M67

Som sagt over, det ER åpenbart at sannsynligheten for knall og fall øker med kaliberet, dessuten lå .223 hos børsemakeren. Nå er den virkelig blitt hendig - fuglebørse, og gåbørse. Dag 2 skulle jeg være med Shaun til Hyndhope Forest, en skjermet skog et stykke fra Eskdalemuir. Poacher og Mildot var ikke engang klar over at den eksisterte . Vi kjørte inn på noen knotete skogsbilveier hvor jeg totalt mistet retning og sted - men greia var at vi skulle smyge noen delvis gjengrodde veier, på de var det gress, og hva tror du? Jo granskog ellers.... Iallefall gikk vi stille og forsiktig, og glasset foran oss, og rundt hjørner. Kom tilslutt til et nedlagt gjengrodd bruk, og et stort gressjorde, som så noe neglisjert ut. Det stod rådyr på det. Kikkertene avslørte 3 geiter og en spissbukk @ drygt 150m, og jeg var på den tvert - men fikk "wait, there should be a big one". Mere kikking, og Shaun sier "there". Jeg ser ingen ting - "look for antlers", men ikke fan, men så ser jeg bevegelse, og et råbukkhode, med horn godt i overkant av ørene, og nokså kraftige horn også. Den beitet seg framover, og Shaun satte fram skytestavene, "take it when your'e ready, or we can try to stalk closer", Vi hadde jo sneket et stykke ned allerede, men måtte MYE nærmere for å kunne skyte liggende, og det var heller ikke stort over 200m, sånn på "øyemål" *. JEg skrudde for 200m + 2 klikk. Var på den nå, knestående med staver er nokså stødig og den kom stadig høyere, jeg så mer og mer av den - men når midten av bogen kom over gresset ble siktebildet voldsomt urolig, Shaun spurte om et eller annet, men et par dype pust fikk alt på plass og det "smalt"'**, en sky skvatt ut av dyret og den datt ned som en sekk - og et anerkjennede klask hørtes. "You got him all right!" Shaun slaktet denne, det var over før jeg fikk sukk for meg. Bukkene ble anbrakt i "Slaughterhouse" Slaktehuset hører til gården Over Dalgleish Som ligger ved Eskdalemuir, Eskdalemuir er altså heia rundt dalen til elva Esk, Esk-dale-muir. Stedet er først og fremst kjent for sitt Buddhist-tempel og for den britiske rekorden i mest nedbør på en time Firmabilen til Shaun Scottish Church of the Golden Bullet Etter at bukken var havna på lasteplanet gikk vi og satte oss i enden av ei myr, og som på bestilling kom det ei geit og stilte seg opp 50-100m foran oss. Håpet var at det skulle komme en bukk, men dengang ei - og vi gikk ned til noe som het Shaws Lower Loch - Loch er som kjent et vann. Det var 3-400m over på tvers og ideen var at en bukk skulle komme ut av skogen for å beite i vannkanten på andre sida. Vi brukte resten av formiddagen på ligge i gresset i solskinnet og diskutere forskjeller på skotsk og norsk natur, mens vi så den ene rådyrgeita etter den andre gjøre det bukken hadde vett til å la vær - beite utafor tetta. Kontinuerlig glassing, og her meldte "behovet" seg for en større håndkikkert enn den gamle Leicaen, 8x20 er IKKE allverden selv om den er superskarp. K * Dvs. bukkens størrelse i retiklet tilsa at det var mellom 200 og 250m ** Ikke mye smell av .308 og Atec Maxim

