp og skytterstokk. Jeg vet ikke om du er skuddredd, men svar på 2. og 3. spørsmål kan gi en indikasjon. Men desverre så er det mange som har "hoppet på", for grovt kaliber for raskt, uten å gå gradene. Og sliter lenge, eller resten av livet. Som andre har nevnt, glem snellert i første omgang. Jeg kan ta bra avtrekk, med 5 kg avtrekk, bare det sklir gjevnt. Med trening, tror jeg alle kan det. Og mindre enn 1 kg avtrekk på en vanlig jaktrifle, er jeg tvilsom til. (Blir noe annet hvis en dyktig og stiller med to-fot på post). Og så, er det regelmessig trening! Og det er viktigere med få, tilnærmet 100% fokus, for hvert skudd (gjerne daglig), enn mange skudd og skjelden. Skal en trene seg opp, krever det nok skyting (eller avtrekks øvelser) flere ganger i uken. Helst hver dag!

Dovre har mye bra og til mitt bruk, kan jeg bare skryte av de 2 produktene jeg har. Men det kommer jo an på hvilket bruk du tenker på, kommer også ann på deg og aktuelle jakt terreng. Så en må kjøpe produkt, etter behov. Men jeg har mange jakker/bukser fra andre produsenter også. Trenger du regnbeskyttelse, som GoreTex, skall klær, eller kun impregnerte klær? Går du som en elg i bratt terreng, eller svetter som en gris? Eller skal du hovedsakelig sitte på rompa? Jakter du i kyst terreng (regner ofte og mye), eller mer beskyttet terreng? Kunne nevnt mange andre momenter, som har betydning for hva som påvirker hva en bør kjøpe. Og både Gortex og skall klær har forskjellige egenskaper, selv fra samme produsent. Så det er nok ikke så enkelt, som noen later til å tro. Noe puster bra, men er mindre tette. Og motsatt. Selv om jeg har div jaktbekledninger (også GorTex), bruker jeg som oftest klær med impregnert bomull, eller microfiber. Puster mye bedre, enn alt annet. Og er det utrykt for regn, har jeg oftest med tynt pustende regntøy, med lang jakke og lårings. Egner seg nok ikke, for de som skal sitte på rumpa. Men for de som går og jakter. Slike klær veier minimalt og tar lite plass i sekken. Men det er vanskleig å finne et plagg, som er ideelt til alt. Så det er fordel med flere typer plagg, for forskjellig vær, type jakt og terreng. Vinterstid er en annen sak, da bør en vel ikke bruke hverken Gortex, eller skall klær. Selv om alt kan funke, hvis en tar litt hensyn. Kjenner ikke til Alaska produktene, men de har nok også forskjellige type og egenskaper, som produkter fra andre produsenter.

Å skyte på 10 m. er vel tull, uansett trangboring, eller patron. De få gangene jeg har skutt på så kort hold (fugl), blir litt spessielle situasjoner og da har jeg skutt av hode/hals. Er holdet så kort, får en holde igjen skuddet til fuglen er på en mer normal avstand. I værste fall, får fuglen fly videre. Ikke noe poeng å skyte fuglen i filler. En børsemaker kan åpne sylindren litt mer. Og bruker du patroner med filtforladning, alla de gamle Nittedals Spesial i papp, så kan du skyte på hold ned 15 m. (Men en må teste selv, på papir/papp og sjekke spredning). De patronene sprer omtrent som en spredepatron, i mine hagler. De spredepatroner jeg har testet, har for mye hagl i kjærnen og for dårlig dekkning videre utover. Tror Gytorp produserer disse for Nittedals. (Har selv fremdeles lager, med gamle Nittedals ) Min erfaring med patroner som har vanlig plast forladning, holder haglene lengere samlet og øker da samtidig skuddavstand (med tilstrekkelig dekkning) med 5 - 8 m. En kan trikse med forskjellige patroner, så kan en øke, eller minske skyte avstand. Men ,slikt testes først på papir/papp. Jeg fikk åpnet en av min hagler (mer enn sylinder og nesten sylinder) og kan skyte på skogsfugl på 15 m, uten å skyte fuglen i filler. Kunne nok skutt ryper på noe kortere hold med den hagla, men forsøker å holde meg til min. 15 m hold.

Å jo - da! :) Jeg må snart i gang med ljåen. Har ca 1,5 mål som må slåes for grass, ugras bringbær stiklinger, m.m., før det begynner å "legge seg". Høyden varrierer noe. Men det meste er fra 0,7 - 0,9 m høyt, hvis jeg ser bort fra noe burot som jeg har slitt med i mange år. Selv nå i tørken ser jeg burota vokser vellvillig, med flere tommer i uka. Det og den forbannade bringbæra som sprer seg. Noe stiklinger av lautrær, skyter også en del steder. Skulle allerede vært igang, men i år har det blitt utsatt. Har noen områder som jeg ikke får tatt med gressklipperen og må slåes hvert år. Helst 2 ganger i året. Så ljåen er i bruk og skal brukes. Har "sjuru" (sigd) også, men noe sånt har jeg ikke brukt siden barndommen. Den fulgte med eiendommen, når jeg kjøpte stedet.

