Per-S

Nei MrT, jeg er bare oppgitt over feilinformasjon. Når en kule beveger seg gjennom et løp er det en komplisert sak å beskrive og beregne, det oppstår både longitudinale og transverse svinginger med diverse overtoner pluss noen ekstra faktorer somjeg kommer tilbake til. Et par eksempler fra dyreriket kan visualisere dette. Løpet vil oppføre segsom en makk i en maurtue, det svinger i alle mulige retninger, det blir forlenget og det blir kortere. I tillegg gjør kulens bevegelse at det blir en kul som beveger seg fremover løpet etter som kulen beveger seg, akkurat som en slange som svelgerbyttet sitt. I utgangspunktet kan egenfrekvensen i et løp beregnes dersom vi antar at det er fast oppspent i ene enden, nå er låkassen aldri så stiv at dette stemmer, men ut fra materaldata og dimensjoner kan egenfrekvensen beregnes relativt nøyaktig. Dersom vi bruker et koordinatsystem med x aksen i forlengelse av låskassens senterlinje vil utgangspunktet før skudd være at løpet peker i x retning, på grunn av løpets vekt er det en svak strekkspenning i overkant av kammer, og tilsvarende kompressjonsspenning i undersiden. Umiddelbart etter at kruttet tenner vil løpet bli utsatt for en strekkraft fremover, samtidig vil låskasen begynne å bevege seg bakover, og på grunn av at rekylopptaket er lavere enn x aksen vil låskassen bevege seg noe oppover. Beggedisse forhold gjør at løpet vil bevege seg nedover i forhold til x-aksen. Løpes første utslag bir derfor nedover (-y retning). Utslaget og primærbevegelsen er avhengig av løpet stivhet og vekt (pluss eventuell demper). I tillegg til bevegelen i y aksen vil tilsvarende bevegelse skje i Z aksen. Løpet vil ikke bare svinge med primærfrekvensen , men også med harmonsike overtoner. Strekkreftene som oppstår når kulen beveger seg fremover introduserer en strekkfrekvens i x aksen som gjør at løpet strekker og trekker seg sammen, en demper vil komplisere begge disse svingingstypene med demperens egenfrekvens og stivhet i innfesting. Utbuligen som kulen forårsaker i løpet fører til et svingemønster der løpet utvider og trekker seg sammen. På grunn av riflingen vil løpet også utsettes for et vrimoment som gir sitt eget svingemønster. Når løpet er opphengt i en ende, vil bølgebevegelsene refllekteres fra munningen, som da får et ekstra utslag, (som en piskesnert) Eventuell demper blir en tilleggsvekt eller en del av løpet, alt ettersom beregningsmåte og stivhet i innfestingen. Disse forholdene er forutsigbare i et perfekt og symetrisk løp, og med en demper om er fullstendig stivt opphengt i løpet. Et løp som har indre spenninger vil oppføre seg anderledes, avhengig av spenningenes retning, omfang og styrke. Et løp som er skjevt boret, vil ha løpsvegger som er tynnere på en side, det vil føre til et unormalt utslag i vilkårlig retning, og vil være uforutsigbart. Skjev borede løp er mer vanlig enn en skulle tro, det er mer skjeldent å ha et perfekt løp enn ett som er skjevt. Frekvensen på løpssvingingene er høy i forhold til tiden kulen bruker på å gå gjennom løpet slik at endringer i kulevekt eller kruttladning kan påvirke presisjonen i merkbar grad ved at kulen forlater løpet i det det har maks utslag, og bevegelsen er minimal. Dette er litt enkelt forklart, men gir en viss ide om hvorfor det ikke er noen faste sannheter om hvilke påvirkning en lyddemper får på svingemønsteret på løpet, og hvordan presisjonen blir.

