Jibrag

Med dagens rettspraksis gjelder nødvergeretten når du har en offentlig tjenestemann som uhildet vitne til hendelsen. I andre tilfeller blir det en jævla jobb med spaden. Det som er virkelig drit med dette, er at hvis man lar rovdyret angripe sauen og søker skadefelling, er sjansen meget stor for å få drive regulær jakt etter dyret med fullt jaktlag og løshund - og da er det faktisk en reell sjanse for at man skyter feil dyr. Det henger _ikke_ på greip i hele tatt.

Vi kan spekulere så mye vi vil om dette, men det er utvilsomt meget store hull i Arnemo sine argumenter, i måten han bruker tallmaterialet, og i måten har konkluderer ut fra slikt sviktende tallmateriale. Inntil han fremlegger dokumenterte data på reelle blykonsentrasjoner i viltkjøtt i ulike avstander fra skuddskade, påberoper jeg meg retten til å ha fått bekreftet mine antagelser om at vedkommende forsker er en nisse. Dokumentasjonen bør da som minstekrav inneholde data som tilsier at hele fronten på elgkalver skutt med blyholdig ammunisjon bør kasseres. Som jo er denne... forskerens uttalelse til media.

Nja, når jeg stikker høl på en vannledning med trykk i (tilnærmet lik en blodåre) skal det ganske mye kraft til for å flytte sandkorn bort fra hølet og innover i ledningen. Hvis blypartikler kommer inn i blodstrømmen ved inn- eller utgangshøl vil de logisk sett bli "spylt ut" såfremt dyret fortsatt har blodtrykk - og i hvertfall ikke transporteres bort fra skuddskaden. Så nei, jeg vil ikke korrigere resonnementet mitt Vi kan jo forsåvidt også ta resonnementet et hakk videre og tenke på hva som skjer hvis en faktisk spiser et blykorn i elgsteika. Hvis det f.eks er et gram bly i elgsteika, hvor mye rekker kroppen å ta opp før det av naturlige årsaker fortsetter sin ferd i økosystemet via kommunale ledningsnett? Neppe så mye som et gram, og såvidt jeg har forstått - neppe så mye som et milligram heller. Blyforgiftning er vel i første rekke et problem ved lang tids mer eller mindre kontinuerlig eksponering av små doser (jfr f.eks forgiftninger fra bly i drikkekar osv. som ble brukt hver eneste dag over lang, lang tid.)

Så skal man også huske hvem dette kommer fra. Jeg er, som mange sikkert er klar over, rimelig gørrende lei den "makteliten" innenfor miljøbyråkrati og miljøforskning som har makten til å påvirke og etter min mening bruker denne makten til å hevde sin egen agenda. Så også i dette tilfellet. Her har man altså brukt datamateriale fra innsendte kuler fra hjortevilt, tatt restvekt av disse, ganget opp med gjennomsnittlig antall treff pr. dyr og funnet ut den gjennomsnittlig totale blymengde som kulene legger igjen i viltet. Allerede utgangspunktet gir en feilkilde, da man i 100% av tilfellene velger kun de kulene som stopper i viltet (naturlig nok), og her vil kulene som får mest juling (dvs treffer mest bein) være overrepresentert i forhold til det reelle snittet. Den gjennomsnittlige totale mengde bly som kulene legger igjen i viltet er altså 3,7g. Dette er den mengden forskerne forventer at vi skal få i oss ved å spise 1 stk elg (det er i allefall dette de får kommunisert gjennom media). Jeg ville derimot tro at når jeg velter elgen over på rygg og bauker vom og innmat ut av dyret, forsvinner en ikke ubetydelig andel av dette blyet. Jeg vil også tro at en betydelig andel finnes i det skuddskada kjøttet som jeg trimmer bort fra slakteskrotten. Og jeg vil tro at når skrotten henger der klar til partering vil, i flertallet av tilfellene, det meste av blyfragmenter fra kula/kulene være fjernet. Jada, jeg er fullstendig klar over at blyfragmenter kan løsne fra kula og gå pokkerivold gjennom dyret. Men her snakker vi altså om snittet, og i snitt utgjør disse minimale mengder - og som regel merkes de når en tygger. Bly i form av bittesmå partikler har ikke moment nok til å spre seg gjennom store deler av skrotten, og vil, som sagt, i hovedsak forsvinne når slaktet renskes opp. Jeg oppfatter Arnemo sine uttalelser til å være veldig, veldig overdrevet. På grensen til skremselspropaganda.

Vet det ble skaffet .32 til kunde senest for en drøy uke siden, og du trenger ikke å dra lenger enn til Røra. (med forbehold om at leverandør fortsatt har på lager, det eksisterer ei liste på 3 a4-sider med ammo som er satt i rest allerede...)

Et rør halvfullt med wolfram-pulver som monteres i kolben.

Kickstop er essensielt tilbehør. Det er like viktig som... fisk på fisketur, omtrent.

Mauser Mod.2000 arvet fra bestefar, den gangen i original stand, 30-0kjedelig. Ombygd av Dag Ole Ward. Hansen Sporter stokk med Pachmayer Decelerator, uprofilert løp, Leupold stålmontasjer og en Kahles 1.5-6x42 og brotsja opp til .35 Whelen. Posteringsbørsa mi dette i utgangspunktet - selv om jeg også har brukt den som hundeførerrifle. Der egner den seg ikke fullt så godt av to årsaker - sikringen låser ikke sluttstykket, og den veier drøye 6 kg... Det er forøvrig også det våpenet i sortimentet som jeg skyter desidert best med, og presisjonen er innom femkroningen selv med mine ferdigheter. Litt gamle og dårlige bilder, men det får duge... Har så langt skutt elg, rådyr, hjort, rev, hare, kortnebbgås og orrfugl med denne. Og det har fungert dårlig. Fra viltet sitt perspektiv...

