trombone

Vel, hør med en velutstyrt våpenforretning. Har aldri sett sånt hos båtforretninger eller andre friluftsbutikker. Kun de korte "stubbene" av noen .12ere som er beregnet på de nevnte plastsignalpistolene! Grøss!! De må naturligvis ha så kort kammer at ingen normal haglepatron kan kamres av bevisstløse eller overoptimistiske personer med en "ide!".. Jeg kjøpte på Winge våpen for noen år siden. Nike som sagt, de kom i 6pakninger,med to røde, to grønne og to hvite bluss. Kostet dengangen omtrent en 150lapp om husken holder.

lanber er ok hagler. Den beste måten å prøve flere forskjellige på er vel å oppsøke en leirduebane og spørre seg litt hyggelig for. De fleste vil gjerne dele av sine erfaringer,og ofte også la deg få prøve en serie med godbørsa. Bare husk på at vi alle helst anbefaler det vi selv har, uten å fundere så mye på hva dine behov måtte være. Våpen kan det ofte lønne seg å kjøpe brukt. Om du ikke har behov for de aller lengste holdene kan du spare endel på å kjøpe ei hagle i 12-70 eller kanskje 20? "alle" skal ha magnum om dagen, det er ikke noen galt med det, men det er en mote som ikke er strengt nødvendig akkurat. Hva blir ditt bruksområde? skal du jakte i tett skog? Da er lengde viktig, og dobbletløpere har et fortrinn. Bratte vestlandslier eller lange dagsmarsjer på vidda? Vekt får større betydning, og det kan være lurt å vurdere en dobbeltløper i .20? Eller en enkeltskudds. De er sterkt undervurderte, og ofte latterlig rimelige, særlig brukt. Sjøfugljakt? Her har pumper ingen ulempe som jeg får øye på, snarere tvert imot. Til først og fremst banebruk er det lurt å tenke på at større vekt er en fordel, både for skytekomfort og at børsa tåler mer bruk før den får slitasje av betydning.

Spitfire: Om det finnes rene hagler med oppspenner vet jeg ikke riktig, men bl.a. Blaser har vel kombier og drillinger med oppspenner trodde jeg? Mulig det er jeg som er på bærtur i skisesongen her, Blaser klarer ikke å interessere meg i det hele tatt av en eller annen diffus grunn. Men som påpekt i "er bøylerifler noe å ha" tråden, utvendig hane er en oppspennertangent...

tyren 64; regner med at du har opplevd en uopprettelig feil mellom tastaturet og stolen? "Auto" og halvautohagler?? Når tråden er pumpe mot O/U Snø i våpen er ikke noe særlig å oppleve. Har hatt det selv, hagler som rifler. AG3 full av snø.. ARGH! Men kan ikke si at pumpehagler er noe verre å pirke rene enn O/U om man først har vært så heldig å få snø i kammerenden. Det det hele koker ned til er at begge våpentyper er egnet, og at personlig smak og preferanser er vel så viktig som hva som er "best". Jeg liker svært godt å kunne ha skudd i våpenet, men ikke i kammer. Det er kun manuelle repeterhagler som kan gi meg det. Oppspennertangenter, evt hanehagler er det nest beste, men kun tomt kammer gir sikkerheten av et våpen som ikke er skuddklart. Dette er naturligvis ikke praktisk til alle jaktformer. Men til min bruk byr ikke dobbeltløpere på noen reelle fordeler over et repetervåpen.

Forresten, testen foregikk i full trangborring. Ikke noen problem, patronene er laget med tanke på å avfyres i hagler. Altså trangborrede våpen.

Signalpatroner til hagle finnes. Har selv brukt (testet) slike for en del år siden, og de fungerte helt utmerket. De er klart mer nyttige enn signalpenn, brenner lenger og rekker høyere. iflg en test jeg leste skulle de rekke omtrent 80m til værs, og det kan nok stemme. Signalpenn når vel rundt 40-50m opp. Har testet begge samtidig, også med en militær signalpistol i kal.4 (26mm) Her snakker vi om 12-70 altså, ikke disse astmatiske .12 stubbene som er beeregnet på signalpistoler i plast... Merket jeg testet var "Nike 12 gauge signal flares". Testet også en pakke "Nike double alarm" som bare gir smell/glimt. Men de var ikke noe å satse på i nødsammenheng, da lokalisering av smellet er vanskelig. Disse haglepatronene er klart mindre synlig/varig enn cal.4, og enda mindre enn håndavfyrte nødraketter med fallskjerm. Men de veier mindre enn vanlige patroner, tar svært liten plass, og koster ca ingenting i forhold til å måtte kjøpe et eget signalsystem. Når man allikevel har med hagla på tur er de derfor etter min mening et godt supplement i 1-hjelpspakka. Til bruk på sjøen ville jeg vurdert håndavfyrte raketter og nødbluss. Alt annet blir vel spedt i ruskevær og dårlig sikt.

