flyfisher

I rifla jeg har er 46 grain max kulevekt som gir presisjon, jeg har prøvd 50 og 55 grains men disse gikk i hytt og pine -ofte på tvers i skiva! Mistenker at riflestigningen er 1-16 eller væl-så-det... 40 grains Speer sparker av gårde med imponerende 800 m/s ut av 19" pipe og har tendens til å lage tette samlinger -selv om jeg har klokketru på Sierra. Utfrodringen nå ligger å finne en helmantel som kan brukes på duejakt, jeg bruker Horneten mest i forbindelse med duejakta -ei Osp 70-80 meter unna virker som reine magneten om morran før invasjonen setter inn for fullt, her har det falt mange duer! noen ender desverre ikke opp på middagsbordet pga blyspissen har fått fritt spillerom. Appropos duejakt; her er ingenting overlatt tifeldighetene; jeg har med gravemaskin gravd ut en "blinds" i kanten av åkeren og dette har vert 100 % suksess, jeg har kamonett over som tak, og opp til livet foran så jeg har rikelig med plass for skytinga.

Har i min besittelse en artig liten sak i .22 K-Hornet, dette dreier seg om ei fallblokkrifle fra Dan Fraizer(låskasse) resten er bygget her i landet av en god venn av meg som er børsemaker. Rifla er som sagt i .22 K-hornet og etter en del prøving kan jeg ikke se at dette gir noe mer effekt enn originalen, men den ser litt mer moderne ut. Børsa er veldig liten, faktisk måler den 90 cm fra munning til kolbekappe og vekta er 2,6 med kikkert (Burris 2-7x33) pga størrelsen er den vanskelig å skyte med, den er rett og slett litt for liten og krever noe mer konsentrasjon en feks en Sako AI. Presisjonen er der; jeg har skutt fine samlinger på 150 meters hold (3 skudd 30 mm) - dette med 45 grains Speer som jeg mistenker å ikke gi optimal presisjon vs Feks. 40 grains Sierra som jeg nå har ladet, men ikke fått prøvd. Hvis noen kan gi meg et tips om hvordan man legger inn bilder her, skal jeg legg ut noen av "duedødaren"

Personelig ser jeg ikke problem at noen velger seg dyre våpen/utstyr, det er en vurdering man tar og hvis det er noe andre legger seg opp i, synes jeg at de skal drite i det. Respekt fortjenes, den kan ikke kjøpes -var det en gammel klok mann som sa. Det er mye riktig i det og personelig ser jeg de som kjøpte seg et bra våpen, og har brukt det flitting i mange år samt tatt vare på det med godt vedlikehold som de som fortjener et anerkjennede nikk. Hva jeg ikke forstår er de som bygger opp "prosjekter" skyter noen få hundre skudd og så selger hele greia med store økonomiske tap. Joda jeg kjenner kvinnfolk som får en viss tilfredstillese av å Shoppe, men det er jo damer og de er sånn bare...

Ut fra trådstartes behov synes det underlig at ingen har forslått en kombi. Alle har foreslått ei rifle i en eller annen utgave... Ut fra egne erfaringer tilsier alsidig småviltjakt behov for hagle skudd fra tid til annen. Jeg har nå i 20 år brukt den samme kombien når jeg jakter rådyr/småvilt, hjemme har jeg våpenskapet fullt av riflesnadder fra finnland, men når jeg skal jakte blir de værende hjemme. -Med unntak av elgjakt da ! da tar jeg frem sideligger`n i 9,3x74R og sier; Flytt dere unger! Nå er det alvor!

