Per-S

Eller fra en Hansen til en annen Hansen, hold det i familien.

Krag i .22 var innendørstreningsvåpen og rekruttvåpen i DFS i mange år. Jeg bygde min første .22 krag rundt 1973, og den er fremeles OK etter svært mange tusen skudd. Er børsemakerarbeidet gjort ordentlig såer den fullt på høyde med andre salongrifler. Det er viktig å kappe tennstiften slik at den ikke slår i løpet, men stopper litt før. Den har en svakhet pga slitasje. Utsparingen for utdrager blir slitt fordi utdrageren skyves opp og ned ved hvert skudd. Etter endel tusen skudd slites det bort litt gods slik at hylsen ikke får støtte i dette området. Da må løpet settes tilbake en omdreining og kamres på nytt. Når du skyter med våpenet ser du på hylsen om det er farlig slitasje, har hylsen antydning til kulemage der utrageren er så skal du ikke bruke våpenet. Briller er en lur ting.

Aprilsnarr!!

Hagleammo er blyammunisjon. 6,5 er en vanlig type, men noen er gjerne interessert i å overta dem. Verdien er liten.

Da har du ikke 6,5x55. Du kan prøve med en hylse som ikke er skutt, og se hvor langt inn i dien du kan presse den med håndkraft. (ta ut ekspanderen) Forsvinner hylsen inn i dien så er det ikke tvil om at du har en feilproduksjon.

Du er litt på tynn is, i 223 er det vanskelig å tolke trykktegn på hylse. Tennhetten kan gi tegn, og den kan la være å gi tegn. Det du kan gjøre er å måle hastigheten, dersom du har maks ladning iht tabellen, og du får den hastigheten som skal være, så har du også makstrykk. Du får ingenting gratis i denne verden, har du hastigheten i forhold til løpslengde og kruttype så er trykket der også.

Det er en mulighet til. Dersom ekspander er skrudd for langt ned i dien vil den stoppe hylsen før den kommer helt opp. Prøv å ta bort ekspanderen og juster en gang til.

Det ser ut som dien har hatt kontakt på hylsekroppen og litt på halsen. Den ser ut som den har vært i en 6,5-06 die. Hva står på diekroppen?

Ja her var det virkelig mye å ta tak i. Hva er ei tung pipe? Er ei tung pipe kort og tykk eller er den lang og tynn? Blir det det samme dersom vekten er lik? Mindre eigensvinging, hva er det? mindre amplityde eller lavere frekvens? Alle rør eller metallstenger som er hengt opp i en ende har sin egenfrekvens. Frekvensen er avhengig av materialets stivhet, lengde og vekt. Generelg gjelder at stivere materiale gir høyere frekvens og lavere amplityde. Lengde betyr også mye, jo kortere jo høyere frekvens, med følge at amplityden minsker. For et løp betyr det at lange tynne løp svinger med lavere frekvens enn korte og stive. Amplityden, eller utslaget blir mindre når løpet blir stivere eller kortere. Presisjon får en når svingingemønster og rekylopptak er likt fra skudd til skudd. Hva er best? Korte og stive løp er ofte lett å få presisjon med, de har litt større toleranse for ujevn utgangshastighet og går bra med de fleste kuler. Lange tynne løp svinger langsomere, og dersom ammunisjonen har jevn utgangshastighet er det lettere å treffe sweet spot med alle skudd på et løp som svinger langsomt, enn ett som har en høyere frekvens, og presisjonen kan bli svært god. Kan være kresen på kulevalget. Symetri i innfestingen og sluttstykkets låsing er viktig for å få reproduserbare svinginger. Blaser gir derfor oftest meget god presisjon med tynne piper. Personlig velger jeg litt kraftige løp dersom våpenet ikke skal bæres mye. Det gir oftest god presisjon med alle kuler, og gir mindre mirage.

Slike dyr er skjeldne, og utryddingstruet. Zeiss og Swarowski har hatt noen som passer til din tekniske beskrivelse, men rimelig er vel å tøye strikke litt langt. Av nyproduserte sikter kan jeg ikke komme på noen, men kan du bruke 30 mm rør og tommeklikk så bedrer det seg litt. Bruktmarkedet er nok din beste mulighet.

