flyfisher

Som stor entusiast av disse flotte våpen må følgede understrekes; jeg har ombyggd M98 et par ganger og funnet ut at det ble både dyrt og halvdårligt. Selv har jeg en Sako AV i .30-338 som har tjent meg i mange år og ei ny pipe står for tur, den som sitter i er ikke av upperste kvalitet og slikt skaper magesår over tid... I denne prosessen finner jeg det formålstjenelig å rette gjenger og lappe låsklakker i samme operasjon, da er jeg helt sikker at presisjonen er helt på topp ( ikke de to-tre hundre første skuddene) Vi må huske at produsjonen av eldre våpen ikke har samme standard som CNC maskiner kan fremvise, nå vil jeg heller ikke ha ei børse som "gviner" med tydelig CNC lyd i sluttstykkegangen. Slike "avvik" som skjevheter finnes i alle eldre våpen, det er litt opp til eier å korrigere og mye opp til børsemakeren som skal rette gjenger etc..

Jeg regner med at 6xc har samme støtbunndiameter som .308 da den er i samme familie som andre stuttfeite moderne hylsedesign. M.a.o du kan nok fint gjøre det, men jeg forstår ikke hensikten med dette muffe systemet ? jeg har selv ei Sako med to piper som er skrudd rett i kassa og det fungerer som fy. Det beste er egentlig det enkleste

Det er fullt mulig å få tak i børser som er dyrere, mer fancy, tivolibørser med retttrekk osv....med bedre ? nei ! Det burde stått advarsel på pipa "sterkt vanedannende"

Kan også melde meg inn i klubben med Krieghoff plus i 20/76 og 7X57R Kahles 1,5-6x42 i EAW montasje og med Storängens Qvintus (Drever), han har nyfilte høggtenner og klar for lengre loser

Hva med andre merker i forhold? Det er jo Vixen som på en måte er målestokken når det gjelder .222 har jeg fått med meg. Hvis jeg skulle rangert rifler i .222 så vil vel ei liste se sånn ut; Sako AI fordi; låskasse tilpasset patronlengde, kvalitet, hengslet underbeslag, nyyydelig avtrekk ergonomien på stokken er nær perfekt for meg. Tikka M55; låskasse tilpasset patronlengde, kvalitet, bra avtrekk, bra ergonomi på stokk Minus; løst magasin Sako vixen (gammel modell) god kvalitet, fin låskasse osv Minus: dårlig ergonomi på stokken. Remington 700 BDL ; OK kvalitet -stor utvalg i "ekstra deler" stokker, avtrekk osv Minus; stor låskasse. Brno (etterfølgeren til Fox`n) 427 ? samme som Fox, men med bedre avtrekk (ikke todelt) mulig bedre sluttstykkegange.

Det er et par ting jeg hadde gjort sånn umiddelbart; Kapp pipa ned til ca 50 cm og sett på en demper, det har både børsa og øra dine godt av. Justerbart kinnstykke er et must og kan gjøres enkelt (må ikke koste allverden) Avtrekket hadde jeg fått en kompetent børsemaker til å frisere litt på, noen har klart å modde et timeny avtrekk til å passe. Frilagt løpet i fortreet er ikke bare en god ide, det er helt nødvendig for å få presisjon. Hvis du synes sluttstykket ikke går glatt i låskassa, så gjør det ikke det, selv etter 25 års bruk er dette helt grusomt mye friksjon i ladegrepet, det hjelper å polere kanten på utdrageren. Ellers er det bare å skyte mye som teller, hvis du spør meg om en orrhane sitter trygt i toppen av ei gran på 200 meter så gjør den definetivt ikke det, selv om det er mye rart med Fox`n så er den presis så det holder.

