Jump to content

trombone

Members
  • Posts

    834
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by trombone

  1. Til bruket du beskriver kan mange modeller passe. Jeg ville trålt finn.no. Selv endte jeg opp. Med en FWB 65 etter noen ukers surfing. Presis langt forbi mine evner, rekylfri fjærdrift og laaangt mellom servicebehov. Lykke til med jakten, er du villig til å gå noen år tilbake i tid og ikke henge deg opp i moteriktighet kan du gjøre fantastiske kupp.
  2. Du finner med litt leting haglepatroner som egner seg for eldre våpen. Jeg ville unngått stålhagl. Men f. Eks vismut går an. (bismuth på nynorsk). Når det gjelder børemaker for en generell tilstandsvurdering vil jeg tro alle godkjente kan utføre dette.
  3. Hei. Jeg har dreiebenk, men sørgelig liten kunnskap om den. Ville vanligvis ikke tilbudt meg å gjøre noe for andre, men er det snakk om å lage en skrue kan jeg gjerne prøve. Uten garanti eller tidsfrist. Til gjengjeld koster det ikke noe. Jeg trenger isåfall resten av skruen om du klarer å få den ut. Skulle du mot formodning ha skruehodet trenger jeg det også. Har du mål og gjengestigning på skruen holder det. Send PM om det skulle være av interesse
  4. Jeg har en i .222. Glimrende sjøfuglbørse. Ingen reell 2håndsverdi, så bruksmerker går helt fint. Presis børse med mye avtrekk for pengene. Jeg demonterte og brynte forsiktig vekk grader, det fjernet mye slep og gruff. Gidder ikke sende til børsemaker for å fikse mere, det ble greit nok.
  5. Steyr Krag, ikke nr.lik? Tja tilstand ellers?litt sparsomt med bilder men det ser ihvertfall ut til at den har originalsiktene. 500-2000,- er min nokså ukvalifiserte gjetning. Steyrkassene var foretrukne til ombygging til banevåpen, så original Steyr langkrag _ kan_ gå for litt mer til spesielt interesserte. Men da bør du ha god tid og vite, ikke tro at du sitter på en godbit. Skal du maxe utbytte på gamle våpen, må du ta deg bryet med å skaffe nok og presis informasjon. Litteratur om Krag er greit tilgjengelig, så dette bør være overkommelig. Lykke til!
  6. 6.5x33 carbine. Uten gassdrift naturligvis. M1 carbine som rettrekker med integrert demper. Fuglepatron for relativt korte hold. Forkortet magasin permanent festet i låskassen, så sving eller hakemontasje.. unødvendig tøys, men sånn er det med villkatter.. hmm, .300 British, en 30-303 i en no.5? Eller 6.5 Luger, nedstypt .30 Lugerhylse... i en Lugerkarabin, nei, dette har jeg ikke lottomillioner nok til.
  7. En bit pakketape i hvert hjørne gir bedre hold for stiftene. Til luftskyting merker jeg stor forskjell på skivene til Landrø (klubbskivene våre) og Game-on sine. De siste gir mere rufsete hull, og kan være vanskelige å lese av. Skyter med samme våpen og kuler i klubben og hjemme, så skivene er eneste variabel.
  8. Lyddempet revolverkarabin!! Jeg blir stum.. hadde den enda hatt den gamle Nagant gasstette mekanismen kunne jeg nesten trodd på den. Har vurdert bøylebørse, blir ikke helt varm og svett av det jeg har sett så langt. Håpet var noe som er praktisk, greit brukelig og ikke like skjelden som hønetenner. Ellers kan jeg bare bygge en Lugerkarabin.
  9. Låsekrona på boltrifle tenkte jeg ikke på nei.. det kan bli morsomt. Er vel ikke noe annerledes med pumperifle ala PAR heller da. Hmm. Er heller ikke forelska i AR- aktig utseende til jakt. Vet at det er urasjonelt, men der har du meg. Henryen ser fin ut den, men skeptisk til myndighetenes syn på 9mm halvauto til jakt. Tynt med muligheter ser jeg. Jaja. Børsefunderinger er gøy.
