Jibrag

Regner med det er dine rapporter jeg sitter og myser på på Rovdata - noen grunn til at to av dem har blitt underkjent, ikke mulig å verifisere...? Har ikke rovviltkontakten kommet seg ut raskt nok?

Siste gaupa (unge) ble skutt ca midt i bildet her. Dette er altså Kariengskulen (til venstre) i Oksdøla, namdalseid kommune (nei, bildet er ikke tatt i dag) Jeg hadde post på toppen av flaget til høyre, ett av to skar som går opp på hver side av snauberget. Irriterende når losen forsvinner innunder berget UNDER deg og eneste mulighet for å se noe er å karre seg utpå kanten der en har sjansen til bortimot 100m fritt fall... Jeg satsa heller på å la gaupa komme til meg, noe den altså ikke gjorde denne gangen. Dette er gaupejakt, det.

Alle bestandsanslag forskerne publiserer er minimumsestimat. Dermed ligger det i kortene at det alltid vil være mer rovdyr enn det forskerne sier. Det som må legges til på minimumsestimat, er dyr man ikke har fått dokumentasjon på, pluss den andelen som forsvinner som sikkerhetsmargin i de ulike anslagsmetodikkene. Spørsmålet er altså ikke om det er mer rovdyr enn forskerne sier, men hvor mye mer den reelle bestanden er kontra bestandsestimat. Et eksempel på dette fikk vi når tradisjonell bestandstelling på bjørn ble erstattet (eller komplementert) med DNA-registrering, og minimumsestimatet gikk opp fra 25 til 126 individer over natta. Altså en femdobling (uten at disse to tallene nødvendigvis er 100% sammenlignbare). Så stor er forskjellen nødvendigvis ikke på de andre rovdyra, men når forskerne skal fremvise hvor sikker dokumentasjonen på familiegrupper er, trekkes ofte frem eksempler fra merkeprosjekter der hhv 1 av 4 og 1 av 7 merkede familiegrupper ble "misset" i registreringen. Dette grove eksemplet tilsier at 15-25% av familiegruppene ikke blir registrert, og er eksempler fra innlandet. Hvordan det er i kyststrøk med betydelig dårligere snøforhold, kan en kanskje tenke seg... Så nei, jeg heller nok mest mot at det er en god del mer rovdyr enn det offisielle bestandsestimat tilsier, selv om jeg nødvendigvis ikke opplever det som noen konspirasjon. Bevisst feil i metodikk, er vel nærmere sannheten...

Mer om du har ødelagt en potensielt bra gaupehund ved å jakte styltebiff med den... Denne oppfatninga om at det er bedre for en elghund å stå i kjetting/hundegård fra 1.november til 25.september, enn å bli brukt på annet vilt enn elg, er tydeligvis ganske utbredt i Norge. I Sverige er det betydelig mer vanlig å bruke elghunden bl.a på grevling på tidlighøsten. Hvis du anser det som risikabelt å få ødelagt hele elgjakta pga gaupeloser, tror jeg at jeg ville ha satsa på å registrere familiegrupper istedet... Forøvrig synes jeg det er fornuftig å prøve å gå ut gaupa (eller i allefall ha skikkelig ferske spor som hunden er godt interessert i) før du slipper hunden - litt avhengig av snøforholdene er det neppe noen fordel med lange elgloser midtvinters, for elgen sin del...

Har sett en del grevlingspor rundt omkring i løpet av den siste uka. I februar for 2-3 år siden hadde en grevling brøyta seg vei gjennom dyp løssnø (så ut som om bare nesa hadde vært over snøen) i 14 minusgrader oppi et terreng her. Hadde antakelig bestemt seg for å bytte hi...

