Per-S

Testing og sammenligning av effekten på piler og kuler er ikke så lett som noen tror. Forsøksbetingelsene gir ofte muligheter for å styre svaret til det man ønsker skal være resultatet. Det er fint at DN setter i gang dette, men jeg vet enda ikke om testene er lagt opp slik at de gir et objektivt riktig bilde av effekten. Hvilken kule og kaliber er valgt som er standard, hvor mange dyr skal skytes for å etablere en gjennomsnittstid før dyret dør? Skal dyret beite rolig, eller skal det være oppmerksom på skytteren? Hvilke skuddhold skal brukes? Hvilke piler og spisser skal velges til testen, hvilke dravekt og hvilke hastigheter skal pilen ha, og hvilke skuddhold velges. Hva er ønsket treffpunkt, favoriserer det rifle eller kule? Skal det skytes oppfølgingsskudd dersom dyret ikke dør innen rimelig tid? Som de fleste forstår er det mange måter å få det resultatet man ønsker fra en slik test bare ved å justere forsøksbetingelsene.

Vi behøver ikke i skauen for å møte dem, det er mange nok av dem her på kammeret. Det som gjorde slutt på neandertalerne var vistnok manglende evne til å ta til seg ny kunnskap og følge med i teknisk utvikling.

Jeg har jaktet hjort i flere typer terreng, og hvert område har nok sine særegenheter. Ofte jakter vi flere sammen, og da er det viktig å gjøre som avtalt, og samarbeide om å få jaktresultat. Da må man ofte jakte slik felleskapet blir enig om. Men uansett område og jaktform så er noe av det viktigste at man jakter fra det øyeblikk man er innenfor valdgrensen, begrepet transportetapper liker jeg ikke, er man innenfor området så skal det være full konsentrasjon. Hvor mange ganger har dere hørt noen si at det kom en hjort, men jeg var ikke klar. Da er man ukonsentrert, skal vi jakte så må vi være forberedt på at hjorten dukker opp hvor som helst og når som helst. Det er også viktig at vi mentalt er innstilt på at det er hjort i terrenget, og at vi skal snike oss frem å få skudd på den. Begynner vi å snakke om at terrenget er tomt, så er konsentrasjonen borte. Hvor mange har opplevd å "gi opp", tro at terrenget er tomt, og plutselig skremme opp et dyr når vi tenker på alt annet enn jakt? Hjorten bor i terrenget, den er på hjemmebane, og den lurer oss trill rundt dersom vi ikke jakter konsentrert og bruker hodet.

Helt enige er vi nok ikke. Homogene kuler ekspanderer til mindre diameter enn gode blykuler. Det er derfor de penetrerer brukbart. For å få maks penetrasjon og dybdevirkning er det kulens masse som er viktig. Det er salig Newtons lov om massefart som teller ved penetrasjon og dybdevirkning. Som afrikajegere alltid har hevdet, tung kule moderat fart, det virker. Derfor ser du flere og flere ammprodusenter som produserer tunge kuler for kaliberet, f eks Norma PH serie. Alle kaster seg også på karusellen om homogene kuler for ikke å miste et salgssegment, men dette er mye en motetrend.

Som flere har påpekt så er regelverket mye av problemet, samme krav til ammunisjon for en reinskalv som for en elgokse er ikke særlig fornuftig. For elg og hjort er dagens krav foruftig, det er behov for en viss størrelse på sårkanalen for å avlive elg og hjort raskt nok og da er det behov for en viss tyngde på kulen. Homogene kuler er som regel gode konstruksjoner, men det er best å sammenligne dem med gode loddede kuler med samme vekt, da blir en ikke skuffet.

En blyspiss på 10,1 g er grunnen til det gode rykte 6,5 har på storvilt. Virkningen av en homogen kule på 7,8 g vil være mye dårligere i viltet. En så lett kule vil være uforsvarlig på stort vilt som elg.