nja, originale MG 34 var ikke så dårlige, men MG 34 F1, ombygget fra 7,92 til 7,62x51 sliter med påliteligheten. Dette forsterkes av feil bruk/dårlig ettersyn. MG 34 er håndtverk beregnet på høyt utdannede spesialister, MG(42)3 er nærmest MGenes Stengun, og er laget med langt romsligere toleranser. Barske børser uansett, tysk støvelporno på høyt nivå! Med MG3 i stødig flankerende stilling, kan vi virkelig snakke om metning i målet...

hi-cap til m98 ble forsøkt av tyskerene i 1VK. De opplevde engelskmennenes Lee Enfield MKIII som plagsomme med sine løse tiskuddsmagasiner. Så noen få M98 med faste 20 skuddsboksmagasin ble utprøvd. De ble ingen stor suksess, repetering ble visstnok plagsomt tung pga mottrykket fra ei såpass kraftig magasinfjør. I tillegg ble de langt mer klumpete å håndtere, og faste utstikkende magasiner er nokså utsatt for skade i militær sammenheng. Mulig at det kan funke i konkurransesammenheng, men markedet for noe sånt er vel magert? Billigst å nappe tak i en Lee-Enfield No4 lås og gi den et løp i .308 tenker jeg. Evt leve med at den er i .303, og kjenne suset av imperiet i ryggen når du står på ærens mark og forsvarer fargene

jakt og sportsvåpen er nok ikke noe stort problem i internasjonal sikkerhetspolitikk. I hvert fall ikke de tradisjonelle typene. Om man kaster et blikk på Mexico, kan det se litt annerledes ut.. Svært mange (nesten alle?) av våpnene i konflikten mellom kriminelle bander og myndighetene smugles over fra USA, og bidrar til at konflikten kan være akkurat så totalt ute av kontroll som den faktisk er. Nå er det jo sånn at det er litt narkotika med i bildet også, så børsene har ikke all skyld, eller for den del noe skyld overhodet, men de gjør altså koflikten mer blodig. Dette er et rent spørsmål om metning. tilfør en konflikt nok effektive våpen, og nok ammo, og du har en total kjøttkvern. I afrika har vi i årtier sett konsekvensen av supermaktenes eksport av fattigmannens masseødeleggelsesvåpen, nemlig automatgeværet. Hva som da skjer er forlengst godt dokumentert. Så at folk i samfunnet som ikke deler vår snevre interesse ønsker børser dit peppern gror er ikke helt uten begrunnelse. Som før sagt, så er vår eneste mulighet til å sikre våre interesser, å sørge for at vi har en opptreden for publikum som er så inkluderende og lite skremmende som mulig.

