flyfisher

For å sette ting litt i perspektiv; hvor mye av tiden din skal du bruke på å få det jeg vil si er "basis" i en jakthund ? dvs at den driver vilt, halsende på sporet. I mange år har jeg sett og opplevd selv at prosessen frem til at det begynner å bli det jeg kalle jaktbart kan ta veldig lang tid med Strihårsdachs og Basseter (jeg snakker nå om MANGE turer i skogen som da ikke blir annet "tur i skogen") De fleste jeg kjenner har mange turer og jeg leser her på Kammeret.no folk som har kjøpt jakthund og det tar fryktelig lang tid før det skjer noe. Jeg har vært der selv, gått og trøkka med en hund som kan hende vil, men får liksom ikke det helt til...Helt til jeg kjøpte Drever.... Mulig at hvis jeg ser inn i ei krystallkule, så ser jeg at dette blir et sant helvete -men jeg håper ikke det. Saken er som følger; jeg kjøpte en unghund i Desember i fjor, hannhund som ikke på noe måte var preget på noe som helst, han var et blankt ark. Han er født i April og jeg tenkte at det hadde vært fint å ha ettervinteren å trene på. Ekstraordinær båndtvang satte en stopper for de planene...Drever`n ble stående uvirksom og like blank inntil August i år. Han fikk en tur i harehegn for å skjekke om interessen for harepus var tilstede, og det var vel ingen bombe når jeg sier at det var det... Vel, ut i guds frie natur og slippe unghunden i August -når jeg nå sier at på tredje slippet ovehodet, tar han ut dyr selvstendig og driver tapfritt i 40 minutter så er ikke det min fortjeneste, men avlen som ligger bak . Etter dette har han fått noen slipp til, han har tatt ut hare og drevet denne til felling etter en halvtimes los og vi har skutt rådyr i drev for han, alt dette og fortsatt har han under 20 turer i skogen. tiltross for at han urutinert og ung meldte jeg han opp på jaktprøve og han "klinker" til med rådyrlos i over to timer som bukter meget bra og han ble innstillt til 1 pr.rå og 3 pr.rå den dagen. Mye kan tyde på at det er noe spesiellt med denne hunden, men jeg er sikker på at du skal lete lenge etter tilsvarende individer med så bratt lærekurve som i denne Dreveren i andre raser.

Snakk ikke styggt om bikkja mi er et ordtak som mange holder seg til, men litt objektitvitet er ikke å forakte. Jeg har ikke til hensikt å henge ut noen spesiell rase, men ut fra mine obsevasjoner i mitt nærområdet kan jeg trekke de konklusjoner som jeg har beskrevet forrut. For Beaglen sin del har jeg jaktet med en del og jeg har en del Beagler i de jaktområdene jeg ferdes, og bevares det skytes rådyr for disse hundene også, noen klarer faktisk å få premiering på jaktprøver også. Jeg har ingen statestikk å støtte meg til herså det er ren og skjær min obsevasjoner som ligger til grunn Det som jeg synes er verst med Beaglen er utom farten, er den grusomme ulingen i losføringen som mange har -det er ikke noe ålright å høre på synes jeg. At Basseter er sære og litt seine har ingenting med aggrisivitet å gjøre, de er bare vel egne og sta. Jeg har ikke vært noe tilhenger av å jakte med valper og unghunder under et år, men jeg har sett en del Basseter som ikke jager før de er nesten 3 år og det er litt i seineste laget synes jeg. Basseten har den fordelen at de er et engasjert miljø som driver rasen fremover, det mangler Dachsen Jeg prøver å være litt objektiv og se fordelene og bakdelene med mine egne hunder, en del mangler denne objektiviteten og det er her avlsarbeidet begynner å komme på villspor. Mange ser kun sin egen hund(rase) som det optimale jakthund, mens sannheten ligger kanskje et godt stykke unna. De har rett og slett sett seg blind på sin egen situasjon. En bekjent har en tispe som er total ubrukelig, i hans øyne er dette øyestenen som kan komme til å bli en fantastisk jakthund -hunden er 4 år og jeg er sikker på at det toget er gått men å få han til å forstå det er vanskelig.

