Elgen

Det har en viss praktisk betydning; akkurat hvor stor betydning avhenger av diameteren på pipegjengen. Såkalte "small ring" mauserkasser finnes i to hovedvarianter (hvis vi holder oss til M98 og dens varianter). De fleste har 25 mm gjenge, dette gjelder bl.a. Vz.33 og G33/40. Disse kan problemfritt brukes til alle standardpatroner og forsåvidt også til beltede magnumpatroner så lenge stålkvalitet og herding holder mål. Den andre typen "small ring" kasser har 28 mm gjenge, dvs. samme som vanlig M98. Dette gjelder Kar98a/98AZ, polske K29 og noen tidlige sivile kasser, bl.a. fra Geco. Disse omtales ofte som "small ring/large ring" kasser. De har tynt gods i låskassehalsen, og de har fått ett visst rykte for å strekke seg i området mellom pipegjengen og anlegget for låsklakkene. De bør kun brukes til patroner som 7x57, 8x57 osv. og ladningene bør holdes på et moderat nivå. Jeg hatt en slik kasse, og jeg endte opp med å skrote den. Jeg skal ikke ha fler.

Tja, ett tips kan være å følge monteringsanvisningen. Spøk til side, det er faktisk litt plundrete å montere disse kvartsikringene. Start med å plukke alt fra hverandre igjen. Så roter du litt rundt i skuffer og skap, og finner en gammel tiøring eller liknende mynt, eller ei skive med omtrent samme diameter. Sett sammen tennstempel m/fjær, boltmuffe og tennstempelmutter på vanlig måte, men uten å montere sikringen (verken original eller Timney). Komprimer fjæra ved å skyve boltmuffa fremover, og plasser tiøringen i hakket hvor sikringen skulle vært. Den vi da holde tennstempelet i halvspenn, og du kan skru hele tennstempelopplegget på plass i sluttstykket på vanlig måte. Sett sluttstykket i våpenet, spenn opp og lukk igjen (tomt kammer, selvfølgelig). Plukk vekk tiøringen son nå er løs, skyv på plass "akslingen" for den nye sikringen (det skal være en liten fjær i hullet på siden), og monter til slutt sikringsbladet som festes med tilhørende skrue. Du må regne med å bruke locktite for å holde skruen på plass. For å demontere sluttstykket i fremtiden må du frem med tiøringen og gjenta prosessen i motsatt rekkefølge.

Da har jeg målt, og løpsgjengen er 3/4"x14tpi. En alternativ metode for konvertering til sentertenning er å redusere høyden på de to fingrene som støtter opp blokka under låsingen, slik at fremkant av blokka blir liggende litt lavere i låst posisjon. Det medfører selvfølgelig at blokka må rettes/slipes om, ellers blir støtbunnen skjev. Denne fremgangsmåten har vært brukt ved konvertering fra sentertent til randtent (bl.a. av australske Sportco). Det lar seg sikkert gjøre motsatt vei også, men jeg tror definitivt jeg ville foretrekke den førstnevnte metoden. Jeg glemte å nevne at Cadet-låsen er en av de mest sjarmerende småtassene som noensinne er skapt.

Vanligvis ikke særlig heldig å kommentere folk med navn, men siden du starter: Navn? Han er nok ikke døpt Sauer 150, selv om det egentlig hadde vært litt kult. Men det er kanskje ikke særlig heldig å nevne folk ved nick heller?

