Elgen

Både du og faren din har nesten rett. Mauser Modell 98 er i utgangspunktet betegnelsen på låskassa, men brukes også som en noe upresis betegnelset på hele våpenet, i sine mange ulike utgaver og versjoner. De lange infanterigeværene fra første verdenskrig omtales gjerne som Gewehr 98, (Gew.98) mens karabinene omtales som Karabiner 98 (forkortet Kar.98 eller K98). Det finnes flere karabinutgaver, men den som du har heter Karabiner 98k, der k står for "kurz" (kort). For enkelhets skyld bruker man forkortelsene Kar98k eller K98k. Utenfor Tyskland er betegnelsen M98k også vanlig, og den er heller ikke til å misforstå, ettersom det bare var karabinen som kom i en k-utgave. Hvis våpenet ditt har vært i tjeneste i den norske Hæren, har den først vært en tur innom Kongsberg Våpenfabrikk for ombygging til kaliber 7,62x63 (.30-06). I så fall er betegnelsen M98k-f1. Merkingen S/42G forteller at våpenet er laget ved Mauserwerke i Oberndorf i 1935. Chopper, bergkarabinen har betegnelse G33/40 og er kortere og lettere enn Kar98k/M98k. Den er basert på den tsjekkiske Vz.33 og ble utelukkende produsert i Brno fra 1940 og utover, så den kan vi greit utelukke her.

Ikke av kuttet nei, men jeg kan alltids fikse et bilde av arret før det forsvinner helt, dersom det skulle kvalifisere til medlemsskap i denne ytterst tvilsomme klubb av lugubre karakterer.

Jeg er helt enig med deg Bent, men 2-7x og 2,5-8x siktene til Leupold har veldig korte mellomrør, og derfor lar de seg ikke alltid montere uten extension-montasjer, spesielt på lange kasser. Svingmontasjer med extension blir veldig høye, men det finnes sikkert andre gode hurtigmontasjer med extension. Jeg kjøpte faktisk først en Leupold 2,5-8x36, men ble nødt til å bytte den ut da mellomrøret var kortere enn avstanden mellom ringene - og dette var på en M98. Forresten, å sette kikkert på en såpass grov rifle som .458 WinMag o.l. medfører en viss (stor?) sannsynlighet for at man før eller siden klasker kikkerten i panna, selv om den er korrekt montert med riktig øyeavstand. Jeg gjorde det selv i høst. Hundrevis av skudd på banen har gått problemfritt, men en uoversiktlig situasjon i skogen fører ofte til at man instinktivt "kryper inn i kikkerten" for å se bedre. Kombinert med tykke klær og litt dårlig anlegg i skuldra resulterte det i et kutt i panna som fortsatt er synlig. Men det gikk verre utover elgen.

Nå er ikke optikk noe jeg har særlig greie på, men jeg var i en liknende situasjon som deg da jeg skulle velge sikter til en .404 Jeffery, som rekylmessig ligger omtrent i samme gata. Jeg har et par innspill: For det første burde du tenke på at disse grove riflene har balansepunktet langt fremme og mye vekt i pipa. Selv lette kikkertsikter påvirker balansen ganske mye, og gjør i alle fall for min del at rifla føles mindre håndterlig og vanskeligere å skyte godt med, spesielt stående. Med andre ord, tenk over hvorvidt du faktisk trenger kikkertsikte. Hvis du ikke er fortrolig med skur og korn, er jaktdiopter en mulighet. Bruk av skur og korn er for øvrig også en treningssak. Skal man først ha optikk, er min personlige oppfatning at et lavtforstørrende kikkertsikte er overlegent i forhold til Aimpoint eller andre rødpunktsikter. Leupold 1,5-5x20 har liksom satt standarden for kikkertsikter til grove rifler. Det finnes tilsvarende sikter fra andre produsenter som har vesentlig bedre optikk, men prisen tatt i betraktning er Leupolden mitt valg. Jeg endte opp med en slik Leupold i svingmontasje, og et jaktdiopter som kan settes på den bakre basen når kikkerten er av. Det høres som en noe plundrete løsning, og litt motvillig må jeg innrømme at det ikke var helt optimalt, og jeg kommer til å ta konsekvensen av det ved å sette et nedfellbart skur på pipa.

