flyfisher

Som forventet har jeg ikke mottatt noe svar på min mail, når ting begynner å bli konkretisert er det greiest å skygge banen... Lovverket har en strafferamme på opptil fire år bak lås og slå for ulovelig besittelse eller fremstilling av våpen, spørsmålet jeg hadde fremsatt er; hvor mange kriminelle er faktisk dømt med bakgrunn i denne lovparagrafen ? Mye av problemene er at disse som anvender ulovlige våpen til kriminelle handlinger er hyperaktive og begår straffbare handlinger på løpende bånd nog får samledommer som ikke står i samsvar til de lovbrudd og strafferammer som loven tilsier. Et virkemiddel er å avsi dommer som dømmer hver og enkelt lovbrudd og ikke gi samledommer med rabatt. Media er usedvanlige flittige med å hause opp våpenhistorier i tabloide former, jeg har ikke tenkt til å slutte å irettesette disse dårlig journalister. Snarere tvert om -neste gang får redaktøren mail fra flyfisher også...

Tillot meg å sende denne mailen til journalisten idag; Viser til Deres artikkel vedrørende emne og registrerer fler feil og feiltolkninger av dette med plombering av våpen. Jeg vil for ordensskyld gjøre Dem oppmerksom på hva som er faktum vedrørende plombering av våpen. Pkt1. Plomberingen skal være av en slik karakter at den ikke kan settes tilbake til opprinnelig funksjon, mao; hvis den lett eller i det HELE TATT kan settes i skytbar stand er ikke plomberingen utført. Ergo man har med et ulovelig våpen å gjøre. Selger er ansvarlig for at dette er forskriftsmessig utført ( ja, det finnes en egen forskrift for dette) Pkt 2. Lovverket er meget godt dekket opp med innehav og fremstiling av ulovlige våpen, det er forvaltningen av lovverket som i dette tilfellet er svakt, Mao politiet. I dette tilfellet hvor et selskap har innført plomberte våpen, og disse har latt seg settes i skytbar stand uten betydelig ombygging/skifting av hovedkomponenter (løp, låskasse) er selskapet ansvarlig for ulovlig salg og besittelse av skytevåpen. For ordensskyld gjør jeg oppmerksom på at hovekomponenter har samme krav til registrering som et komplett våpen. At politiet henleger en sak er muligens årsaken forvaltning av resurser enn et mangelfullt lovverk.

Hvis du primært er ute etter en ettersøkshund og kun det, er emner til å få en god ettersøkshund større enn bare Dachshundrasen, ikke misforstå for det finnes mange gode ettersøkshunder i denne rasen. Det er bare det at når du setter kriteriene til et bestemt tidspunkt at da må hunden anskaffes, så er jeg rimelig sikker på at du tar det som byr seg og ikke det som er best egnet. Når du da begrenser dette ned til en bestemt rase krymper mulighetene svært raskt. Hvis du ser 13 til 15 år fram i tid er dette perspektivet du har forran deg, og da er det ikke god forvaltning å velge en hund på anledning kontra muligheter i framtiden. Mitt råd er; undersøk nøye hvem som har hunder som er gode ettersøkshunder og hvilke raser som er representert (det finnes mange raser som egner seg) og sett gjerne av 1 år i forveien til anskaffelsen av hund, da er jeg sikker på at du får en hund som svarer til forventningene og ikke bare forhåpningene.

Husk at løshundjakt er en sykdom som det ikke finnes noe kjent legemiddel mot, sykdomsforløpet er i økende grad forværrende og symptomene er mer fremtredene etterhvert som hunden klarer å finne og stille elg. De hardest rammede (undertegnede) klarer ikke å jakt med noe annet enn hund, samtidig som forståelsen av bøjakt og posteringsjakt blir gradvis ukjente begrep. Sykdomen varer livet ut. -lykke til

Jeg er vel en av et lite fåtall i Norge som hadde innvilget .44mag revolver til rådyrjakt -dette til forbudet kom en gang på nitti tallet. Nå kan jeg ikke bruke revolveren på jakt lenger og om det er et savn ? -nei ! det er ikke det, uansett så hadde jeg brukt et annet type våpen enn S&W M29 på jakt. Dette er nok mer et hypotetisk spørsmål om prinsipper ol. Majoriteten i befolkningen vil nok oppfatte bruk av håndvåpen på jakt mer som "Cowboy interesser" en seriøst jaktutøvelse.