Blir jo pisse enkelt i år når kornet faktisk ikke har blitt høyere enda enn at man ser reven i kornåkeren enda... En som begynte å bælje og bære seg noe fenomenalt i gårnatt i tretida - såpass at jeg våkna selv om det var flere hundre meter unna soveromsvinduet...

Er det en Brno Fox? I så tilfelle - hvorfor så liten kikkert på noe som er ei typisk småviltrifle?

En litt mer fancy måte å si "plast" på. Hva var nicknavnet ditt igjen, sa du?

Kjøpe et ordentlig våpen? Prøv å ta sluttstykket fra hverandre og se inni. Såvidt jeg vet ruster T3'n som bare juling inni sluttstykket. Hvis utdrageren ser normal ut er det sannsynligvis et problem med fjæra som belaster den eller fjæra som dytter hylsene ut fra utdrageren. Når T4 kommer har finnene sikkert funnet den geniale løsningen - sluttstykke i plast. T5 blir et ettskudds engangsvåpen som kommer ferdiglada fra fabrikk.

Like morsomt hver gang. "Etter at Fosna-Folket skreiv om mårhunden har det kommet inn flere tips om observasjoner av denne asiatiske smittesprederen. " Må vel kunne sies å være ekstremt symptomatisk. Og ikke minst formuleringa - den asiatiske smittesprederen. Som det forsåvidt ikke er påvist noen smitte på verken i Norge eller Sverige, men skitt au. Den dreper sikkert småbarn og kattunger også, og dessuten er den veldig glad i å bæsje i halvtomme syltetøyglass.

Hvordan en ønsker å sette opp dette vil komme mye an på forutsetningene. Hos oss består jaktlaget av grunneiere, og vi tar ut mer kjøtt enn vi ønsker å ha sjøl. Vi tar ut en andel kjøtt pr. bruk og selger resten til markedspris, og bruker salget til å subsidiere eget kjøttuttak. En andel har brukt å være et halv fjorårsdyr evt en hel kalv hvis noen ønsker dette istedet. Hvis noen ikke ønsker å ta ut kjøtt, betyr det også at de ikke betaler for jakta. Vi har vurdert regler som sier at du må jakte en viss andel av jakta for å få ut andel, men det har styrt seg greit til nå - de fleste ønsker ikke å ta ut kjøtt om de deltar lite. Det som kan synes som mest rettferdig om jegerne tar ut alt kjøttet, er om man har en fastpris for å være med på laget, samt en kilospris på kjøttet. Da bidrar alle litt og like mye i grunnbeløp, samt at alle betaler for det kjøttet de selv tar med hjem. Så kan en selvsagt også si at uttak av kjøtt kan styres av innsats, men da blir det fort mer intrikate regelverk...

Nedetiden er sponset av norsk sportsbransjeforening...

Ingenting er som den maten du har drept sjøl...

Presenning i bunn? Blir ikke det et gjørmebad?

Ja, bare se på rustholken T3 og de gode gamle tikkaene...

Belanor? De fem hovedmomentene med DC40 er vel det du nevner med doble frekvenser som gir mindre sjanse for at man deler frekvens med en i nabolaget, at man kan ha pin-kode på enheten (kun du kan peile din hund), at enheten har blitt mer kompakt, at du har et polyeturan-halsbånd (heter det vel) og at laderen er forbedret. Astro-pakken vil også komme med DC40 i høst. Jeg tipper at "alle" vil få DC40 omtrent samtidig, jeg...

Bare en generell betraktning - her var det mye enten-eller. Enten gamle, stilige klassikere i originalstand, eller opphora plastrallemikk. (Røper jeg hvilken retning jeg heller på måten jeg sier dette?) Har vært gjennom en del våpen sjøl, men fikk bekreftet i dag at det våpenet jeg bare må eie en gang før jeg dauer er noe så standard som en Kongsberg Lakelander 393. Et mindre oppskrytt våpen skal en vel lete lenge etter, og jeg kan sikkert nevne noen som nærmer seg i denne "klassen" (dvs "klassiske boltrifler til jakt" - kan jo nevne gamle winchester mod.70, gamle Sako-kassene, muligens også Dakota) men det er nok ingen andre våpen jeg får i hendene og får den samme følelsen av at dette er riktig. At en skal måtte blåse i vei over 20 høvdinger på en Blaser når en får noe så fullendt for 6-7.000 brukt er meg et mysterium (ja, jeg forstår ikke meg sjøl en gang) og at noen i hele tatt hæler å sette fingrene borti noe som har så gjennomført masseproduksjonsfølelse som en T3 kan ikke bety annet enn at de har fått tafse for lite på våpen i barndommen. Amen.

Hva slags mic og øreplugger brukte dere?

Legg inn denne: http://abcfritid.no/kategori/vapen1 Så skal jeg sette meg på en krakk oppe i IT-avdelinga og mase til de har lagt ut de bruktbørsene vi har...

Gaupene bryr seg ikke om forskningens avstandskriterier - to gaupehunner i samme felle med få dagers mellomrom... http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx?programid=106&artikel=3776226

Alt "mistenkelig" vil normalt sett få geita til å flytte kjeene. Fugleskremsel skal være mer enn nok.

Bjørn i byen skremte hunder... Alternativt - bjørnetest med permobjørn... http://www.adressa.no/tv/?id=14074