  10. Ja, da er man langt om lenge dynamisk skytter igjen etter "noen" års dvale. I den forbindelse tenkte jeg å skaffe meg en 9mm rifle til to slags bruk. Dynamisk og småviltjakt på salongriflehold. Noe sært kanskje, men det får så være. Søkte glad og optimistisk på en Marlin camp9, og ble lang i maska da den var blitt forbudt til jakt. Ser at Rugers PC9 ser ut til å lide samme skjebne i hvertfall snart. Ok. Hvad nu? Bøylerifle i .357? Neei.. tror ikke det. Det er dynamisk og ikke CAS som er sportsbehovet, så jeg heller mer i retning av en boltrifle i .223 og AR magasin. Passende ombygd med 9mm pipe og magasinadapter for en eller annen variant pistolmagasiner. Kommer nok ikke til å rocke pallen i PCC klassen, men det kan bli riktig så moro med litt trening. Hva tror folket? Har noen gått opp denne løypa allerede?
  11. Dessuten, for diskusjonens skyld. En 130+ år gammel billig revolver sprekker og skader skytter eller tilskuer under "test" med røyksvak ammo. Tenker du at en slik hendelse ikke vil dekkes av uforsiktig omgang med skytevåpen?
  12. Dokumentere? Nei. Dette kan man søke opp selv. Men fritt etter husken skal våpen som i utgangspunktet er regfrie allikevel registreres dersom de skal brukes. Svartkruttskyting f. Eks. I min lovforståelse blir det da ulovlig å skyte med slike våpen, akkurat som med registrerte samlevåpen. Har jeg feil, så har jeg det.
  13. Trykkoppbyggingen i svartkrutt og røyksvakt er forskjellig. Vesentlig forskjellig. Naturligvis __kan_ man avfyre en moderne .22kort i et antikt våpen konstruert for svartkruttutgaven. Minst en gang. Hva så? Det kan man i en .22 signalpenn også. Begge deler vil være ulovlig.
  14. Det kommer an på deg det. Hvor stor utgangshastighet lader du til? Lider du av stuttløpssyken? Hvor langt hold er du villig til å skyte på (voksen elg) på? Leser du tråden vil du nok oppfatte at produsent er opptatt av raske rene viltfall, så betinget at du respekterer begrensningene et slikt prosjektil gir deg vil svaret være ja. Alle prosjektiler underpresterer om du presser dem utenfor hva de er konstruert for.
  15. Til tre og lær bruker jeg vaselinolje. Snill olje, "matsikker" på skjærefjøler og turkopper, det er jo en fordel. Kaldblånering har jeg aldri brukt. Men slitt blånering får det gjerne bedre av å være oljet inn. Skal ikke børsa leve hardt i regnvær eller rå bod/ kjeller holder det i massevis. Har du gravrust eller pitring ville jeg stoppet det med olje, og nøyd meg med det. Sprekker i kolben.. tja jeg hadde nok brukt epoxylim og et par tverrgående stifter. F. Eks messingtråd. Bor tynne hull, dypp tråden i lim og lev lykkelig med at børsa har fått kjærlighet til slutt tråden pusser jeg jevnt med treverket med fil og bryne. Praktisk og pent i mine øyne. Lykke til, artig prosjekt dette!
  16. Se derja, så lærte man noe nytt. Hp ble vel produsert i over millionen eksemplarer på begge sider, og ble aktivt brukt i første linje. Okkupasjonsstyrken i Norge ble vel ansett som "heldige" i at de hadde en relativt fredelig krig. Ikke helt østfronten. Og jeg debatterer overhodet ikke at tyskerne skramlet sammen og delte ut alt de kunne finne av håndvåpen. Det er vel dokumentert.
  17. Det viktige her er årstallet 1890. Det er naturligvis en forvaltningsmessig forenkling. Det er ingenting magisk eller vesentlig forskjell før og etter 1890. Bortsett fra at moderne våpen (røyksvakt og halvautomater) ble utviklet rett etter dette. Men. Det betyr at det er mulig å samle lovlig og uten registrering skytevåpen produsert før dette. Moderne versjoner er regpliktige. Skal våpnene benyttes til skyting er det vel også krav til registrering så vidt jeg vet. Holder ikke selv på med dette, så ta siste påstand som synsing.