Synes spørsmålsstillingen blir litt feil; jeg har til intensjon å jakte sånn og sånn, hvilke rase passer meg? Det finnes ikke et facitsvar på det fordi; induviduelle forskjeller gjør at det valget du tok ble feil. Jeg har både strihårsdachs og drever, innen rasen dachs finnes hunder som passer ditt formål og som ikke passer overhodet i hver sin rettning dvs noen jager hele dagen og andre jager overhodet ikke. Innen Drevere finnes også individer som passer til større terreng og det finnes individer som har problemer med å jage 15 minutter. Beagel er en hund som jeg helt klart hadde styrt unna fordi det er langt mellom de gode individene og som rådyrhund er det ennå lenger mellom hunder som får dyra til å ta mer enn en runde før en langtur står for døra. Spørsmålsstillingen din vil heller bli ; hva skal jeg gjøre for at min hund skal fungere som jeg vil ? det er selvsagt mye vanskeligere enn å bare foreta et valg på rase å tro at resten ordner seg selv, for det gjør det definitivt ikke . Som en kortversjon av råd på valg av rase er Dachs ; mye og omfattende avl på utstillingslinjer har redusert kvaliteten på jakthunder betraktelig, etterspørselen etter valper har vært større enn tilgangen og da har det vært fristende for mange å sette valper på hunder som ikke avler jaktlyst. Noen få oppdrettere har linjer som avler jakhunder, men de er i mindretall Et lys i tunellen er korthårsdachsen har individer som kommer fra oppdrettere som tilfører rasen jaktlige egeskaper. Drever ; her får du mest gratis, avlsarbeidet er udiskutabelt på topp og kvaliteten på avlshundene har en helt utrolig høy kvalitet. Bakdelen er åpenbar; høy jaktlyst kan gi individer som henger på vel lenge... I over 20 år har jeg jaktet i et terreng som har meget bra bestand av rådyr, men terrenget er ca 3000 mål og er i minste laget for de lengste loser. Min strhårs dachstispe har ingen problem med å skysse ut rådyr over på nabovaldet i løpet av 30 minutter, dette fordi hun jager veldig fort til dachs å være. Min drever jaget i samme terreng og drev rådyr rundt i over to timer og enda hadde ikke rådyret vært ute av terrenget. Så egenskapene på drevet kan være svært forskjellig selv om en hund er større, kan den få loser som bukter snevert. Basset ; artige hunder, men har vært litt "seine" i utviklingen og er litt sære og egne hunder (typisk fransk) kan for bli spesialister (jager kun rådyr) etc

Det med vekta på Griseline er litt artig, fordi når slakteren kom og gjorde sin gjerning på min og kompisen sin var forskjellen veldig stor på disse to grisene. De var fra samme "kull" og skulle teoretisk være like store. Griseline var i all hovedsak foret på matavfall som fisk, grønnsaker og kjøtt. "Grisulf" til kompisen var foret på rester fra bakeren og bar preg av det ...tjukk og feit som han var ! Griseline veide 94 kg slaktet og Grisulf veide 116 forskjellen var i all hovedsak fett. Slakteren bemerket at Griseline var et nærmest perfekt slakt og han lurte på hva jeg hadde gjordt for å få henne i så fin kondisjon, Jeg svarte at det var muligens syklinga som var årsaken... slakteren glodd på meg med vantro øyne og gjentok; sykkler du med grisen ??? Ja ! svarte jeg og klarte å holde meg alvorlig, vi pleier å ta en liten sykkeltur på kveldstid for å få opp kondisen. Jeg hadde tenk til å prøve å få henne til å jage hare, men det ser ut til å gå litt dårlig i og med at du har kommet, sa jeg til slakteren. Slakteren har ikke glemt den historien ennå !