Den beskrivelsen får du Brageprisen for Flysfisher - og den er jo, til og med, sant det du sier. Men: 1. Skyter du bedre med sakoen? 2. I såfall, hva heter den (Vixen?) Mvh Langlo Jeg bruker Sako`n til jaktfelt og da er jo det en grei målestokk og hvis en skal ha forhåpninger å passere 140 poeng så kan du ikke miste mange innertreff.... I de tilfellene jeg greier å holde spasmer og parkinson sånn nogenlunde under kontroll og få KONTROLERTE avtrekk kan det hende fra tid til annen at jeg passerer 140 grensa. Forrige helgs eskapade med Fox`n ende med tre bom og kun 18 innertreff, det skyldes i all hovedsak en forferdelig skytestilling uten støtte for hodet og et avtrekk som er hardt, med betydelig kryp (det skal godt gjøres å få det verre) og at børsa er veldig lett, jeg tror den veier 2,7 kg uten kikkert gjør hele børsa veldig ustabil. Sako`n som er en AI modell dvs avrundet fortre og skikkelig "palmswell" for voksne never, høy og kraftig kinnstøtte gjør at jeg får godt ankringspunkt tiltross for at jeg bruker en 3-12x56 kikkert. Pipa er merket "Vixen" men jeg tror denne er fra en eldre børse Roe inne her kjøpte av meg, jeg har et løpsbytte system som gjør at jeg enkelt kan bytt fra den korte .222 pipa med demper til ei fulllengde 6X45 Denne har ikke blitt mye brukt... Fox`n har noen nykker som kan gjøres noe med, min lå på noe forferdlig i fortreet og med en god Hellekniv skrapet jeg løpskanalen fri, dette er helt essensielt for å få presisjon. Allerhelst vil en beddejobb være på sin plass. Avtrekket til Fox`n er en studie i seg selv, delt i to som det er. Den ene delen sitter i underbeslaget og den andre i låskassa, når vi da sier at skjefteskruene ar det som holder dette sammen så forsår vi at det er flere variabler enn en hjertetransplantasjon å få et rent avtrekk uten kryp. En inspeksjon på flatene som er i berøring med hverandre avslører mange og store maskineringsmerker som ikke akkurat bidrar til at avtrekket er bedre, litt polering her hjelper en del. I følge fagfolk er stålkvaliteten relativt bra, så det er mulig å få dette bedre. Mating fra magasinet et kapittel som har bidratt til at vokabularet mitt på F*** ord har økt betraktelig, dette har blitt mye bedre etter at jeg oppdaget at det var grader i utdrageren som var synderen og faktisk "gravde" seg inn i rilla i hylsa, litt forsiktig bryning rundt hjørnene på utdrageren med et diamantbryne gjorde susen. Det er kontrolert mating dvs hylsa blir presset opp i støtbunnen med hold fra utdrageren på denne nusselig, men sære børsa.

I min Sako AI bruker jeg Sierra 52 grs Matchking (1410) krutt er N-130 og ladningen er 21 grains hastighet er ikke målt og ikke så interessant heller, men vil anta rett i overkant av 900 m/s. Col er 54 mm som er 1mm friflukt i mitt våpen, pipa er original kappet på 49 cm (tror jeg) den er dog noe preppet i forhold til låskasse (rettet, lappet) Denne resepten er så presis at jeg klarer normalt ikke å utnytte presisjonen, dvs hull-i-hull er reglen, ikke unntaket. Jeg bruker også N-130 til lettere kuler og 23 grain bak ei 40 grains blitz gir utrulig effekt i reven, selv på litt lengere hold

Tiur kan godt felles med ei blyspisskule, selv har jeg skutt tiur på topp med en .30-338 med Swift A-frame på 180 grs med meget godt resultat. På duejakta bruker jeg ei snerten fallblokkrifle i .22 K-hornet og bruker da ei 40 grains Sierra varmintkule av alle ting ! poenget her er skuddplassering, dvs aldri skudd i rygg eller fra siden -kun inngang i bryst, da er dua fin å spise etterpå. I 800 m/s er ikke effekten av ei varmintkule allverden heller. Brno Fox var etter mine øyne ei flott rifle når jeg kjøpte den i 83, sammenliknet med min Sako AI idag er det et lysår i mellom. Stokkfasong; kolben er altfor lav til å kunne gi noe kinnkontakt når kikkert er montert ( på min er en Leupold 4-14x40) å skyte godt uten kinnkontakt er utopi for meg i hverfall. Avtrekk; I forhold til Sako, som en traktor over pløya og ender opp i grøfta, Med snellert; du får himmla lang Lockingtime på tennstemplet fra du tar avtrekk til rallemikket har reagert. I helga skjøt jeg et jaktfeltstevne med Fox`n av dels nostalgiske grunner og at en kompis ville låne Sako`n ( han kjøper seg sin egen snart) vel! det var som å hoppe i Holmenkollen på langerennski i forhold til Sako`n som har en A-tec demper i tuten.

Hvorfor har du valgt N-110 som Krutt ? ville tro N-130 er mye bedre valg.