Vi har sjekket opp litt rundt dette før jakta (ifb med et avisinnlegg vi skrev i TA 29/01), og Morten Kjørstad som er ansvarlig for Rovdata hadde da ikke fått noen rapporter fra SNO om gaupeobservasjoner som ble ringt inn/meldt inn utenfor rovdata-rapporteringen på nett. Rovdata kan bli et bra verktøy, ikke minst for oss som driver sporregistrering - såfremt det settes krav om at regionkontaktene i SNO må registrere alle rapporter de får om gaupespor, familiegrupper eller enklinger (dvs alt de er ute og sjekker opp). Dette er tross alt første gang man har hatt en offentliggjøring av sporregistreringer av gaupefamilier før 1.april etter sporingssesongen...

Ringte gaupe telefone nå og der sa de at det var kun 1 igjen, så det er 2 som er skutt i dag . namdalseide

Lite jaktrapporter her nå... I mangel på bedre ting å gjøre midt i gaupejakta ble det slipp på et halvgammelt revespor i dag, med plotten. Reven lå bare noen hundre meter unna slippet, og bikkja dro på rimelig greit oppgjennom lia. Mista sporet, og begynte å rote - som har vært et gjentagende problem (hun er fortsatt rimelig uerfaren). Driver da og sjekker egne bakspor, gauler for hvert bidige revespor (poteavtrykk) hun finner osv. Kan holde på i det uendelige, synes det som. Fikk henne etterhvert på sporet igjen, og da gikk det en runde bare 150 m bort fra meg, kom tilbake og vinkla på sporet mitt, ny runde som var litt lengre enn den forrige, tilbake igjen - og jeg fikk reven mer eller mindre i fanget. Og jeg traff for en gangs skyld med hagla. Stor hannrev. Forøvrig den første jeg har skutt i drev for denne bikkja som kan regnes som "hennes" (hun har vært med på noen samjag tidligere). For min del er det en fordel med en hund som jager reven trangt, og sjeldnest mulig i hi (har ikke egen hihund) derfor er plotten helt grei...

Stemmer, det ble felt ei hanngaupe på 21 kg i går. Samarbeidsprosjekt mellom lokale mosvikbygg, vm-laget og en gjeng fra rett sida av fjorden.

Drømmejakta akkurat nå måtte være å finne spor etter hu pus rett oppi bakken her på mandagen, i tillegg til noen nysnøer på tirsdagsnatta og opphold med kurant vær på tirsdagsformiddagen. Da hadde jaggu grovarbeidet vært gjort av seg selv... Hmmm. Og så begynte det å snø...

Som sagt, alt dette er dokumenterte familiegrupper, hvorav flere er dokumentert gjentatte ganger. Rovviltkontaktene (vi har vel 5-6 forskjellige vi sjonglerer med) har fått kjøre seg i år... En del av familiegruppene er i ytterkantene av de to kommunene, og har følgelig ikke hele sitt revir innenfor - men de er dokumentert innenfor to kommuner. Det ble dokumentert tre familiegrupper innenfor samme døgn den nordvestlige delen av området, to innenfor samme døgn i den nordøstlige delen, to innenfor samme døgn helt i sør, samt at det er to grupper som er adskilt helt i øst og ei gruppe som er dokumentert i allefall tre ganger innenfor 1x1 km, men som har hatt noen utflukter fra dette området selvsagt. Dette er ei gruppe med mor + 2 unger + et enkeltdyr som tydeligvis har et "kjerneområde" akkurat der jeg slipper dyr på beite... Vi har faktisk to slike firer-bander innenfor samme kommune, i helt ulike deler av kommunen (helt i sør og helt i nordvest). I tillegg har vi tre sporobservasjoner vi ikke har klart å få til å stemme med noen av de andre, men som definitivt ikke vil godtas som egne familiegrupper offisielt sett. Jeg mener bestemt vi har klart å skille alle de 10 nevnte familiegruppene, men om NINA er enige når sporingsresultatene skal kvalitetetssikres midt i februar er jeg vel heller tvilsom til. Vi er forøvrig langt over den bestandstettheten som avstandskriteriene tar høyde for, da adskillelse av gauper med normale avstandskriterier betyr at man ganske raskt har "mettet" kartet med gaupefamilier. Derfor er vi avhengige av å dokumentere innenfor kortest mulig tidsintervall for å ha mulighet for å skille alle gruppene - og derfor har det vært rimelig intens sporingsaktivitet i vinter...