Som nevnt forrut i denne tråden er Galastop et meget fint medikament for innbillt svangerskap, like viktig som middelet er tiden du tar det på, har tispen gått lenge med innbilt svangerskap før du setter i gang med medisinering er virkningen svært redusert. Etter løpetid er det viktig at du følger med på antall dager og du vet av erfaring at tispa blir berørt ved ca 63 dagen. H vis du setter igang med Galastop på denne dagen vil du mest sansynelig ikke merke hormonforstyrelsene på hunden

Om fossiler og dinosaurer Noen ganger skifter Fantomet til vanlige klær og går rundt som et vanlig menneske, det gjør jeg også selv om det blir lengre tid mellom skiftene etter hvert som årene passerer. Nå har ikke jeg et behov for å være inkognito slik som ånden som går, men jeg føler ikke behovet for fornyelse like sterkt som da mote og fashion hadde sitt klamme grep om portemoneen. Jaktbuksa og dertil egnet jakke er tekstiler som blir brukt og bekvemlighets faktoren som kommer samtidig med plaggene er saliggjørende. For oss som har jakt og friluft som hovedinteresse er det å strekke sesongen lengre i begge ender av stor betydning. Midt på har vi noe som heter sommer og du kan kjenne igjen en slik som meg med nøttebrunt ansikt og et markant skille på overarmen etter solas steiking i ei stilleflytende ørret elv hvor nivået på konsentrasjon har gått fra; altoppslukende til autisme. Etter at ørreten har veltet seg rundt i digre vak og nektet ethvert kjennskap til kunstige imitasjoner og jeg har funnet opp nye banneord, har kalenderen blitt merkbart tynnere i den delen som står igjen. Folk flest har begynt å komme på jobb igjen og ved lunchbordene bortetter nikkes det anerkjennende når ferieopplevelsene fra Mallorca gjengis med stor innlevelse. Det er her vi ”dinosaurene” ikke henger med -vi som synes ei overfylt badestrand er likestilt med forværelse til Lucifer og heller fortrekker ei fjellelv uten sjenerende naboer. Fra tid til annen må noen eiendeler anskaffes eller kjøpelysten har tatt overhånd hos de mest innbitte antisosiale og da må en god del barrierer brytes. Valg av dag er avgjørende for en dinosaur, han velger en dag som ikke er utpreget shoppingdag for andre kunder. En ekte dinosaur har nemelig problemer med større folkeansamlinger og føler et trykkende ubehag av fremmede som står tett som sild i tønne –den intime grensen for nærvær går atskillig lengre vekk en kassakø på et shoppingsenter. Allerede i det dinosauren entrer shoppingsenteret står inntrykkende i kø og i likhet med sin forgangne artsfelle, er hjernen alt for liten til å klare alle de inntrykk som kommer stormende i mot som en bøling med krøtter i vill flukt. Psykologer har visst funnet ut mekanismer som trigger kjøpelysten og gjennom nøye utstuderte handlingsmønstre skal vi fristes til å tømme lommeboken med god samvittighet. Lukten er viktig, en dinosaur reagerer nemlig på lukter -selv om hans egen er preget av kvae og skogbunn og er sikkert for utenforstående ukjent og underlig karakter, er parfyme fra damer med innlevelse og fokus på sitt ytre som en steil fjellvegg for en dinosaur, det blir rett og slett for mye. Når de første delene av kjøpesentret er unnagjort og