Styr unna alt som heter "varminter" osv, et godt tips er Lapua 55 grs blyspiss som gir veldig fine slakt (rådyr) Norma har også sin 62 grs blyspiss med dertil redusert hastighet, gir pene slakt men du må ofre en del effekt med redusert hastighet. Norma har kommet med Oryx i .222 fornuftig nok i 55 grs verson som vil passere 900 m/s i de fleste rifler. Fox`n liker vel tildels lette kuler men 55 går som regel bra. Min egen Fox som ble kjøpt i 1983 henger fortsatt med presisjonsmessig, men stokkdesign og avtrekk er hinsides ethver akseptabel standard.

Kommer med en påstand satt litt på spissen: Dagens jaktprøver dokumenterer egenskaper med så lav arvbarhet, og er så sterkt påvirkelige av miljø (hvor eieren utgjør over 90%), at systemet med jaktprøver i særdeles liten grad er egnet til å gi en rask positiv avlsframgang hos jakthundene. Dette utsagnet er ikke bare satt på spissen, det er rett og slett off center.. hvor har du hentet en slik påstand fra ? Min påstand vil si omvendt, 90 % arv og 10 % miljø. Jeg understreke at jeg holder stående fuglehundraser utenfor. Dokumentasjon som jaktprøver gir er viktige for rasens fremme, og det sier så mye om enkeltindividet. For å få en statistikk som er fullstendig må også avlsarbeidet ligg inne som en faktor med resultater av avkom og innavls grad. I sverige er en database som er et godt eksempel på dette. Et bønn til NKK er; opprett en database med jaktprøveresultater (drev) gjerne inn i dogweb som viser jaktlige egenskaper i generasjoner.

Et bein i hver leir...

Kan noen fortelle om hvordan gaupebestanden er i disse områdene ? Har en mulighet til å leie en større terreng i området, men grunneier er såpass ærlig at han ga ingen illusjon om noe rådyrbestand som var jaktbar pga av hard medfart av Gaupa

Smører du hylsehalsen innvendig ? S&B hylser egner seg ikke til omlading etter min mening, jeg kaster de få jeg har skutt med en gang. Bla annet er hettelommene grunne og ildkanalen er ikke lik diameter slik at utstøternålen kiler seg fast av og til. Jeg kan anbefale RWS hylser i 7X65R, et par esker har fulgt meg tro i snart 20 år og de funker fortsatt.

Når forskriften kom (en eller annen gang på nittitallet) var jeg rskt ute og fikk godkjent min daværende strihårsdachs som "offentlig godkjent" dvs blod og ferskspor. Fikk lite brukt for disse egenskapene bortsett fra et par ganger med noen kompiser som var uheldige med et skudd. Husker jeg sendte brev til det lokale viltnemda og orienterte om hunden og de resultater den hadde oppnådd, ung og ivrig som jeg var skydde jeg ingen ting for å få brukt hunden min. -Jeg hørte ingenting fra viltnemda... I dag har jeg en avtale med det grunneierlag som jeg faktisk bor på, et par ettersøksavtaler ble resultatet i år. Under elgjakta ble minst 3 elger skadeskutt i mitt umiddelbare nærområde og ikke gjenfunnet samme dag, de ble heller ikke funnet av de jaktlag som jakter i området. de ble alle funnet av en kompis av meg som på treningstur med Jämthunden sin tilfeldig (?) kom over en død og en i live, samt en storokse som ble funnet et par dager senere. Jeg sitter med en hund som er NVCH - en spesialist som har dokumenterte egenskaper som normalt går utenpå enhver normal jakthund. Jeg hørt ingenting om noe ettersøk..... Jeg tror ikke reglene for hundene behøver å skjerpes, men moralen hos jegrene bør heves og sperren for å ringe noen som faktisk har en spesialtrent hund bør oppheves, kontra å luske rundt i hemlighet om skadskyting osv..

Bruker en skinnbit fra "skinnlåven as " ved Hønefoss, likner på Rudolfstroppen bare enklere. Ved en tilfeldighet prøvde jeg meg med noe "guggelure" på ei tube jeg hadde, utenpå stod det Screwgrab og er en pasta med små diamanter til å få feste på dårlig skruespor. Dette funker 100% og tilogmed økså har fått seg en omgang med strålende resultat.