Enig, men at dette skal gi noen effekt på kvotesetting osv har jeg for lengst gitt opp. For å bruke min egen region som eksempel, var prognosen etter forrige års gaupejakt en nedgang i stammen på grunn av høy avskytning. Snitt for tre år er derimot det dobbelte av bestandsmål. Tap av beitedyr har i snitt gått ned i regionen. Vi har for første år på lenge hatt rimelig bra med smågnagere. Når kvotene ble bestemt i november ble kvotene redusert i forhold til forrige år, og hunndyrkvotene enda mer etter at naturvernorganisasjonene hadde fått sagt sitt. I det kvotejaktsområdet jeg "tilhører" fikk vi tildelt 3 gauper. I løpet av vinteren har vi dokumentert drøssevis med familiegrupper. Vi mener bestemt at vi kan skille 10 ulike familiegrupper innenfor 2 kommuner. Reineierne "oppi bygda" har aldri opplevd høyere tap på vinterflokken. Grovt anslått har vi ca 15 årsunger, altså er tilveksten fem ganger så høy som kvota. Totalt for regionen er det tildelt 14 tilleggsdyr, og skulle vi gjøre et innhogg som gav en bestandsreduksjon dette året, måtte vi antakelig ha over halvparten av disse. Kanskje får vi ett tilleggsdyr, kanskje to hvis vi er heldige. Uansett er dette så langt unna den vedtatte rovviltpolitikken som det er mulig å komme. Så mitt spørsmål er hva pokker vi skal med et "bilde av situasjonen" hvis ikke de som etter sigende bestemmer er i stand til å rette seg etter det...? (Jeg registrerer forøvrig alt jeg finner av gaupespor på rovdata fortløpende, selv om jeg ikke har noen som helst tro på at det har noen hensikt...)

Det er vel neppe så mange bilmodeller hvor såpass mange biler har snurra rundt telleskiva en helomdreining og begynt på null igjen (dvs passert 1mill km). Men noen terrengbil er det derimot ikke, har prøvd fatter'n sin på spekte pløyer når vi var på rådyrjakt i hine hårde dager, og det skrangla godt i kassa... Volvo 360'n til moder'n (avgått med døden for lengst) har også sin jakthistorie - den gangen var det på tur til et grevlinghi etter en noget lite egnet skogsbilvei. Noen dager senere ringte polisen til moder'n og ville vite hvorfor skiltet til bilen hennes var funnet midt i skogen... Datt visst av... Kriterier for den optimale jaktbilen: - Høy klaring - Smale dekk (som skjærer gjennom snøen) fortinnsvis med pigg. - Plass til bikkjer, børser og minst en matpakke + termos - inni cab'en. - Spylbart oppbevaringsrom (=platt fortrinnsvis). Prøv å få en grevling eller en mink ut av ei golvmatte... - Bra varmeapparat (5-6 timer sporing i 20 km/t i 20 speik med vinduene åpne og null grader fra "varmeapparatet", nei takk) Som minimum...

Då det krånglat med mottagningen på Track & Bark så har företaget beslutat att uppgradera samt montera en liten yttre antenn så att mottagningen förbättras markant ! Detta är kostnadsfritt och gäller även privatpersoner så kunden kan skicka direkt till följande adress så får kunden en uppgraderad enhet hemskickad ! Kenjo-Produkter Mullsjö 52 914 30 Nordmaling

Leupold: Sako 30mm Medium, prod.nr 51036 (hos Leupold) Jeg har ca 1mm klaring til Butler Creek'en med en S&B 3-12x42 Nøyaktig nok?