jakt & frilufts avdelingen åpenbarer seg, senker en merkbar ro over reptilet fra oldtiden, da er han mer på hjemmebane og han kan faktisk gjøre seg forstått med mer enn vokaler og grynting, med litt flakkende blikk rundt i lokalet snakker faktisk dinosauren med ekspeditøren, spørsmål blir stilt, og ikke minst kontrollspørsmål blir stilt; det er veldig viktig at ekspeditøren holder faglig mål og ikke på noe måte prøve seg på noen kvikke venstresvinger i valg av kalibere og kulevalg alt dette har selvfølgelig reptilet egenhendig testet selv i våte telefonkataloger og ingenting er overlatt tilfeldigheten. En ubetenksom uttalelse kan fort ende med bannlysning av hele butikken og kjeden i særdeleshet. Veien er kort mellom himmel og helvete i en dinosaur verden. Når handelen er avsluttet og dinosauren er på vei ut av butikken, tvinges den gjennom utspekulert hyllesystem som gjør at den ubevisst får eksponert alle produktene som tilbys; her skriker spinningsykler og golfkøller over seg i et desperate nødrop om at jeg må bli deres nye eier –og det er såååå billig… Kari Traa dingler ned i fra taket i form av en pappfigur, hun viser at med den nye jumpsuiten i knallrosa får nemlig du flott rumpe.. men jeg har verken lyst på jumpsuit eller flott rumpe –jeg har lyst å komme meg ut av butikken så fort som mulig, men å få til det må jeg gjennom kassa. Her er systemet slik at du har kanskje ei kasse med kun kort og ei kasse med både kort og kontanter, du som har med bare cash stiller selvfølgelig i kassa med ”kun kort” og når det etter lang og tettstående kø hvor du har hatt angstanfall og paranoide ideer om at han som står bak deg kanskje er medlem i forbundet av `48…når du endelig kommer til blondinen i kassa og skal til å betale sier bimboen ”her tar vi bare kort” og verdenen din raser i løpet av sekunder.. Ny strafferunde med mer tett og stillestående kø og usunne ideer om dine medmennesker. Vel igjennom kassesystemet og handelen er avsluttet står kun sjarmøretappen igjen, det vil si ut på parkeringen. Det kunne kanskje smake med en kopp kaffe ? Selvsagt ikke like god som en som er kokt over en tyrivarme mens harehunden gir alt han har av losmål på tredje runden. Men allikevel? tja.. som tenkt, så gjort. Damen bak disken er som en åpenbaring i seg selv og er mest sannsynelig klar over det fenomenet, dog er forståelsen for manglede urban erfaring ikke tilstede. Øgla fra historietimen får valget mellom Capuchino og Cafe`latte og er selvfølgelig utpå syltynn is og føler seg umiddelbart ukomfortabel -for bak kommer det flere kaffegjester og de er selvfølgelig utålmodige som byfolk flest og forlanger raskt avansement i køen, Den forkommende stottrer frem en ”kaffelatte…?” uten å ha den ringeeste ide om hva det egentlig er`. Etter hvert kommer den kontinentale kaffe drikken på bordet og den fortæres så for det er mulig for kvelnings fornemmelsen kommer krypende etter hvert som nabogjestene setter seg nærmere. Vel ute på parkeringen ser dinosauren at han atter en gang har kommet helskinnet gjennom skjærsilden og kan returnere til sin vante omgivelser hvor han etter hvert setter spor av seg i stein som kanskje noen en gang i framtiden finner…