Her kommer enda en gang påstanden om at homogene kuler kan brukes med samme resultat som tyngre premium kuler. Det er feil, homogene kuler er lettere enn tradisjonelle kuler, ekspanderer mindre, og gir dårligere virkning enn en god loddet kule. For å få samme virkning med en homogen kule, må den ha omtrent samme vekten.

Slipe av dien eller hylseholderen er ingen god ide. Det er potensielt farlig. Årsaken er at når du presser hylsene i den blir hylseskulderen satt tilbake i forhold til kammerllengden. Etter noen omladinger kan det føre til hylseseparasjon. Varm smeltet messing i ansikt og øyne er ikke noe å trakte etter. Kjøp en small base die med en gang, den er lagd for å ordne slike problemer.

Du får kjøpt noe som heter small base dier til 308, de er litt trangere, og er beregnet for autovåpen.

Det er ikke nødvendig med en øse, vær litt uforsiktig når du skal spyle av en vanlig skje så blir du like våt. Men det som skjer i en geværmunning med .22 er noe annet. Så lenge kulen og gassene er i løpet så har gassen maksimalt samme hastighet som kulen. Dersom gasstrykket er tilstrekkelig høyt vil kruttgassene akselrere etter kulen har kommet ut av løpet, men kulen stopper ikke, den fortsetter, og dersom gassene får høyere hastighet vil de skyve på kulen, og passere rundt på sidene. Den gassen som treffer inne i hulbasen vil få endret hastighet og retning dersom den overfører energi til kulen. Det må bli delvis bakoverrettet i forhold til kulen. Fori kulen har retning fremover, vil kruttgassen som overfører energi til kulen ende opp med nær null hastighet, og lager ingen problemer i overgangen. Dette er raskt og dårlig forklart, men de som er interessert kan lese teorien bak en peltonturbin, der fluidiumet overfører nær 100 % av sin bevegelsesenergi til skovlene.

All miljøammunisjon i 5,56 har boxerhetter.

Litt unøyaktig her. Vanlige carbide sett som ikke må smøres er kun for rettveggede hylser, det spiller ingen rolle om patronen skytes i rifle eller pistol. I praksis er det som nevn ovenfor bare til det vi normalt kaller pistolkalibre slike er i salg, men både 357 maximum, 44 mag og 454 casull kan lades i slike og brukes i rifle. De lange gamle svartkruttpatronene vil også kunne lades i vanlige enkle carbidsett så lenge de er helt syllindrisk.

Det mønsteret på munningen er ikke spesielt for hulbasekuler. Det forekommer for alle kalibre, både med boattail og flatbase. De aller fleste kuler har en avrunding på kulebasen eller ved starten av boattail, det er ikke en skarp 90 grader. For disse vil symetrien være svært viktig. En .22 kule har ved utgangen av munningen en mye skarpere vinkel ved avslutningen av kulebasen. Det gjør den mindre følsom for små uregelmessigheter. I tillegg er munningstrykket for en .22 rifle så lavt at påvirkningene i munningen blir minimal.

Interessant, når du skriver panserstål mener du da RHA, eller er det en annen standardlegering. Hva blir effekten av settherding av stål som i utgangspunktet har en harhet på nesten 70?

Interessant emne, men hva skjer når det skytes på gongene? Jeg tror at det harde overflateskiktet vil bli raskt ødelagt fordi underliggende material er for bløtt til å hindre deformering. Det blir spennende å få resultater fra virkeligheten, det er da vi ser om teorien stemmer.

Det er noget griseri å bruke fingrene. Lee liquid alox kan dryppes på og ristes i en plastboks til kulene er dekket. Dette fungerer OK, men kan bli lite smøring avhengig av kuletypen. Igjen, det må prøves i ditt våpen.