  18. Joda, Torf. Forsåvidt. Tyskerne brukte (og produserte) alt de kom over av håndvåpen omtrent. Men M1914 i tysk utgave ble vel ikke produsert i svært store antall? Og bare på Kongsberg vel? Browning HP var av litt annen betydning sånn sett.
  19. Mest sannsynlig må hagla registreres. Kan du dokumentere at den er produsert før 1890 er den regfri. Et sånt våpen ville jeg uansett ha fått sjekket hos børsemaker, og skutt med svartkruttpatroner. H logo, er det en husquarna? De produserte slike i tillegg til 'Torparbøssan'.
  20. Dette er vel enkelt. Skal du krangle med RO må du vite at du har rett, og kunne dokumentere det. Her og nå. For sånt som dette er det ROs skjønn, du sier altså javel, og justerer deg.
  21. Svalehalesporet til kolbe var vel det første som forsvant på de belgiske når krigen kom. Det er tross alt en egen operasjon, som kan sløyfes uten andre dikkedarer. HP med oppslagssikte er litt mer uvanlige enn med fast, men ikke sjelden (på finn ihvertfall). Ser ikke ut som det påvirker pris noe særlig på det norske markedet. HP er spesiell i og med at den ble offesielt produsert og brukt på begge sider i 2VK. Var vel ingen andre håndvåpen det skjedde med? Det betyr naturligvis at variasjonene er mange og uoversiktlige. HP er produsert i høyt antall både sivilt og militært. Det presser også 2håndsverdien ned. Hvis hylsteret er originalt, kan det hjelpe på pris hos en samler.
  22. Enkeltskuddsrifle kan være en veldig fin måte å lære seg ilddisiplin på. Altså å vente på en god nok skuddsjangs, slik at oppfølgingsskudd ekstremt sjelden blir nødvendig. En knekkrifle er vel ikke nødvendigvis langsommere å betjene enn andre enkeltskuddsmekanismer. Jeg har bare personlig erfaring med kipplauf, RB og Martini. Omlading går greit med litt trening, men om hurtig andreskudd er tema er det dobbeltrifle eller halvauto som gjelder. Til vanlig jakt ser jeg ikke helt behovet, men hver tar sin, så tar jeg min.
  23. Blitt ei stund siden nå, og børsa hoster uregelmessig i kjelleren. Det er barnebarnet på tre år som er mest ivrig. " Besse, jeg vil sjyte!". Jada, av med kolben, på med tofot, og bygg opp bak med rispose. Da kommer tassen nær nok siktet og rekker fram til avtrekkern. Og vi storkoser oss med benkeskyting på fem meter. Har også kjøpt noen metallsiluett figurer til luftgevær. Greit å jobbe inn forståelsen for vernebriller tidlig. Siste investering til prosjektet kom når jeg oppdaget et sett med kornringer til Krag? på Finn. De passer nær nok i kornbeskytteren, jeg må bare justere kornet litt på høyden. Billig moro dette, og kvalitetstid i dynger og lass!
  24. Poenget er at jovisst er det lov å prute. Men. Det er lurt å ha/ vise litt forståelse for at butikkdrift er vanskelig, særlig nisjebutikker som våpenhandler er. Å konkurrere på tilgjengelighet, lokasjon, utvalg, leveringstid og pris? Ingen liten bestilling. Om man tror at en frittstående entusiast kan by omkapp med de store kjedene kan man ikke butikkdrift. Ganske enkelt. Det vil noen ganger være lettere å gi en rabatt, særlig om kunden kjøper noe det er god kalkyle på, andre ganger vil det være flett umulig. Rabatt på allerede nedsatt vare er et sånt eksempel. Det er til sist opp til oss kunder om vi vil ha to store kjeder pluss netthandel, eller om vi fortsatt vil ha en og annen entusiast. Jeg vet hvem som får pengene mine. De går dit jeg får gode råd, og en bra børseprat. Det er ( for meg) verdt noen prosent høyere priser.
×
×
  • Create New...