Geco5

Skulle ikke vært nødvendig å demontere magasinrøret, for å pusse/sette det inn med tynner/tri, eller noe annet som løser opp gammelt fett. Ditt eksemple på å forsøke å låse "pinnen", når magasinrøret er tatt ut, forteller lite. Bakkanten av den "pinnen" er en plasthendlel og det er (den indre delen) av den plasthendlen, som går mot bakkanten av kolben. Den går ikke, direkte inn mot metallet i magasinrøret. Det mankerer ca 4 mm der. D.v.s. magasinrøret ligger 4 mm på innsiden. Men når magasinrøret er ute, ser du noe problemer med låsehakket i magasinrøret? I værste fall kan det hakket (i magasinrøret) files ut, noe bakover. (kanskje brekke kanten litt). Men jeg tviler litt på, at det skal være nødvendig. Monter dette sammen på rett måte, skyv inn "pinnen" med litt makt og vri litt hardt til høyre. Skal ikke være nødvendig med brutal makt, men den låsingen skal være litt treg.

Er nok en fordel at rifla er demontert, så du ikke skyver dritt inn mot laderampa og ned i mekanismen. Vet ikke hva du skal pusse med. Men du bør nok forsøke noe godt fettløsende middel. "Saus" godt inn, la det stå å virke og tørrpuss etterpå.

"Pinnen" (røret, med fjær og svart hendel i plast), skal gå lett inn i magasinrøret. Låsingen vil hindre, at "pinnen" faller ut. Har denne stått ubrukt lenge, så er det nok behov for å demontere rifla også. Og rengjøre alle tilgjengelige steder. (Da blir det også lettere å rengjøre magasinrøret). Bl.a. annet så kan det blir problemer med å dele våpnet, hvis det går for langt tid mellom en demonterer løpet. Ta bilde av rustskadene og legg det ut her, så får du tips. Men er det litt overflaterust, som ikke la seg pusse vekk med kjemiske middler. Bruker vel de fleste olje og litt Stålull, i graderineg 0000 (4 nuller).

Har samme rifla. Tviler på om magasinrøret har forflyttet seg fremover. Er nok mye gammelt fett (og skit), som hindrer deg i å vri "magasinpinnen" til høyre for låsing. (Skal vries en kvart omdreining til høyre, for å låse). Forsøk en god rens av magasinrøret. Fett løsende middel. Og da rørert (med fjæra) holdes på plass med kun friksjon, høres det ennå mer sannsynelig at det skit som forhindrer, at du får dyttet hele "greia" langt nok inn og vridd til høyre. Magasinet skal ta 14 skudd.

TS. Vet ikke hvor du får kjøpt ibenholdt. Er vel ikke vanlig handelsvare her i landet. (Kan også være restriksjoner på felling av slike trær). Hadde for en del år tilbake plunder med å få tak i en plankebit av vanøtt, for å bygge opp en kolbe. Fant tilslutt en plankebit, noe for smal og for liten bredde, men jeg kjøpte den likevel, hos en lite verksted som jobbet med møbler og rep. av møbler. Kanskje det er noen her som har tips. Ellers får du forsøke å gå via de som importerer edeltre, for å finne forhandlere. Men underer på hvorfor du ønsker å bruke et så tungt treverk i kolbe og fortre. Tresorten veier nesten det dobbelte (1,1, g/cm3, v/15% RF) av valnøtt. Har en liten afrikansk hodefigur (svart), som jeg kjøpte en gang i Afrika på 60-tallet, muligens i Tansania, eller i Kenya. Men på grunn av den store egenvekten, synker ibenholdt som en stein! Kan nevne at det er kun kjærnen av noen tresorter, som kalles ibenholdt. Og fargen kan varriere fra brun, til helt svart. Gjerne med grå åringer. Men hele kjærnen har samme farge. Editt: bør kanskje nevne, at ibenholdt er veldig hardt treverk!