I mine år som ungkar på et fraflyttet gårdsbruk hvor min oppgaver var blant annet ettersyn og vedlikehold av eiendommen samt noe forefallende rådyr jakt hvis det skulle falle seg formålstjenelig, sistnevnte ble antakeligvis fortrukket.. Gardsbruket var en av de fineste og største i distriktet, det gikk sågar under betegnelsen skrivergården da en gang for lenge siden bodde sorenskriveren her. Nå var kun jeg som hadde adresse her og den sosiale rangeringen var nok ikke å sammenlikne med sorenskriveren og hans tid på bruket. For min disposisjon forvaltet jeg drengestuen og her hadde jeg mitt ungkars rede som til tider bar preg av at en jaktinteressert enslig mann som bodde her. På den tiden kom et nytt begrep innen næringslivet Outsoursing ble det kalt og det betød; å konsentrere seg om kjernevirksomheten og leie/selge ut aktiviteter som ikke var naturlig for driften. Dette grep jeg begjærlig og min mor ble satt på saken….etter hvert som dette skred frem ble min mor ofte betegnet som catringavdelingen. Når husorkanen hadde vært innom merket man det straks man åpnet inngangsdøren, sterk grønnsåpelukt bar bud om at en omfattende rengjøring hadde funnet sted. Og skittentøyet som jeg sist hadde sett i en haug på badet, hadde nå på et mirakuløst sett funnet veien tilbake i skapet, men denne gangen med tellekant og en frisk duft av skyllemiddel. Gårdens faciliteter lå ledige, ingen dyr eller hus var leid ut, så for en driftig ung mann lå alle muligheter åpne. En jaktkompis foreslo at vi skulle kjøpe hver vår smågris en vårdag vi satt ute i solveggen å småpratet over en kaffekopp. Vi dro sporenstreks opp til Randsfjordens bredder og kjøpte hver vår grisunge og satte i gang med å få grisebingen tilbake til storhetstider, Flis ble kjøpt inn og avtale med det lokale hotell om avhending av skyller (matrester) ble inngått. Her må jeg understreke at jeg lå i skarp konkurranse med en annen griserøkter og vi lå nærmest å voktet på hverandre over restene fra de rikes bord. Og hvilke skyller som kunne finnes i bøttene fra hotellet; her var det hele røkelakser og grønnsaker av alle slag, kaker og desserter som enhver gris kunne ofret krøllhalen for å få en del av. Min gris ble kalt Griseline og rutinene med foring var morgen og kveld, da møtte hun opp med et tydelig språk og kommuniserte ivrig på ”griselandskt” som består mest av grynting og andre vokaler men gjorde seg forstått at mat og selskap var to ting hun satte pris på. Jeg sørget for maten og min strihårs dachs på den tiden var Larris stod for selskapet, han og Griseline var venner og delte fortrau i vennlig forsoning. Når Griseline etter hvert vokste opp og ble stor kunne hun gjerne dulte bort Larris med trynet så han seilte et par meter, Han på sin side kjente sin besøkstid og deltok i matorgien fra andre siden av grinda som skilte mattrauet. Griser kan ikke klokka, men at de har et høyt utviklet tidsbegrep er ikke jeg i tvil om. På den tiden hadde jeg arbeid som begynte tidlig og frokost ble servert tidlig i bingen, Larris var selvskreven frokostgjest og han kunne løypa ned til grisehuset om morgenen hvor han stod og ga hals av hele sitt hjerte i sin iver å treffe frokostveninnen sin. Hvis frokosten uteble, det kunne jo skje at jeg hadde falt for fristelsen og oppsøkt steder hvor det ble servert både brennevin og øl og hvor kvinner falt for komplimenter som åpenbart var blank løgn, da kunne forkosten bli relativt forsinket og dette ble ikke nådig mottatt i grisebingen, nå var kosegryntingen erstattet med mer høylydte klagehyl og når jeg åpnet døra til grisebingen var gleden av å se meg tydelig, med begge beina oppi troa forventet Griseline at måltidet ble servert ! Om renhold i mitt ungkarshule var outsourcet , var renholdet hos Griseline helt og holdent mitt ansvar, og flis ble skiftet og bingen spylt ren en gang i uken, under dette arbeidet gikk Griseline rundt i mellomgangen og i denne var luka som bimmelim og bommelom ble spylt ned i, Griser produserer en hel del av begge deler. Luka er ca 30x30 cm og er normalt tettet med en trepropp ved spyling må proppen taes vekk og hullet er åpent ned i møkkakjelleren. Mens jeg er opptatt med spyling og kosting klarer Griseline med å tre begge bakbeina ned i hullet og står dønn fast, grisen veier drøye 100 kg levende vekt og må helt klart hjelp med å komme opp fra fella hun nå satt i. Med et godt tak rundt magen på grisen må jeg rykke til ganske voldsomt for å få løsnet på grisen og da er det jeg plutselig kommer på tanken på om det nå kom folk å lukket opp døra og fikk se meg i ”pole position” med et grepa tak rundt grisen, og rimelig rød i toppen -da hadde jeg nok fått et klengenavn som hadde fulgt meg resten av livet. Noen bortforklaringer hadde vært nytteløst, heldigvis kom Griseline opp av hullet og redningsaksjonen ble uten publikum.