Jeg har selv en Drever som rundet 1 år og den har ikke jaget en meter hittill, men det tar jeg helt med ro Jeg vet hva "krevende" menes på Finskestøver...hold på kaffekopper og annet løsøre, Finsk støver har en tendens til å prate med absolutt hele kroppen og den er ikke liten..

En er som ingen, to er som ti

Litt om kamphanene - In the blue corner; Kløyvfallets Agresso (12) strihåret dachs, en meget god jakthund som jager ALT som de fleste ekstremt gode jakthunder er Agresso x 8 i alt. Han er masete og slitsom og gir seg ikke hvis det er noe han vil oppnå -nå har faren hans(meg) belønnet uønsket atferd i mange år og jeg ser det betaler seg i rikt monn. Hvis Agresso (kalt Tjukken til vanlig) hadde vært en mann, hadde han nok blitt betegnet "som en kjenning av politiet" - øl &fotball og babes hadde nok vært det som lå hans hjerte nærmest, kort sagt en HOOLIGAN som helt sikkert hadde vært straffedømt for ordensforstyrrelser, uprovosert vold og skadeverk, han er ganske enkelt snekret i hop -men voldsom i alt han foretar seg. Han har også en mykere side og er svært knyttet til meg, og han har status som ”Gullklumpen” hos far. Tjukken skjøt jeg en bukk for absolutt første gangen vi var til skogs etter 1 times tapfritt drev, siden har det blitt mange.. Planen var å få noen arvinger etter Agresso så derfor anskaffet jeg meg Jippi ( det er dama til Agresso) men noe kull har ikke blitt aktuelt for Jippi er et lysår unna Agresso jaktmessig så langt. Nå er Agresso 12 år og selv om han er uforskammet sprek ennå, er enden på jaktkarrieren ubønnhørlig slutt og for å kunne ha en jakthund som kunne speile Agresso fant jeg ut at dachs er uaktuelt og valget falt på Drever og nå skal jeg presentere han; Fighting out of the red corner; Storängens Qvint, Drever (1) så dagens lys ikke langt unna Karlstad og vår herre hadde velsignet Qvint med labber i str 44 og tre farget pelsdrakt. Som harehunder flest har Qvint et godt gemytt og er en usedvanlig snill hund. Fristelsen for å kalle han Ferdinan er meget stor når han sitter i stua oppi skinnsofaen og ser ut gjennom vinduet. Han har SVÆRE labber og SVÆRE lepper og ser riktig så godmodig ut. Han er i motsetning til Agresso, en myk og lite stri hund å ha med å gjøre. Men nå skal vi ikke skue hunden på hårene for Qvint er en Drever og Drevere er hardføre hunder - det ser vi når han leker med ”lænderne” som er hundene til samboeren, etter 5 timer med hard lekeslossing er Hollenderne fornøyd, og Qvint er overrasket over at leken er slutt han kunne tenkt seg et par timer til.. Qvint kommer fra solide drevlinjer i Sverige og hans forfedre/mødre er for det meste premiert på råvilt. Jeg har tenkt å prege Qvint på hjort og rådyr -rev og hare ser jeg som bonus hvis han viser interesse for dette. Hollenderne er hundene til samboeren, Hollands gjeterhund, langhåra er den korrekte betegnelsen og samboeren har nå to tisper og en hannhund hjemme. Det er her stridens kjerne ligger, for begge tispene har løpetid samtidig og for vår ”venn” hooligan” er dette nærmeste paradis han kan komme, Qvint på sin side har så vidt kommet i puberteten og har ennå ikke løftet beinet for å slå lens. Han synes det er spennende med litt ”modne” damer men vi antok at han ikke var kjønnsmoden ennå -vi skulle senere konstatere at dette var feil vurdering. Tjukken hadde full kontroll over hundeverdens Paris Hilton og Pamla Anderson og hvor i syklusen disse lystige tøsene befant seg, inntil nå hadde de hatt ”show” i hundegården med diverse frekke positurer. Tjukken lot seg ikke affisere av den slags, han visste av erfaring at tiden for erotikk ikke var tilstede, så han lot de lystige tøsene være luft og heller konsentrerte seg over intens sniking ved matbordet eller annen uønsket atferd som han med innlevelse lot gå utover de andre i huset. På et tidspunkt endret Qvint seg fra å være ” en kvisete tenåring” til å bli veldig masete og direkte nærgående på tispene, dette hadde nok Tjukken også fått med seg og det var vel her forrige historie begynte..