Til TS. "Dagens" KV- og SV hunder er ikke, som de var for 40 - 50 år siden. Men da var det heller ikke så vanlig å dressere så mye, de skulle jo bare jakte. (Samme med andre jakthunder). Og avel de siste ti-årene har hjulpet godt på å redusere striheten. (Henger kanskje noe igjen hos LV). Men jeg har sett, at mange raser kan ha utfordringer. Så jeg mener dette går mer på individ enn rase, når det kommer til jakthunder gennerelt, spessielt for fuglehundene. Jeg kjenner personlig til problemer med munsterlendere (og andre kontenitale fuglehunder), rettrivere (bl.a. jaktlabb), drevere, "dacks", til og med settere (med amerikansk blod), som kan være i samme kategori som vorsteh hunder. Og jeg har opplevd vorsteh, som nærmet en blyg sofahund, som utfordret lite og ingen ting. Dressuren var dårlig og hunden diltet forran (10 - 40 m) en eminent støkkjeger, da hunden vsist at "far" fant fuglene. Så kunne hunden løpe etter, når den støkket ryper/skogs fugl. Men hunden var så medgjørlig (men feildressert), at den trengte knapt dressur. Eieren (en kammerat) fortalte en engang stolt, at kjøteren hadde apportert levende hareunger! Tragisk, både at han lot hunden være løs (på det tidspunktet) og at ungene kom levende fra det. Rundt her (i Lier, liten kommeune, men med ca 25 tusen innbyggere) er og har det alltid (spessielt fra begynnelsen av 70-tallet) vært mye hunder. Alle skal ha hund, eller har hatt hund. Og noen har (har hatt), ganske mange hunder. Og i tillegg kommer folkerike nabokommuner, med mye hunder. Så det er ikke til å unngå, at en hundeperson får en del kjennskap til div. hunder. Og er en aktiv både jeger- og jaktprøve deltager, kommer en kanskje i kontakt med ennå flere hunder. Og hundefolk finner hverandre, spessielt når hunden/hundene er med "over alt", unntatt på jobb, på pubb og i senga. Begge mine brødere hadde også liten kontroll på sine hunder, men de trodde ikke det krevde noe dressur. Bare menneskelig godhet. Den ene med en "Rodisian Rigdeback" som tok kontroll i huset, tross mine advarsler. Hvis det ikke var noe viktig, hørte hunden (kun) hvis min bror ble sint (ubeteksomt). Men han tørte aldrig å ta fra hunden maten, eller kjøttbeinet. Den andre hadde 2 forskjellige Golden Rettrivere, etter hverandre. Mislykkes med den første, den bet. Samme med den andre. Den andre tok de med til en "hundepsykolog", grunnet strihet og at den også truet familien flere ganger. Psykologen tok med hunden opp på en låve, bandt hunden og avfyrte et hagleskudd. Hunden ga ingen negativ reaksjon (positiv jakthund egenskaper, tross brurtal test) og fikk tilbakemeldig at hunden burde avlives, grunnet hardhet. Ingen familiehund! Så ingen problemer med egenskapene, eller hunden, kun manglende dresssur! Min siste SV (3/4 tysk) og faren var av gammelt blod. Hans sæd ble tappet da hunden var 8 år gammel og lå nedfryst i 17 år og faren ble født for ca 40 år siden. Moren var heltysk import. Så aldri at den hunden var redd for noe, enten det var store hunder, eller dyr. (Men den var både sisoalisert og dressert!). Heller ikke da Sea King helikopteret (som var på søk etter savnet mann, senere funne druknet, noen hundre meter fra min einedom), ca 30 m, avstand og 12 -15 meter over bakken. Det blåste kraftig og bråket var betydelig, da den søkte langs elven her. Den 3 mnd. gammle valpen søkte fremover, ganske nyskjerrig. Men, han angrep aldri andre hunder. Og katter (i hus jeg besøkte), lot han være. Men ikke fremmede katter, som kom inn på min eiendom. De ble forsøkt drept. Alle kunne ta fra han matfatet, også unger på besøk (som de andre jakthundene mine). Men, selvfølgelig var det under overvåkning av meg. Lar ikke unger og hunder være aleine! Så etter min mening, kan det være utfordringer innen de fleste raser. Du har vurdet raser, som er betydelig være å ha med å gjøre, enn vorsteh rasene. Og en av dagens vorsteh raser, er lite problem med konsekvent dressur! Men det trenger alle hunder, i større og mindre grad, mer avhengig av idivid og ikke så mye rase. Hva du velger er opp til deg, men vorsteh bør være en av kandinatene. Men dette krever uansett mer av deg/dere, enn din GSD.

Er vel en stor forskjell. Samene vet hvordan de skal forflytte og drive dyra, UTEN å stresse dem! Idioter stresser både ville og tamme husdyr.