Hvordan står det til med våpen med plastdetaljer om 10 år? 20 år? 50 år? Ta "penhagla" mi som eksempel, Husqvarna AS310 produsert i 1941. Har fått en liten oppshining hos Beveren Sport før jeg kjøpte den. Lite som minner om bruktvåpen der. Strøken, rett og slett. Tidligere i år kjøpte jeg en medio-80-modell Sako AII i 308, den også rimelig (99%) strøken. 6000,- betalte jeg. Litt mindre enn jeg måtte ha punga ut for en T3. Er virkelig T3'n verdt mer bare fordi du kan kjenne lukten av nystøpt plast når du åpner våpenkofferten første gangen? Snakka med en børsemaker her om dagen som hadde sett gravrust inni sluttstykket på flere T3'er allerede - av såpass alvorlig grad at det måtte sandblåses og gis ny overflatefinish for å bli bra. Kvalitet eller kvantitet? Noen som har opplevd det samme med en gammel-Sako? Til sammenligning tålte min avgåtte Rem Seven (som ikke påstås å være noe superkvalitetsvåpen, mer i klasse med T3 ville jeg vel si) 12 år uten pussing inni sluttstykket før det gav problemer (sikkert noen som kjenner historien...). I vinter hadde jeg en Tikka 590 innom husveggen en tur. Antakelig en av de siste som ble produsert - der var det i allefall boltmuffe i plast, magasinhus i plast osv. For min del trengte jeg ikke mer enn 2-3 minutter med våpenet utenfor kassen det ble sendt i for å bestemme meg at dette ikke føltes rett. Og forhandler tok den i retur. Men jeg kan ikke si at jeg opplever det som riktig å bli stemplet som konservativ på grunn av dette. Jeg føler vel mer at dette er rasjonelle, fornuftige valg jeg gjør. Av samme årsaker som gjør at jeg ikke ønsker aluminiumsmontasjer på børsa, elektronisk avfyrte tennhetter eller stålammo i hagla når jeg jakter rådyr. Ikke fordi jeg er bakstreversk, men fordi jeg vet hva jeg ønsker å stole på når jeg er ute på jakt.

Den som får gaupa i bakken. Så mange magasin vil du neppe få i vei etter gaupe i løpet av en sesong at kulekonstruksjon har noe alvorlig å si fra eller til. Heller ei kule som garantert gir gjennomskyting uansett vinkler, enn ei som krever perfekt sideskudd. (Nå skal jeg ikke påstå at jeg har noe enormt med erfaring, selv om jeg muligens ligger litt over snittet lell)

I Steinkjer er det nå etter alt å dømme dokumentert fem forskjellige familiegrupper. To, kanskje tre i Verdal. I tillegg observeres det jevnlig spor etter enkeltdyr. Minst to forskjellige som passerer husa her jevnlig, ei stor og ei litt mindre (spora begge på forskjellige steder samtidig, på vei i hver sin retning). Dvs at nordre Innherred pr i dag har en gaupebestand som er høyere enn bestandsmål for hele Nord-Trøndelag.

Spora av noen veier i morres, og fant et lovende revespor som hadde gått kryssa over fra en gårdsvei og inn i mot et større skogområde. Slapp plott-tispa på dette. Mye snø, såpass at hun baksa seg til ei grøft bortover åkeren til hun kom inni skogen. Stod på veien og fulgte en saaakte fremgang, langs noen myrkanter og over et større beite. Jeg fulgte på oppi beitet, og var der oppe når bikkja knota seg videre oppover i terrenget, inn i åpen granskog der det var betydelig mindre snø. Det tok vel fort borti halvtimen, trekvarteret før bikkja fikk reven på beina. Den finta tydeligvis hunden oppi bratta og kom spora sine tilbake, vinkla oppover og gikk en runde på kanskje 500m, rimelig trangt inni storskogen. Jeg baksa meg oppover, men kom for seint til å være på plass til andre runde. Reven vinkla ut og gikk nedover i terrenget, og videre bortigjennom mot noen bolighus der en kamerat av meg var på plass med sin hund, som også ble sluppet. Og joda, foxhound'en tok sporet og satte inn høygiret. Jeg hadde funnet meg en aldri så liten genial plass borti storskogen der, og rett som det var hørte jeg losen komme i full musikk i min retning. Så med en gang at dette måtte bli bra. Den passerte ovafor meg først, tok en en liten krok, og kom samme leia som de to første gangene. Reven kom 30 meter lenger opp enn den hadde gått de første to gangene, og så meg i det jeg slengte opp børsa, men da var det nok allerede for seint. En liten poff, og reven lå der med fire strake bein i været... Morsomt å være i gang igjen...