Litt humor i denne saken kan vel ikke skade... Mine hunder har funnet løsningen for ulveangrep; Mye brukt strategi i Vietnam på 70 tallet hvor Vietcong lagde tunnel systemer under fiendens føtter bokstavelig talt.

Vær obs at denne kikkerten ble spesiellt produsert med ekstra langt rør forran høyde/sidejusterings tårnene for å kunne sette to ringer her istede for en på hver side av tårnene. Poenget med dette er å få kikkerten langt nok bakover ved hakemontering og at basene her plasseres riktig på løpet. Jeg registrerer at mange brekkvåpen som har hake/svingmontering er feilmontert, såfremt du ikke heter Quasimodo.

Just precis ! Flott hvis andre har morsomme bilder av de kortbeinte.

En dachs og resten av verden Svært få skapninger på jorden finner undersiden av en vedovn særlig attraktiv, men noen få spesielt utviklede skapninger har tilpasset seg dette noe særegent miljø med svært varierende temperaturer som spenner fra lunkne 11 grader celsius til godt over 70 grader i løpet av et døgn. Huset våkner opp mens døgnet ennå er natt, noe det aller første som skjer er kaffetrakteren begynner sin vante melodi -så knirker det i ei ovnsdør og opptenningsved og tyrifliser settes fyr på med ei fyrstikk, så lukkes døra igjen og luftespjeldet i ovnen gis maksimalt albuerom. Etter få minutt buldrer det friskt i ovnen og varmen sprer seg rundt ovnen. Dette er rutiner som en annen skapning i huset har gjort seg kjent med og denne ligger nå i sengen til husets herre og venter på at varmen rundt ovnen skal bli såpass høy at det er forsvarlig å forlate den varme sengen og heller ligge å nyte strålevarme fra den buldrende ovnen. For i sengen er mest foretrukne tilholdssted om natten, bak knærne til sin herre krøller denne kortbeinte skapningen sin lange kropp og med tilfredse sukk sover dachsen natten igjennom bare avbrutt av drømmer om en mulig harejakt som resulterer i en liten losreprise i søvne. Men de hverdagslige gjøremål må et eller annet tidspunkt imøtekommes og den lune varmen i sengen må motvillig forlates. Og varigheten på morgentoalettet i hundegården er betinget at den røde nivået på gradestokken er over 10 grader celsius, hvis ikke er tiden som medgår atskillig kortere ved 10 grader på den blå siden er morgentoalettet kortet ned til at husets herre knapt har rukket å sette seg ved kjøkkenbordet før skapningen med korte ben høylydt sier fra at utendørsoppholdet er definitivt over. I følge rutinene så er det nå servering skal foregå og stående på bakbeina inspiserer den kortbeinte at matskålen fylles med godsaker som fortæres med skulende blikk til høyre og venstre om det er mulige rivaler som kunne tenke seg en andel av måltidet. Etter et velsmakende måltid er tiden kommet til nok en liten lur, det er tross alt 30 minutter siden sengen med den komfortable varmen ble byttet ut med et hutrende opphold i hundegården og nå har strålevarmen fra vedovnen blitt såpass at det er påtagelig varmt rundt ovnen og den påkostede hundesengen er strategisk plassert riktig avstand slik at strålevarmen er riktig behagelig. Vår venn med de korte beina har gjerne en favorittstilling og den har så å si alle dachser; på ryggen, med stompebeina til værs ! her kan