Syntes problemstillingen er merkelig, og spør trådstarter om hvilke skytestilling han får kikkerten i øyebrynet ? Opp i gjennom årene har jeg sett forskjellige årsaker til medlemksap i "halvmåneklubben" som oftest er feil skytestilling årsak nr. 1 En enkel ting å gjøre er å stå med børsa på hoftekammen og lukke øynene og i en jevn og rolig bevegelse føre rifla opp til skulderen legge hodet ned til kolben med god kinnkontakt, og så åpne øynene. Da skal du UTEN å korrigere hodet ha fullt synsfelt i kikkerten. Hvis du må skyve hodet fremover for å få synsfelt, så langt at du har høyretommeltott rett i nestippen, da har du strukket spillerommet til rekylbevegelsene max og da får du kikkerten i panna. Rekylen skal du ta opp i skuldra, dvs du må ha litt "arbeidsplass" for rekylkreftene og det får du når du kan tillate at skuldra beveger seg bakover. Det kan høres merklig ut, men jeg tror du har kikkerten for langt frem allerede og ville prøvd meg litt frem med skytestilling og hodets plassering på kolben osv.. video er kjempefint for å avsløre slike ting.

Ergelig detta Buster ! hadde forberedt dette i to år og hadde sett frem til å få mitt eget oppdrett. Men dette er ikke noe man kan setta seg over og bestemme at slik er det og slik blir det. Mulig det er en trend i huset her....men hva har man ladebua til ?

Som nevnt tidligere i et fraværende forum så har også undertegnede ladet 6x45 med vithavouri N130 bak ei 85 grains Sierra Gameking. Jeg forsøkte med 24 grain krutt og dette var ganske riktig som du påpekte "over the edge" Jeg så ikke tegn til for høyt trykk før jeg skulle lade hylsene pånytt -tennhettene datt ut da jeg forsøkte å sette inn nye. Neste ladning med disse kulene vil ligge på 23 grain N130 som jeg anser å være det mest optimale krutt for denne patronen. Presisjon med nevnte Hornady kule FMJ tror jeg er like skjeldent som hønsetenner..

Jeg er av den oppfattningen at dette bør gå naturens vei uten inngripen av meg. Denne gangen gikk det ikke desverre, men jeg forsøker neste år. Da skal tispa insimineres. Andre ting som var unormalt denne gangen var at hun var direkte aggresiv mot de andre tispene vi har som inviterte til "skjeve dager" , dette pleier ikke å være tilfelle før nå. Jippi er helt normal nå og har skiftet interesse felt fra hannhundhat til mer jaktlige syssler som graving etter jordrotter og vånd; dvs helt vanlige dager. Aldri så gæærnt at det ikke er godt for noe, isteden for valpekull blir sommeren brukt til trening av Jippi både blod og viltspor samt hun blir meldt opp til flere jaktprøver i år, i fjor fikk vi bare stillt på en prøve selv om vi var meldt på flere -skareføret satte en effektiv stopper for det.

Ja! da var løpetiden over og tispa har nå skiftet navn fra Jippi til prinsesse Vilikke. Ikke muligheter i det hele tatt og det virka som om hun ikke kom ordentlig i brunst, hun har ikke vridd halen til side under denne løpetiden noe hun har gjordt før. Men ! forutseende som jeg er har jeg bevart genmaterialet fra hannhunden min med nedfryrsning av sædceller for senere bruk. Han har fylt 11 år og man vet ikke hva man har forran seg. Så mulighetene for å vidreføre hans gener er høyst tilstede.

Som de fleste har fått med seg fra det "andre" forumet er jeg litt over middels opptatt av hund, nå har det seg slik at jeg debuterer som oppdretter og i disse dager er det rette tiden for unnfangelse av riktige gode jakthunder Min strihårs dachs tispe har løpetid og min hannhund er ytterst imøtekommende for tispa..men hun er sint som en sveiseflamme ! Min kjære hannhund kan prøve å "løfte" litt på ørene til en Charmant gest, så sitter hun i siden hans som en grevling trengt opp i mellom ei søpplekasse og uthusveggen. Jeg noterer 13de dagen av løpetiden, og raseriet på tispa er økende... Har noen tilsvarende erfaringer ?