Men da hadde problemet blitt at de ikke lot seg skru av.

Nå skal jeg fyre oppunder en allerede usaklig debatt smaug, jeg leser i avisene at det omkom tre personer i en snøscoterulykke i Finland ifm snøscotersafari-morokjøring?? Dersom standarden er slik at ulykker inntreffer på flatt vann så må det da være uforsvarlig å slippe dette løs i terrenget?? Eller??

Leser en denne tråden så minner det litt om religion, alle har sin tro. Om en trenger 12/89 synes jeg er en personlig vurdering ut fra hvilke jakt en driver, på høyfjellsjakt etter rype hadde det ikke vært mitt førstevalg, men på sjøfugl og gås ville jeg vurdert det som et godt alternativ. Men for meg er pris på jaktskudd uten betydning, for å komme til jaktplasser må jeg kjøre bil og ferge, med de kostnader det påfører meg er det uvesentlig om jeg bruker 4 skudd til 40 kr eller 4 kudd til 8 kr. 12/89 har et større kammer, det gir større plass til både krutt og nyttelast. Om trykkstandard er tilsvarende 12/76 så gir større plass større muligheter for å få flere hagl med samme hastighet, eller samme antall hagl med større hastighet. Med andre ord kan 12/89 gi mer ytelse enn 12/76. Forskjellen er imidlertid ikke så stor som mange tror, men den er der. Personlig har jeg mest lyst på en kaliber 10 magnum, dersom noen har en for salg så er det min "drøm"

Ikke allt som er korrekt i denne tråden. Stålmantel var standard frem til omtrent andre verdenskrig i Europa. USA brukte kobbernikkel frem til noe etter første verdenskrig, deretter kobberlegeringer. Jaktammunisjon hadde i europa ofte stålmantel frem til omtrent 1980. Norma alaska kulen hadde opprinnelig stålmantel, RWS brukte stålmantel lenge. 6,5 ammunisjon fra Raufoss hadde opprinnelig stålmantel, det samme hadde kuler for hjemmeladning. Var dette et problem? Nja, 6,5 løpene i DFS varte ca 6000 skudd med stålmantelammunisjon, det samme antall skudd får vi i dag med tambakmantel. Altså ingen forskjell? eller, stiller vi samme krav til presisjon i dag? Hva er så stålmantel? Det er mykt stål belagt (pletert) med et materiale for å hindre rust, kobber og nikkel var de vanligste. Nikkelbelagt stålmantel er ikke "cupronikkel" som mange tror. Belegget ble oftest lagt på ved en prosess som kalles "cladding" ikke elektrolyttisk. Det tynne kobber eller nikkelbelegget var primært korrosjonsbeskyttelse, men hadde en viss smørende virkning, og sammen med bruken av bløtt stål gjorde at det ikke ble kontaktsveising mellom mantel og løp. I dag brukes ikke stålmantel i USA eller i vesteuropa (med ihvertfall ett unntak). Den militærammunisjon som henger på magneten har vanlighvis stålkjerne inne i en tambakmantel. Stålet brukes her som erstatning for bly. F eks miljøammunisjon brukt i det Norske forvaret, rifleammunisjonen er blyfri, og har stålkjerne inne i en tykk tambakmantel. Men unntaket er 9 mm, der brukes kobberplettert stålmantel med kobber kjerne. Derfor er det viktig å underske tvilsom ammunisjon for å skille mellom stålkjerne og stålmantel. Sag eller kutt et projektil i to og vri delene fra hverandre, deretter bruk en magnet for å finne hva som er stål og hva som er annet materiele. Om kobber eller nikkelplettert stålmantel sliter mer på løpet enn tambakmantel er usikkert, men jeg tenker med gru på de stålmantlede RWS kulene i 7x64 jeg har sedt ned gjennom løpet i min drilling uten å ha oppdaget at det var stål. Men, dersom pris er viktigere enn presisjon og løpssitasje, så bruk stålmantel. Er presisjon og lite slitasje viktig så unngå stålmantel. Stålkjerne med tykk tambakmantel tror jeg er bedre enn stålmantel, men tambakmantel med blykjerne er det jeg helst vil ha. Da har jeg ro i sjelen.

