Vargen

Til info så behøver man ikke å endre noe på en Lee factory crimp, det man kan gjøre er å krympe uten å bruke hylseholder. Da blir hylsa dyttet litt lengre opp i dia, akkurat langt nok til at krympen havner på rett sted. Dermed har man fremdeles en umodifisert die som fungerer med begge hylselengder. Merk at dette trikset kun er for factory crimp die, da denne slipper patronen igjen av seg selv.

Ja, nettopp. Var det min hagle så ville jeg demontert, men jeg har skrudd på sidelåser før og bruker tilpassede skrujern for å ikke ripe opp noe eller ødelegge skruene. Har man ikke kunnskap om vedlikehold av slike mekanismer, så lar man en fagmann ordne det. Ellers er det fort gjort å spare et par tusenlapper men redusere verdien med et par titusen.

@Rausheim, hvis det er ekte sidelåser så er det mest sannsynlig ikke gjennomgående pinner du ser. Høyre og venstre lås er separate mekanismer, montert på hver sin sideplate. Det er vanlig at skruene på innsiden, som holder ulike deler av låsen fast i plata, er gjennomgående. Enden av dissse skruene rundes av og poleres slik at de fremstår slik som disse "prikkene" på bildet. Så hvis en skrue har skrudd seg litt ut vil denne "prikken" bli liggende dypere enn de andre. Løsningen er å ta ut sideplata med egnet verktøy, og stramme til den løse skruen. Det du foreslår er i så fall å bruke dor på en annen skrue, på motsatt sideplate. Det kan umulig fungere, og vil sannsynligvis påføre skade.

De tidligste forsøk med duplex kruttladning var vel basert på en feilaktig oppfatning om hvor raskt varmen sprer seg og kruttet antennes, disse forsøkene ble vel også gjort uten pålitelig trykkmåling annet enn "revolveren eksploderte ikke, så trykket er ikke alt for høyt". Elmer Keith hadde en slags motsatt ide i forhold til den mer realistiske som @ignorantbeskriver. Keith forsøkte å fundamentalt endre formen på trykkurven, ved å først antenne langsomt krutt og deretter raskt krutt som skulle holde trykket oppe i det kurven fra det langsomme kruttet begynte å synke. Han forsøkte å kontrollere tenningsrekkefølgen ved å bruke "front ignition" med et langt rør som forlenget tennkanalen, slik at tennhetta antente kruttet rett bak kula i stedet for helt bakerst i hylsa. Han ladet så patronen med litt raskt krutt i bunn og en heftig dose langsomt krutt over, hardt komprimert så kruttet skulle holde seg på plass og ikke blandes. Når det antennes foran skulle det i teorien brenne bakover gjennom det langsomme kruttet før flammen antenner det raskeste helt bakerst. Dette fungerer for så vidt, men i en så kort patron som .45 Colt eller .44 Magnum blir forsinkelsen i antenning alt for liten til å ha praktisk betydning. Varme gasser beveger seg mellom kruttkornene før disse har brent helt opp, så det blir ikke like mye "lunte-effekt" på antenningen som det Keith så for seg. Dessuten stjeler tenningsrøret av hylsevolum som man heller kunne brukt til å øke mengden passelig langsomt krutt. I dag er duplex ladning mest for ballistiske eksperimenter i grove kalibre med rettveggede hylser, som "12 gauge from hell" haglepatroner ladet opp mot tilsvarende kammertrykk som moderne rifler. Utfordringen der er at det ikke finnes egnede krutt for slike ladninger på det sivile markedet, eventuelt at det ikke finnes kraftige nok tennhetter. Volumet øker så raskt, i det prosjektilet begynner å bevege seg i et så grovkalibret løp, at langsomme krutt aldri kommer opp på et trykk som gir god forbrenning. Man bruker derfor noen få grains med raskt og lettantennelig krutt i bunn av hylsa, nærmest som en "booster" for tennhetta. Dette gir rask nok trykkoppbygging i starten av kurven til at man får ordentlig antent det langsomme kruttet, som så gir en lang nok og høy nok kurve til at man får utnyttet hele løpslengden til akselerasjon. Duplex ladning av denne typen kan brukes for å "tvinge" et alt for langsomt krutt til å fungere i en patron det ikke ellers er egnet for, uten at makstrykk blir for høyt, men da må utgangspunktet være et krutt som selv ved stappfull hylse gir langt under makstrykk. Og man må ha en troverdig måte å vurdere trykket underveis, små endringer i mengden raskt "booster-krutt" kan gi store endringer i trykket. Og som @vavlo nevner, enkelte bruker en liten dæsj røyksvakt krutt i bunn av svartkruttpatroner. Dette gir visstnok renere forbrenning og mindre sot i løpet. Slike ladninger er fusk og fanteri i svartkrutt konkurranseskyting, jeg tror man blir diskvalifisert om det oppdages...

