Jump to content

Geco5

Members
  • Posts

    2,154
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    1

Everything posted by Geco5

  1. Nei, Yellow Jacket 22 (Hyper Velocity), er slankere i nesa. Og de Y.J. jeg har hjemme her, er også stemplet med en Yellow jacket (gul veps) i bunn, ikke en U. De gamle enskene jeg har, er med vanlig papp, 50sk./eske. Grønn eske, med gul nedrerst på siden og i bunn. Vet ikke hvilke patroner dette er, utover at det er trolig Peters (eller Remington), med vanlig kulevekt. Kan hende jeg har disse lagret i ett av skapene, eller kassene mine. Men, dette er vel ikke så viktig. Editt: Så nå på baksiden av esken og Y.J. kula, veier bare 33gr. Lett rask kule.
  2. Jeg har patroner med slik bunnstempling fra Peters. Men Remington kjøpte kanskje opp Peters. Har patroner her hjemme, med samme bunnstempel.
  3. Ser jeg litt for rask og svarte litt upressist. (Må også si at jeg har vært litt forunderet over din forklaring, da spessielt siste del, i den siste settningen, i din innledene tekst). (Skal ikke være mulig å "lirke" fortreet på plass, når haglen er knekt.) Men skal forsøke å gi en bedre forklaring og svar på siste spørsmål. Slike bolter er det på alle "brytevåpen" (bl.a. din hagle) og når en hagle åpnes og knekkes, presses den bolten innover og spenner fjæra (fjærene) og tennåla opp igjen, klar til neste avtrekk og skudd. Hos deg er trolig den bolten ute og ikke inne, som den skal være ved demonterte våpen. Så noen har tatt et avtrekk før demontering av fortre, eller etter at fortret er demontert, for så å demontere resten. Da vil bolten stå ute og slagfjær være nedspent. Det skal den ikke være! Kan selvfølgelig være noe annet, men jeg tror dette er problemet. Riktig metode for demontering (etter et skudd), er å åpne haglen (da spennes slagfjæra), fjærne den utskutte haglepatronen. Så lukker en haglen og demonterer alt. Begynner med fortre, så fjernes løp fra kolbe. Da forblir slagfjæra spent og vår omtalte bolt står inntrykt. For ny montering, skal løp og kolbe settes sammen først, så lukker en haglen. Og til slutt, monteres fortreet. Som du nå forstår så er den bolten til å presse inn, men uten løp og fortre (kraft x arm), er det nok ikke lette å presse den bolten tilbake. Og det hindrer montering av fortre. Så igjen, gå til en børsemaker.
  4. Bildet viser nok riktig montering. Om det ikke fungerer, så ta en tur til en børsemaker, så finner han problemet. Da er det nok noe som er galt. Du skal IKKE "fikle" med avrekkeren, før våpent er riktig sammensatt! På noen våpen er det mulig å ta avtrekk, uten at våpnet er komplett, andre ikke. Men er det mulig, kan det skape problemer med å montere haglen i ettertid. Har jeg rett, så skal hanen være spent på slike våpen, når en demonterer. D.v.s. at den omtalte bolten, er inntrykt. Gå til en børsemaker.
  5. TS. At du tviler, betyr ikke at du har rett. Det må først prøves! Som nevnt så kjenner jeg ikke dette spesifikke våpnet, men jeg tror det er samme prinsipp, som på en del andre gammle en-løpere. (Kjenner til den bolten (pinnen), som du nvner. Den spenner hanen, når du knekker haglen). Og der må fortreet monteres til slutt. Det kan være noe trangt.