Glade gutter med matchende riflekofferter, Storm 3100, 200 og 300 tror jeg , ingen skal komme å si at vi er utstyrsfriker... Poacher og Mildot har vært over her før, sammen med Roe bla. og de er rimelig kjente, da Ulf skulle hale ut unge på denne tida fikk jeg lov å være med, og har gledet meg en stund nå. Vi dro 16. mai, og kom fram sent om kvelden, Shaun hentet oss på flyplassen, og vi fikk tid til å prate littegrann og til å planlegge litt før vi la oss. Shaun har sett gutta skyte før, og ser på koffertene - og vi skal rett på jakt, vi kan sjekke riflene etterpå. Sauer 200STR 7.62x51, Zeiss 2.5-10x42, Berger VLD Hunting, 155gr Stiller TAC300, Krieger pipe, Hensoldt 4-16x50, 280Rem AI, Nosler Accubond Blaser R93, Zeiss 3-12x50, 7mm Rem. Mag. Nosler Accubond De to andre blir overlatt hver sin bekkedal, som de skal smyge litt og sitte litt i - jakta som er foretrukket her slik. Myk smyging i beiteområder, med sitting på lovende steder, og der folk har sett bukker før. For dette er ren bukkejakt. Skottene jakter bukk 1. april - 20 oktober, og geit resten. Vi har "licence to kill" på rev i tillegg, men ikke stort annet. Grevling må en for enhver pris ikke skyte, de er fredet. JEg er fersk og skal være med Shaun, vi kjører dit vi skal og trasker opp lia i god gang - fyren lever hele livet med å løpe rundt i heia og jeg sliter noe i motbakken, her skal det bo en "big Buck" - og hensikten er å sitte på gressbakken, "sheephill" som de kaller de runde gressåsene og spotte langs skogkanten. Men da vi kommer fram er det ørten sauer der, og han bare fnyser og snur - "fucking sheep" Cassock Hill, med plantefelt - her skulle det bo en grombukk. Vet at Poacher lå på lur der idag... Runde heier, V-formede bekkedaler og plantet gran i forskjellig alder er gjengangeren - men skottene planter også lapper og striper med løvtrær, samt lar det være gressenger igjen. Vi dro et annet sted, jeg fikk en post å sitte på og beskjed om å smyge (to stalk) ned ei branngate og til et gitt punkt etter en stund. Vi plukket opp de andre, og Mildot hadde seff skutt en bukk. Så dro vi til skytebanen. Poacher filmet litt her, og vi både traff og bomma, men hovedessensen var at vi skjøt testskudd på 300, 200 og 100m og ingen trengte å modifisere noe. Vi hadde gjort hjemmeleksa vår på våpen og ladefronten, og på liggende skyting... Så hjem til frokost V hadde jo dratt ut kl 0400 og ingen spiste mer enn en banan. Frokost 1130, og middag 1630 - på britisk/skotsk vis: pølser, blodpudding, egg, bønner, haggis, masse rart godt. Kvelden skulle jeg sitte i en stige et sted som hat Blackhouse Valley, i en avdal som het etterlerannet-Burn, skotsk for litt stor bekk, eller bekk med bekkedal. Opp i dalsida og smyge ned til posten, men da hadde seff plantet granene med ekstra mellomrom, veldig greit. Jeg kom stille ned til posten og glasset rundt meg før jeg gjorde noe av bråkete art - der stod bukken! Han stod helt til høyre på dette bildet, posten er langt oppi dalen bak Men langt nedi der, saaakte av med sekken og laser på - 273m - jadajoda, jeg synker ned og vil skyte med anlegg på sekken, men den synes jo ikke fra bakken, og jeg blir liksom ikke fornøyd med stillheten i siktebildet med skytestikkene under . Bukken går nå dessuten inn i skogen igjen og jeg sitter