den ligge lenge å betrakte verden opp-ned … - ganske sikkert inntil den begynner å føle seg oversett. For en dachs har et større behov for å eksponere sin personlighet enn de aller fleste celebriteter og skyr ingen midler for å oppnå 5 minutters berømmelse. Om denne er i negativt fortegn har ingen betydning for vår venn, en skjenne preken over en demontert rødrevpels blir imøtegått på følgende måte; liggende på rygg med halen logrende som en kremvisp, åler vår venn seg inn på sin herre og mester som nå har antatt en rødlig farge i ansiktet i raseri over prylen som nå har et showoff i kunsten å innynde seg. At den lykkes i denne manøveren har gang på gang vist seg da dens herre og mester ikke klarer å holde maska, men bryter sammen i latterkrampe over den vrikkende hunden som nå har kommet helt opp i ansiktet og rundslikker sin eier i iveren å gjøre ting bra igjen. Når dagens gjøremål er oppnådd og middagen i huset er fortært under intens stille tigging ved bordet, er det etter en times hvil på tide med dagens tur, den er todelt i hensikt; vår venn har nærmest en presisjon i fordøyelsen som overgår enhver naturlig prosess på en bestemt lyktestolpe inntar dachsen en underlig positur på tre ben og med god runding på ryggen og en særegen kongsbergknekk på halen presses dagens wienerpølse ut og opp etter lyktestolpen, når denne foretningen er unnagjort skal det sparkes i bakbein med stor fornøyelse og energi hvorpå hele seansen avrundes med risting så hengeørene klasker sammen som kastanjetter. Den andre hensikten med turen er å befeste sitt eneveldene domene i nabolaget og holde oppsyn med om områdets tisper har tenkt å innføre ”grønt lys” for en sjarmør i stripels og om de hannhunder som befinner seg der har noen ambisjoner om å stige i gradene… hvis så er tilfelle er en konfrontasjon ikke å forakte for vår venn som er 35 cm over bakkenivå. Det er nå eieren av dachsen ofte må unnskylde sin hunds oppførsel for andre hundeeiere som påtreffes på sin veg, med en overlegen mine og en selvtillit på linje med en amerikansk bokser er enhver annen hannhund en tenkt fiende og den behandles deretter. Vel hjemme etter turen er det nå tid for nyheter på TV og hva er mer naturlig for en dachs enn å delta på dette? Selvfølgelig i sofaen sammen med alle andre i familien finner den seg til rette mellom silkeputer og ullpledd en kløende hånd blir godt mottatt og posituren fra formiddagen inntas og liggende opp- ned bivånes nyheter og været. Denne posisjonen bevares inntil lysene slukkes og tv slåes av, etter et besøk på badet er husets herre iført korrekt antrekk for nattlige sysler; det vil si pysj og denne trekker seg tilbake til de private gemakker hvorpå en langstrakt skapning kontrollert følger med. Etter at husets herre har lagt seg til rette med dynen godt rundt seg melder dachsen nå sin misnøye med et merkbar piping som vil bli etterfulgt av ett høyere bjeff hvis ønsket om en god og varm sengeplass ikke blir oppfylt. Det nok med en liten glippe for at dachsen stuper med snuten innefor dynen og med erfaring finner seg til rette bak knærne til sin herre og mester. Med et tilfreds sukk konstaterer vår hårete venn at atter en dag har kommet til ende.