  6. TS. Ser du har fått noe info. om prinsippet, med "slugging" av våpnet. Er nok noe upressist. For det første, så har jeg aldri hørt om noen som måler indre dim. på en slik blykule, vi banker gjennom løp/tønne. Det er ytre dim, som vi sjekker. (Det er nok et interessant forhold mellom ytre og indre dim, oppbygging av trykk, stabilitet, m.m., men det er for vitenskapen, eller spessielt interesserte). Jeg har aldri tatt meg bryet, med å sjekke tønne samtiding med løp. Tester først og finner jeg ikke annen forklaring, så sjekkes tønne. Tror problemet er skjeldent. Men det er viktig å være klar over, at overgangskonus (innsnevring) i trønne, kan i enkelte tilfeller ha for liten dim og ikke tilpasset dim. i løpet. Er den for liten, må den utvides så en matcher løpsdim. Men, det kan være greit å sjekke begge dim. samtidig. Men dette er ikke noe du trenger å tenke på nå. Først når du anskaffer ladeutstyr, kanskje støper og kaliberer egen blykuler, er dette noe å tenke på. Men, det er viktig å være klar over mulighetene. Jeg vet pr. dags dato, ikke om du kan få kjøpt fabrikkpatroner til våpnet. Men, jeg vil tro at det er mulig. I værste fall, trenger du hylser - nye, eller brukte. (Begge deler har vært å få kjøpt). For jeg tror ikke nedkortede 38 SP hylser kan brukes, uten å "brotze"/frese ut noe i bakkant av tønne. Men dette er jobb for en børsemaker, eller en med kompetanse på dette. Ser det er noe skade på "tennstiften"), om det er så ille at den må byttes vet jeg ikke. Anbefaler å la en børsemaker sjekke og eventuelt bytte den. "Tennstiften" er fetstet med en delt splint og en bør ha en spesiell dor for å slå den ut, for å ikke skade splint og kanalen den sitter i. (Men jeg har ved noen annledninger kappet en dykkert spiker, tilpasset den og banket splinten forsiktig ut). Nye "tenstifter" er vel kun å få på fabrikken og må bestilles. Overlat dette til børsemaker, så er problemet løst.
  7. TS. Kjenner ikke den hagla. Men tviler på om du skal sette på fortreet. før du monterer hagla. Prøv å montere løp først, så kan du sikkert få montert fortreet etterpå.
  8. Hva mener du, med større kule? (Kulediamerter varrierer mye, så det annbefales på "slugge" løpet). Ellers er det opplyst, at det varrierer fra 0.354 - 0.360, omtrent det samme som for 38 SP. På det sivile marked, ble det benyttert normale kulevekter, samme som for 38 SP. At det ble brukt en spesiell 200gr kule, i enkelte samvelde stater han vel liten betydning.
  9. Vet vel ganske lite om denne, men det er vel som nevnt en klasisk Military and Police (versjon) og trolig mod. 10. Har ikke googlet denne, men har en gammel ladebok fra Lyman, som forteller litt om lading av patroner til denne med blykuler. Maks hylse er: 0,737" og for 38 SP er det: 1.155". Så hylsen er en del kortere. Og av bildet i boka, så er nok kraven i bakkant tynnere og med mindre dim. (Kjøpte en gang noen av disse patronene i USA, men det er mange ti-år siden). Maks hastighet (med de kruttsortene som er oppgitt) og med samme 158gr kule, er for 38 S&W: 890 FPS og for 38 SP: 1002 FPS. Så 38 SP er bare litt hardere ladet, men jeg antar at sammen våpen ble levert med 38 SP. Så problemet er vel hylsa, uten at jeg tar noe ansver for dette. Er nok andre som har mer info.
  10. Nei, men det er vel den gennerelle våpenopplæringen som svikter! Og du beskriver en praksis, for de som trolig er godkjent. Selv om den også er tvilsom. Deres problem er for dårlige rutiner, på om våpent er ladd, eller ikke. D.v.s. hyppigere kontroll og på rett sted! En " pitt", er kanskje ok, hvis den er rett ved siden av våpenskapet. Men hva med tiden skap til pitten og fra bane og til pitten? Og andre ganger, hvor det ikke finnes noen pitt i nærheten? Har dere lært trygg våpenkontroll, så kan den gjøres (omtrent) hvor som helst. Men skal pitt (fumlesone) benyttes, må den i alle fall være nær våpneskapene/skytebane. Selv om jeg er tvilsom til bruken av dem. Det viser seg, at det ikke er godt nok. Selv om uhellene, er marginale. Så du nevnte noen eksempler i din tidligere kommentar, angående hane. Tja.... er vel et eksempel på en dustete rutine. Våpen i trygg retning, finger ute av avtrekkerbøyle og trekk sleide tilbake og kontrollere. Da kan hane nedspennes på "hvilkensomhelst" måte, i trygg pekeretning. Dette viil sikre, at våpnet er tomt!