der, bestemmer meg for å sitte en stund til, men litt lengre ned der jeg har mer fallende grunn foran... Etter en tid ser jeg den på nytt, eller iallefall en bukk, den er nå på andre sida elva og bare snaue 200m unna, men fremdeles kul i havet å få skudd på den, den står feil, jeg ser ikke vital sone, jeg må for høyt for å se den, noe er det uansett! Iallefall, er den der så jeg smyger nedover, terrenget er opp og ned, og hver gang jeg mister den av syne flytter den seg vekk.. Tilslutt er den igjen vekk, og det begynner å regne noe så bort i natta, jeg kryper under ei gran, disse er tilnærmet vanntette her og jeg har det tørt, har le og koser meg godt der jeg ligger og ser på været som raser (Skulle nesten hatt selskap ). Skal ikke påstå at jeg ikke duppet litt heller. Regnet gir seg og jeg glasser skogkantene - skulle den forsvinne? Men jaggu der kommer et rådyrhue ut av et høl i granveggen og stiller seg opp og gnager på gresset - den er så nære at jeg kan høre den tygger. 10m og rifla ligger bak meg - kjempelurt. MEn får sneket den fram mens bukken har hodet nedi gresset, og ruller meg over på magen. Hvem sier de aldri skyter liggende på jakt? Bukken er i siktet og den står rett mot meg, og den beiter mot meg, og det er kliss vindstille - nakken fyller hele mellomrommet i Nr. 4 retiklet, og jeg tenker at om den får ferten av meg på dette holdet så så reiser den ikke hodet for å tenke litt. Siktepunkt er nå 10-15cm nednfor manken, midt på nakken - og den blir borte i et puff av røyksvak grå røyk, "Savotin Ruuti" stod det på boksen. Den blir nemlig borte - "now your'e there, now your'e not". Nuvel; jeg bommer ikke på 10m, liggende med anlegg, tenker jeg og reiser meg opp, fremdeles ingen bukk? Men den ligger nå der heldigvis, den hadde falt akkurat utenfor kanten den stod på og var usynlig før jeg gikk bort. Jeg hadde jo bestemt meg for heller å ta den enn å vente på et bredside-skudd, men nå husket jeg hvorfor jeg IKKE skjøt et slikt skudd sist jeg hadde sjansen. Slaktingen var en tvilsom affære, og det var vel knapt et organ jeg kunne kjenne igjen, sausen som var inni var nesten bare å helle ut 1-0 til Berger VLD, og på 17mai også. Det ble en strabasiøs tur ned til veien i tusmørket, og bukken måtte få en 17. mai sløyfe å pynte seg med Relativt anstendig gevir har den også? Etter en halvtimes venting blir jeg plukket opp av Poacher og Mildot som ikke har skutt noe, men sett diverse. --- Det var en som spurte hvorfor jeg tok denne rifla, og ikke den mere hendige .223 som jeg skryter sånn av. Svaret er vel todelt, dette er ikke skarv, det er rådyr. Og jeg er ikke mere idealistisk enn at når jeg reiser langt og dyrt for å jakte, da vil jeg ikke måtte la være å skyte pga. at dyret f.eks. står i feil vinkel eller noe sånt. Iht. Shaun så likte hunden hans .223 for da fikk den jobbe litt med å finne dem... Skogen er ekstremt tett noen steder, og et rådyr som løper 50m kan være kritisk vanskelig å finne uten bikkja - som forøvrig er en noe odde utseende "Vorsteh" - Tyr heter den, og den innhenter og dreper skadde dyr. Det andre er at jeg skjøt mest med denne i vinter, og den er en forlengelse av meg selv omtrent, den har magasin, og den virker. Selv om det er en 200 STR så er den ikke veldig uhåndterlig da pipa bare er 50cm lang. K