Jeg har ei rifle i dette kaliberet og har brukt denne siden midten av 90`tallet et greit antall elger er nedlagt og rådyr samt bever har fått sitt en tiur på topp ble effektivt feid ned en gang også. Børsa er ei flott Sako AIII pipa er litt ukjent fabrikat, men har levert varene så langt. Dette kaliberet er helt på nivå med .300 winmag og .308 Normamag. I mi børse gir 74 grains MRP 920 m/s med ei 180 grs Swift A-frame. Dette er nok full gass++, men presisjonen er optimal med denne ladningen. langholdspatron så det holder, men de er jo andre også - min er litt sær på krutt, stort sett bare MRP som går bra. Morsomt kaliber som ikke alt for mange har, og jeg skal skifte pipe på min snart ( har skutt ca 3000 skudd) og da blir det rustfritt og samme profil/fluting som Sako finnlight

Typisk Dachs ! sånn ærebare... Prøv å se humoristisk på rampestrekene. Hundegård i ensomhet er det værste en dachs kan bli utsatt for, jeg har dachs og drever i samme hundegård (dachsen er tispe) og dreveren er hannhund og samfunnsstrukturene i dette lille miljøet er ikke demokratisk da Dachsn styrer alt etter diktatorprinsipper og i tillegg en touch av kvinnestyring...? dvs det som var tillatt i går er ikke dermed sagt tillatt i dag... Hysterisk morsomt å se på...

Som du ser i min signatur har jeg både Dachs og Drever (det er nesten som å ha to damer samtidig det !) grunnen for at jeg valgte Drever er enkel; avlen på dachs de seinere år har vært preget av "tanteoppdrett" og lite vekt på fremme rasen som jakthund -med unntak av noen få oppdrettere som er genuint interessert i dachsen som jakthund. For 15 år siden tok jeg ikke ordet "Drever" i min munn uten at det kom en tirade om forferdelige dritbikkjer som åt småunger til frokost og jaget hele distriktet tomt for rådyr -Ting endrer seg, mennesker også. Hva som ikke endrer seg er avl, med mindre man vil oppnå spesielle egenskaper og utseender. Dachshund oppdrettet de seinere år har hatt for mye representanter som ikke har vektlagt jaktlige egenskaper og en stor forutsettning for å få gode jakthunder er å tilbringe en stor del av livet utendørs og ikke i en utstillingsring eller et hi -anlegg. Et godt ordtak er at du blir ikke rørlegger av å sitte mye på dass ! Drevermiljøet kan skilte med et helt annet fokus og har et mye mer homogent avlsmaterialet på rasen pr. dato. Det er helt enkelt imponerende hvor høyt nivå mye av avlsdyrene har på jaktprøver og utstillinger befinner seg på, selv om her også finner vi enkelt individer som det avles friskt på, dette får man midt i trynet på et seinere stadie. Basset folket skal ha for at de vier sin rase et genuint interesse og her finnes mye seriøse mennesker som legger mye arbeid i sine hunder, selv om rasene er ikke helt gjenomførte jaktmessig etter min smak. (ugjevne jaktegenskaper ol. Hva du velger blir opp til deg, jeg vet hva jeg vil ha og hva valget hadde blitt hvis man fikk alt hva en ønsket seg; En strihåret dachs som spiser torden om morgenen og driter lyn til kvelds ! med en personlighet som overgår alt hva du kan forvente av en hund og med en helse som er problemfri ! men desverre er dette bare ønsketenkning