Det som er avgjørende er ekspansjonsforholdet, dvs forholdet mellom kammervolum og volum av løpet. Når kruttgassene har ekspandert et visst antall ganger har temperatur og trykk sunket så mye at kulen akselreres vesentlig mindre, og hastighesttapet blir til å leve med. Trykket i munningen vil også være så lavt at demperen tåler det.

Hva som samler bra er individuelt for hvert våpen. Ladedata for dette kaliberet må du være meget kritisk til, Originale WBY våpen har en meget lang overgang mellom kammer og løp, dette reduserer trykket og gjør at patronen kan lades hardere. Har du ikke denne lang overgangen går du svært fort i taket trykkmessig. Bruk anerkjente ladebøker/nettsider og start forsiktig til du finne noe som er OK. Jeg har ladet lite med lette kuler fordi jeg betrakter dem som nær ubrukbar på jakt i dette kaliberet. Med 216 gr massiv kule har jeg vært over 970 m/s uten å lade hardt.

Selv i 30-30 har jeg aldri krympet, men der kan det være nødvendig dersom hylsehalsen ikke har godt nok grep på kulen. Da er det ofte mulig å lade uten å bruke ekspander, dersom kulene lar seg sette uten å ødelegge hylsehalsen er det en mye bedre løsning. Det er ikke alltid det blir bedre feste for kulen med krymp, bildene i startinnlegget illustrerer det godt, mye av hylsehalsen er bøyd bort fra hylsen, og bare litt av hylsemunningen har kontakt i forkant.

Glem krymping, det eneste du oppnår er dårligere presisjon. Krymping har en misjon når du har tunge kuler og høy hastighet da kulen kan forskyve seg i hylsehalsen på grunn av rekyl, men det skjer kun med GROVE kalibre og/eller TUNGE kuler.

Vær så snill, ikke stopp nå. Det var akkurat begynt å bli litt fargerikt og utrykksfull språkbruk. Jeg har ikke rukket å få noe i glasset, men elgbiffen er akkurart ferdig. Fortsett litt til, please Ps. Beregningene til efalan gir en meget troverdig forklaring, jeg hadde nok postet tilsvarende dersom han ikke hadde slått meg. Jeg synes trykket på 700 bar virker litt høyt, men det er rikelig med krefter uansett.

Dersom sizing er like treg med hylser skutt i flere våpen så er det mest sansynlig dien som er feil. Lån en sizer og prøv om det blir bedre. I så fall kjøper du ny kvalitetsdieset. Det skal være lett å size 6,5.

Det er mulig, men blir nok DYRT. I kanoner er dette brukt, kjernerøret er i flere deler som settes sammen til komplett rør.

Jeg har ikke beskyldt noen for å være hverken usaklig eller ufornuftig. I en tråd der spørsmålet er hva som er optimal løpslengde finner jeg det merkelig at det ikke kan diskuteres saklig og fornuftig hvorfor løp skal kappes, og hva som er fordel og ulemper. Når en sak ikke kan diskuteres så synes jeg det er på sin plass å kalle dette for mote eller religion. Jeg påstår også at langt de fleste som kapper løp gjør det uten å ha klart for seg hva som er fordeler og ulemper. I villreinjegeren svar aner jeg også en antydning til hårsårhet over at det kan stilles spørsmål om behov for å kappe løp. En slik holdning er typisk for religion og mote.

Jeg har puslet litt rundt omkring på jakt, både med og uten hund. Aldri hatt noe problem med demper på standardlengde løp. Men, moter og religion styres ikke av fornuft og saklighet, så det er nok ikke noe å diskutere.

Du må nok opp til en 8 mm for å få motstand nok. Det vil slite på hylsehalsen så det er best om du finner en lett butt kule som du kan sette i kontakt med riflingen. Den behøver ikke settes langt ned i hylsen. En pistolkule kan være brukbar om du er heldig.

Årsaken er at hylsene er kortere enn kammeret. Første gangen må du enten sette kulen så langt ut at den sitter hardt mot riflingen, eller du må necke opp til et større kaliber, og size tilbake slik at hylsen såvidt lar seg kamre.