Mauser 68, modereringen ble også gjort i beste mening. Men det blir likevel feil - det har vært klagd på før, og det er bra at feil også fører til forbedringer. Mitt noe lange forrige innlegg skyldes nok mest irritasjonen over at mitt innlegg står som om det var jeg som skrev det, mens det i virkeligheten står noe annet - og at man kunne skrive hva som helst, og få det til å se ut som jeg hadde skrevet det. Prinsippet er ikke bra... At noen hisser seg opp over en liten spøk bekymrer meg LANGT mindre, men bra, igjen, at det tas aksjon. K

Vi har jo spist noen måltider sammen Hans kristian, og når jeg forteller deg at jeg ble mett til hvært måltid Det ble jaggu vi også, jeg vet ikke hva det var alt vi åt, men godt var det - og fett. Jeg skal samle bilder, og inspirasjon,og forhåpentlig komme med en rapport om vår tur om litt K

Jeg er rystet. Og jeg våger et par kommentarer selv om det nok bare pisker opp stemningen Over to ting - det mest hårreisende (TRG-22 !! ); jeg er moderert UTEN at det fremgår i innlegget at det er moderator som har gjort det - hvor (faen) er blåskrifta? Vi har hausa ned den løse kanonen en masse for å påstå atr det forekommer, men nå fikk jeg den selv! Dette er IMO livsfarlig for et forum, HVORDAN I HELVETE SKAL EN VITE HVEM SOM SIER HVA? Skjer dette ofte? Det øker ikkke lysten til å legge arbeid i jaktreportasjen jeg brygget på helt til istad For å presisere: JEG HAR IKKE MODERERT INNLEGGET MITT!, ikke har jeg tatt andre signaler heller, enn at folk er jævlig hårsåre. Det lite gjennomtenkte, uskyldige, og helt uten annen mening enn spøk - innleggget skapte helt overdrevne reaksjoner. Noen er tydeligvis jævlig hårsåre. Leter man etter verste mening? Sitter man og skuler på hverandre fra før og er forberedt på at alt er ment som en fornærmelse? Ingen vennskapelige spøker? Jeg har nå faktisk fått sterk pepper for å skyte fra bord - min mor likte ikke at kjøkkenbordet ble brukt som skytebenk, gardinene ble så svarte (Bordet var visst til å ha mat på også...) At det lille tuppet ble så vondt tror jeg må tyde på at der var noe sårt fra før, og jeg tror jeg vil oppfordre til å se seg rundt, og kanskje mest på seg selv - så skal jeg gjøre det samme. Mer gidder jeg ikke å diskutere det, for det var, igjen, ment som en helt uskyldig spøk, og jeg synes fremdeles at det må en tåle uansett hvor seriøs en er. Er dere SÅ seriøse? Så egentlig så måtte jeg humre litt (unnskyld!) når jeg så hvor hissige folk ble, det var ikke meningen. Men å "moderere meg", ikke faen Det får andre stå for - MED blå skrift! K PS. Og er det virkelig så uakseptabelt å spøke, så kan jeg vel holde meg vekke. Finne meg en dal og skyte på noen stein oppe i ura - og kanskje ei og anna geit...

Dette hadde vært gøy, men lar seg dessverre ikke gjøre for min del. Så da ble den bumpet for deg Men, jeg lurer på om det er noe skyting hos dere i slutten av juli? Da putrer jeg forbi... K

Melder meg på. HV, rifle er enten Anschutz 64 eller Sauer 200STR. Skyter fra bakken. K

Melder meg på, Sauer 200STR, brems, 6.5x55, vet ikke om jeg bruker rest eller tofot Forøvrig foreslår jeg at 6.5x55 inkluderes i F/TR, pga. 6.5x55 sin stilling her i Norge. Det vil øke tilfanget/rekruttering kraftig, dvs. alle eiere av banesauere og en tofot, som evt. vil kvie seg for å konkurrere mot dedikerte "nær-BR" 6mm rigger med 18kg tunge frontrester, med fingjengede justeringsskruer i alle ender? K

Det er ingen sammenheng mellom Berdanhetter og korrosive tennhetter. Militær ammo fikk moderne (Bly-styphnat/trinitro-resorchinat istf. balandingen av antimonsulfid og kaliumklorat som ble brukt før og under WW2) lenge før de fikk boxerhetter - Berdanhetter eri bruk enda i noen kalibre her og der. Kvikksølvfulminat forsvant før WW1 fordi det blir mye mindre effektivt med tida, og fordi kviikksølv ødelegger hylsene, med noen få unntak. Man hadde rifler før også, og da som nå så ble de fleste riflepiper ødelagt av rust - i enkelte miljøer er det mer vanlig å slite de ut, men ikke flertallet... Uansett, avfallsstoffene fra klorat/sulfid hettene, i hovedsak kaliumklorid, er både hygroskopisk, trekker til seg vann, og det er ekstremt rustfremmende.... Heldigvis er det lett løselig i vann. En enkel kur er å skylle med varmest mulig vann gjennom løpet. En trakt og en termos med vann fikser det. Og så pusse med olje. K

Dette er hele poenget med BC... Kuler har ulik luftmotstand pga. ulik form og størrelse, luftmotstanden avgjør hvor fort de mister energi. Vekta, sammen med hastigheten bestemmer hvor mye energi kula har, dvs. ei dobbelt så tung kule kan miste energi dobbelt så fort, og likevel ha samme kulebane og samme vindavdrift. Det er dette som er BC; BC tar inn formfaktor (formfaktoren er det som relaterer det til standardprosjektilet, G! eller G7 f.eks.) BC tar inn masse, formfaktor og størrelse, og er: BC = M/(i*d^2), masse over formfaktor og diameter i kvadrat. Den observante vil se at dette er tverrsnittsbelastning / formfaktor. Så ja, ballistikken avhenger av forman, størrelsen, og vekta - og alt dette er slått sammen til en ballistisk koeffisient. Beregningsmessig i ballistikkprogrammet så kommer dette fram som at BC er: dragkoeffissienten til kula/dragkoeffisienten til standardprosjektilet, Cd(din kule)/Cd(std. prosjektil) K

