Per-S

@Wolverine67 - Du har vel vist vilje til å komme med meninger og forsvare dem, så broiler blir du nok ikke. Politisk korrekt er vel avhengig av øyet som ser.

Dette er et eksempel på byråkratenes arbeidmetoder når de har sine kjepphester. Virkeligheten og erfaring teller ikke, en byråkrat med universitetsutdannelse vet alt så mye bedre enn jegerne. Det er ikke umulig å finne blyfragmenter i et skuddsår, og lager en kjøttdeig av det jegeren kasserer så blir nok blyfragmentene malt opp til så små biter at noe av det kan absorberes på sin vei gjennom tarmen. Men, dersom det brukes en jaktkule som holder sammen, normal slakte og renskjæringspraksis, og jegermessige fornuftige skudd så er dette et rent teoretisk problem. Akkurat på dette området så har nok jeg vel så god kompetanse som angjeldende professor, men det er vel ingen i byråkratiet som er interessert i fakta, da blir det nok ingen sak for massemedia som kan bidra til at vedkommende får mer forskningsmidler. Dette er et av de få eksempler på perpetum mobile som faktisk virker. Ved å fremme en tåpelig påstand skaffes det forskningsmidler til et prosjekt som konkluderer at det er behov for mer forskning, noe som gir mer forskningsmidler for en ny rapport som igjen krever mer forskning. Da er saken i gang, og angjeldende forsker har sikret seg levebrød for flere år frem i tid - på vår bekostning. Når det ikke er mer midler å hente ut av samfunnet må det bli en konklusjon, for at den ikke skal vise at det hele var en bløff må det anbefales noen tiltak for å retferdiggjøre samfunnets investeringer i prosjektet. Da kommer forbudene rullende fra dumme politikere som lar seg bløffe - eller de må retferdiggjøre at de var dumme nok til å sette i gang undersøkelsen. Slik er det dette virker, og derfor får vi stadig flere ubegrunnede og tåpelige forbud. Ikke bare innen jakt og skyting, men overalt i samfunneet.

Det finnes en del brukere på dette fora som har lang og allsidig jakterfaring, mye mer enn de i DN som skriver bestemmelsene om jakt og jaktutførelse. Det er mange av brukerne her på forumet som ikke gidder å skrive det de mener fordi det da blir et hylekor av politisk korrekte broilere som skal briljere med sin nyvunnede teoretiske kunnskap om lover og regler innen jakt. På et fora som dette er noe av det viktigste å få en diskusjon om både hva den enkelte mener er etisk riktig ut fra lang erfaring, og hvordan dette er i forhold til lovverket. Kunnskapen om virkeligheten får man kun gjennom erfaring over år, og et godt regelverk må basere seg på en riktig virkelighetsbeskrivelse. Det er ikke alt i jakt og viltlovginingen som er fornuftsbasert, det finnes mange særinteresser som blir skjermet fra endringer på grunn av kjepphester blandt byråkrater. Måneskinnsjakt på hjort er et eksempel på det, byråkratene i DN nektet å godta de erfaringer som mange erfarne jegere hadde, og ble til sist overkjørt av departementet. (etter en god arbeidsinnsats av NJFF). Det er mange saker tilbake som bør endres, og en debatt her på forumet er en av de stedene det burde være mulig å fortelle at lover og regler er feil, uten at forståsegpåere begynner å vifte med paragrafene. Skal vi få endringer i regelverket for jakt, så må noen tøre å fortelle at eksisterende regler er feil, og få det frem til rett myndighet. Ett eksempel på en regel som er hårreisende tåpelig er bestemmelsen om antall skudd i halvautorifler, på Elg og Hjort er det lovlig med 3+1, på Bjørn er det kun tillatt med 2+1. Hva er logikken? Bjørn går ikke i flokk, og faren for at det skal skytes for mange er vel ikke eksisterende. derimot kan ett skudd ekstra være det som berger jegeren i tilfelle et bjørneangrep. Derfor skal vi ikke være redd for å fortelle hva som kan forbedres ved dagens regler, og vi skal fremme forslag til endringer når det er mulig. Det er det mange av oss som har gjort.

Lys er en fordel ved jakt i skog, det er mye lettere å se retikkelet mot dyret, og ved raske skudd på dyr i bevegelse gir det en fordel, f eks drivjakt.