@Fredlaus Vi har alle ulike prioriteringer og preferanser når det gjelder optikk, og jeg tror også at optiske egenskaper oppfattes noe forskjellig fra person til person. Mitt tips, både til deg og til trådstarter, er å prøve før man kjøper. Det er godt mulig at du vil like Conquest 2,5-8x32, men jeg likte den ikke.

Hmm. Amatør og Fredlaus, har dere erfaring med dette siktet? Jeg regner med det, og jeg vet fra før at amatør har greie på optikk, i motsetning til meg selv. Men uansett, jeg så nøye på denne Conquesten da jeg trengte kikkert til .404'en for et par år siden. Jeg har to andre Conquest sikter som jeg er riktig så fornøyd med, men jeg ble ikke helt fortrolig med denne 2,5-8x32'en. Den er lang og ikke spesielt lett, og den har en merkbar dorulleffekt (som ikke de andre Conquestene mine har). Det endte med at jeg kjøpte en Leupold 2,5-8x36 som jeg raskt byttet ut med en Leupold 1,5x5x20. Skumringsegenskapene til Leupold er ikke mye å skryte av, men alt i alt tror jeg at jeg er mer fornøyd med Leupolden enn jeg ville vært med akkurat denne modellen av Conquest. Conquest i 3-9x40 har jeg derimot ingen betenkeligheter med å anbefale.

Det stemmer. Løven er ikke alltid til stede, men P.V. står for poudre vive, som er fransk for røyksvakt krutt. I fall noen skulle lure på det. Stempelet nedenfor er E over LG og betyr noe slikt som épreuvé à Liège - trykkskutt i Liege. Krusedullene helt ned mot kammerenden er vanskelige å tyde, men jeg syns det ser ut som kaliberbetegnelsen, 16-70 i en slags oval som er åpen på høyre side?

Jeg også. I fjor var det ti år siden jeg kjøpte min første flaske Lagavulin 16 y.o. I løpet av årene som har gått siden da har jeg smakt på så mange forskjellige single malts som mulig, men jeg har ennå til gode å finne en som gir meg mer smaksglede enn Lagavulin. Det finnes alltids whiskyer som er mer spennende eller eksklusive, men ingen av dem har gitt meg helt den rette godfølelsen.

Det var da besynderlig. Mine hylser (Norma) har definitivt ikke noen halvkrave/semi-rim. De måler 13,6 mm over kraven og 13,7 mm over hylsehodet; dette stemmer også brukbart med "offisielle" mål fra COTW.

Takk for en flott artikkel! Interessant å lese betraktninger fra en som virkelig vet hva han snakker om! Det er ikke ment som kritikk, snarere nysgjerrighet fra min side, men jeg grubler litt over denne setningen: Lettere enn hva da, mon tro? Jeg regner med at du med "400ene" mener alle patroner fra og med kaliber .40 opp til .50, og at .404 Jeffery og de ymse .450/400'ene således befinner seg i den lettere enden av denne skalaen? Ellers brukes vel ofte "400 kalibrene" som betegnelse på kalibersegmentet som inkluderer .404 Jeffery, .416 Rigby/Remington/Ruger osv., men ikke .450 og oppover? .404 Jeffery og .450/.400 (flere utgaver) har omtrent lik ytelse, men jeg er nok ikke helt enig i at de i praksis er de samme patronene. Når .404 Jeffery ofte omtales som en kraveløs utgave av .450/.400 er det nok med henblikk på bruksområde og ytelse, for de har ganske forskjellige dimensjoner. Jeg har full forståelse for at det ikke er mulig å gå i detalj for alle aktuelle eller vanlige Afrika-kalibre, men i folkeopplysningens ånd kunne jeg ønsket meg litt mer omtale av .404 Jeffery. Nå er jeg selvsagt litt inhabil, siden jeg har bygd meg en rifle i dette kaliberet, men den var jo faktisk en gang en utbredt patron, ikke minst blant profesjonelle jegere og oppsynsmenn. Jeg tillater meg å legge inn en link til en interessant (og direkte festlig!) side om .404 Jeffery. Jeg liker spesielt beskrivelsen av hva som kjennetegner jegerne ut i fra hvilket kaliber de har valgt: http://404jeffery.blogspot.com/

Ah, takk. Beklager feilinformasjon fra min side. Jeg skrev "ser for meg ut som..." fordi jeg ikke sjekket om målene stemte. Farlig å stole på hukommelsen.