vel vingemutteren, du har gode argumenter. (ikke første gang jeg syns det) Det er naturligvis rett at hensikten ble oppnådd når tilgang uten noen form for krav forsvant. Det var nettopp det som var poenget mitt i forhold til påstanden (husker ikke fra hvem) om at tilgang på våpen ikke har noe å si for antall skyteepisoder/drap. Jeg er selv over gjennomsnitt engasjert i HV, og har gjennom et par tiår vært mer eller mindre aktiv som skytter i diverse former. At alt var bedre før, med hensyn til naturlig våpenopplæring er jeg ikke enig i, ihvertfall ikke på min kant av landet. Faktisk har jeg ikke sett på langt nær så mye uvettig omgang med våpen som mens hagler var i fri flyt. (og fars Krag gjerne hang bak kjøkkendøra) For all del, langt de fleste visste å oppføre seg. Men langt i fra alle, særlig ikke oss i den oppvoksende slekt. Det ble en del kjekkasseri med børsa hans far i nabolaget mitt. Det var ikke så lett å få innpass i i nærmeste skytterlag nemlig. Det ble derimot læring av egne og andres feil.. Jeg er varm tilhenger av jegerprøven, og god rekruttering i diverse skyttermiljøer. Det behøves! At mennesker i våre omgivelser ikke setter pris på halvsure jegere som gjerne vil jage turgåere (særlig de med hund) når elgjakta pågår er bare et eksempel. Mora mi fikk kraftig kjeft for å la oss ungene gå utendørs i jakta. Det var skoleveien min det var snakk om.. Innstrammingene som har kommet rammer i stor grad oss som ikke utgjør noe problem. Ref hjemmebesøksparagrafen. Jeg liker ikke det. Men jeg må innrømme at jeg likte ennå dårligere å få oppleve på fest at verten dro fram pappas ladde mauser fra under senga for å tøffe seg...Et våpenskap hadde ikke vært så dumt.. Poenget mitt er at det har skjedd såpass mye rart og lite bra at skarpere begrensninger ikke har vært til å unngå. vi kan heller ikke ha en debatt som dette på kammeret før noen hevder "retten til beskyttelse av liv og eiendom med våpen".uavhengig av norsk lov og våre egne forumsregler. Da forundrer ikke strammere regler meg. Den nylige skyteepisoden mot rusmisbrukere i en park er vel heller ikke noen sjarmoffensiv på noen måte. Vi må alle stå til rette for slike handlinger enten det er rettferdig eller ikke. Du har naturligvis rett når du påpeker urimeligheten i vilkårlig saksbehandling og symbolpolitikk fra embedsverkets side. Men vi kjemper mot vindmøller når vi har sånne allierte. Desverre.

Moter er skjerlden bare fornuftige. .222Rem er en god patron, som gjør sin jobb helt utmerket når man respekterer begrensningene den gir. .223 kan gi noe mer til spesielt bruk, men er ikke noen trylleformel den heller. Definer behovet, sjekk utvalg, pris og tilgjengelighet. Og gjør dine valg utfra det. Vi er svært mange som mener at litt umoderne sentertente .22 varianter gjør en god jobb. Til min type jakt er forskjellen mellom disse to å liten at den er helt uvesentlig. Og tilfeldigvis er det en .222 jeg er den lykkelige eier av..

For det første. Vi misjonerer for de allerede omvendte her. Det er vel begrenset hvor mye det har for seg. I tillegg gjelder den gamle sambandsregelen Tenk, Trykk, Tal i enda større grad i et skrevet medium. Til Topic, Våpeneiere er i dagens samfunn en minoritet. Vi er heller ingen homogen gruppe, vi evner i liten grad å stå sammen for å verne om vår smale og sære interesse. Når det da også skjer (et riktignok lite) misbruk av lovlig eide våpen, er det ikke til å undres over at de andre, altså flertallet ser på våpeneie med en viss skepsis. Dette må vi leve med. At andre mennesker som ikke kjenner oss personlig kan ha noe imot vårt våpeneie, og føle et ubehag er ikke rart. Jeg kjører ikke motorsykkel, og jeg føler et fordomsfullt ubehag når jeg har bikere med "suppport Your Local HA" merker på vestene nær meg. Selv om de sikkert er hyggelige mennesker. At de frivillig velger side med kriminelle organisasjoner fordi det er litt tøft, går over min begripelse. Sånt har jeg lite bruk for, og ser gjerne at kommunen nekter dem klubbhus. Akkurat som mange er imot skytebaner, eller skytterlag som sin nære nabo. Dette er helt mennesklige reaskjoner, og enten får vi ta det som endel av kostnaden ved å være skyttere, eller vi får vurdere andre hobbyer. Frimerkesamling er nevnt, og det er faktisk ganske så givende. Når det gjelder tilgang på skytevåpen og frekvensen av tragedier, er det for lengst bevist at det er en sammenheng. Les aviser, etter at HV inndro tennstemplene, har du ikke sett mange artikler av typen "HV soldat gikk amok med AG3" Frekvensen av skyteepisoder med hagle har falt etter 1990 osv... Vi behøver ikke like det, men dette henger sammen. Uten at det betyr at tilgangen på skytevåpen gjør noen av oss til drapsmenn av den grunn. Vi har fortsatt et personlig ansvar som langt de fleste skjøtter på en utmerket måte. Bare altså ikke alle, alltid. Det har resten av samfunnet rett til å mene noe om. Det beste vi kan gjøre med det er å sørge for å være gode ambassadører for vår interesse.