"Hvis penger ikke er et tema" -så kan man vel si jeg har den "ultimate toppjakt børse" utgangspunktet er ei veldig fin Sako AI originalt kammret for .222 men massesuggesjon fra et ikke navngitt internettforum bidro til anskaffelse av et Kriger løp som ble kammret i 6x45 -så langt, så vel.. denne går som ei stråle og samler innenfor 1" på 200 meter med tre skudd. Men, det originale løpet i .222 gikk uforskammet bra og .222 passet mye bedre i magasinet enn 6x45 kreasjonen som er litte grann for lang. Orginalpipa fikk seg en runde med kapping og er redusert ned til 49 cm og en A-tec tmm6 sitter montert i tuten. Fortsatt samler dette sinnsyke samlinger med det meste, men med Sierra 52 MK går dette ufattlig godt til et originalt bygge å være. Men ingen toppjaktbørse er fullendt før optikken er valgt og her har jeg veltet meg i sikter.... Sikte nr. 1 Leupold Vari-xIII 4,5-14 x40 for toppjakt. Sikte nr.2 Kahles 3-12x56 belyst retikkel for åtejakt på rev Sikte nr.3 Zeiss C-serie 3-9x36 for dagjakt på rådyr. Det som står forran nå er Optilock avtagbare for alle tre siktene. På grunn av størrelsen på låskasse og ytelsene anser jeg denne børsa for den ultimate toppfuglbørse. -uansett !

Der det er skruer er det en mulighet for at dette løsner...og i denne montasjen er det mange skruer. For det bruksområdet du beskriver er hakemontasje meget stabilt og denne kan anbefales, stabilt i 50 -60 år minst !

Be om dokumentasjon på jaktprøver og chipmerking uansett hvem du handler av. Det er en del oppdrettere på dachs som sliter med akkurat det, en er utestengt fra NKK pga dette ingen tvil om at en del oppdrettere er styrt av lommeboka og ikke av rasens fremme, en del av de står ikke tilbake med en aldri så liten bløff heller....

Trist lesning egentlig.... hvis du ikke jakter under jorden da..

Fikk ikke med med dette, En av moderatorene kan slå sammen tråden hvis det er hensiktsmessig.

Jeg er ikke fremmed for 4 liter`n eller 5,2 V8. Bilen skal være en jakt/friluft/turbil så om den bruker 1,2 L/mil spiller ikke stor rolle.

Hoi ! Prøver å fritte frem noen erfaringer med denne bilen, jeg har veldig lyst på en slik og ser at det er en bil som har komfort og utstyr (AC) Men ! jeg har hørt at kvaliteten så som så og da spør jeg eventuellt folk på kammeret om hvilke modeller som er å holde seg unna og hvilke det kan være mer å satse på!

For de av Dere som har fått redusert rekkevidden til noen få hundre meter, har jeg gode nyheter Antennefeste til VHF antennen er forsiktig sagt; optimistisk laget...den tåler overhodet ingen vridning på antenne da alle momentkrefter overføres til jordingspunket mellom festet og printplaten og det oppstår et brudd her. Lodding på dette punktet har vist seg vanskelig fordi varmen avlodder andre punkter som ikke er ødelagt, og en annen ting; festet er like dårlig som før... Med en begrenset utdannelse innen elektronikk fra ungdomsskolen som kan dokumenters med "deltatt" på karakterboka, kunne utgangspunktet vært bedre for å utøve microlodding i et "sofistikert spionutstyr" som det betegnes i DR Congo om dagen. Men, den som intet våger, intet vinner osv... Jeg ville fixe dette her og få rekkevidden tilbake OG lage en bedre kontakt for feste og printplaten. Jeg forstod at en flexibel overføring var eneste riktige for å unngå brekkasje igjen. Som tenkt så gjordt, jeg avloddet festet fra printplaten og laget av meget tynn Coaxkabel to ledninger som ble montert i selve festet, dette viste seg å være vanskelig å få tinnet til å feste seg utom der det var loddet før, fordi jeg ikke fikk nok varme i godset. Dette problemet løste jeg ved å montere motsatt i forhold til hva Garmin hadde valgt og bruke Araldit rapid som festemedie for å avlaste de meget små loddepunktene. Innfestingen i printplaten er for jordingspunktet veldig grei og få til, den andre er værre; dette er så knøttsmått et jeg satt med nypussa briller OG ei lupe montert på caps`n. Under seansen hadde jeg heldigvis støtte og support fra mine to strihårsdachser, som dachser flest er de der det skjer noe og denne gangen var ingen unntak..... Nå skulle jeg vel ha lagt til noen bilder, men det ligger litt utafor datakyndigheta mi om noen kunne hjelpe; så værsego! Testing i går var en triumfmarsj; ikke problem på 7,5 km og med full pott på kommunikasjons skalaen var jeg fornøyd. Så fortvil ikke Dere som har fått brekkt antennefeste det ER håp