Her blandes det i stor grad snørr og barter. Etikk og lovlighet er to helt forskjellige ting og har ingenting med hverandre å gjøre. Etikk er heller ikke noe som er felles for alle, vi har alle våre egen oppfatning av hva som er etisk akseptabelt, og som vi prøver å leve etter. Lovens krav kommer som en annen begrensing. La oss ta rypejakt som et eksempel, det er lovlig å skyte ryper innenfor jakttidene, men er det etisk forsvarlig å skyte dersom bestanden er kritisk lav? Her er en kollisjon mellom det mange mener ikke er etisk forsvarlig, og det som loven tillater. Vingemutteren hadde et annet eksempel. Jeg mener som han at det er etisk forsvarlig å skyte kråkeunger straks de har forlatt reiret, men jeg synes ikke det err etisk forsvarlig å skyte kråkemor fra ungene. Tilsvarende for reveunger, ingen etiske betenkeligheter med å skyte ungene, men ikke skyte mor. Men dette er ikke lovlig, så da lar jeg være å skyte, selv om jeg mener det er forsvarlig. Annet dilemma er ærfugljakt, ligger du på fylkesgrensen mellom fylker med jakt og fylker uten jakt, så er det lovlig å skyte på venstre side, men ikke på høyre side Etisk sett ser jeg ingen forskjell, det er samme fuglen. Det samme med ulvejakt, det finnes mennesker som ikke har etiske betenkeligheter med å skyte ulv når som helst det byr seg en anledning, andre mener den er så verneverdig at de mener det ikke er etisk forsvarlig å skyte ulv idet hele tatt, selv om det er gitt fellingstillatelse. Er det da noen som har "gal" etisk oppfatning? Nei, vi står alle til ansvar for vår egen samvittighet i den henseende. I tillegg har vi lovens krav som forteller hva vi lovlig kan gjøre uten å bli straffet. Det behøver ikke være samsvar mellom lovliget og vår samvittighet.

500 m er nok litt i overkant, med blyhagl regner en maks avstand med 100 m pr mm hagldiameter. Stålhagl rekker mindre, hevy shot rekker lengre. Beregningen er basert på ca 30 grader elevasjon. Ved skudd på svømmende fugl blir avstanden mye mindre. Bruker du normale haglstørrelser i stål har du ca 250-300 m som sikkerhetssone.

38 S&W går ikke i 38 spl kammer, det er en annen hylseform og diameter.

Det er fullt mulig å få "leie" instruktører. Ta kontakt med nabokommunene om de har registrerte instruktører, eller kontakt DN. Dersom du oppgir kommunen du bor i er det lettere å hjelpe deg. Dersom du bor i nærheten av Bergen så har vi i BJF mange godkjente instruktører.

Det er ikke mulig å pusse løpet uten at pussestokken kommer i kontakt med løpets innside. Derfor er det viktig at pussestokken er av et materiale som ikke riper løpsoveflaten. Det er også viktig at stokken roterer med riflingen slik at eventuelle små slitasjespor går paralellt med riflingen. Før eller senere vil det komme noe hardt med pussestokken inn i løpet, men dersom en ripe er paralell med riflingen er det ingen katastrofe. Det er mange som laager gode pussestokker, noen er nevnt, men Parker Hale er en god stokk som du får i ekstra lang. Uansett så er det like viktig å pusse pussestokken som det er å pusse løpet. Skitten pussestokk er som sandpapir, uansett merke. Du bør også ha flere tykkelser, den du bruker til .22 rifla er ikke egnet for 9,3.

Jeg vil gjerne ha dem, jeg bruker slike som mantler når jeg lager 9,3 kuler. Gløder ut og presser om tomhylser, deretter presses blyet inn og kulespissen formes. Hilsen Per

Det er to forhold som er av betydning, det er volumet innvendig i hylsen, og hardhet i hylsehalsen. Vei hylsene, de tyngste er de med minst volum. Dersom det ikke er mer enn 10 gr forskjell i vekt betyr det lite for trykk og presisjon dersom du ikke har absolutt maksladninger. Hardhet i munningen påvirker kuleholdet og dermed presisjon. Er det stor forskjell så bør du gløde munningenø slik at de blir så like som mulig.

Produksjonsfeil!