Kontakt oppdretter, de forstår nok hva som er problemet. Ellers så er det første jeg tenker på, er en understimulert unghund. At du mener det er umotivert og at alt er bra, tviler jeg på. Hadde det bare vært noe piping, men her er det også hvileløs vanding, enten det er i korte peroider, eller lengere. Da er det nok noe hunden forsøker å varsle om, eller oppnå som du ikke forstår. Kanskje du "tenker for mye" som menneske og lite som hund. Husk en harehund, er en "maratonløper", på lik linje med trekkhunder. Og noen har et stort behov for fysisk utfoldelse og det skader vel ikke med en del psykisk oppgaver også. På det alderstrinnet har jeg syklet med mine vosteth hunder, opp til flere ganger i uken. Og løstrening på lovlige steder. Ikke bare gåturer! I tilegg (spessielt i varmen), har det vært svømmetrening. Og så har det vært daglige (korte) dressurunder, fra 8 ukers alder, gradvis så er det innført både sporsøk og søk (fra 9 -12 ukers alder), samt apport. Dette kan du også trene på en harehund, for å ha en sosial aktivitet. Og det går an å finne på andre psykiske oppganver. Men jeg kjenner ikke ditt hundhold, så det er vanskelig å finne årsaken uten å se dere samhandle. Men jeg anntar at hvis prater du ut med oppdretter, så finner han/hun årsaken. Vedkommede kjenner rasen og genene. Kan selvfølgelig være noe genetisk, men det betviler jeg.

Hvis "startpistolen" er en revolver for 9 mm blanks, så er det det som brukes på jaktprøver for fuglehunder. Den er både godkjent og bråker vel tilstrekkelig. Revolveren koster vel bare ca 1000 kr. Forstår ikke det med hagle, men samme for meg. Editt: har også smelt av noen av de såkalte 9mm patronene, en vanlig 38 revolver. Men er kanskje ikke noe å dra med seg, blandt ukjente.

Du forteller ikke noe om hva patronen, eller "smellet" skal brukes til? Er det for trening av hund, har jeg en annen løsning som benyttes i hundemiljøer.

TS. Et jaktkort gir deg rettighet til å jakte, innenfor de datoer kortet gjelder for. Ikke noe annet! Noen få testskudd, etter at jakta er åpnet, går sikkert greit. Det er lov til å trene på privat grunn (utenfor tettbebygd område), hvis du har grunneiers tillatelse og det er forsvarlig å skyte på stedet. Lokale politivedtekter (kommunens) og Naboloven er sentrale, i tilegg kommer som vanlig våpenloven (sikkerhet). Du må gjerne ta en telefon til Statsskog og spørre om tillatelse. :) Men jeg kan ikke tenke meg, at de vil ha folk med våpen rundt i skogene sine utenfor jakttiden og heller ikke bedrive noe skytetrening der. Er nok lettere å få til slik trening, hvis du kjenner en grunneier med egnet område og spørre der. Ellers får du nok forholde deg til godkjente skytebaner som andre. Og mesteparten av skytetrening, foregår vel på korte hold likevel.

Kan ikke forstå hva som er så interessant med dette hylstret, hvis en bor i Norge og ikke har behov for å gå med ladd og spent våpen. Og i konkuranse, er det vel de færreste som har behov for stropp nå. Dette kan være et vanlig hylster med stropp og som kan passe flere våpen. Men jeg har også sett hylstere (beregent for Colt 1911) og med en stropp (som var tilpasset) så det ikke var mulig å stroppe våpnet, uten at hanen var spent. Jeg tror dette er et slikt hylster. Hvem som har brukt det vet ikke jeg. Men i Dynamaisk skyting, måtte hylsterene kunne holde våpnet ved å snu hylstert opp/ned, uten å falle ut. (husker ikke eksakt tekst). Og i begynnelsen fantes det ikke stroppeløse hylstere, som holdt våpnet på plass, uten stropp. Etter ladeordre på "standplass" (stage), skal våpnet fremdeles sitte i hylstert ved nevnte test. (Kan være at slike hylstre fremdeles er godkjent i Dynamisk). Så fra begynnelsen på 70-tallet, brukte alle hylstere med stropp, noe alla dette hylstret. Husker ikke eksakt når de første lærhylsterene (med innstramming) kom, så vi slapp stropper. Trolig på slutten av 70-tallet (eller i begynnesen av 80-tallet). Jeg har bl.a. et fra Bianchi, fra den tiden (også et brett stivt belte, fra samme produsent som jeg brukte). Hvor lenge et våpen og hylster må ligge i ugunstig "klima", for å se slik ut vet ikke jeg. (har sett noe ødelagte våpen, men vet ikke alderen de har ligget ugunstig heller).Trolig ikke mange år. Ser du nevner skotøy, som er funnet på fjellet. Og husker jeg rett, så er vel eldste funnet flere tusen år gamle. Men, de hadde ligget nedfrosset i isbreen. Og det behøver ikke ha ligget lenge (år), før noen oppdaget dem, etter at iskanten hadde smeltet. Alltid noen som "snoker", rundt kanten av isbreer. Da kan jeg også nevne, at det ble for en del år tilbake ble funnet en rype, som også var noen tusen år gammel og var fremdeles spiselig!