Ser for meg ut som 7,5 mm svensk/norsk Nagant til venstre, og .38 S&W (alias britisk .380 Revolver) til høyre.

Bøssing.

Oles har rett. Det er asfaltlim, også kalt bitumen. Smelter ved høy temperatur og kan løses opp med f.eks. white spirit. Omtrent samme greia som brukes til taktetting.

Han har ei kasse fra en bergkarabin. En Vz.33 fra 1942 er ikke en Vz.33, men en G33/40.

Mener du Gulsvik i Hallingdal? Trefningene 25.-26. april 1940?

Tafel?

Sjekk også NiteCore D10 og EX10. Jeg foretrekker dem fremfor Fenix fordi de er litt mindre og nettere med omtrent samme ytelse og kvalitet. Den lykta jeg har hatt mest nytte av er likevel en gammel Surefire G2 med LED upgrade fra WolfEyes. 260 lumen fra 2 stk CR123-patterier i en lykt som er litt kortere og tykkere enn en Mini Maglite.

Jeg har opp gjennom årene gjort noen erfaringer og tenkt litt over fenomenet med at drillinger og enkelte hagler sies å ruste lettere enn andre våpen. Spesielt nevnes det at Sauer/Merkel og andre Suhl våpen fra bestemte tidsperioder ruster så snart damene på TV2 har meldt om regnvær, og ofte er det "dårlig" stålkvalitet eller mangelfullt vedlikehold som får skylden. Etter min oppfatning har ikke dette problemet noe med verken dårlig stålkvalitet eller våte værdamer å gjøre. Det skyldes derimot en kombinasjon av en litt forhastet bruneringsjobb og dårlig etterbehandling av stålet før våpenet forlot fabrikken. Skikkelige drillinger og dobbeltløpere har nesten uten unntak mykloddede piper, og av hensyn til loddingen er pipene rustbrunert. Rustbrunering er som kjent en tidkrevende prosess (les for øvrig Roger sin utmerkede artikkel på Kammer-portalen), og for å fremskynde eller forenkle prosessen har produsentene eksperimentert med modifiserte oppskrifter. Alle typer rustbrunering er i utgangspunktet utsatt for "etterrusting"; et fenomen som skyldes at korrosive stoffer etter bruneringen blir fanget i ståloverflaten, hvor de senere kan reagere med vann og forårsake alskens elendighet. Hurtigvirkende bruneringsløsninger viser en større tendens til etterrusting, og de stiller derfor ekstra krav til skylling og nøytralisering. Det er nettopp her jeg mistenker gutta i Suhl for å ha slurvet litt til tider. Stål som er skikkelig rustbrunert og etterbehandlet skal ha bedre slitasjemotstand og rustbestandighet enn kokblåneringen man finner på de fleste boltrifler. Så til poenget: Drillinger eller hagler som er fæle til å ruste kan reddes fra undergangen med riktig behandling og vedlikehold. Fremgangsmåten er enkel. Våpendelen som er problematisk må først tørkes fri for olje. Størknet fett eller stokkolje på stålet bør fjernes med lynol e.l., men fullstendig avfetting med løsemidler er ikke nødvendig. Deretter kokes delen noen minutter i vann tilsatt natriumhydroksid (kaustisk soda), ca en teskje per liter vann. Plumbo eller maskinoppvaskmiddel fungerer også. Om man ikke har kokekar som er stort nok kan et badekar gjøre nytten, men da bør vann med natriumhydroksid kokes opp og helles over. Deretter skylles delen grundig i varmt (gjerne kokende) vann og tørkes med et rent håndkle. Man bør unngå å la vanndråper få lufttørke på overflaten, da de kan sette varige flekker. Av samme grunn bør man bruke gummihansker. Mens delene ennå er varme sprayes eller dynkes de i tynn, vannfortrengende olje, som CRC 5-56. Før de settes bort eller tas i bruk bør delene igjen tørkes av og settes inn med tykkere rusthindrende olje. De fleste vanlige våpenoljer fungerer greit til dette. Jeg kan ikke love at dette vil fungere på alle notorisk rustbefengte drillinger og hagler, men jeg har i alle fall observert en betydelig forbedring på de våpnene jeg har utsatt for denne behandlingen.