Du behøver ikke vri sluttstykket tilbake, du kan fortsette å vri samme vei som du gjorde når patronen ble kamret. Vanskeligheten er å finne akkurat når du er et sted der sluttstykket kan trekkes ut. Det kan tenkes at du har vridd nok, og at grunnen til at du ikke får vridd tilbake er at klakkene faktisk ikke entrer tilbake over låseflaten i løpet. Dersom du kan vri litt fremover, men ikke bakover er du på rett sted, da gir du et lite rapp på hevarmen med et trestykke, så løsner det. Dersom sluttstykket er litt lealøst i løpet er det også et tegn på at det ikke er inngripen mellom låsklakker og anleggsflater, da prøver du et lite rapp med trebiten. Du kan fortsette å vri sluttstykket flere omdreininger uten at det gjør noe.

Jeg fant en interessant pilhylle i USA for en tid tilbake, kjøpte den men har ikke montert. Det er en Tri Van. Ser ut litt som en Whisker basket, men har tre holdere med børster som svinger ut i ringen når den utløses. Noen som har prøvd dennne, eller har lest omtaler? Jeg er litt for mye hobbyskytter med bue til å evaluere denne, det er krutt jeg bruker til daglig.

Volumet er nokså likt 221 fireball, og da blir ytelsen nokså lik også. et er litt lite volumtil å få topp hastigheter. Derfor lunken militær interesse da rekkevidden og gjennomslag blir for lite.

Det kan jo være en .22 versjon av finsk 7x33. F eks svensk prøvepatron.

@ Thor - Du er heldig, utvalget i godt øl har nesten eksplodert i USA de siste 10 årene, finner du en butikk med godt utvalg så har du mer variasjon på kvalitetsøl enn vi har tilgjengelig i Norge.

Jeg sliter med å se bildet klart, men det virker som den kan være 6 mm, basert på nedkortet 7,62x39.

Baksiktet er loddet på i tillegg til skruen, det blir blankt tinn der det er festet når du tar det bort. Sikringen din er ikke en original mausersikring, men mest sansynlig en Bueler sikring. Få fatt i en originalsikring, og la den stå på uten å bruke den, så slipper du hullet der den står. Aldri bruk både PH sikringen og originalsikringen samtidig, det kan føre til vådeskudd. Det er mulig å sveise igjen huloloet i boltmuffen, men det er i praksis ikke reversibelt, og jeg er ikke altfor glad i PH avtrekk, og det kan hende du også vil skifte igjen senere.

Noe som minner om russisk .22 her.

Dette er relativt enkelt å forklare, men svært komplisert å unngå eller forhindre. Når du sveiser må stålet smeltes, når smelten størkner blir det en temperaturforskjell på rundt tusen grader mellom det som var smeltet og basismaterialet noen mm unna. Når stålet avkjøles krymper det, og når sveisen krymper og basismaterialet ikke krymper blir det store spenninger i materialet, Spenningene fører til mikrosprekker som kan utvikle seg til alvorlig sprekker som sprer seg over hele materialet. Det er oftest overgangen mellom sveis og basismaterialet som blir mest utsatt, og som blir svakest. For noen ståltyper må hele arbeidstykket forvarmes til ganske høy temperatur før sveising for å unngå alvorlige sprekker. De mest ekstreme tilfellene av sprekker jeg kjenner til forekom på Liberty skip med helsveis skrog, noen av dem sprakk i to deler pga sveisefeil.

Ut fra bildet synes jeg denne løp vel raskt. Jeg har ingen prinsipielle betenkeligheter med å skyte på dyr i bevegelse, men terrengforhold, hastighet og ikke minst hvilke muligheter jeg har til å få en balansert skytestilling med god plassering av beina er avgjørende for meg. Stort sett jakter jeg i bratt og ulendt terreng, og da blir slike situasjoner vanskelig fordi skytestillingen blir anstrengt når du står med ett bein mye lavere enn det andre. På flatt og jevnt underlag er slike skudd mye lettere.

Det kan nok være 12,7 til rolling blokk riflene, men du må måle opp hylsen nøyaktig. Både lengde og tykkelse fremme og bak samt rim, så får du nok et mer nøyaktig svar.

Stekeovn duger ikke til hylsegløding, det er dødfødt. Det er to måter å gjøre det på uten spesialutstyr, det enkleste for å teste om det virker er som jeg har forklart å gløde med gassflamme. Det går an å gløde ved å dyppe hylsen i smeltet bly, det gir teoretisk sett jevnere temperatur fra hylse til hylse, men det har andre ulemper.

Obs, jeg så ikke innlegget til Ole-Johan. Det er ikke feil legering i en hylse, dersom legerringen er feil klarer man ikke å lage hylsen. Hardhet, sprøhet eller hva du kaller det kommer utelukkende av manglende gløding.