Har de samme skiene, 189cm. Viktigere med gode, stabile bindinger og gode sko (som også kan brukes uten skia på) enn å ha korte ski med tanke på fremkommelighet i ulendt terreng. Blir terrenget for ulendt er det bedre å enten hive skia på ryggen - eller være litt forberedt på terrenget og ta trugene istedet. Skiene er i første rekke for litt slakkere, åpnere terreng. Det finnes også jaktski i lengdene 210/230 http://www.abcfritid.no/sok?q=metsa I Sverige er vel fortsatt brede treski i 220-250 lengde det som er vanligst til jaktbruk, men der er det gjerne helt andre terreng enn det vi er vant til...

Joda, men se adressen. Det er en naturlig grunn til at verdien av våpenet har dobla seg.

Norma hadde Blaser-klær hengende på tilbudsstativet sitt på LS...

I "mitt" jaktområde er det i år tildelt 3 gauper, og så langt dokumentert 5 familiegrupper (en til så har vi hele bestandsmålet for NT i ett jaktområde, som igjen er halvparten av bestandsmålet for region 6) med minst 8 unger. Altså er kvotene ca 1/3 av tilveksten, selv om bestanden ligger langt over bestandsmålet både i området, fylket og regionen. Man kunne jo valgt å kalle det latterlig, men jeg føler ikke at det er en betegnende beskrivelse. Årsaken er selvsagt at man hadde en forventning etter forrige års jakt om at bestanden (antall fam.gr) skulle bli redusert, på grunn av høyt antall felte hunngauper. Så har vi hatt en vår og sommer med god tilgang på føde (bl.a mer smågnagere enn på lenge og en rådyrstamme som klart seg bedre enn forventet) - og høy reproduksjon hos gaupene. Synd vi ikke kan ha en faktabasert forvaltning av gaupa...

Utfordringa er vel ikke temperaturen i seg selv, men temperaturforskjellene. Å komme inn fra skauen med et våpen/kikkert som holder 20 minus, og som settes foran vedovnen til tining i 40+ er en utfordring uansett om kikkerten koster 1000 eller 20.000. Og det samme gjelder forsåvidt når en går ut om morran...

Jaktidiotene får vi antakelig aldri luka bort. Det handler vel så mye om innjaging og praktisk bruk, som om avstamning. Noen raser ser ut til å være overrepresentert, noe jeg tror handler mer om evner og jaktlyst enn om "egenskapen jaktidioti". Har hørt både drever, dachs, basset og beagle forsvinne over de sju blåner - og bli der. Og har erfaring med den visstnok verste av dem tilbake til 1993, uten å ha opplevd los over 3 timer med egne hunder. For min del handler dette forsåvidt om mer enn hvilken hundetype som er best egnet. Joda, har jakta med kortdrivende hunder i småteiger, og vært med å å peise ned rådyr etter rådyr på denne måten. Gir meg absolutt ingenting. Å stille innpå en timeslang los som bukter fint i skogsterreng derimot - en helt annen greie. Er vel med hundeførere som med gamle drevere. Dess eldre de blir, dess særere blir de...