Ja! xxxxxxxxxxxxx

Det finnes flere typer hetter, men heldighvis er det bare to dimensjoner på boxerhetter - i teorien. I praksis er det slik at dimensjoner på både hyler og hetter varierer. Det betyr at du noenganger trenger mye kraft for å sette inn hetten, håndverktøyet må derfor være kraftig. Av de vanlige håndverktøyene er RCBS det beste, men det har vært tilfeller der hettene har gått av under isetting, det er ubehagelig. Det finnes benkemonterte hetteisettere som er klart bedre enn de håndholdte, men også dyrere. Det finnes også isettere med magasin som monteres på pressen slik at du får kraft nok til å sette hetten. Jeg anbefaler å skaffe benkemontert, det er raskest og best. Hvis du vil prøve noen så har jeg Lee håndverktøy, men bruker det svært skjelden. En Forster benkmodell funker godt, men min er så gammel at den er vanskelig å justere (første modell).

Bjørk er ett av de sterkeste treslag vi har i landet, det er også hardere enn det meste. Brukes mye til tresjæring og lar seg bearbeide noenlunde. Lønn er et godt alternativ, det kan du få fine mønstre i ved varmebehandling, jeg har liten erfaring i bruk av det, men det skal være bra. Det jeg vil anbefale er ask, det er rettvokst, sterkt og er det hardeste og mest slitesterke vi har i landet. Det peneste er vel svartor eller ulike frukttrær. de kan være vanskelig å bearbeide, og de krever lang tørking for å bli stabile. Valget er ditt.

@byf - det du skriver er tøv. Det er ikke nødvendig å demonstrere uvitenhet offentlig, les og lær kan være en ide. Trådstarter har et problem som han vil ha hjelp til, ikke forvirring. Når det gjelder problemet så er det viktigste allerede skrevet. Demper påvirker treffpunkt i en eller annen retning,oftest nedover, men ikke alltid. Ulike ladninger kan gi litt forskjell, men som regel ikke mye forskjell. Sjekk at gjengene og brystningen er rene, samme med gjengene og brystningen på demperen. Dersom diameter på de to løpene demperen står på er ulik kan det være avleiringer rundt annleggsflaten på demperen som hindrer full kontakt med løpet. Presisjon vil variere med og uten demper, prøv med krutt som er forskjellig fra det du har brukt, raskt kontra langsomt. Men så lenge du har en vekt fremme på løpet vil du få forskjell, det kan bli bedre, eller det kan bli verre.

R på hetten er fror Raufoss, det ble kun brukt noen få år rundt 52-53.

Raufoss produsert fra 50 tallet i militær pakning (grå papp) er vanlighvis OK. Rist på hylsene, hører du kruttet rasle så er det et godt tegn. Kronehylser i sivil pakning med progressivt krutt, (ble også solgt til forsvaret) er oftest ubrukbar, selv om den er av nyere dato. Ser du korrosjon rundt hylsehalsen, og ingen rasling fra kruttet så er det ikke brukbart.

Jeg har brukt 286 gr Woodlleigh i 9,3x62 på hjort og vilsvin (30-40 stk). Godt fornøyd med virkning, lite kjøttødeleggelse og pene slakt på hjorten. Funnet 2 kuler restvekt 275 og 276 gr.

Jeg tror vi skal i vesterled til et kjent produsent av revolvere.

Nyprodusert magnum kasse med integrerte baser, lothar walter rustfritt sekskantet løp med integrerte siktebaser for åpne sikter. Talley ringer. S&B 1-4 safari kikkert. Bygd av Tonheim. Løpet er duracoatet. Stokken er hjemmelagd av laminat som er beiset, er bruksstokk, men jeg skal ha en penstokk når jeg får prøvd ut dimensjonene på kolbehøyde, lengde og cast off. Jeg kan prøve å finne et bilde.

Det er ikke nødvendighvis umulig å ha svært god presisjon med grovkaliber. Jeg fikk bygge opp en 416 Rigby på magnum mauserkasse. Med Norma solid har jeg skutt treskuddgrupper på ca 15 mm, og med A-frame ned mot 20. Det er nok operatøren og siktet som er største begrensing da jeg har en 1-4 kikkert på våpenet. Ellers er jeg enig i at den mest urfordrende jakten er å bevege set til fots og komme til skudd i terrenget. For meg gir det likevel ekstra selvtillit og tiltro til våpenet når jeg vet at presisjonen er til stede, og at jeg har utstyr som kal levere på noe mer enn 100 m om det skulle være nødvendig.