Da kan det jo hende noen av de eldste som fremdeles er her, har en slik mal. Elles får du nok lage selv. Jeg vurderte en gang å lange noe slikt, da jeg har laget mange maler både med Word og Excel, også i tidligere Plan Perfect. Alt fra enkle maler, til kalkulasjons maler og kvalitetssikring, m.m. Men jeg hadde allerede et enklet papirsystem (bok) som jeg tilpasset allerede tidlig på 70-tallet og har vel gelt hele greia. Papir fungerer det også.

Mulig du har rett når det gjelder grepet og at det er rustvann som har rent nedover gummien og gjort overflaten brun. Ser også antydning til den svake "tommelhyllen" på sideplaten/grepet. Og det stemmer jo med et Pachmayrgrep (for 1911), jeg har et sted i huset. Hva resten av merker og rust er på denne delen, synes jeg er vanskelig å se og fastslå. Men, det var grepet.

Hvis ingen andre har langet noe praktik, får du nok lange noe nytt i Excel, eller kanskje heller i Word (med tabbeler). Du har laget noe tidligere og vet hva du ønsker, så da kommer du vel relativt raskt frem til noe brukbart. Er litt usikker hva du mener med den backupen din. Er den borte? Den burde vel vært på en annen disk og i så tilfelle, er det vel enkelt å konvertere inn et eldre regneark/dok., i et Microsoft egnet program.

Det er tvilsom om dette er gummigrep, selv om jeg har hatt et Pachmayr med samme mønster. Synes tydelig dette er en brunbeiset sideplate i tre, som Colt 1911 har hatt på sine colter. De har også slk seratering, på treplata. På de treplatene så er det et rundt metalmerke med colt symbolet (på bildet - rundt rustent metall) på og av bildet er det i rett område . Colt har også hatt slike haner, denne trolig med hull i den bakre delen. FN Brovning HP hadde en tilsvarende hane, men med ulik seratering der tommelen tar grep, for å spenne hanen. Er ganske sikker på at dette er en colt 1911. Har hatt og har noen. Har også hatt en HP, men solgte den desværre på 70-tallet, etter å ha forniklet ramma. Gikk for 45 acp, til Dynamisk skyting. Men angrer den dag i dag, på at jeg kvittet med med den. Tror heller ikke denne er så gammel, den er nok produsert etter WW2. Grunnet type hane og farge på sideplata i tre.

Ja - det var en liten bane! Er du sikker på at målene (eller benevnelsene) du har oppgitt er riktige? 460 cm = 4,6 m! 1300 cm = 13 m! 225 antar jeg skal være oppgitt i cm det også, noe som gir 2,25 m takhøyde. Oppgi heller slike "store" mål i meter, lettere å ha styr på.