Trådstarter viser (og sier selv) at han er meget uerfaren i forrettningslivet og sannnelig viser han en grenseløs naivitet som påkaller et lite smil hos en som har vært ute ei vinternatt før. Erfaring viser at Jon Skolmens "Pølseskole" er egentlig en god ide; pølsa i ene handa, penga i andra handa og de skifter eier på midten ! For Jaktdepotet as er dette selvfølgelig særdeles lite heldig ovenfor kunder og levrandører og ordtaket "evig eies kun et dårlig rykte" er nærliggende å nevne. En nyrekrutert jeger tok turen innom Jaktdepotet i Drammen og kom innom meg på tur hjem, han hadde handlet ei hagle og var fornøyd med handelen selv om jeg synes prisen var i stivete laget -men nå skal det jo i rettferdighetens navn nevnes at det er et X antall mennesker som skal brødfø seg på geskjeften og da må man lage god butikk. -mange glemmer denne lille detaljen. Min venns inntrykk av butikken var vel det som festet seg, aldri har han sett værre rot og kaos i en butikk og det viser kanskje at butikken har et forbedringspotensiale ovenfor kunder og leverandører. Hvis forrettningsrutinene er like dårlig og rotete som butikken fremstår har Jaktdepotet et problem og det kommer ikke til å bli bedre hvis ikke håndgrep tas.

Her ville et søk på savnet BAN (Basset artisien Norman) vært på sin plass også.

Dette synspunktet er originalt og det hadde derfor vært interessant om du underbygget dette med argumenter. Dette synspunktet er ikke mer orginalt enn for en del lastebileiere; det finnes kun to type lastebil -ny og brukt Scania Hvis man setter pris på litt tradisjonell børsemaker "kunst" dvs gode gjenomtenkte løsninger så har Sako alle disse i rikt monn -kvaliteten er meget høy på fremstillingen av deler. På jakt er en del detaljer som jeg setter pris på bla hengslet underbeslag, utdrager hvor man kan lade utenfor magasinet, nærmest lydløst ladegrep. En Blaser R93 er sikkert en meget presis rifle med et godt avtrekk, men resten er nærmere en slåmaskin enn et våpen for meg.

Sist jeg var på skytebanen med en Sako Vixen med originalpipe i .222 rem som er kappet til 49 cm og har påmontert en A-tec TMM6 skjøt jeg en treskuddsserie som en kar fikk se han sa; dæven det var ei god samling på 100 meter, ansiktsutrykket var ubetalelig når jeg sa at skiva stod på 200 meter. Til samme børse har jeg ei Kriger matchpipe i 6x45 som også går ufattelig bra, men lengden på patronen er i grenseland på hva magasinet kan håndtere, jeg regner med at dette er samme i .223. Da blir argumentasjonen litt tafatt i og med at kula stjeler vesentlig hylsevolum med drøy settedybde, alternativet blir lengre COL og med det må man opp på "normal" låskasselengde. .222 rem er morro !!

Tror det finnes medikamenter (sterke) for slike anfall, Blaser R93....mot TRE Sakoer ? HUrrrrrr sterke scener. En Blaser rekker ikke en Sako til knærne i kvalitet.. jeg hadde ikke vurdert tre Blaser mot en Sako en gang