Kennel hissmovallens har kull nå eller venter i nærmeste fremtid, solide drevlinjer bakover. Jeg har kullsøster til deres tispe og kan forsikre at det er jakt, jakt, jakt for alle penga At de har bra eksteriør er ikke negativt det heller. Veldig trivlige folk Dag og Yvonne Lihuvuhd.

Jeg har N-110 og 50 grains kuler Winchester silvertip (?) som jeg har ladet noen forsøksladninger, jeg prøvde 8 grain -det er kanskje litt slakk ? Søndagen er blinket ut til en heldag på skytebanen, så vi får se hvordan den oppfører seg.

Takker for svar Den artikkelen til Eirik Moen var helt i rette "gata" -Tusen takk ! Bilder av børsa ligger på "blinkskudd.no" uder "rifler" og titelen ; to rifler Sako Vixen til venstere i 6x45 og Fraizer børsa til høyere. Den er bare så....

Har noen ladedata og eventuelt brukererfaringen med .22 K-hornet ? Jeg sitter med en aldeles nydelig fallblokkrifle og skal prøve å sy sammen litt forskellige ladninger. Bruks området er i første omgang fuglejakt, sekundært revjakt. Til førstnevnte ønsker jeg helmantel og en blyspiss med omtrent samme referanse -les; vekt og fasong jeg vil tro at 45 grains kuler vil gi optimalt resultat Hittil har jeg forsøkt litt forsiktig, men har erfart at selv små økninger så går trykket rett i taket. Ladedata (max)for vanlig Hornet er fulgt hittil for jeg får klare indikasjoner på for høy trykk hvis disse overskrides med 0,5 grain Feks. 45 grains Sierra ladet med Hodgdons 4227 10,5 grains gir 754 m/s men gir klar melding på høyt trykk med treg hylseekstrasjon og flate hetter. Noen som har en god resept å dele ?

For meg høres hunden ut som den er usikker på gitte ting og sikker på andre ting. Det en hund lærer av, er sine egne erfaringer og kun disse. Vi kan høre på andre feks jegere å lære av deres erfaringer som kommer av suksess/feil. Denne muligheten har ikke en hund Din hund har tydeligvis trådt feil et par ganger og lært av sine feil, og husk nå på for gudsskyld at det ikke nødvendigvis må være en logisk forklaring på hva dette feilskjæret bestod av -vi har med en hund å gjøre og de tenker/oppfatter ting på en helt annnen måte enn det vi gjør. Hundens psyke bedømmer vi utfra vårt oppfatning av hva en stabil hund er. For mitt vedkommende er en hannhund som står bredbeint og trygg som aldri rygger, men som i selskap med valper godt kan tillate at valpene lager strikkører på han -denne hunden er trygg og et godt eksempel på en god mentalt balansert hund. -I hundeverden er det ikke sikkert at denne hunden har samme status, kanhende det er den som går fyken først fordi den fryktet ingen.... Jeg har en hanhund som passer godt til beskrivelsen om en trygg og stabil hund, jeg har også en hanhund som er i den andre enden av skalaen; denne strihårsdachsen er så engstelig for rådyr at den vegrer seg for å gå ut av huset hvis rådyra er i hagen. Casper er navnet på denne hunden og hans far var en av nordens mest merriterte strihårsdachser, jeg fikk han som ettåring og han jaget rådyr en eneste gang, i løpet av denne losen som gikk veldig fint helt til drevet dro ut, mistet Casper baksporet sitt og fant følgelig ikke meg igjen -jag fant igjen Casper ved 20.00 tiden på kvelden, det var blitt -18 grader i løpet av noen timer. Siden den gang har Casper aldri forlatt meg i skogen, jeg er sikker på at han forstod at det var det som skjedde!- hver gang han forlot meg, så fant han meg ikke igjen og rådyrene, ja! de brydde han seg hvertfall ikke om etter dette. Casper er 13 år og lever i beste velgående idag, hos mine forelder -der fyller han deres hverdag med noe meningsfyllt som kosehund og selskapshund. For din hund, Jbrag ville jeg forsøkt å bygge opp selvtilliten på hunden din. Det sporet du er på nå vil ikke føre frem, da hadde du sett endringer allerede. Jeg ville kanskje tatt med hunden i andre miljøer les; en tur i byen med mye folk rund, messer, og andre hovedsaklige fremmede inntrykk for hunden. En annen ting som slår meg er kanhende hunden har godt av at andre folk (som hunden er trygg på) tar hunden med på en tur utenfor sitt vante miljø ? Slik kan hunden bygge seg opp en trygghet som den til nå ikke har hatt.