  11. Jeg kjenner ikke deres rutiner. Men dere får vel ikke et våpenskap (med våpen), uten våpenopplæring! Jeg ville aldri tatt et våpen ut av et våpenskap, uten å kontrollere våpnert! Anbefaler heller ikke andre å gjøre det! Hjelper vel ikke hvor god en er til å skyte, hvis en ellers er en ubetenksom fumlekopp? Det er vel heller ikke alle, som er egent til å ha våpen? Og noen trenger kanskje noe mer oppfølging. Så, hvordan ivaretaes dette?
  12. Manualen! Skulle vært artig å sett den. Det er vel antall gjentagelser, under kontrolletere (overvåkede) treninger som mangler. Første periode skyteleder/innstruktør. Dernest kan det sikkert være greit, med sidemannskontroll. Og jeg har hele tiden (siden det var snakk om bevæpning) vært motstander, da det så langt jeg (sivil) har registrert ikke vært bevilget nok resurser til tilfredstillende opplæring. Og skulle det bevæpnes, burde de (av sikkerhetsmeiisig årsaker) beholdt revolver, for det ordinære politiet. De skal da ikke i krigen! Dette er min personlige mening, at det ville vært lettere å tilvenne politiet til revolvere på en trygg måte. Men selv der, må det trening til! At vi pistolskyttere er forundert over noen vådeskudd, av ca 6 500 dårlig trenet tjenestefolk, er for meg undelig. Jeg hadde forventert mye høyere antall uhell og ulykker. Tilbake til manualen. Hvor ofte blir det trent på å håndtere våpen? Hva forteller beskrivesen, om antall ganger det at det skal trenes på mottak og avlevering av våpen? (Sjekk om det er tomt ved mottak, samme ved avlevering). Alle dager (nye situasjoner) en tar i et våpen, kontroll om det er tomt. Dette uansett om om dette er ved henting/utlevering av våpen (avlevering), ny sjekk på banen/treningsrom, enten det er tørrtrening/eller skrape skudd som skal skytes. Det kan blir ganske mange ganger per dag, et våpen skal/bør sjekkes og overvåket av en ansvarlig. Så det kunne vært interessant å vite hvor mye og ofte, det trenes på dette? Det er heller ikke godt nok at andre sjekker våpnet, en skal sjekke selv ved mottak og avlevering! Kunne også være interessant å vite hvor ofte og hvor mange skudd, det skytes med pistol (av det ordinære politiet) i året? Editt: Nå jeg først skrev så mye, bør en kanskje føye til det viktigste. Pek aldri på (mot) noe/noen en ikke kan, har lov til å skyte på! Har en orden på det som tidligere er skrevet (litt avhengig av treningsopplegg og steder) og ikke minst det siste, kommer en langt når det gjelder sikker våpenbehandlig, både privat og i tjeneste.
  13. Tja... hvis det ikke blir noe jaktutbytte, så kan det jo koste jegere opp til flere tusen kroner for EN jakt. Editt: Er nok folk her som ikke forstår poenget, med det jeg skrev over her. Så kan jo komme med et par eksempler. 1) Kjøpt kort på en voksen reinsbukk og en kalv og betalt 3 - 4 tusen for kortet. Får kun kalven. Selv om en ikke betaler noe for kjøttvekten til bukken, blir kg prisen relativt høy. Og med innkjøp av våpen, utgifter til trening, kjøp Viltrrygedeavgift, reise opphold, m.m., så blir dette nok ganske høy kilopris. 2) Samme med småviltjakt. En kan kjøpe kort flere steder, men får marginalt jaktutbytte i alle områdene. Vil minne om at jeg diskuterte ikke kilopris, men hva som var billigst. Jakt koster.
  14. Er vel ikke storviltjakt det. Men noen typer fuglejakt (ikke skogsfugel/rypejakt) kan være lønnsom. Og trost er nok lønnsom jakt. He...he...
  15. Geco5

