Ser det er en stund siden siste oppdatering, så tenkte jeg skulle skrive noen ord.
Chico blir 3 år nå i desember, skal si tiden går. Han er en glad og aktiv springer, elsker å stå i døråpninger eller andre trange steder å se dumt tilbake når du uttrykker misnøye med at han er i veien.
Jeg har vel knapt nok vært alene på toalettet en eneste gang siden han kom i hus, der jeg går der dilter han etter. Hvis det er noen som vurderer springer og ikke liker en dilter som henger på hele tiden så bør en kanskje vurdere en annen rase.
Vi var jo til å begynne med litt spent med dette med pelsstell, klipping osv. Vi klipper/barberer ca hver 14. dag hals, ører og baken. Vi klipper klør en gang i uken så parketten ikke ser helt rasert ut. Ørene må vi børste relativt ofte, er utrolig som henger i dem etter noen dager. Mat og kvister er det vanligste, men vi finner det meste i dem. I tillegg så har vi en børste som ligger klar i nærheten av sofaen, (ja han får nå lov å være i sofaen, men bare på teppet sitt) så vi børster han litt av og til når vi koser oss. Alt i alt er stellet på en springer mer en overkommelig. Vi stiller han ikke ut, så vi er ikke så nøye med klippingen bare så det er sagt.
Vi anbefalt forsikring, det er jeg glad for. Chico har hatt/har noen helseplager så det har gått noen tusenlapper. Ørebetennelse har han hatt noen av, og så har han fått fjernet analkjertlene etter en kronisk betennelse. Plutselig her en natt i mai våkner vi av at hunden har et anfall. Det er midt på natten og det kom ingen forvarsel, hunden hadde heller ikke vist noen sykdomstegn. Hunden "smattet" kraftig, frådet om munnen og var svært desorientert. Hunden urinerte på seg selv noe som tilsynelatende gjorde at han "skvatt" slik at han ramlet om i et forferdelig intenst anfall med kraftige rykninger, låsninger og kramper. Anfallet varte i overkant av 5 minutter og siden hverken jeg eller min samboer noensinne hadde sett noe slik før var vi selvfølgelig helt sikre på at hunden kom til å dø. Det var en forferdelig natt. Neste dag kom vi oss til veterinær og diagnosen var epilepsi. Vi begynner nå å finne en medisin og en dose som ser ut for å virke, men hunden får fortsatt anfall. Han ser ikke ut for å lide noe etter at anfallet er over, dvs han er litt forvirret et par minutter deretter er han seg selv.
Han går nå på Epinat og Kaliumbromid noe som ser ut for å virke bra. Vi hadde tidligere Fenemal, men denne hadde dårlig effekt noe som gjorde doseringen høy. Bieffektene av denne medisinen var såpass kraftige at vi måtte gå noen runder med oss selv for å vurdere om vi skulle avlive han. Hunden ble på fenemal sykelig opptatt av mat og var tidvis apatisk, spesielt etter kveldsdoseringen. Nå som han på Epinat har vi fått hunden vår tilbake og vi er veldig glad for at han også ser ut for å ha det bedre. Han har vært på MR og de finner ikke noe galt med hunden.
Vi fikk beskjed av veterinæren å filme han under anfall noe vi også gjorde. Jeg skal se om jeg klarer å få lagt ut klippet slik at dere kan få en litt bedre forståelse av sykdommen.
Er det flere av dere som har hunder med epilepsi som kan dele sine erfaringer?
- T