Du som ser slike problemer (som du har omtalt), har nok dressuren i orden. He...he...

Tviler på at noen på Østlandet, har tid til å går rundt å benytte et kniv-/machete lignedne redskap for å "laue", eller tynne laukrattet. Har de tid (og vilje), så brukes nok en tynnings/ryddnings sag. Motordrevet. Da jeg vokste opp ble det benyttet korte "huggerter" til å høste turnips og kålrot. Hjalp naboen med slikt i flere år, før det ble vanlig med silo. Og hjemme benyttet vi et lignende redskap, for å "kviste" granbarkvist, som vi kunne sanke og bære hjem fra nærliggende skoger. Tror nok de som drev med "lauing, benyttet samme, eller et lignedne redskap. Kan jo være noe forskjell fra landsdel, til landsdel. Undrer på om den enne hette turnips kniv og den andre ble kalt for kviste kniv. Kort, brett og tykt blad (ca 25 cm) og kraftig treskaft, med gjennomgående klinge. Den ene med "snabel" ytterst på knivtuppen, den andre uten. Har vært avbildet her på forumet før.

Dette ville i så tilfelle gjelde alle hunder/jakthunder og ikke kun vorsteh! Ennå værre med "Tysk jakt terrier. Hvis du kan så lite om dressur og hvordan få hunder til å underordne seg alle familiemedlemmer, så må jeg skive en bok. Jeg har hatt to av vorsteh rasene (KV og SV), over de siste 40 år. Til din opplysnig, så er det mange vorsteh raser. Men i Norge er det 3 raser, som er mest vanlig. KV, SV og LV. Og har vært aktiv medlem av vorsteh klubben like lenge. Har ti-talls av andre bekjente, med vorsteh. Og de, samt jeg har hatt ganske mange, i løpet av årene. Har ikke folk dressur i dem, kan det bli problemer med at de tar over. Men det gjelder da mange andre raser også og ikke noe spessielt for vorsteh. Til og med "sofahunder" kan bli sjef i huset. Har da sett det også.

Nei, jeg leser det du skriver. Men, jeg ser ikke problemet. Hva er problemet? Og kanskje du skulle lese det jeg skriver. :)

Hva har det med saken å gjøre, når folk drar på jobb?

Det skrev du ikke. Og familier organiserer dette veldig forskjellig. Så, det var ikke innlysende. Men en dressert hund (også jakthund), skal være underdanning alle i mennesker familien! Det er heller ikke alle som lar hunder gå fritt rundt i huset, når eieren (eller de voksne) er ute av huset. Dette kan ordnes på mange måter. Og har lite med vorsteh å gjøre.

Sikter du til "familiehund"? Dresserte vorsteh hunder, er yppelige familiehunder. Og sikter du til "liten unge", så skal ALDRI en hund og et lite barn være aleine! Men det er ikke noe større problem med vorsteh, enn andre hunder. Og det er vel "sofahunder" og brukshunder som biter flest folk.

Tull. En vorsteh må dresseres og da er det ikke noe problem.

TS. "Fylista" di utelukker jo alle jakthunder, som har noe jaktlyst, uten meeeget god dressur og oppfølging, når det kommer til å stikke av. Bjeffing utelukker alle spisshuner og andre som kan ha tendens til å varsle. Men når du nevner fuglehunder som jakter på "motsatt fjelltopp", så går dette på dressur! Men en god hjelp, er å velge hund, etter linjer som ikke er stortgående. Kan gjelde mange stående fuglehunder, ikke bare de engelske. Det er ikke alle jakthunder dreper katter og de fleste gir seg med et klor på nesa. Men, bl.a. Vorsteh kan gjøre det. Det er likevel ikke noe problem å få den til å akseptere husets katt, men kan likevel drepe (eller forsøke) naboens katt. Men det gjelder ikke bare vorsteh. Skal du jakte fugl opp til gås, ville jeg valgt en mellomstor hund. Fortrinnsvis fuglehund. Men, få av dem vil nok egen seg på mink. Så hvor mye betyr minkjakt, for valg av hund? Personlig så ville jeg valgt en hund for jakten som betydde mest, eller den jakte du tror du vil bruke mest tid på. Som jeg har nevnt er alle kontinetale fuglehunder allsidige, de blir brukt på både fugl og hårvilt. Noen til og med på villsvin! Kanskje en ide å gå inn på NKK og ser på "valg av hund, for meg". Dette er gennerelle tips i valg av rase, hvor mye dressur, fysisk og psykisk trening, om hunden egner seg som familiehund, m.m.

Synes jeg ser den - apportere gås! Store gjess, veier vel nesten like mye som hunden. Og de færreste klarer vel å dressere hunden, så da spørs det om den vil apportere i vann også. Tror TS vi ha store nok utfordringere med annen jakthund, når det kommer til dressur på heite jakthunder, kontra en gjeterhund/brukshund.