Hva som har vært gjort av aktive skyttere (forhåpentlig med meget god kjennskap til hva de driver med) og hva som kan gjøres i furtebua med stor gjerrighet og såpass lite kunnskap at man føler behov for å rådspørre kammeret er to helt forskjellige ting. Lengden på bæreflata er nevnt. Man må dessuten regne med at ammoprodusentene gjorde noe med kruttet når "miljøkulene" ble innført. Det innfører en ny ukjent faktor i erfaringsgrunnlaget til de før nevnte aktive skytterne. Militære ammoprodusenter tar ovehodet ikke med i betraktningen at gjerrige sivilister kan finne på å bytte ut kulene med "noe annet". Da er konklusjonen at du er på den hvite delen av kartet. Har du trykkutstyr, og svært god kjennskap til hjemmelading, er det sikkert mulig å drive med dette på en sikker måte. For alle oss andre, bør dette være på Fyda!lista. Trombone

Her entrer vi ukjent terreng. En god sikkerhetsregel er å ikke benytte ukjent krutt til lading. Når du bytter ut en kule, og beholder et krutt du ikke vet noe særlig om, så er det ikke en strålende ide. Det finnes mye forskjellige kuler i 30 kaliber, og også mange kruttladninger som kan benyttes i .308. De verste kombinasjonene her vil gi overtrykk, og kan i hvertfall belaste børsa unødvendig, om de ikke blir direkte farlige. Driver du med lading, så vet du allerede om startlandinger, og hvordan man bygger seg opp til et trygt nivå. Hvordan vil du gjøre det med et ukjent krutt som du ikke kjenner egenskapene til? Høres for meg ut som en ufornuftig måte å spare penger på.. Vet flere driver med dette, men med varierende resultater. Om du absolutt må, syns jeg du bør redusere ladningen med 5%, og teste deg forsiktig oppover på vanlig måte. Men personlig avstår jeg fra å tukle med NATO ammo. Den skytes som trening enkelt og greit. Trombone

Løsningen med et adapter forlenger ikke våpenet, slik som et lengre løp vil gjøre. Om pris er et tema tipper jeg det er den rimeligste utveien. Men tenk på siktelinjen din.. Min demper dekker siktene, og da er mesteparten av poenget borte. Balansen i våpenet raseres totalt, og treffsikkerhet på noe avstand å snakke om kan du tegne.. Har en S&W 2213 i .22 hvor løpet ligger under rekylfjæra. Der i siktelinjen såpass høy at dempeen går under med god margin, og brukervennligheten er til forveksling lik hyggelig. Denne pistolen brukes omtrent ikke uten demper, i motsetning til Browningen..

Hei. Har selv en Browning 1922 i 7.65, denne er dempet ved å gjenge løpet utvendig, borre opp bøssingen litegrann, og bruke adapter. Det er en god løsning, som ikke krever nytt løp. Rekylfjær kan du sikkert få hos Wollf, eller en annen deleleverandør. Winge er absolutt en god kilde til slikt.

testene fra dengang da konkluderte med at det funker fint når det er optimale forhold, altså stor forskjell mellom temperaturen på vilt og omgivelser. tung regnvåt skog ga omtrent ikke utslag, og store solvarme flater (fjellkuler o.l.) kan gi falske utslag. Pesonlig ville jeg være rimelig skeptisk til å kjøpe sånt utstyr billig. Tror nok at det må mye justeringsmidler og god kunnskap om rett bruk til før sånt noe kan ha noe for seg.

Har en gammelhoi av en Wingmaster fra sent femtitall. Enste gangen jeg har opplevd problemer som ligner er når patronpusher`n bak disken kom i skade for å gi meg 12/76 selv om jeg ba om 12/70. Etter en frisk rekyl, måtte jeg til med et "meniallverdenda?!?" sammen med et mer kontant 2 ladegrep. En patron senere, når det hele gjentok seg, tok jeg til vett og sjekket tomhylsa litt nøyere. Forundringen var stor når den høyt og tydelig sa 12/76.. Det er en anstendig forretning jeg har handlet hos, og jeg er tydelig på å be om 12/70. Har vel aldri eid en hagle med 76mm kammer tror jeg.. Merket ingen skade på hagla, men resten av esken støver ned bakerst i våpenskapet som en liten stille påminnelse om å sjekke selv! Også fagfolk kan gjøre feil...