Er det en "ekte" Cadet (produsert for Australia) eller en BSA No.12 eller liknende? Antar at det er sistnevnte, siden du sier match. Jeg har en BSA No.12 take-down stående i skapet, og jeg har hatt noen planer i samme retning som de du skisserer. Jeg kan sjekke gjengedimensjon og stigning når jeg kommer hjem, jeg husker ikke i farten. Låsen takler faktisk patroner helt opp til .30-30 og deromkring, selv om godset i kammerveggene blir temmelig tynne. Jeg vet at bl.a. I. Hollis leverte endel rifler i .25-35 på denne låsen, og .25-35 var en av patronene jeg hadde i tankene. Konvertering til sentertenning bør ikke være noen heksekunst, selv om jeg er litt usikker på fremgangsmåten. Det enkleste ser ut til å være å kappe tennstiften av tennstempelet, montere en eksentrisk tennstift og borre et nytt tennhull i støtbunnen på blokka. Det bør gå greit siden tennstempelet ikke roterer fritt, men holdes i riktig posisjon av spennroa (vrient å forklare, men du skjønner det på to sekunder når du plukker den fra hverandre). Duane Wiebe på accuratereloading har gjort minst en slik ombygging, og han svarer sikker på tekniske spørsmål. Olav Heidenstrøm (han heter vel Olav her på forumet?) har også greie på Cadet, vet at han en gang bygde en i .25-20 Single shot (ikke WCF). De store produsentene av rifler med Cadet-lås var BSA og Greener, i tillegg til Francotte. Westley-Richards og Hollis bygde også noen, men jeg tviler på om de lagde kassene selv. Så langt jeg har klart å finne ut var kaliberutvalget opprinnelig begrenset til div. 22-kaliber randtenningspatroner, samt .297/.230 Morris Long og Extra Long, .310 Cadet (alias .310 Greener), samt et utall ulike Rook-patroner. Det nevnes også en .22 Centerfire, som jeg antar er identisk med .22 WCF. Jeg vurderte å satse på sistnevnte, men har vel i grunnen slått det fra meg. .32-20 WCF passer selvsagt utmerket, men er neppe helt historisk korrekt (uten at det spiller noen rolle). Jeg for min del heller imot å beholde kaliberet .22 LR, selv om jeg uansett trenger ei ny pipe, da den gamle er temmelig råtten. Men tanken på ei lett rådyrrifle i .25-35 frister ikke så lite den heller...

Hmm... noe av poenget i metallsilhuett er å velte figurene, ikke bare drille bittesmå hull i dem. Dessuten må man faktisk treffe dem, og hittil er det ingen av disse småkalibrede sabot-kreasjonene som har overbevist noe særlig presisjonsmessig.

Klart at du skal trene mye med 9,3'en! Jeg syns absolutt prisforskjellen forsvarer bryderiet med å ha ei kule til trening og ei til jakt. Jeg har skutt opp noen 500-poser med Partizan til trening, syns de er perfekte til dette formålet og til den prisen. Jeg skal stille meg i kø så snart Jaktdepotet får dem inn igjen. Til jakt har jeg stort sett brukt Woodleigh 285 grs PP og 320 grs RN, er svært godt fornøyd med begge selv om de koster noen kroner. I tillegg har jeg brukt endel 250 grs Nosler Ballistic Tip og Accubond, både til blandingsjakt på elg og rådyr seint i sesongen og dessuten for å skyte fletta av langholdsgutta på SF og Kammersmellen. Gamle Ballistic Tip var billig nok som treningskule, men erstatteren Accubond har en pris som gjør at den er forbeholdt spesielle anledninger. Begge gir ultrapresisjon i slarkemauseren min.

Nåvel, du er nok ikke den første som tenker at en konvensjonell og tynnmantlet kule i ekstrem hastighet er tingen på elg og annet stort storvilt. Mange har prøvd, og de fleste har ombestemt seg etterhvert.

Jeg har skutt elg med både Ballistic Tip og Accubond, men det var 250 grs i 9,3x62, hvor hastigheten er moderat og marginene romslige(re). Jeg kan ikke klage på effekten, men kjøttødeleggelsen var betydelig. Jeg har såvidt vært borti 165 grs Ballistic Tip i .30-06, men felte jeg ikke annet enn noen telefonkataloger med den, ettersom den ikke overbeviste som potensiell rådyrkule (jeg endte faktisk opp med 220 grs Hornady og senere 200 grs Mega både til rådyr og elg den gangen). Jeg var med og gikk ettersøk etter en liten elgokse som var påskutt med 165 grs Ballistic Tip i .30-06. Skytteren var garvet hjortejeger fra vestlandet, og hadde svært gode erfaringer med denne kula på hjort. Elgen ble senere funnet død ca 1 km fra skuddstedet med et høyt lungeskudd. Mitt inntrykk er at Ballistic Tip er et dårlig valg til elg. Jo lettere vekt og høyere hastighet, desto mindre egnet er den. Den ekspanderer raskt og avgir mye splinter, med dårlig dybdevirkning og mye ødeleggelse som resultat. I de lettere vektklassene i kal .30 eller mindre ville jeg ikke stole på at kula vil gå igjennom begge kroppshalvdeler på en normalt stor elg, ikke engang ved rene sideskudd. Accubond i tilsvarende vekt og hastighet er noen hakk bedre, men i mine øyne fremdeles under middels. Det må sies at de har særdeles god ballistikk og imponerende presisjon i mange våpen (noen som så min 98,8 mm samling på 614 m med 250 grs Accubond?), men hvor ofte trenger man egentlig disse egenskapene i elgskogen?