HEr skytes det med .510 Allen Magnum, som er en "improved" 12.7x99 - ser ut som en overlever. Men tviler på at det er behagelig. Og en tråd på LRH, om rifla, med kommentarer av bygger og designer Kirby Allen; "Fiftydriver". http://www.longrangehunting.com/forums/f17/510-allen-mag-1-000-y-72289/ K

Det er samme sluttstykke til 6.5x55 og 7.62x51. Det kan man, jeg har byttet pipe på banen flere ganger - eller tatt den ut og satt den i for å se om treffpunkt endrer seg. Det gjør det, men ikke mye. Du trenger en umbrakonøkkel (5mm er den vel) som også følger med rifla, og 3-30 minutter avhengig om du har gjort det før og om du skynder deg. 5 skruer. K

Gode salongrifler er presise nok til jakt, på iallefall 150m. Det fordrer imidlertid at brukeren trener på slike hold regelmessig. En må ha et praktisk forhold til vinden, til hva den gjør, hvor mye den gjør, og når det blåser for mye, eller ikke for mye. Til 100-120m er det ikke så vanskelig å treffe et rypestort mål, selv i relativt sterk vind, om en har forberedt seg litt, men så baller det på seg med vindavdrift, og i mange tilfeller også høydespredning Er derfor også tilhenger av å jakte med det en trener med. K

Tror du ikke jeg har fortrengt det forlengst Den har nok gått opp en 3-4ggr imellom også, men jeg mener det var 8k blank, med gjenging for demper. K

Sjekk om skruene til kikkertmontasjen er for lange - vi er vel mange som har skrudd skruer inn der sluttstykket skal skli, både ovenfra og nedenfra K

Treningsmulighetene kan ikke sammenlignes. Men et par tusen piler i året er da nokså lite er det ikke? I mer aktive perioder er jeg uten tvil oppe i 1000 i uka, eller på ei helg. At jeg skyter 20 000 piler i året er neppe å overdrive. Hadde jeg skutt like mye med rifle så hadde jeg vært nokså mye bedre til å skyte med rifle enn det jeg er nå, men blakk og skilt! K

Hmm... Er ingen ekspert her, men personlig føler jeg at en Krieger på en CZ er litt dramatisk. Tror spørsmålet er om du vil skyte 7-8 eller 3mm samlinger, og om du finner en god nok smed til rette det hele opp og skjære et godt nok kammer. Lengden er jo personlig smak og behag, min egen .223 pipe blir saget av "as we speak" og får vel 40-45cm løp... med 53cm fikk jeg sånn 830ish m/s på 80gr Amax - alt jeg skjøt på døde ila. sekunder, så det var fort nok i allefall. Med 45cm får jeg vel 780 kanskje, tviler på om noen merker forskjell. Men den blir greiere å bære med demper. Det er forresten ei Lilja-pipe, 3 rifler, 1:7" og funka veldig bra, ei stund. Senere på sommeren får jeg ei Krieger-pipe til denne rifla, de to får like kammer, med .252" kammerhals, og lang kulesylinder, og hos en nokså nøye smed. Kriegeren skal være sånn ca 70cm lang, tjukk som et spett, og jeg vil nok være litt mellomfornøyd om jeg ikke ser 10sk grupper under 50mm @ 500m Ei fornuftig pipe ligger vel et sted imellom disse? K

Himla fin den Blasteren , Får slenge inn Anny, slik hun er nå. Anny er en Anschutz 64MSR, har 20moa Picatinnyskinne fra RimfireTechnology, og for tiden er hun nokså ekstravagant utstyrt oventil, med en Vortex Razor HD 5-20x50. Den har maaange klikk, noe som er fint når jeg vil skyte på litt lengre hold. Aller fremst en en Atec Rimfire (tror jeg den heter). BR50 trening Annen vinkel, glemt frontresten her Swaroen er kun med for å sammenligne optikk, og for å trene jr. i å spotte. Jeg ser faktisk .22huller @50m gjennom "Barberkniven" . Bildet illustrerer forøvrig en veldig grei måte å bruke et spotteskop liggende, og uten noe tungt stort stativ. På fjellet bruker jeg sekken som støtte. Slik skyter hun Litt avhengig av om brukeren greier å se på disse K EDIT: Stavet Anschutz riktig