Må nok innrømme at jeg er svak for "targets of opportunity" selv også. Har aldri skutt på mat (altså ferdiglaget), men brusbokser har det blitt noen av. Spesielt urge er vel neppe egnet til noe annet.. Men det går helst i oppdukkende mål i vannkanten. Bor ved sjøen, så det er ikke nødvendig å ta med søppel ut for å finne reaktive blinker. På dypt venn er ikke glasskår noe problem, og jeg har ikke den svarteste samvittigheten ved å skyte på skrot som allerede slenger rundt. Skyter ikke på glass på land, eller tett ved land. På stille vinterdager er det både moro og opplysende å skyte på (for salong) langhold å se hvor mange skudd som må til for å få senket ei flaske eller en boks.. Har helt klart blitt en mer forsvarlig jeger på denne måten, det har git meg kunnskap om egen ferdighet med mine våpen, og kalibrenes begrensninger som jeg ikke har kunnet oppfatte på bane. For mitt vedkommende er .22lr en 80m patron i jaktsammenheng. Under optimale forhold. Har truffet fuglestore mål på betraktelig lengre hold, men ikke ofte nok edit: slurveleif

Til skogsjakt ville jeg gjerne valgt en O/U. Den er litt kortere med samme løpslengde, og pumper lager litt mer lyd i skogen. Du har også fordelen med to forskjellige trangborringer. Holdningene om at pumpe er "Rambo", "sånt som 12åringer syns er tøft" og lignende svada syns jeg ikke du skal ta hensyn til. Pumper er etter mitt syn best til sjøfugljakt, gjerne fra båt hvor du kan ha skudd i våpenet uten at det er ladd. Ei bolthagle har samme fordel. Dyre dobbeltløpere med oppspenner har sammefordel, men det var dette med dyre våpen og sjøvann da.. Når dette er sagt så lar det seg utmerket godt gjøre å jakte med pumpe i skogen også. Ulempene er ikke så store som motstanderene vil ha det til. Større teknisk utfordring å skyte double med pumpe, men dermed også mer tilfredsstillende? Har selv hatt pumpe, flere dobbeltløpere, både O/U og SS, og et par enkeltløpere. I dag har jeg ei pumpe til sjøfugljakt og ei enkeltløpet lett hagle til lengre turer. Om jeg blir å ha en dobbeltløper igjen blir det nok en SS med åpne haner av nostalgiske hensyn. Som oftest er ett skudd nok, når du tar hensyn til egne ferdigheter, og forholdene rundt deg. Kjappe oppfølgingsskudd er ikke så lett i praksis, når du har avlevert ett for dårlig skudd på en fugl har du desto mindre tid til å hente deg inn fra rekylen, oppfatte behovet, vurdere fart og avstand og så skyte et bedre skudd før dyret er utenfor skuddhold...

De moderate kalibrenes popularitet på toppjakt, kommer vel mere av lav rekyl, god praktisk presisjon og pass effekt med butte helmantlede kuler enn akkurat at de er så mye minder farlige for omgivelsene på nedtur. Men som flere har nevnt så er farlig område for en kule på vei ned fra bratt vinkel veldig kort. Naturligvis ikke noe å stå i veien for, men reell risiko (med mindre man skyter mot en by) er så liten at den kan sees helt vekk fra. Dette er selvsagt forutsatt at jeger bruker huet og har kompasset klart for seg, gjerne kartet også. Hvor stor (liten) risikoen for å faktisk bli truffet er kan man lære noe om ved å studere skadestatistikk fra andre land hvor "shooting at the moon" merkelig nok er populært inne i millionbyer, eller kanskje ved kikke på skadetyper under luftangrep mot London eller andre populære mål fra den gang da. Var ikke få millioner luftvernskudd i ymse kalibre som tok til værs, og etterhvert landet igjen. Helt sikkert noen som døde av det, men bekymringen gikk naturligvis ut på ammoen som ble avlevert ovenfra...