Tja... antallt jegere som har hatt hjelp av børsemakere, er da et to-sifret antall. Det er da noen. De fleste ganske enkle endringer og til litt mer avansert som å lage nye kolber (innkjøpt råemne av kolbe fra fabrikk), etter å ha benyttet det jeg vil kalle for en hagle-jigg (justerbar kolbe), for å måle alle relevante data, som bl.a. "fall", "cast off", m.m. Det er også foretatt slike målinger og sent bestilling til våpenfabrikken, for ny tilpasset kolbe. Til de meste avanserte jobbene, er det benyttet de fremste børsemakere/kolbemakere her i landet. Det er de samme som eliten, av baneskyttere har benyttet og INGEN besserwissere! Hva hver enkelt børsemaker har gjort selv og hva som er foretatt på fabrikk, vet jeg har varriert. Det har også varriert mye fra 60-tallet og frem til i dag, hva som er foretatt av tilpassninger (justeringer, nye kolber, o.l.) her i landet og hva som er fullføt utenlands. Noe som også har vært avhengig av våpneprodusent. Og jeg kjenner sevfølgelig noen som har fikset problemene selv, noe jeg også har gjort på 3 hagler. Splittet kolber, limt på valnøttkloss og tilpasset. Jeg kjøpe min første hagle i 1965 og har jaktet over det "ganske land", fra Haukeli- og Rukan området i sør og til Finnmark i nord (samt noe i Sverige) og gjennom mange ti-år. Og jeg har bekjente jegere i fleste fleste områder av landet (og noen i Sverige), ikke bare her i Drammens- og Østlandsområdet. Selv om jeg ikke kan all verden om kolbetillpassning selv, har dette opptatt meg gjennom en del ti-år og det blir diskutert blandt bekjente og jaktkammerater. Spessielt hvis de bommer mye på "bane" (offentlig og private), eller på jakt. Og jeg har ivert for, at flere skulle få tilpasset sine hagler. Men jeg også bekjente som kjøper nye hagler i tide og utide, for å finne det som passer. Til de som kjøper dyre hagler, hvor tilpassning er medregnet i prisen. Men det store flertallet av bekjente, skyter med det de har, enten våpnet (kolben) passer, eller ikke. Ser du unnlot å komentere resten av mitt innlegg. Men poenget du forfekter, er at det hjelper lite å innvestere i dyre våpen, hvis ikke våpnet passer jegeren! Og jeg tviler på om jegere flest, er interessert i å betale mange ti-tusener av kroner for et jaktvåpen (kanskje også reserve våpen), samt skyte maaange ti-tusener av skudd i året. Folk har kanskje familie, hus og andre hobbier som krever tid og penger, så da blir det en prioritering, hva som er viktig! Noe velsituerte baneskyttere ikke forstår.

Hvis du med "god skytter", mener noen av Norges og verdens beste baneskyttere, så har du sikkert rett. Alle jegere kunne sikkert skyte litt mer, enten det er med hagle, eller rifle. Men for jegere som ikke er baneskyttere og har ikke tid og råd til å skyte 15 - 20 tusen skudd i året (eller mer), er er det vel litt tullete påstand du kommer med. Er vel ikke så mange jegere som skyter et tusen skudd i året - engang. Det reelle tallet ligger vel heller på noen få hundre skudd. Som du sikkert vet så er vanlige hagler tilpasset en "standard" person. (Selv om dette kan varriere noe fra produsent, til produsent). Har en en tilnærmet standard i kropp, er det normalt lite, eller ingen tilpassning, før en kan skyte greit etter relativt får skudd med rett instruksjon. Men desto mer en avviker fra standard personen, desto mer må en skyte, for å tilpasse seg hagla. Men noen ganger, er ikke engang det nok. Med min ringe erfaring som jeger (gjennom mange ti-år), er at for folk flest er godt tjent med å får tilpasset våpnet og dermed ikke har behov for å skyte mange tusen skudd i året, for å skyte habilt. Forutsetter at de får en bra instruksjon i forkant. Og kan bruke fritiden sin på andre ting, som bl.a. jakt. I de fleste tilfeller er det enkle justeringer, som ikke koster mange kronene. Det er heller ingen garanti for, at en dyr hagle passer eieren. Og da er en like langt. Ja - det finnes dyre hagler, med eget kolbesystem. Men, da er vi vel i en annen prisklasse.