Lothar Walther er vel det som er enklest å få fatt i. Krieger er vel omtrent som tenner på ei høne - Lilja får du av Rafdal og Vatland. Pac-Nor av Rafdal, K

Selvfølgelig er den godkjent til jakt! Om du får "tillatelse til å erhverve og inneha" med formål jakt er en helt annen sak, og mere tvilsomt - men det er fremdeles opp til det enkelte våpenkontor. Hverken rundskriv eller telefonisk "orientering" fra POD er å regne som lov eller forskrift. K

Må si jeg ikke forstår hvorfor innføring av .223 skal gå ut over holdene på felten. .308 er jo tillatt idag, og det er ingen som tar hensyn til det? Skjøt to feltstevner med .308 i vinter - og ingen skal komme å fortelle meg at det ikke er en ulempe i forhold til 6.5x55, akkurat som Høggern sier - men det er jo valgfritt. Dette var nå også med langt mer egnet feltammo enn NM60, som det ble sammenlignet med. Uansett er det lett å lade .223 til langt over 7.62x51 NATO-ytelser,det er ingen tvil om at min score ville vært høyere med .223, pga flatere kulebane enn 308. På noen av de mer sære feltøvelsene er det også en stor fordel med lite rekyl - dvs. når der skal skytes fort. Men igjen, når en ikke "tar hensyn til" 308, hvorfor gjøre det med 223? Lenger opp snakker Høggeren om magasiner, og det er ingen tvil om at alt under 9 magasiner er en ulempe, på et banestevne - om de er gira på at det skal gå unna iallefall... På felten holder det vel med 7? K

Nei, teorien er ikke det, teorien er omtrent det følgende: Luftmotstanden for ei kule kan uttrykkes ved en dragkoeffisient, Cd, som følger av en formfaktor, i. Energien som er til rådighet for å brukes opp som luftmotstand er gitt av vekta på kula. Kombinerer en disse kan en uttrykke en BC, ballistisk koeffisient, den er tabellert for de fleste kuler, og den er for moderne, tunge .223 kuler oftest omlag det dobbelte av BC for ei typisk .45-kule. Kulevekt eller "sectional density" alene forteller ingen ting om ballistisk ytelse. Ballistikk er en velutviklet, moden vitenskap, som ved bruk av de mest kompliserte modellene gir ekstremt nøyaktige resultater. Selv relativt enkel programvare som kan huses av mobiltelefoner og lignende utstyr gir resultater som er mye mer nøyaktige enn den praktiske presisjon som kan oppnås av folk flest. Det er imidlertid mer komplisert enn som så, for luftmotstanden er også proporsjonal med hastigheten opphøyd i en eller annen potens (2 for subsonisk), det betyr at ei supersonisk kule mister hastighet MYE fortere enn ei subsonisk, nesten uansett BC. Likevel; Summa summarum kommer Billy Dixons .50-kule til 1760 yards (1 mile) med omtrentlig samme hastighet som Jerry Teos 80gr Amax. Våpnene er vilt forskjellige, siktene, og kulenes presisjonspotensial. Tja? Det er lobbing uansett... Men det er imidlertid ikke alle .308 kuler som kommer seg til 1600m pga. stabilitetsproblemer. Den digre subkula vil også henge i lufta nesten 3 ganger så lenge, og følgelig vil forskjeller i utgangshastighet ha veldig mye mer å si.. Vind vil ha veldig mye mer å si, jeg ville valgt .308en iallefall. Her er en link til Jerry Teo som skyter .223 @ 1 mile http://www.longrangehunting.com/articles/shooting-223-mile-1.php Og wiki- om Billy Dixons skudd med Sharpsen sin. http://en.wikipedia.org/wiki/Second_Battle_of_Adobe_Walls Søker en på Billy Dixon og Adobe Walls finner en veldig mye - skuddet er også "reenacted" i flere sammenhenger. JEg finner ikke disse linkene nå. Men presisjonen de oppnår med 45/50-WTF patronene på dette holdet er helt enkelt ikke i nærheten av det mr. Teo oppnår med .223 i artikkelen og på videoene. Det står også relativt mye tilbake for mine egne eksperimenter @ 1280 og 1350/1500m med hhv. .308 og 6.5-284. I sum, de klarte å treffe "en gruppe ryttere" nokså konsekvent... Teo treffer vel omtrent et par oljefat i gruppestørrelse, og mine samlinger @1500 var på størrelse med en varebil omtrent. Jeg har småtuklet med .223 @ 960m og 1100m, og foreløpig konkludert med at "noe" skjer, som ikke er forutsagt av ballistikkprogrammene, mest trolig har det med stabilitet å gjøre*. Med .308 og 6.5 er teorien spot on. Ut ifra disse praktiske eksperimentene, referert og egne, konkluderer jeg at selv .223 kan være minst like presis på "Extended Long Range" som en gammeldags grovkaliber, .308 kan være forbanna presis, selv langt etter at kula er subsonisk, det vet jeg. At det er enklere å gjemme seg for ei 80gr kule enn ei 500gr er en annen sak. Til gjengjeld kan du høre smellet fra Sharpsen, og krype i dekning før den kommer fram... K * Skutt i svært kaldt vær, i rifle med kort løp og marginal riflestigning for aktuell kule,