Jeg tror grunnen til at du ikke har fått noen svar er at ingen har vært borti noe liknende før. Dette er nemlig ganske sært. Jeg har skrudd på mye rart, og jeg har ikke sett denne festeløsningen for sikter før. Dette er nok noe som Voere har funnet på for å slippe å lime eller lodde. Jeg personlig ville ikke kappet boltene. Ser du om de er gjenget ned i pipa, eller kanskje loddet eller limt ned i hullene? Jeg ville uansett funnet frem Dremel og skive, og skåret et tverrspor i toppen av boltene, for å kunne bruke vanlig flat skrutrekker på dem. Sannsynligvis vil de fortsatt ikke rikke seg, og da er det på tide å ta frem propanbrenner og varme skikkelig på boltene (ikke på pipa), og deretter prøve med skrutrekkeren igjen. Når boltene forhåpentligvis er ute, bør hullene plugges med blindskruer. Det er ikke egentlig nødvendig, men jeg syns det ser penere ut. Er du heldig, kan du finne blindskruer i riktig gjengedimensjon, ellers kan du lage dem av vanlige skruer eller av boltene som satt der - hvis de skulle vise seg å være av stål. Forresten du... "midtsikte" er ikke et vanlig begrep. Det heter baksikte eller skur.

Kan du ikke si hva slags Mauser du mekker på? Jeg er skrekkelig nysgjerrig skjønner du, for jeg har aldri vært borti verken "messingbolter som står opp" eller skruer som krever spesialverktøy på de Mauserne jeg har tuklet med.

Jeg er egentlig ikke kompetent til å gi anbefalinger om bil, for min del ville det vært et spørsmål om hvilken Landcruiser, ikke hvilken bil. Jeg endte opp med denne: Har man budsjett til en HDJ80 eller 100 er disse selvsagt mye mer fornuftige valg, med mindre man er over gjennomsnittlig glad i å skru.

... Innlegget er slettet. Etter å ha tenkt meg om, tror jeg ikke det er nødvendig at jeg sier noe mer om den saken.

Siden vi nå snakker om registreringsfrie rifler... hvordan skal vi tolke den nye forskriften i forhold til f.eks. Remington RB M1867/89 i 8x58RD? Låskassene ble stort sett produsert mellom 1867 og 1876, riflene ble pipet om til 8x58RD fra 1889 og langt utover 90-tallet. Patronen var opprinnelig ladet med svartkrutt, men kan selvsagt utmerket godt lades med røyksvakt. Er våpenet da et svartkruttvåpen produsert før 1890 eller ikke?

Ok, jeg trodde jeg hadde rimelig bra oversikt over forskjellige lands bruk av ulike Mausermodeller, men det du sier her er ny viten for meg. Jeg tror deg, og nå ser jeg at også Wikipedia støtter din påstand, men har du tilfeldigvis er mer pålitelig kilde å vise til? Dette var interessant, så jeg håper at trådstarter tillater en liten avsporing. Jeg er klar over at tyske tropper i Norge i 1940 hadde med seg mye rart, bl.a. endel gamle, lange Gew98 og Kar98b, noen slitne Kar98AZ fra Reichswehr og en håndfull snodige G98/40 lånt fra ungarerne, men at de også brukte belgiske M1889 i 7,65x53 har jeg verken sett eller hørt noe om. Jeg har vært borti noen (få) M1889 opp gjennom årene, men har ikke sett en med tyske WaA-stempler. Har du noen ide om omtrentlig hvor mange våpen det kan dreie seg om, og om hvor og hvorfor de ble destruert på 90-tallet? Forstår jeg deg slik at disse riflene ble overtatt av Forsvaret etter krigen og oppbevart på norske moblager i nærmere 50 år?