9,3x62 er best av de to, rekylen er til å leve med, du merker den ikke på jakt, kun under trening. Gris har ofte mye spekk som tetter skuddhull. Grovt kaliber gir da bedre muligheter for blodspor.

Hensikten med å bruke optikk med stor lysåpning er å få mest mulig tilgjengelig lys inn i øyet. Har du noe mindre pupillåpning så må du øke forstørrelsen for å få lyset inn i øyet. Alle som har noe erfaring fra bruk av lyssterke kikkerter har opplevd dette, og som seawolf påpeker ser han uten problemer forskjell på kikkerter med ulik lysåpning. Jeg er nesten i samme alderskategori, men bruker 72 lysåpning, og med den har jeg skytelys mye lengre enn med mindre lysåpning. Dette stemmer også med optisk teori, og når teori og praksis sammenfaller så kan en stole på det. På grunn av redusert mørkesyn er det nettop de med noen år på baken som har mest nytte av kikkerter med stor lysåpning.

Du leser dette feil. Som jeg skriver har yngre øyne bedre lysfølsomhet enn eldre, dette er et faktum. Det som er saken her er påstanden om at eldre øyne ikke kan utnytte stor lysåpning. Det er altfor ofte påstått at det ikke har noen hensikt å kjøpe stor lysåpning dersom du er litt opp i årene fordi du ikke kan utnytte den store lysåpningen, dette er tull. Uansett alder og tilstand kan større lysåpning utnyttes.

Om reaksjonen står i forhold til overtredelsen er en sak for klubben, men her blandes flere forhold og flere ansvarsområder. -Om noen mister våpen pga trusler så er det en politisak, og ikke noe som angår en klubb/forening. Eventuell dom vil være et forhold som ikke er relatert til jakt. Vedkommende får drive fellefangst inntil våpengarderoben kommer tilbake. -Hvor lenge voksne folk er våken om natten er en privatsak, hva og hvor mye de drikker er også en privatsak. Jakleder har ansvar for at alle som jakter er edrue og i stand til å delta på jakten. En forening/lag har intet juridisk ansvar for tilstanden til jegere som er medlemmer i foreningen, det er jaktleder som har dette ansvaret. Dersom noen blir anmeldt og Bøtelagt/dømt for jakt i beruset tilstand er dette brudd på jaktloven, og en forening kan velge å ekskludere medlemmer på dette grunnlaget. Uten dom eller vedtatt bot - ingen sak. -Å skyte dyr med et våpen du ikke har skutt opp med er brudd på forskrift om jakt og fangst. Det er altså et brudd på lovverket relatert til jakt. Mange foreninger ønsker ikke medlemmer som bryter jaktloven, og derfor kan disse bli ekskludert. Det er slik i verden at du må innestå for dine handlinger, har du gjort noe galt så tar du følgene. Forhåpentlig lærer du av det. Det er ingen unnskyldning for dine handlinger at du synes andre har gjort noe som er verre, det får de ta ansvar for selv. Moralen i historien er: Dersom du gjør noe galt så sørg for ikke å bli oppdaget, skulle noen få mistanke så blånekt intil det kan bevises. Lykke til videre.

Dette er tull. Unge øyne er mer lysfølsomme, men utnytting av stor lysåpning er uavhengig av alder og pupilldiameter. Faktisk er det de eldste som har mest utbytte av storlysåpning fordi det gir dem det lille ekstra som trenges.

Det er ikke å enkelt at det kan hostes opp en formel, det brukes ulike typer finite element beregningsprogrammer, med tilpasninger. F eks autodyne varianter. Det må også kjøres noen iterasjoner for å justere parametre. Dersom du ikke har sett slike simuleringer vil du bli overasket over nøyaktigheten. Typiske brukområder er simulering av dysegeometri for rakettmotorer og munningsbremser.

Maltjuice passer til enhver anledning. La oss finne et tidspunkt.