Var det ikke 1250? Minst! Men der var det altså nøyaktig målt avstand, vind, kompensert for trykk og temperatur (altså lufttetthet) endring i utgangshastighet, rotasjonsdrift (4 klikk), Gått baklengs rundt rifla, lest besvergelser og kastet MRP over skuldra (Mot Bofors)... men IKKE Coriolis - når Vet|us og jeg skal skyte på 2km til høsten skal jeg lese meg opp på Coriolis. 675m (eller noe sånt, gidder ikke hente notatboka). 5 skudd uten innskyting. Lapua Ballistics på Nokia E66. 7.62x51, 155gr Scenar i 835m/s Høggern kommer nok til å skyte inn noe om hvor dårlig dette er skutt , men han vil ha rett. 1100m, samme opplegg. Det er igrunnen kun erfaring som kan fortelle deg om DU syns de enkelte faktorene som nevnes har nok å si til at du korrigerer for dem, eller om de drukner i alle andre ting. For meg er 3-400m langt nok til at jeg korrigerer for lufttetthet og utgangshastighet, særlig mellom sommer og vinter, og siden vi skyter både ved sjøen og "oppe i heia", utgangshastigheten varierer og det varierer hvor mye den varierer... DU må finne ut hvor mye med din ladning i din rifle. Generelt ut til 5-600m så funker det meste, etter en 8-900m må du begynne å tenke før du skyter om du i det hele tatt skal finne ut hvor kula dro - og imellom der kan en begynne å skru litt for rotasjonsdrift. Skal du ut på 1200 og mer så kommer du ikke utenom rotasjonsdrift, og Coriolis, som sagt over... spør en artillerist. Opp og ned - drift stiller jeg ikke for uten på bane, dvs. 50-300m og papp/elektronikk, og knapt nok der. K

Av det du nevner er det vel bare Spuhr sin montasje som er laget i Skandinavia . Men vi kan jo spe på med Bofors krutt og Norma ammo og hylser. K

Nei, .22Krag, og i et løp med 1:7" stigning, skyter du da 80 og 90grs kuler vil du ha både kulebane og vindavdrift som danker ut 6.5x55 med en viss margin. Do the math. .22 Krag er seff en 5.56x55, en 6.5x55 strupt ned til .22, eventuelt en 7x57 strupt ned. Dette ble "først" gjort av en J. B. Sweaney på 30-tallet mener jeg. Kanerene refererer av og til til en "22-55 Swede", dette er neppe en 7x57 versjon. Her Norge har 6.5x55 blitt strupt ned av forskjellige, både på 50-tallet og 70-tallet. Finner ikke Ladeboken 1, men mener det var ladninger til der. Disse har antakelig trykk tilpasset Krag-Jørgensen låskasser. I moderne tid tipper jeg en kan starte med 22-250 og .220 Swift-data og finne okså fornuftige utgangsdata. K