Dachesen og Drever`n Forrige gang Dachsen og Drever`n hadde en konfrontasjon endte det uten skader, siden den gang har Dachsen ligget og tenkt seg litt om. -for etter mye og omfattende grubling fant han ut at Drever`n skulle tas ordentlig...som tenkt, så gjort... Husets herre skulle slippe tispene inn fra hundegården og kloklig av skade ble Dachsen satt bak grinda i stua - så ble døra ut i hundegården lukket opp. Dachsen hadde, klok av erfaring - ikke latt ivrigheta ta overhånd, han hadde lagt en slu plan som skulle vise seg å utmanøvrere sin herre og mester. På egenhånd hadde han klart å vippet opp grinda og holdt seg bak sin herre og mester slik at denne ikke fikk øye på den strihårede hevneren som hadde tatt oppstilling og klar til atakk. I det øyeblikk døra går opp og veien frem til Dreveren er klar -skyter Dachsen seg frem som en gjedde fra sivet i et brøkdel av et sekund. Med en eleganse som hadde fått Ronaldinho til å fortonet seg som en ubevegelig klossmajor kjører Dachsen en "tunnel" på sin herre og mester og nå var det kun få meter som skilte mellom rivalene. Som en stolt Torrador entrer en arena kommer Dachsen med det største selvbildet en hund kan forestille seg -rank og modig skyr den absolutt ingenting og går offensivt ut mot Dreveren som på sin side er 30 % større enn den strihårede kortbeinte opponenten som kom i mot. Drever`n er ung og uerfaren og i et øyeblikks ubesluttsomhet viker han unna for angrepet som kommer og søker tilflukt langs netting i hundegården og det hele ender opp i et hjørne hvor Drever\n er kjørt opp med ryggen mot veggen bokstavlig talt. Husets herre har i et desperate forsøkt å få roet den strihårede med skarpe kommando rop, noe som overhodet ikke hadde noe som helst effekt på angriperen. Underveis mot hjørnet som Drever`n nå var presset opp i, forfølger husets herre kamphanene rundt i hundegården med et totalt uegnet fottøy; Adidas strandslippers som har ingen eller i bestefall meget dårlig og uforutsigbar friksjon mot hardtrampet snø/is. Bevegelsesmønstret til denne hadde klare likhetstrekk til skøyteløpere som kom opp på oppløpssiden med begge armer kastet I et desperat forsøk til å få kontroll over den strihårede hevneren, kaster husets herre seg sidelengs i et tigersprang, selv om det er en generasjon siden man kunne mistenke at kroppen til husets herre innehadde de spenstfaktorer som skulle til for å kalle det et tigersprang. I det øyeblikket husets herre nådde bakken med en kraft som var nok til at samtlige ribben knaket i sammenføyningene og pusten ble slått ut av husets herre, var den strihårede hevneren i mellom håndflatene til hans herre og mester; endelig var han fanget ! tanken var ikke tenkt før den strihårede begynte sin neste manøver - ikke ulikt en mye omtalt Harry Houdini, med vrikkende og buktende bevegelser er det akkurat som om den strihårede bukter seg ut av skinnet sitt, ikke ulik en kvelerslange som kvitter seg med hammen. Suksessen var et faktum i det halen glir ut av fingere på husets herre om ligger i et form for stabilt sideleie og er like ubehjelpelig som en tankbåt uten propell. Nå var alle muligheter for et endelig oppgjør med den tricolore svinepelsen tilstede og hevneren i stripels samlet alle krefter i den lille kroppen og forberedte en offensiv ikke ulik de allierte i Normandie i `44 Frontalangrepet kom kontant og uten betenkeligheter og strategien bak måtte være; vinn, eller forsvinn! Dreveren parerer angrepet med en breiside og får to kanskje tre raske hugg i snuten på demonen med korte bein, denne lot seg ikke affisere av den slags og demonen fortsetter med raske hugg gjennom guarden på Dreveren og siktet seg inn mot de myke, men utsatte partier i struperegionen på Dreveren. Generasjoner med målbevisst avl har gitt Dreveren en solid pelsprakt som kan motstå alt ifra rimfrost i lyng til tornekjærr og kvist - denne pelspryden i kombinasjon med et par nummer for stort skinn er nå det som avgjør om motstanderen får feste med huggtennene eller ei.. og avls arbeidet betaler seg i dette tilfellet, for den strihårede demonen får ikke ordentlig feste og med en beinlengde som er betydelig lengre enn dachsen blir pardansen meget ujevn. Nå har husets herre og mester samlet sitt legeme og er i ferd med å etablere et solid grep rundt nakken på den strihårede hevneren, som har i mangel på strupetak, bitt seg fast i underkjeven på Dreveren, og slippe er ikke et av utrykkene i vokabularet til stripelsen som freser av raseri inne i kjeften på Dreveren. I et øyeblikk kunne situasjonen se ut som det var Dachsen som var i hardt vær og at Dreveren hadde fått dachsen i et knipetak og et raskt bitt; ala coup de grace - ville sendt stripelsen over til det hinsidige. Men faktum var det stikk motsatte. Med kjeften full av strihårsdachs og med et utrykk i øynene som fortalte at smertepåkjenningen var formidabel, prøver husets herre og mester og få løsnet grepet som dachsen har etablert. Mange tanker raser gjennom hodet på husets herre og mester men det er to ting som er veldig fokus på; ikke riv hundene fra hverandre og pass fingrene ! Med høyre hånd prøver husets herre og mester å klemme kjevene på dachsen opp, men merker fort at musklene i kjeven er like harde som frossen kjøttdeig, en mislykket oppspenning av en revesaks for mange år siden stod friskt i minnet og situasjonen her var noe av det samme.. Et nytt grep festes i strupen på dachsen og med forsiktighet klemmes luftrøret sammen slik at dachsen ikke får ny luft, planen med denne manøveren er at dachsen enten besvimer eller gisper opp etter luft og løsner på grepet i Dreverens kjeve og hvoretter skilles kamphanene. Med ilter fresing gjør Dachsen klart at han ikke hadde tenkt å heise hvitt parlamentærflagg og la kampen ende 1-1, men grepet i luftrøret gjør sin misjon og etter få sekunder merker stripelsen at behovet for luft er større enn å nedkjempe den tricolore klovnen fra Sverige. Kjevene løsner og tennene slipper tak - Dreveren rygger bakover, ett par obligatoriske hugg etter 3de part som reddet Dreveren ut av knipa, disse var etter erfaring ventet og huggene endte i tomme luften og grepet hadde endret seg fra strupetak til et solid grep i et litt for stort nakkeskinn. Nå skulle man tro at dachsen følte seg stilt i forlegenhet, hengende som en valp i sin mors kjever –men den gang ei, sprellende og med kjever som klapret i samme tempo som mest av alt minnet om et spansk danseorkester i en hissig historie om et trekantdrama mellom to senioratas og en senor.. Status for Dachsen var bortimot sjakk matt, hengende etter nakkeskinnet var han harmløs, men klok av erfaring visste husets herre og mester at fysiske stengsler var nødvendig for at grepet kunne løsnes. Dreveren på sin side stod på bakken og med dachsen sprellende over seg, utgjorde beina på Dachsen et fristende mål ikke ulik ei markklyse for en sulten skrubbaborre i et skogstjern. Husets herre og mester forstod situasjonen fort og gjorde klar for umiddelbar evakuering av den hissigste opponenten som hang etter nakkeskinnet. Teknikken en diskoskaster bruker er veldig lik den transport dachsen fikk over hundegjerdet og med stompebeina foran pekende forrover og bakbeina i en mer Boklöv stil fikk dachsen en luftseilas over hundegården. Værgudene hadde vært særdeles sjenerøse denne vinteren og lagt igjen drøye 1,2 meter med snø, dette kom nå dachsen til gode når sveveturen gikk over fra opptur til nedtur bokstavlig talt, lik en Twin-Otter som kommer inn for landing i Sandnessjøen kom nå dachsen inn for landing i ei stor snøfonn –i det dachsen tar snøfonna med fronten først forsvinner mesteparten av dachsen inn i den myke snøen. Når luftseilasen endelig har stoppet opp er det kun halen på den kortbeinte kampsport utøveren som er synelig på overflaten. Nå var partene atskilt med et byggverk som hadde fellestrekk med Guantanamo og faren var over for ytterligere konfrontasjoner. Husets herskerinne hadde kommet til og kunne bivåne bataljen fra sidelinjen og med et utpreget vesen for omsorg og forpleining var sjokket såpass at museflettene stod rett ut og stemmen hadde passert sopran. Dreveren ble umiddelbart tatt under omsorg av hundeverdens svar på Florence Nightingale og en rask klinisk sjekk inn i spiseredskapen på Dreveren avslørte at Dachsens grep i kjeven hadde forårsaket store skader mellom kjevebeinet og kinnet, Hvis vi hadde hatt en nødtelefon med nine-one-one til dyrehospitalet hadde nok den blitt brukt, men isteden ble den skambitte harehunden båret inn i bilen for umiddelbar transport til doktor dyregod. For syns skyld ble den kortbeinte demonen i stripels plassert i et tilstøtende bur , hvor han satt med hevet mine og slikket sine blodige barter og poserte med en holdning som ikke inviterte til diskusjoner om hvem som startet bråket. Hos veterinæren ble Dreveren sydd sammen med stor nøyaktighet og han virket for første gang i livet noe slapp, naturlig nok siden han var dopet ned. Livet går sin gang, så også i hundegården. Dreveren og Dachsen tilbringer nok livet i hver sin heretter. Og sist jeg tittet ut i hundegården satt Dreveren og myste mot vårsola med kjeften full av korssting, i den andre hundegården lå Dachsen og skulte over til Drever`n og med øyebrynene vekselvis hevet/senket lå han og tenkte –hva han tenker på er ikke godt å si, men jeg har mine mistanker..