"Kommer som kallat, men inte strax født til slav er ei en Tax" Jeg har en strihårstispe som er ekstremt lydig, faktisk så lydig at hun snur i lufta hvis jeg blåser i fløyta. Hva jeg har gjordt ? vel, når hun var 6-7 mnd var vi i skogen ofte, i sekken hadde jeg et helt skinn av et rådyr innpakket i en søpplesekk. Når hunden var et stykke ute på søk og jeg så at hun var på vei inn, slapp jeg skinnet ut av sekken og jeg blåste i fløyta (hornfløyte) hun kom inn og fikk herje med skinnet et par minutter før jeg avsluttet leken. Det tok ikke mange gangene før vi to hadde en evig kontrakt om innkalling...obs! det er viktig at du ikke bruker dette i tide og utide for da går det inflasjon i fløyta og virkningen forsvinner. Å få en selvstendig strihårsdachs til å sitte ved foten er å legge lista høyt, og etter min mening unødvendig mye mas. Det er mye viktigere at den returnerer etter endt jakt.

Det beste er å ha et psykisk overtak på en dachs, i mange tilfeller er fysisk avstaffelse nærmest motsatsen av det du vil oppnå, nemlig at hunden respekterer deg og dine besluttninger. Et fysisk oppgjør med en dachs av nogenlunde kaliber vil antagelig vis ende opp i slagsmål mellom deg og hunden og den forstår ikke at du skal irettesette. Min erfaring med en obsternasig dachs er rett og slett holde et nakkeskinngrep inntil han innstiller stridighetene med å bli merkbar slapp i kroppen, da løsner også jeg på grepet og da er det viktig at du ikke fortsetter avstraffelsen som hevn, for da vil du få en motsats dvs han vil fortsette å slåss. En dachs har ingen forståelse av en fysisk avstraffelse fordi du har vondt i hånden etter et bitt, løsningen ligger i forkant dvs du tillater ikke adferd som resulterer i biting. Feks byttebevissthet; de fleste dachser har et sterkt eierskap til et felt rådyr eller elg og tillater ikke hvem-som-helst å komme inn på fallet, her er det viktig å lese hunden korrekt og forstå hvofor han forsvarer byttet sitt. En avstraffelse i en slik situasjon vil forverre situasjonen neste gang. Min strihårs hannhund var og er meget skarp ved fall, hvis du ikke leser språket han utstråler -for meg er det ikke et problem, men for en som ikke er kjent med han så kan han få en overrskelse. i denne hundens tilfelle valgte jeg å la hunden få herje litt med dyret de første gangene før jeg tok han bort fra fallet, han hugg og freste selvfølgelig, men han oppdaget ganske snart at det lønnte seg å oppføre seg for jeg ga ham godbiter av dyret underveis i utvomming og lot han delta på denne måten. Hunder lærer av erfaring og rutiner som dette er de meget oppmerksomme på og du må som eier prøve å "belønne" bort aggresivitet med ønsket adferd. I vår kompliserte verden er alt mye mer innviklet, vi har et språk som vi kommuniserer med og kan gi uttrykk for hva vi mener og hva vi føler, hunder er mer enkle -de har en kommunikasjon som går på visuelt språk og lukt, svært skjelden verbalt og utfordringen ligger i å finne former som hunden kan forstå hva vi ønsker og hva vi vil. Jeg er helt sikker på at den uttrykksformen ikke befinner seg i utøvelse av vold. Avsluttningsvis vil jeg også poengtere at det det finnes individer hos hunder som er spik spenna gærne, akkurat som hos oss mennesker...

Glem ikke hva slags hund du har ! Det er tross alt en dachs og rasetypisk for dem er at de kan være litt skarpe, samt at de "prøver" seg fra tid til annen. Min trofaste gamle hannhund har jeg ingen problemer med å provosere frem litt knurring og glefsing hvis jeg vil, nå har jeg hatt han i 10 år og kjenner han ut og inn. Jeg vet hvor grensen går og det gjør han også. Min forrige strihårsdachs var nok adskilligere skarpere, og en titt bakover i hans stamtavlen avslørte anseelige mengder med hi-blod, han var snill som dagen var lang, men hadde sine grenser og han tok ikke fem øre for å bite hverken meg eller andre til blods hvis vi provoserte han. Jeg husker en idiot som stakk hue inn i bilen min og blåste alt han orket rett i ansiktet på Snobben, som på sin side vrengte leppene opp og markerte at "du passerer tålegrensen min snart" ....jeg sa til vedkommende at det ikke var smart å gjøre slikt med han. høhøhøhø!... han hadde hatt dachs før, så han var ikke redd.....PANG !!!!!så satt bikkjekjeften i kjakan på idioten og det var det siste jeg så til han... Jeg har også hatt andre dachser som ikke har hatt samme temperament, de har vært så snille at de kunne brukes som gulvfille uten protest, felles for disse er at det jaktlig ikke har vært på høyde som de som har vist litt "fyr&flamme". Jeg ville som nevnt i tråden her sett litt over tid og samtidig sett litt på forholdet med at dinne foreldre passer hunden for det meste, her kan det være ting som forstyrrer litt. Min strihårs hannhund kan ikke være hos mine foreldre fordi han tar helt styringa og sist vi prøvde fikk han kallenavnet "Hælveten" av min far.. han hadde forsøkt å nærme seg vedboden hvor det hang et rådyr....