Etter en godt oppvarmet start begynner tråden å bli lesverdig. I min erfaring er det veldig mange som ikke sjekker treffbilder i det hele tatt, eller som "gjorde det engang" I hvertfall ikke med denne LOTen patroner, og kanskje ikke engang med samme merke? Da vet man fint lite, og 30 anslåtte meter er en god egenbegrensning. Ildsjelene som årvisst testskyter, og gjerne lader selv er naturligvis i en helt annen kategori, de vet hva våpen/patron/skytter står for. Da er det kun avstandsbedømmelse det står på. Som flere har sagt er det vanskelig. Særlig ved jaktformer som ikke gir referansepunkter. Etter at jeg fikk meg avstandsmåler, har jeg begynt å anse denne for mit viktigste jaktredskap, hagla innkludert Selv fugl varierer i størrelse, og med høy puls og liten tid til vurdering... Jeg holder igjen flere skudd enn jeg slipper. Trener ikke nok lenger, og det må jeg ta konsekvensen av. Skadefrekvensen min er noe høyere enn skuddfrekvensen, siden jeg gjerne avgir oppfølgingsskudd når fuglen ikke blir liggende. Hadde en and i høst som jeg ikke klarte å finne igjen. Ingen god følelse nei.. I min pureste ungdom var jeg ikke endel av noe skikelig jaktmiljø, og måtte lære av endel egne feil. Det er fro lengst slutt på å eksperimentere med skuddhold på vilt. Det er det Gud ga oss Leirduer til

Vel, SuperHansen, du har naturligvis rett til en mening. Men spesielt konstruktiv, opplysende, eller på annen måte bidragsytende er den ikke.. At ditt forhold til jakt og våpen er noen hakk over Baikal er naturligvis helt i orden. Men hva trådstarter skulle få av nyttig informasjon av ditt innlegg kan jeg ikke få øye på (Jeg er ikke blind, har bare øya igjen!) Er vel ingen her som har påstått at Baikal gir noe status å snakke om. Men for noen av oss er livet for kort til å la være å jakte mens vi sparer til ei børse som er "Fiin." Jeg har naturligvis ikke noe mer rett enn deg. Men jeg har rett for meg! ..Men så er jeg bare en EnkelHansen

Eley: Om du ønsker å utvide hobbyen med pistolskyting, så anbefaler jeg dette. Da vil du etter gjennomgått sikkerhetskurs og 6mnd aktivt medlemsskap kunne søke om tillatelse til pistol. Deretter kan du benytte den til avlivning av levende fanget vilt, men husk som sagt kravet til transport. trombone

Litt rart syns jeg at du ber om POSITIVE tilbakemeldinger.. Har du bestemt deg for å kjøpe uansett råd? Greit nok, men hvorfor poste da? Har selv hatt erfaring med endel forskjellige Baikal gjennom mange år. Aldri nye fra butikk, og ikke de seneste modellene. Som halvferdig bruksjern etter "godt nok" prinsippet er de bortimot uslåelige. Konkurentene prismessig dengangen var først og fremst spansk rakkel, i dag er det vel tyrkisk som leverer samme mangel på kvalitet. Jeg har en enkeltløpe IJ-18 i dag, som er saltvannshagla mi. Det gjør ingen ting om den faller overbord og ruster, jeg har sikringssnor i den, og pusser i badekaret hjemme. Den har ingen annenhåndsverdi som en og annen rustflekk eller kolberipe kan svekke, så til mye miljø og fresk natur er den fantastisk. Har ennå ikke på dratt meg noe misunnelig blikk eller "oi, får jeg se på den?" kommentarer da.. Virker gjør den. Helt upåklaglig. Men mangler totalt kosefornemmelsen som jeg finner i lekre sideliggere, helst naturligvis i kal 16 med utvendige haner og Bar-action locks. Hørte jeg noen nevne damascerte løp??? Men jeg kunne aldri få meg til å bruke ei sånn børse fra kajakk på endene. Mellom vindrossene og brottsjøene er jeg sikker på at jeg ville høre skjønneheten ruste i filler... Håper du oppfatter positiviteten i denne posten. Jeg selger aldri Baikalen min, den skal brukes opp. Eller trolig, den blir å bruke opp meg. Den tålen nok adskillig mer enn det jeg gjør Den og min kjære Remington 870 stiller i samme elegansefrie sone. All sjarm ligger i bruk og antall kvalitetstimer med fokus på jakt isteden for å gnikke av hver minste duggdråpe med oljeklut.