En av Dachsene mine heter Tjukken -hvorfor ? tja...si det .. Og så her jeg ei dachstispe som heter Jippi -hvorfor ? tja...hun er vel så gla som en dachs kan væra...dvs "glad med hele kroppen" Også Drever`n da han heter Qvint, men jeg vurderer å skifte navn på han..fordi han er så snill og godmodig samt han har str.44 i poter som står litt ut til hver side er han den kostligste hunden jeg har sett på lenge.

Hva skal man da anbefale folk som skal ha det billllllig!!!!!!? Om en kikkert feiler, noe en billig kikkert vil gjøre heller før enn siden, er konsekvensene som regel mye mindre på en salong, som oftest brukes til trening i godvær, enn en storvilt rifle.Klart at de som vil kan få med paralaksjustering, som jeg ser som en fordel, men ikke gratis. Det finnes ingen "gratis lunch" som det heter..ofte vil jeg tro at det bunner i uvitenhet fra mennesket på andre siden av disken, mange ekspeditører vet faktisk ikke hva paralakse er. Et godt sikte til en .22 er feks Weaver classic 3-9x32 som har paralaksejustering for korte hold denne koster rett under 2000.- kroner og hvis du tror du får et kvalitetssikte til noe særlig mindre så... vet ikke jeg

Kikkersikte på .22 er i 9,5 tilfelle av 10 satt på en feil kikkert, som regel er en billig kikkert feks 3-9x40 som ble funnet for dårlig på "æljbørsa" montert på "sallongen". En .22 har som regel har en skudd avstand på 30 til 70 meter som normal hold, da bør paralaken være justert der etter, det er ikke for ingenting at det finnes spesielle .22 kikkerter som nettopp er paralakse frie fra 10 meter og oppover. Hvis du er i tvil om kikkerten din er "ugrei" paralakse ; legg kikkerten på et bord etc og UTEN å berøre kikkerten, kikk inn i okularet og finn et punkt på la oss si på 15 meter -beveg hodet sideveis og vertikalt -ligger retikkelet på punktet du fant ? eller flytter det rundt etterhvert som du beveger hodet ? For å få en "normal" kikkert til å fungere på 20 meter MÅ du se helt beint inn i kikkerten hver gang, hvis ikke sitter skuddet langt bortenfor der du tenkte. Å utruste en .22 med en slik kikkert er ikke særlig optimalt, selv om i 9,5 av 10 butikker anbefaler "billigkikkerten" -amatører kalles disse !

Nei.

Jeg har begge deler, både MAC og PC, til bildebehandling og web design samt video redigering er MAC suverent bedre (enklere) å bruke enn PC. IPHOTO feks er meget enkelt å bruke mye bedre enn det som er på PC (digital photo navigator) IMOVIE er genialt i forhold til Adobe Premier pro som er bra ,men veldig komplisert å bruke. Final Cut er absolutt nr. 1 Min samboer jobber i et av de større reklamebyråene og i den bransjen er det kun MAC som gjelder, sikkert ikke uten grunn. Hun har laget sin egen hjemmeside med INDESIGN og resultatet kan du se her www.aspehaugens.com

Jeg har nylig besøkt butikken og registrerte at prisnivået var stivt, særlig dobbeltrifler fra Merkel og Chapuis var hinsides enhver samenlikning. Men, nå er det slik at markedskreftene som rår og hvis Landerø ikke får solgt varene sine mot forlangende, så setter han sikkert prisene ned til markede aksepterer disse. Til syvende og sist er det vi som bestemmer prisene.

Har det skjedd noe med denne leverandøren ? Jeg prøvde å komme inn på www.hjemmeladning.no men lot seg ikke åpenbare.. har jeg gått glipp av noe ?