Du har oppdaget hvorfor det er en fordel med magasin i rett lengde for patronen. Å montere en blokk bakerst og korte ned tilbringeren er vel den vanlige måten å gjøre slikt på. Kan godt hende du da også må bytte ut fjæra, eventuelt bruke tilbringer og fjær ment for et .308 magasin.

Hvis du mener at retikkelet bevegde seg motsatt av pila, så er det sånn det skal være. Pila viser hvilken vei du må skru for å flytte treffpunktet relativt til retikkelet, men det er jo retikkelet som egentlig beveger seg. Hvis børsa ligger helt i ro mens du skrur, så ligger jo treffpunktet i ro også og du skrur for å flytte retikkelet mot treffpunktet. Hvis treffpunktet er under retikkelet, så skrur du retikkelet ned men i forhold til hva du ville sett på en blink så prøver du jo å flytte treffpunktet opp. Merking på kikkerten er rett i forhold til hvordan det ser ut på blinken, er kulehullene under siktepunkt så skrur du den veien pila viser opp.

Tenk selv, da mann! Er dekselet for stort, om så bare en tidel, så sitter det løst og faller av. Kan fikses med en runde teip men det ser jo mindre pent ut. Er dekselet litt trangt, så må du bruke en smule makt for å få det på men så sitter det i alle fall.

I alle fall ikke hvis man bare holder laseren i et kammer den ikke passer, hele poenget med slike lasere er jo at de skal line seg opp med løpet av seg selv.

Mauseren er strengt tatt en modell 71/84, den er delvis basert på modell 71 men er mye mer komplisert med rørmagasin mens 71 er enkeltskudd. 71/84 har visstnok stor risiko for brukerfeil og forkiling da magasinmekanismen er litt sær. Under første verdenskrig da det var mangel på moderne våpen hadde man fremdeles mange slike utrangerte rifler på lager, men delte bare eller nesten bare ut den enklere og mer driftssikre modell 71 mens 71/84 ble værende på lager. Utrangerte svartkruttvåpen som dette ble bare delt ut til utrent personell i bakre rekker, da var det viktigere at det var enkelt i bruk enn å ha magasin. Skjønt, "bakre rekker" kunne være nokså langt framme bare man ikke var definert som infanterist. En av mine oldefedre deltok på tysk side i første verdenskrig, han grov skyttergraver og satte opp piggtråd i ingenmannsland i ly av mørket så han var tidvis foran egne fremste men var definert som "ikke stridende" av tyskerne. Han hadde i begynnelsen ingen våpen. Etter hvert kom det ordre om at også arbeidssoldater skulle bevæpnes, i følge dagboka hans fikk han utlevert en modell 71 og patroner med flatnesede blykuler. Disse flatnesede kulene var ment for modell 71/84, da spisskule er farlig i rørmagasin. Av historien vet vi at Tyskland hadde sendt mange gewehr 71 til koloniene sine i Afrika, med hele beholdningen av ammo til disse. Patroner til gew 71 var gått ut av produksjon, så da man fikk behov for våpnene i første verdenskrig måtte man bruke ammo ment for 71/84. Disse patronene passer og kan brukes, men på grunn av de flate kulene er ballistikken annerledes så kulebanen stemmer ikke med siktene.

Er merkingen helt lik på den andre eska? Eller står det kanskje noe litt annen tekst? Den eska du viser her er merket som å inneholde standard tyske løspatroner med lakkert stålhylse og trepropp, produsert i 1943 men med tennhette fra 1941. Det kan se ut til å stemme bra med den patronen med rød propp du viser, det ser ut som lakkert stålhylse for meg. Den andre patronen ser på bildet ut til å ha messinghylse, i så fall skal den være fra en eske med litt annen merking. Der fantes drivpatroner for geværgranater, jeg vet ikke om de hadde trepropp eller i så fall hvilken farge. Merking på eska forteller alt, hvis du har riktig eske til patronen.