Når det gjelder patentbeskyttelse, så har i alle fall A-Tec trykket teksten "Patent pending" på demperne. Det skulle vel tilsi at de har en patentsøknad under behandling. Hvis jeg ikke har misforstått, har man patentbeskyttelse også i behandlingstiden forutsatt at patentet faktisk blir innvilget. Eller? Nå vet jeg selvsagt ikke hvilke land denne patentsøknaden omfatter.

Jeg tror så mangt, men jeg vet så lite. Utover at den åpenbart er laget av Simson & Co i Suhl i 1925, kan jeg driste meg til å tippe at den opprinnelig har vært konfigurert som et militært Gewehr 98. Det er i så fall litt spesielt, ettersom Versaillestraktaten begrenset produksjon av militære våpen i Tyskland. Simson tok opp produksjonen av P08 ("Luger") i 1925, kanskje de i samme slengen satte sammen noen Gew98 av deler de hadde liggende? Det som er sikkert er at det finnes noen få Gew98 med Simson-merking fra midten av 20-tallet. Merkingen på din kasse er identisk med merkingen på Gew98 laget av Simson før og under første verdenskrig, bortsett fra årstallet. Disse finnes det ganske mange av. Simson (eller kanskje frittstående børsemakere som brukte Simson-navnet?) lagde også mange sivile våpen med Mauser-mekanisme, særlig rett etter århundreskiftet. De var som regel gravert og dekorert på ymse vis, og av den grunn er jeg fristet til å gjette at din kasse ikke stammer fra et av dem.

Jeg syns heller ikke du skal skru av skinna. Årstallet har ikke noen praktisk betydning, og kassene som ble plukket ut på Kongsberg for ombygging til F1 standard (som din HÆR-merkede) var uansett nøye kontrollert og godkjent. Stort sett ble det brukt kasser fra '42 eller tidligere ved ombyggingen, men såvidt jeg vet var noen få fra de senere krigsårene (Mentor kan sikkert svare på det). Materialkvaliteten og herdingen ble for øvrig holdt på et høyt nivå til ut mot slutten av krigen, selv om finishen kan være ganske rufsete.

Den er produsert ved Waffenfabrik Mauser i Oberndorf en gang mellom 1941 og 1944. Jeg ble ikke helt klok på serienummeret, jeg får det ikke til å stemme med 1941 eller 42, så kanskje 43 eller 44? Det skal også ha vært et to- eller firesifret tall på låskasseringen som angir produksjonsåret.

Tjaa... det er nå en sannhet med visse modifikasjoner. Wz er en forkortelse for Wzor, som rett og slett er det polske ordet for modell. Alle de Wz29 og Wz29/40 som jeg har vært borti, har stammet fra Frabryka Broni i Radom, men det utelukker jo ikke at noen også ble laget av PFK i Warszawa (eller Warschauer Gewehrfabrik, som de tyske gjestene kalte fabrikken da de lånte den i noen år). PFK lagde definitivt både Wz1898 og Wz1898a, jeg har bare ikke sett noen Wz29 fra PFK. Under den tyske okkupasjonen ble Radom-fabrikken administrativt underlagt østerrikske Steyr. På et tidspunkt (jeg husker ikke på stående fot når) ble alt av deler og uferdige våpen på lageret i Radom sendt nedover til Steyr. Riflene som ble satt sammen av Steyr basert på polske deler har ymse merking. Noen er stemplet med Wz29/40, noen har en strek slått gjennom Wz, noen har i tillegg en G stemplet til venstre for den utstrøkne Wz, mens andre igjen er merket utelukkende G29/40. Sistnevnte omtales ofte som en tysk modifikasjon av det østerrikske Gewehr 29, men det er neppe helt korrekt, da de først ble produsert i 1940 - flere år etter at Tyskland og Østerrike hadde blitt bestevenner. For øvrig vil man som regel finne polske kontrollstempler på dem, hvis man ser riktig nøye etter.

Nå har det riktignok aldri falt meg inn å bruke Jif til løpspuss, men har du en nærmere forklaring på dette? De korrosive forbrenningsproduktene fra slike hetter er i hovedsak kaliumklorid, og jeg har problemer med å forstå hvordan kaliumklorid skal kunne reagere med noe som helst. Hva er det i Jif som gjør vondt verre? Jeg har med hell brukt varmt vann uten tilsetning, eller noen ganger med en sprut Zalo.