Hei alle sammen ! Det ser ut for at hunden har fått seg et nytt hjem, jeg har pga jobbsitusjon vært mye borte de siste dagene og av den grunn ikke hatt muligheten til å besvare alle PM ang denne hunden, jeg beklager dette og av respekt til alle som har henvendt seg i saken ; tusen takk for interessen. P.S i dag stakk røveren over bikkjegården og tok seg en tur i nabolaget, det er ekstraordinært båndtvang i kommunen og takk og lov for at nabogården har vettuge folk som tok seg av hunden og stelte med den i dag, han har lekt med barna der idag så gemyttet er ingenting å si på.

Takker for stor interesse, jeg har ikke sendt svar til alle pga jobb i kveld og kommende natt, men alle får info når den foreligger. Hunden er hos meg på Hønefoss.

i dag fikk jeg inn en Norsk elghund grå, hannhund hos meg. Beskjeden var kort og grei; vi må bli kvitt denne hunden idag for eieren på 91 år hadde brukket lårhalsen og kommer sansyneligvis ikke til å være en hundeeier igjen. Vedkommende er en lokal legende og er kjent for å ha hatt gode elghunder og en meget dyktig elgjeger selv. Hunden hadde kommet til å bli avlivet i løpet av dagen, men jeg synes hunden fortjener fler sesonger i skogen for den virker meget pigg og frisk, altfor frisk til å få "den siste turen" så inntil videre er den oppstallet her i kennelen hos oss. Opplysninger om hunden kommer så snart eieren er ute av sykehuset hvor han er blitt operert i dag. Hvis det er noen som kunne tenke seg en fix ,ferdig og GOD løshund så er det bare å sende en PM De referanssene som jeg har innhentet er som følger; godt søk, ligger ute 20 - 40 minutter ute hvis den ikke finner elg. Loser med godt grovt hannhundmål i omlag ett par timer, hvis du ikke skyter innen den tiden legger han av og oppsøker hundefører. Støkt elg henger han på 15-20 minutter før han legger av. Hvis disse opplysningene stemmer vil jeg påstå at denne hunden er ideel for mindre og mellomstore terreng 5-10 tusen mål.

Jeg er i samme situasjon med min dobbeltrifle og kunne tenkt meg mer treningsskudd med denne. Jeg forespurte min børsemaker om hva han så for seg av kaliber og prisnivå, konklusjonen var at siden jeg har ei rifle i .22 hornet og med dertilhørende ladeverktøy så ble dette kaliberet valgt. Jeg så for meg at innstikkspipene satt fast i pipene og at ekstraktorene dro ut tomgodset. Ingen problem!, sa børsemakerene som forespeilet en pris på omlag 7000.-

Stiller meg undrende til formålet her; å stikke et vilt for å tappe blod vil medføre at dyret er i live hvis dette skal ha noe for seg, dvs hjertet må pumpe blod ut i hovedpulsårene og da vil dette være inhumant i første omgang og lite realistisk i andre omgang da dyret er gjenomskutt og utblødd innvendig.

En annen ting i prosjektet ditt er våpenet i utgangspunktet; som fuglerifle er vel en M94 noe av det mest dårligste utgangspunkt du kunne finne... Dårlig iboende presisjon. Høy vekt på våpenet. Magasin på en fuglerifle ? Skjeftefasong som ikke borger for god skyting Høy kikkertmontasje.. Avtrekk som suger Jeg hadde gått i tenkeboksen en gang til og sett litt på parameterene for hva jeg legger i begrepet fuglerifle. Selv har jeg to som er fantasiske til dette formålet en Sako AI i .222 Rem og med extra pipe i 6X45 Og en fallblokkrifle i .22 K-Hornet fra Daniel Frazier.....begge går meget godt og har ingen problem med 3 skudd innenfor tommen på 180 meter.

Du har et problem fordi kuler i 7mm i 78 grain er nærmest umulig å oppdrive, dette er kula som 7x33 er originalt ladet med. Du vil få problemer med riflestigningen med tyngre kuler og ladedata er kun basert på på original kulen. 7x33 er desverre en utdøende patron, Hvis du skal "ta`n helt ut" med lever action rifle så er heller .30 US en patron som passer veldig godt i en slik mekanisme og komponenter er uproblematisk.