    Rådyrjakt

    Er nok ikke dårligere, enn andre steder på Østlandet. Men, det er ikke bare å gå ut å skyte rådyr. Det kreves kunskap, både om terreng og rådyr og masse erfaring. Men, det går jo ann å ha flaks.
  16. Det billigste, er å kjøpe viltkjøtt i Butikken. Jakt har i mange år vært en dyr hobby, hvis en ikke er grunneier. Og tross alle avgifter, er det ikke sikkert en får felt noe dyr. Hva blir regningen da?
  17. Samekniven kan ha vært produsert av flere her i Norge, eller Sverige og Finnland. Uten å spkulere for mye, før du kommer med minst et svar og bilde, så minner kniven mistenkelig om en Strømeng kniv. Ser kun en detalj, som skiller seg ut og det er formen på skaftet. Fra denne vinklen, ser skaftet ut til å være svakt kileformet (mindre dim, nær bladet, enn motsatt), men rett! På de 7", 8" og 9" Strømeng knivene (jeg kan huske, uten søringsperre) også min egen 8", så er skaftet tykkere på mitten, enn forran og bak. Ellers er både bladets form/størrelse, skaft og messing, som på en Strømeng kniv. Jeg har sett denne skaftformen (på en tilsvarende kniv), minst en gang. Om det er en bekjent som har den, eller en jeg har truffet tilfeldig (ved jakt, friluftsliv, o.l.), eller om jeg kun har den fra bilder vet jeg ikke. Kan ogå være en "gammel" strømengkniv. Men det er vel ikke så mange år siden, at Strømeng begynte på merke knivstålet, noe som peker i andre retninger. Men har du slira, vil den ofte gi svaret. Så har du bilde av den, kan muligens jeg eller neon andre her hjelpe deg.
  18. Kan være interessant å høre hva det er med treverket og bladet, som gjør at ikke dette er en vanlig og tradisjonsrik stor samekniv (eller ekte storkniv), produsert over hele nordkalotten i minst et tusen år. :)
  19. Det første du kunne gjøre, var jo å komme med noe mer innformasjon da. Har du kjøpt våpent nytt/brukt? Hvor mye har du skutt med våpnet, eller vet du noe om hvor mye våpnet er skutt med? Er ikke sikkert det er den "transferbaren", som er årskaken. Dette kan også skyldes et fremedlegme, eller dritt. Men det kan du også sjekke selv, bare å demontere avtrekksmekanismen, så ser du det. Ellers tror jeg ikke dette er så vanlig problem. Jeg har hørt om det, men ikke hatt det på noen av mine (New model Blackhawk, eller Super Blackhawk) og det er samme system i Super Redhawk. Og jeg har en del bekjente som har, eller har hatt Super Blackhawk, uten at det har vært et problem på dem. Men, de er jo i "svart" stål. Men uansett problem, så fikser en børsemaker problemet, hvis du ikke finner ut av det selv. Og er det feil/slitasje, er det kanskje like billeg å bestille nye deler, hvis du kan montere de selv.
  20. Beklager, "skum leste" og fikk ikke med meg, at det gjaldt fastliming av lodd inne i skapet.
  21. Er vel ikke i.h.t. lovverket, å lime skapet fast. Selv om det finnes mange gode løsninger på "liming". Editt: Mistolket temaet her. Gjaldt jo fastliming av lodd inne i skapet.
  22. Ser en del fortsatt diskuterer stendersøkres fortreffelighet. Kan ikke si jeg er noe ekspert på dem, da jeg finner stendrerne uten. Men, kjenner jo til dem og sett de i bruk. Det er stendersøkere for både metall stendre og for tre stendere. (stål er mest brukt i boligblokker og rekkehus). Men det er to forskjellige teknologier, så hvis ikke søkere er så avansert at den innehar begge teknologier, bør en passe på å kjøpe rett type. Hvis det er nok kvalitet på søkeren, finner en greit ytterkanten på stenderene, da er det bare å merke av og fortsette til neste kant. Mitt i mellom, er senter på stenderen/veggstolpen. Problemet med dette, er at ikke alle skap er brede nok til å få feste i begge sider, d.v.s. i to stendere. Da må skapet være min. 65 brett, helst bredere. Å feste kun i en side av skapet, er nok ikke i.h.t. regelverket. Hvis ikke folk er kompetente nok til en god forankring, kontakt en erfaren tømerer, så fester han/hun skapet for dere.
  23. Det er IKKE krav til at amunisjon skal være sikert med to forskjellige låsbare enheter! Et avlåst rom, er en enhet. Et skap/skuff, o.l., er en annan enhet. Ikke noe problem om folk sikrer ammo , med både to, eller flere låsbare enheter. Men, det er ingen krav tl det i forskriften!
  24. Tror ikke det er ulovlig. Det er jo andre våpen, eks, Thomsen Contender hvor vi har flere forskjellig løp/kalibere og bytter som det passer oss. Men, hvert løp for et eget Våpenkort. Søker du om tillatelse og får den, behøver ikke "Søilen" å bry seg. Du kan jo også sjekke med POD. En ting er, at dette trolig blir dyrt. En annen ting, er om tønna som Søilen kunne skaffe, er til samme våpen. Sjekk hos produsenten om de leverer våpnet med både 357 MG og 38 SP (ev. 38 SP tønne på bestilling), til det våpnet. Helt ukjent for meg, men det kabn likevel være tilfelle. Spessial bestilling, vil sikkert koste "skjorta".
×
×
  • Create New...