Hvilke dyr er det du skal skyte? Ekspansjon er avhengig av hvilke motstand kulen møter. I rifle er smøring kritisk, prøv med Lee alox fett. Om nødvendig gni det inn med fingrene slik at alle riller i kulen er fullstendig dekket. Dersom du har en lubrisizer så kan flere typer alox fett brukes under sizing. Jeg har god erfaring med Lyman alox fett til rifle.

Det er ikke lett å påvise feil uten å ha sett våpenet. Det som kan være problemet er at kammeret ditt er for "smalt". Selv med full resizing blir hylsen for brei til å komme inn i kammeret. Når du slipte av dien kan du presse hylsen lengre inn, og dermed blir hylsekroppen smalere, og du får kamret patronen. Problemet ditt er da at når du presser hylsen så setter du hylseskulderen tilbake like mye som den ekstra lengden du må presse hylsen. Hylsen skal kamre på skulderen, ikke kiles fast med hylsekroppen. Når du skyter vil hylsen utvides fremover til skulderen ståpper i fremkant av kammeret. Dette er en strekking av hylsen, og da må den bli tynnere et sted. Derfor revner hylsen til slutt. Få en børsemaker til å brotsje kammeret til riktig bredde, og skaff nytt die set (eller skru det opp). Da tror jeg du unngår problemet.

Gas checks virker, og reduserer blying i høyere hastigheter, jeg tror ikke de er så effektive i lave hastigheter. blykuler blir uansett mye prøving og feiling.

Det må du faktisk prøve ut i din egen rifle, dersom det blyer må du bruke hardere metall, bedre smøring eller lavere hastighet. Det finnes ingen fasit, det som er utslagsgivende er hvor jevnt og feilfritt ditt rifleløp er.

Det er det sylindriske biten nærmest munningen som jeg tror kan være usikkerheten, blir løpet rent sylinder i siste delen kan det påvirke spredningsbildet. Effekten av trangboringen kan delvis bli borte, og du får bare en mengde deformerte hagl som ødelegger spredningsbildet. En lang slak trangboring som avsluttes i munningen er det ideelle. Dersom du har en justerbar kon brotsj i bestilling er jeg overbevist om at du får et bedre resultat med den. Men dersom oppspenningsgigg er den samme kan du jo brotsje opp med den du har først og prøveskyte, det går jo å lage en slakere kon senere dersom det ikke blir bra nok.

Jeg tror ikke det er en god løsning, det blir da dersom jeg forstår deg rett en bratt "skråning" og deretter ett sylindrisk parti. Jeg tror at du da får trangboringen for langt inne i løpet, og at den bratte skråningen vil gi litt for rask sammenpressing av haglsvermen som så går over i et sylindrisk parti. Ser du på de løse konkurranse chokene så er det en lang slak skråning som er best, minst deformasjon og penest skuddbilde. Jeg ville ventet på en brots med "riktig" form for å øke sansynligheten for et godt resultat.

Støpetenger har jeg, men det er lettere å klippe blytråd. Jeg har planer om å lage ekstruderingsverktøy for a lage blytråd, men det blir for lite tid til alle prosjekter. Alle slike ting får du også hos en av brødrene Corbin. Det er også en ny leverandør som holder på å etablere seg i markedet BT Sniper, men jeg har ikke prøvd noe av verktøyet hans. CH verktøy er liitt svakt dimensjonert, og tåler ikke annet enn rent bly i litt lettere kuler. Omforming av hylser krever mye kraft, og vanlige ladepresser tåler det bare i begrenset grad.

Blytråd har jeg fått tak i, men det er ikke lett i grove dimensjoner. Er det noen som har en kilde så gi meg et tips.

Det er i prinsippet samme prosedyre for 22 hylser, bare alt blir mye mindre. For mer informasjon søk på Richard Corbin eller Dave Corbin, de driver hvert sitt firma som lager utstyr. Det er kvalitet, og det koster. Jeg har mye utstyr fra Richard Corbin og er godt fornøyd.