Jeg har skutt endel av denne ammoen og har lært meg et triks. Vent de foreskrevne 30 sek (eller mer), trekk patronen forsiktig ut slik at den ikke kastes ut, roter den 180 grader (altså ikke bak-frem, dere skjønner nok poenget), kamre den og prøv igjen. Ved denne fremgangsmåten reduserte jeg andelen klikk fra 15-20 % til under 5 %. Høres rart ut men prøv - det fungerer ofte. Grunnen er at de fleste M98 har litt skjevt anslag, og ved å rotere patronen 180 grader treffer tennåla et annet sted på hetta. Ved å bare spenne opp og prøve igjen treffer tennåla på samme sted, og det vil som regel klikke igjen.

Du er herved arrestert. Resonnementet ditt er i utgangspunktet korrekt, men du går i den vanlige fella. Ved 45 graders vinkel er tyngdekraftens komponent vinkelrett på fartsretningen ikke 50 %, men sinus til 45 grader = 0,707, dvs. ca 71 %. For øvrig virker det som om det er én av debattantene som har full forståelse av temaet.

Nå syns jeg det var mange fantasifulle og i overkant kompliserte forklaringer her. Jeg skal ikke bidra til å skape enda mer forvirring, men jeg vil foreslå at de som ikke har full kontroll på dekomponering av krefter setter seg inn i dette emnet før de uttaler seg altfor bastant.

Jeg har samme "problem", dvs. lange smale føtter, og etter å ha prøvd det meste har jeg endt opp med støvler fra tyske Meindl og Lowa. Etter min erfaring er Meindl smalest av disse to (har dog hørt flere som hevder det motsatte). De mest behagelige støvlene jeg har hatt var fra amerikanske Rocky, som tilbyr tre ulike bredder (normal, wide og extra wide), men sist jeg sjekket hadde de ikke lenger noen modeller som passet mine behov.

Skinner for svensk Mauser (M96) passer utmerket på G33/40 og andre small-ring M98. Jeg har en til overs som du kan få for et par hundrelapper.

Ah, nå skjønner jeg hva du mener. Jeg tror nok at du i likhet med mange andre har overvurdert prosjektilets rotasjonshastighet. Whitworth sine rifler hadde en riflestigning på 1:20 tommer (det er jo heller ikke så langt unna det man bruker i dagens grovkalibrede rifler). Det vil si at prosjektilet fullfører en rotasjon over en avstand på 20 tommer = 51 cm. La oss nå ta litt i og si at treverket i skivestativet er en tomme tykt. Mens prosjektilet passerer gjennom skivestativet, utfører det 1/20 (en tyvendedels) rotasjon. Det tilsvarer bare 18 grader. Derfor vil hullet fortsatt fremstå som sekskantet. Skyter man i tykkere treverk, vil man kanskje kunne se at tverrsnittet gradvis roterer jo lenger inn prosjektilet beveger seg. Sagt på en litt annen måte; selv om prosjektilet i dette tilfellet roterer med ca 800 omdreininger per sekund, mens bevegelsen i lengderetning er ca 400 m/s, vil ikke prosjektilet rekke å rotere nevneverdig innen det har passert tvers gjennom skivestativet.

Den påstanden tror jeg nesten du må utdype nærmere. Du regner altså ikke Whitworth-, Metford- eller polygonløp som riflede? EDIT: Forresten, her er en artikkel om Sir Joseph Whitworth og hans kreasjoner. Den er ganske interessant for oss som mener at man kan lage sekskantede hull med en rifle.

For meg ser det ut som hull etter prosjektiler fra en Whitworth-type svartkruttrifle. Prosjektilene har et sekskantet tversnitt på ca 11 mm.

I følge noen av gamlekara som hadde US-karabin under og like etter krigen, fungerte den heller dårlig på rådyr. Men vi får anta at de bare hadde tilgang til helmantlet ammo.

Tillater meg å henge meg på denne tråden jeg også. Jeg mangler: 1982: 2 (veldig interessert i å få tak i denne!) 1986: 6,7 1987: 2,3,5,6,8 1988: 6,8 1989: 3,5 1990: 1,2,3,4,5 1991: 1,2,5,6,7 Disse har jeg til overs: 1980: 3(x2),4 1981: 1,2,4,7,8 1982: 4(x2),5,8(x2) 1983: 5 1984: 3,6,7(x2) 1985: 3,5 1986: 2,3 1988: 3 1992: 4 1993: 1,2 1994: 4 Jeg ønsker fortrinnsvis å bytte, men det kan være aktuelt å kjøpe og selge. Jeg kan også være interessert i å kjøpe hele årganger der hvor jeg mangler mest.