Nok et typisk eksempel på at "vedtatte" innjagingsmetoder ikke alltid er den beste. Jeg har mange ganger påpekt at modning i en hund er litt forskjellig fra individ til individ, men at de aller fleste hundeeiere i sin iver til å få hunden til å jage, så går det litt over stokk og stein... Med en for lite moden hund vil den stort sett holde seg rundt deg, for den vet instinktivt at hvis den forlater deg er den ikke rustet til de utfordringer den møter og vil trolig dø. Nå vil ikke jeg påstå at en hund er såpass intelektuell at den klarer å utvikle risikoanalyser i så ung alder, med dette er et faktum fra naturens side og vi må ta hensyn til det. Jeg vil prøve å se med denne hunden ( nå er veldig lite informasjon gitt) har "noe" iboende jaktlyst og den beste metoden for en liten "teaser" er feks, i et harehegn eller slipp på synskontakt med hare,rådyr eller rev. Med dette kan du tenne en gnist, men pass så dette ikke blir en vane for da blir du utnevnt til viltfinner og hunden tar seg av jagingen. Hvis det ikke er noe vilje til å forfølge vilt første gangen, så gjentar du prosedyren etter et par uker eller så. Dette er det optimale du kan servere din hund, ferskere enn dette blir det ikke og sansynligheten for at den skal finne noe på egenhånd er minimal hvis den vegrer seg å ta an sporene. Ikke alle hunder blir jakthunder, selv har jeg en strihårsdachs Casper (15) etter nordens mest merriterte hannhund (og mest brukte)? som er helt ubrukelig som jakthund, han er direkte redd rådyr og nyter en tilværelse som kosehund/vakthund hos mine foreldre og detter er en oppgave han utfører med stor presisjon.

De Norske harehundrasene er i en utsatt situasjon vedr avl og avl materiale, de er helt avhengige av engasjerte ildsjeler som brenner for sin rase. Det ser ut som du har en meget god hannhund der Dunkeren og jeg må si det er veldig fristende....men,men.. jeg har jo unghunden Dreveren som skal få kjørt seg litt med haren hadde jeg tenkt. Foreløpig er snømengden for stor til å få til noe særlig konstruktivt. Et spørsmål som jeg har; har du hatt mange kull med denne hannhunden og evt har du lagt av litt arvestoff i fryseren ?

Ikke den første, og ikke den siste som har gjordt den tabben..du har nok betalt godt for dette siktet.

På gjeterhundene til samboeren er "nubbing" dvs at mora småbiter i pelsen til valpen sin ganske vanlig, nå skal det sies at denne (u)vanen har hengt i ganske lenge for mora er 7 år og valpen hennes 4 år..hadde det ikke vært for en meget fyldig pelsdrakt hadde det blitt noen bare flekker ja.. Ang hundemat ville jeg si at Labb ikke er noe godt fullkostfor, jeg har sett mange hunder som riktig nok er i godt hold men har en veldig blass farge i pelsen og etter en titt i hundegården avslører at her blir det mye drit i forhold til andre merker. Selv bruker jeg Proplan og Royal og er veldig godt fornøyd med det, det er nok ganske dyrt men jeg forer mindre med disse forene enn billigre merker. Min Strihårsdachs som rundet 13 år i går har en fantastisk pelskvalitet og ikke minst en tannstaus som 100% ennå og jeg er sikker på at det et resultat av kritisk vurdering av forkvalitet som ligger til grunn

Vårt ferskeste tilskudd i familien er Idora (kalt pirayan) her ser det ut som hun har tatt fem minutter fra leken; supertøft-å-lage-strikkører-på-Tjukken....