Årsaken til at Kragen flytter treffpunkt når den blir våt er at hylsen ikke kleber like fast til kammerveggen, det samme får vi med oljede patroner. Når hylsene ikke kleber til kammerveggen blir det større trykk mot sluttstykket, og på grunn av asymetrisk låsing vil låskassen vri seg mer ved større press på sluttstykket. Det samme skjer med alle våpen, når hylsen er våt eller oljet blir belastningen på sluttstykket vesentlig større, og dersom låsklakkene ikke bærer jevnt vil det bli treffpunktvariasjon. Kragen får det bare i større grad enn de fleste andre våpen. Årsaken til at dette ikke ble et tema før man fikk tungt og frittliggende løper at med det originale løpet festet med solide løpsbånd til stokken så fikk dette mindre utslag enn med frittliggende løp.

Mange interessante synspunkter, noen litt på kanten sett fra fysikkens synspunkt. Problemet kan deles i flere deler. Rekylimpulsen på hele systemet er enkel, den er summen av impulsen fra all masse som kommer ut fra bremsen. Når gasshastigheten senkes, minsker impulsen. Gasshastigheten senkes dersom gassen mister energi. Det skjer f eks ved nedkjøling pga ekspansjon, varmeoverføring til demperen, kinetisk energi som overføres til bremsen/demperen, (ja Ignorant har rett, når demperen utsettes for trykk vil den ekspandere, og tilføres derfor kinetisk energi, når trykket faller går demperen tilbake til normal størrelse og noe av energien overføres tilbake til gassen som kinetisk energi). Når trykket senkes inne i demperen pga ekspansjon vil gasshastigheten synke, og hastigheten på utstømmende gass blir lavere, da blir det mindre impuls. Når det gjelder det som foregår inne i demperen/bremsen så er det litt for komplisert til å forklare enkelt. Når trykket i en sjokkbølge måles så finnes det tre ulike svar. Det er reflektert overtrykk, side on overtrykk og dynamisk overtrykk. I en demper har alle tre betydning for belastning og trykkreduksjon. Fluid dynamics er fagområdet som brukes for å beskrive slike forhold. Det kan modeleres med meget godt resultat, men er arbeidskrevende. I praksis så er det slik at jo mer gasshastigheten reduseres, jo mer effektiv er demperen. Det tilsrtebes derfor både ekspansjon, nedkjøling og tubulens for å forsinke gassen slik at trykket ved utløpsåpningen holdes så lav som mulig..

@ seawolf - ingenting er som erfaring, når erfaringen også stemmer med teorien så er det ikke noe mer å diskutere. Svært forenklet: Stor linse samler mer lys enn liten linse. Diameter på "utgangspupillen" på kikkerten er lysåpning dividert med forstørrelsen. Uansett øyes pupillåpning kan en ved å øke forstørrelsen få alt lys inn i øyet.

Jeg har aldri opplevd behov for opplyst retikkel på nattjakt. I alle tilfeller der jeg ser dyret godt nok til å plasere skuddet så ser jeg trådkorset klart og tydelig. De siste årene har jeg brukt en 6-24x72 med mil dot retikkel som har godt justerbart lys. Jeg har brukt lyset på to skudd for å prøve det. Senere har jeg ikke husket å sette på lyset, jeg har bare skutt dyrene. Det er mulig at lys kan ha noe for seg på dårlige kikkerter, men med kvalitetsoptikk er det ikke nødvendig. Jeg har tidligere brukt fast 8x56, og div 3-12 kikkerter, for alle er begrensingene å se omrisset av dyret slik at skuddet kan plasseres.

Jeg går for denne, men bare dersom du har heimebrygg med. Litt multekrem som desert gir energi (karbohydrat/fett). Når du får lagd disse så vil jeg prøve et par stk.

Dette er ikke riktig, ved å justere forstørrelsen endres utgangpupillen. Har kikkersiktet nok forstørrelse kan alle utnytte full lysåpning. Det er når en blir eldre en har mest utbytte av kikkerter med stor lysåpning.

Utstrømmingshastigheten av kruttgassen er avhengig av trykkfallet. For å redusere hastigheten må kruttgassens trykk reduseres. Det kan skje på to måter, øke volumet eller kjøle ned gassen før den slippes ut fra bremsen.