Kan ikke si jeg vet så mye om "sporprøver", så skriver jeg noe feil får andre heller korrigere. Kunne jo vært interessant å vite hvilken hunderase det er snakk om, selv om alle kan lære å gå spor. Vet heller ikke om det er denne hunden, du tenker skal kunne brukes innen HV. Hvis de har hunder for ettersøk, har de nok egne regler og hunder. Å bli godkjent hund for ettersøk av hårvilt, så er det vel 2 forskjellige prøver. (Er vel noen tråder her på forumet, om emnet). Og de fleste steder, har behov for ekstra godkjente hunder. Du får kontakte jegerforeningene i området. Eller den dommeren du nevner, han vet nok om det er behov. Elles så har brukshundklubbene flere former for spor- og ettersøk på sine programmer. Der brukes de fleste raser. (Tror også Røde kors har vel også egne kurs). Det er også andre som driver med spor, apport og lignende, men da mer rettet mot småvilt.

En av kildene er, Lymans Ladebok (45th Edition), av 1970. Men i samme bok, har testvåpnet en løpsdim. på 0.361 At du (og en til) henger dere opp i en speseial ladning (med 200gr kule), som de britiske Samveldestatene ønsket å bruke, har vel lite å gjøre med hva våpnet var bygget for og hva som ble brukt i USA og andre land. Britene ønsket tunge kuler, både til de få S&W revolverene som ble levert fra USA og til sine Webly revolvere i samme kaliber. De lagde vel også en egen 38 patron, til sin revolver. At de samme samveldestatene ønsket å benytte en tung mantlet kule under WW2, er da noe i samme leia. Det var nok ammoen, som da ble tilpasset de gamle våpnene og ikke motsatt. Våpnet var vel produsert og beregnet for 145gr, eller 146 gr. blykule av S&W. (Har lest litt forskjellig i div. litteratur). Men hadde "enkle sjeler" gjordt noe mer, enn på pusle med våpen i en mannsalder. Og tilpasset blykuler til løp, for best mulig pressisjon, så hadde du kanskje forstått at dette vi nå diskuterer er tull! Uansett hva løpsdim. er ment å være (eller blir oppgitt til), så må en selv "slugge" løpet og da finner en eksakt dim., til 10 tusendels tomme. Selv "nye" S&W revolvere (eks. 38 SP/357 M) vil normalt varriere fra 0. 3562 - 0.3572 . Våpen som ble produsert like etter 1900 tallet, hadde ennå større toleranser.

Hjelper ikke med dyr hagle, hvis den ikke passer jegeren. :( Men som du nevner, med mange treningsskudd kan skyttere tilpasse seg noe til ei hagle og treffe noe mer. Men det er vel bedre på til passe hagla til skytteren og ikke omvendt. :)

Det eneste våpent jeg virkelig har testet 45 acp i, er i en Kongsberg Colt (med orginale sikter). Det var til bruk i Magnumfelt, på 70-tallet. Og pressisjonen jeg fikk ut av våpent var da 5 sk. innen 25 cm, på 100m, gjentatte ganger. Dette var med en 210gr semi wadcutter kule, fra Lee. Men i en rifle (eller Conternder pistol), kan nok pressisjonen økes betraktelig.

Har skutt en del av disse. Senest sist sommer og høst. Har vært benyttet i en halv auto rifle og en pistol, som begge krever noe mer enn standard ammo.

Nå er det kuledim., jeg diskuterer. Men kan godt analysere og diskutere resten av innleggen dine også! Hva er jeg enig i? Jeg er da ikke enig i, at minste kulediameter er hverken viktig eller relevant! Det er jo det, jeg argumenterer mot! Så, jeg er IKKE enig med deg!

Er i alle fall ikke lett å forstå, hva du skriver her. Bruk litt komma, punktum og litt mer forstålige settninger, så forstår jeg deg. Var vel ikke deg, jeg svarte nå. Tror jeg vet hva du mente. Og den minste diameteren, er da uvesenlig. Og det var det, jeg forsøkte å formidle til TS.

Tja.... var vel jeg som oversatte , sitat: " En måler største og minste diameter... ", til "indre dim". Og da en blykladd/kule ikke er et rør, mente jeg vel den minste dim på kula, målt ned i sporene etter riflingen. Og det var det, jeg mente var upressist! Den er uinteressant! Det er kanskje andre nyanser også, som du ikke har fått med deg , eller forstått. Men jeg tror TS, har fått svar på det han ønsket å vite.