Leser mye vettugt her men det er en ting som jeg ikke kan se andre har satt fingeren på og det er rekkefølgen av innlæringsmomenter og her synes jeg det er noe av det viktigste med innlæringen av en jakthund. Opp i gjennom årene har kompiser og andre bekjente anskaffet seg jakthund og ofte spurt meg om råd for innjaging og andre ting, jeg har anbefalt at de går frem på samme måte som alle andre hunder, men at de har bildet av en jaktdag i bakhodet; hvordan ser en bra jaktdag ut ? Vi begynner med dressur, har hunden kontakt med deg og ser han på deg som leder og har du nødvendig grunndressur inne? Hvis nei ; tren mer før du begynner å jakte. Har du dressur/kontakt inne så kan du begynne med søket, er det bra eller har du begynnt å "finne" vilt for hunden din? hvis ja; skam deg og begynn forfra.. Jagingen kan du lite eller ingenting gjøre med, og når det er snakk om en Drever så ligger dette godt i linjene. Det du skal jobbe med er å kontrolere jaktlysten, og det er kun en ting som duger og det er god dressur samt være bevisst på dette i hundens tidlige alder og befeste rutiner på retur til far i meget tidlig alder (nå snakker jeg ikke om jakting med valp, men alle former for retur til far belønnes, hunder skjønner ikke at det er plusspoeng for retur under jakt). Det skal være skikkelig jaktlyst i en Drever ( alle jakthunder skal ha det) hvis ikke har du et annet problem og det er en hund som ikke vil jakte. Problemet som jeg ser det er hundeeierene ! de er så utoldmodige og vil så jævlig at valpen skal jage helst første høsten at de kaster absolutt alt av råd og vink overbord bare for å "se om bikkja jager veit du!" og det er her de aller fleste feilene i en ubruklig hund blir laget. Dette fenomenet har jeg selv gjort, men jeg lært av mine egne feil. Nå hadde ikke jeg noen å spørre den gangen jeg startet med jakthund, men jeg synes det er bedrøvlig å se hundeeiere ødlegge gode emner bare fordi de skal ha en kortvarig gevinst i form av en 10 minutters los hos en hund som ikke kan navnet sitt engang.

Som nevnt i en annen tråd på "SLUTTSTYKKET.COM har min strihårete dachs Kløyvfallets Agresso blitt kronet med titlen Norsk og Svensk jakt(drev)champion i en alder av snart 11 år. Han kommer fra meget sterke jaktlinjer og har tidligere vært en skikkelig hard jakthund som ikke ga seg etter første timen. Det er i de senere år han har moderet seg til å kunne stille på prøve. I tillegg har jeg stillt ungtispa mi Hissmovallens Unique Jippi på en jaktprøve og på denne jaktprøven ble resultatet en 2 pr. hun er uerfaren og selv om hun jager til full tid, er losføringen glissen og avslører at det er ett par turer til før hun "slipper seg løs". Planen er å parre disse to for de representerer to sterke drevlinjer som ikke ligger i nærheten (innavlsgrad) av hverandre og det trenger jaktdachsen i dag, for det har vært blitt litt for mye avl på enkelte individer og da møter seg sjøl i døra etterhvert.