Problemet med eksport til USA er kostnadene, en regner vanligvis med at det koster rundt $1000 for en privatperson der å få importert et våpen. Så verdien på det amerikanske markedet må være høy og prisen her lav for at det skal være noen vits. Men kostnaden for frakt og papirmølle er visstnok omtrent den samme for tre-fire våpen som for ett, så i noen tilfeller kan en "pakkedeal" gjøre det lønnsomt selv om hvert våpen ikke er så veldig verdifullt. Ian på Forgotten Weapons på YouTube har forklart litt om prosessen og kostnaden et par ganger, i forbindelse med at han har importert noen europeiske våpen.

I Norge må det nok være reproduksjoner av eldre våpen, jamfør våpenforskriften paragraf 5-5. Riktignok står det ikke noe om hvor gammel konstruksjonen man reproduserer må være, men ordet reproduksjon står i forskriften.

Nettopp. Nå har minst et par stater definert moderne "Inlines" som forbudt på jakt i munnladersesongen, men jeg antar de kan brukes i vanlig jaktsesong av folk som ikke får kjøpe patronvåpen.

Minst dobbelt så langt ja, men disse eksisterer på grunn av amerikanske lover og jakttider. Fra gammelt av har man i mange stater lengre jaktsesong for "primitive våpen", oftest munnlader samt pil og bue, enn for moderne rifler. Tanken var kanskje opprinnelig at urinnvånere og fattigfolk som trengte jakta til matauk skulle få slippe til utenom vanlig jakttid. Så har noen ivrige jegere funnet ut at de kan jakte større del av året hvis de skaffer seg en munnlader, men samtidig vil de ha moderne presisjon og ergonomi med kikkertsikte og justerbar stokk osv. Dermed har man etter hvert fått et utall munnladere som ikke er spesielt primitive lengre, gjerne kalt "inline muzzleloaders" siden låsen og tennhetta er på linje med løpsaksen. I tillegg er det jo også sånn i Unaiten at munnladere per definisjon ikke er skytevåpen, i alle fall på føderalt nivå. Folk med urent rulleblad får ikke eie moderne våpen, men munnladere er fritt fram der borte uansett hva du måtte ha sonet for. Enda større marked for moderne munnladere, altså. Det er visst millioner av straffedømte i det landet... For lettvekts våpen, så er disse moderne "munnladere" med sylinderlås tøys og tull. Man får ulempen av en tung låskasse, uten fordelen av repetering. Grunnen til at man bygger dem slik er nok at en da kan bruke hyllevare avtrekk og andre smådeler, samt at standard kikkertmontasje passer. En mer tradisjonell munnlader med perkusjonslås kan være vesentlig lettere og kortere for samme løpslengde.

Har sett de byggesettene, absolutt en mulighet. Rekylen blir en del forsterket av traktformen i munningen, tenk romrakett dyse. Trykket får mye større areal å virke på våpenet, i retning bakover.

Munnladere kan lages veldig lette om en vil, lettere enn noe tilsvarende patronvåpen fordi man ikke har noen mekanisme for å åpne og lukke bak. Bare en innskrudd plugg i kammeret, såkalt svansskrue. Bruker man moderne stål så kan jo pipa lages nokså tynnvegget, kammertrykket er beskjedent i de fleste tilfeller.

Er mye rare spørsmål fra denne Ølvomma i det siste... Smell og rekyl kommer helt an på ammunisjon, pipelengde og andre faktorer. I henhold til trykkstandarder så kan kaliber 20 ha litt høyere kammertrykk enn 12/70, men lavere enn 12/76 og 12/89 "magnum" haglepatroner. Mer trykk betyr gjerne mer smell, så avhengig av hvilken type kaliber 12 du sammenligner med kan det faktisk hende at kaliber 20 smeller litt høyere. Mange 20'ere er jo smekre og lette, da kan det hende de gir mer rekyl enn en tung Baikal kal 12.

Må ha svinaktig tykke vegger for å tåle trykket, når det er messingpipe i tvilsom hjemmelaget kvalitet. Baserer dimensjonene sånn omtrentlig på historiske eksempler, jeg antar de ikke hadde verdens beste messing på 1700-tallet heller så det bør bli omtrent rett. Har forsøkt meg på noen beregninger av strekkfasthet i rør, og de historiske konstruksjonene er omtrent helt på grensen til å være farlige. Jeg vil derfor heller gå opp enn ned på veggtykkelse. Vi snakker 4 bore, altså ca 26mm boring. Muskedundre i rundt kaliber 4 ble brukt av blant annet britisk og nederlandsk marine i sin tid, begge med messingpipe men med ulik form på "trakta" foran. En skriftlig kilde fra den tiden oppgir at man bare skjøt fra hofta med de britiske, fordi rekylen med fulle ladninger (rundt 200 til 250 grains krutt og 80 til 100 gram hagl) var så spinnvill at det ellers fort ble skade på skytteren. Ved å skyte fra hofta kunne man la våpenet svinge fritt bakover i rekylen for en mer gradvis oppbremsing enn ved å ta imot med skuldra. Nederlenderne var derimot fornuftige nok til å montere en enkel gaffel (swivel mount) så man kunne montere børsa på rekka og la båten ta rekylen. Blir neppe jaktvåpen dette, det måtte i så fall bli som en slags punt gun montert på robåt...

Hvis jeg noen gang bygger den muskedunderen jeg planlegger, så kommer bare pipa til å veie over 5 kg i følge Fusion 360. Tykk messing og grovt kaliber, så blir det litt vekt.

Min er i 12,7x44R. Sliter med at hylsene kiler seg både på vei inn og ut av kammeret, men nå har jeg laget en holder så jeg kan dreie ned tykkelsen på hylseveggen litt i dreiebenk så får vi se.

Jeg har klart åtte skudd per minutt med RB, da med original svensk rifle fra 1873 og ammo som ikke helt passet så det kilte seg litt og jeg måtte bruke makt på sluttstykket av og til. Stående, med omlading fra patrontaske i beltet. Men da var det bare snakk om rask grovsikting, alle skudd satt i papiret men ikke alt var i svarten. Standard pistolskive på 25 meter. Kan hende man klarer 9-10 per minutt hvis man har ammo som ikke trøbler i kammeret, og ei børse i ny tilstand med speilblankt kammer så det ikke kleber. Jeg har sett video av nyere replica kamret for moderne røyksvake kalibre og tilsynelatende med ejektor, så tomhylsa kastes ut når man åpner sluttstykket. De ble kunne skytes vesentlig raskere, en god del av tidsbruken min var å plukke hylsene ut.

Våpenregisteret har et fritekstfelt for merknader, skulle ikke være noe problem å skrive der. Uansett så er vel hensikten at man ikke skal kunne drive som uoffisiell børsemaker og produsere for salg.

Jeg skyter ikke .44 mag selv, men lader .401 WSL med N110. Dette er en rettvegget gammel riflepatron som nesten kan kalles .41 magnum extra long, jeg bruker .41 Mag diesett og patronen er en god del lengre enn .41 mag. Må lade nokså stappfullt i hylsa før alt kruttet brenner, og det er i 20" riflepipe...

Nei, dette er i praksis en videreføring av hvordan reglene på området var før. Det er ikke helt få her i landet som har bygget egne våpen, som oftest munnladere fra byggesett men likevel. Disse settene kommer som regel uten tennhull i pipa eller tilpasning av lås og stokk osv så det er litt ordentlig børsemaking involvert. Videre så er det mange, også her på kammeret, som selv har brotsjet kammer og tilpasset geværpiper fra riflede pipeemner. Dette er jo per definisjon å lage en kontrollpliktig våpendel av noe som ikke er kontrollpliktig, altså helt innafor paragraf 25. Det fremstår for meg som helt soleklart at bestemmelsen tillater hobbymekking av våpen til eget bruk, og at eneste krav er samme som for annet erverv. Så kan man diskutere hva "til eget bruk" betyr, kan våpenet aldri noensinne overdras til andre eller er det for eksempel greit å selge det etter fem-seks år for å få bedre plass i våpenskapet? At enkelte saksbehandlere på våpenkontor ikke helt har skjønt dette er en annen sak.

Hvor vanskelig er det å sette kronografen på et stativ 3 meter foran standplass så du kan stå på linje med de andre og skyte? Min har i alle fall skrufeste for vanlig fotostativ. På utendørs bane går dere vel fram for å klistre skivene av og til, bare si fra til skyteleder at du vil sette fram en kronograf når det passer med et lite avbrekk i skytingen. Skal ikke se bort ifra at det da er flere som vil teste ladninger når det først er en kronograf på banen... Ellers så kan det være lurt å bytte til et annet krutt hvis du får så dårlig forbrenning på n110, det tyder på at du er i underkant av ideelt trykk for det kruttet. Men om du har presisjon god nok og våpenet fungerer så kan du egentlig bare bruke den ladningen du kom fram til.