Apelars! Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) Vel... Nå henger livet til bikkja i en tynn tråd... Vi tok til oss en vorster/pointer omplasseringshund for 2 år siden. Han var da ca 6 måneder, og totalt ødelagt. Skamslått og redd for allt og alle. Han har blomstret opp og blitt til en utrolig leken og arbeidsvillig brukshund, men noe jakthund blir han aldrig Hunden er kastrert. Iom att han var redd for allt fra søpledunker til biler og sykler, så har han vært i pressede situasjoner mange ganger uten å reagere på annen måte enn å trekke seg bort fra det som skremmer ham. Jeg har aldri sett tegn til aggresjon når han har blitt skremt/redd/presset. Så til problemet: Han har begynnt å vokte på maten og vannskåla si. Han vokter mot kattene, iblandt mot den andre bikja og ved en anledning har han voktet mot den eldste guttungen (8år). Han blir helt stiv i kroppen, pelsen reiser seg iblandt, han knurrer ibalndt, og han har gjort utfall mot kattene når de har kommet i nærheten av skålene. Vi har fire barn fra åtte til ett år, så vi _kan_ ikke ha en hund som viser aggresjon mot andre "flokkmedlemmer". Hunden får nå alltid mat på kvelden etter att ungene har lagt seg, alene på kjøkkenet, så han blir i liten grad utsatt for noe som kan provosere ham, vi har ikke mulighet til å kontrollere alle situasjoner vi havner i, så om dette ikke går ann å løse på noe sett, så blir hunden avlivet. VI har snakket med flere erfarene hundetrenere/oppdrettere etc, og de vi har snakket med har ment att det sikreste ville være å avlive hunden mtp vår familiesituasjon. Noen som har noen innspill til dette eller egene erfaringer å dele? Edited November 19, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
tunderbrd Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) SLETTET! Gidder ikke når noen bedrevitere bare må kverulere... Edited October 7, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted October 7, 2008 Author Share Posted October 7, 2008 Hunden har aldrig satt seg opp mot meg på noen måte. Jeg er ganske striks, og det har aldrig vært noen nykker fra ham. Han prøvde seg vel såvidt litt på kona mi i begynnelsen, men fikk fort lære hvor skapet skulle stå der også. Vi kan gjøre hva vi vil med ham når han spiser, og det er aldrig noe problem. Ber vi ham kutte ut og å gå å legge seg, så gjør han det uten å mukke. Men som sagt, barna (iblandt, men ikke alltid, kan ikke stole på ham) kattene (dette er noe han har begynt med det siste halve året) og den andre bikja (iblandt)... Link to comment Share on other sites More sharing options...
mS Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Null toleranse, hunden må "tas" og underkaste seg lederen! Støtter den! Hadde en samojed som hadde veldig lyst på en plass litt høyere opp i hierarkiet, og følgelig trengte noen påminnelser om hvem som var sjefen hvis jeg hadde vært lenge borte. (Ett Tips: Kjøp piggtrådhansker. Selv om bikkja ikke biter, er det fullt mulig å skade seg på en åpen hundekjeft som slenges rundt...) Men å "ta" hunden er bare nødløsning når det allerede har gått for langt. Er MYE mer effektivt å vise at du (og resten av familien) er sjefen hele tiden. (er sikkert nevnt på forumet før, men tar det med igjen) - la bikkja sitte å vente forran matskålen til du sier ok/hversågod - du går alltid før bikkja ut av dører/opp trapper etc. - du hilser på folk på besøk, folk dere møter etc. før hunden får lov (hvis den får lov) - du bestemmer når kos/trening/tur starter og slutter - overse hunden totalt av og til. - etc. Om hele familien (inkl. de små) følger dette skulle jeg tro hunden har en sjangse fremdeles. Men det hele kommer egentlig mest an på den episoden hvor bikkja beskyttet skåla mot 8-åringen, så den skikkelig skummel ut har nok hundtreneren du snakket med rett. (men det vet egentlig bare du som kjenner hunden og dens signaler, av og til kan det være litt vanskelig å skille "ekte" aggresjon og en "veldig overbevisende, men helt ufarlig " beskjed ) Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kruttlappen Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Med den historien du sier at hunden din har, så tror jeg at det å gå hardt inn å korrigere denne atferden slik tunderbrd beskriver bare vil gjøre hundens utrygghet verre. Jeg er selv småbarnsmor, og vi måtte avlive en harehund vi hadde på grunn av samme greie. Det handlet om en fantastisk snill og god hund, som pga sykdom ble kastrert (ikke av atferdsmessige grunner). Denne hunden hadde alltid vært "sulten", men etter kastraksjonen ble det verre - og han begynte å vokte mat, tyggeben etc. "Dråpen" var da han hadde satt seg til å vokte en frysebag med en skinke i (vi visste jo ikke at han voktet på den, han bare satt der), vår da snart 2 år gamle sønn løp forbi og hunden glefset etter han. Gutten er så vant med hunder at han ikke brydde seg, løp bare glad videre, men han var våt av hundespytt på armen. Selv stod jeg med ryggen til, men min mor så det hele. Etter dette kom vi til at med små barn i huset var det ikke forsvarlig å ha denne hunden, da vi aldri kunne vite hva han ville kunne finne på å vokte på (tom matboks i barnehagebag, en kjeks under en stol etc etc). Hadde vi ikke hatt barn hadde det ikke vært noe problem, men med barn (som skal ha en normal oppvekst...) i huset ble det umulig. Selv om denne hunden var så utrolig snilll og god på alle andre måter . Man gambler ikke med barna sine. Link to comment Share on other sites More sharing options...
300kongen Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Alltid vanskelig, men har selv hatt en slik hund som voktet maten sin. Dog vokten han dette KUN mot voksene folk, barn var det merkelig nok greit med - skjønte aldri hvorfor, men en tar uansett ikke tjansen på dette. Måten jeg løste dette på var rett og slett at bikkja alltid hadde ei snor eller et bånd hengende etter seg når han gikk inne. Var ikke spesiellt langt og ei snor henger seg heller ikke fast noe sted, men han skjønte raskt at pga. den snora der så hadde vi alltid overtaket på han uansett hva han måtte finne på. Slikt sett gikk det sakte og sikkert bort i fra dette at han voktet sine ting til at han, om enn noe motvillig i starten, godtok at vi kom bortil. Dette er jo bare en litt annen variant på å vise hunden hvem som faktisk bestemmer. Det å "ta" en hund som viser slike tendenser har jeg personlig heller dårlig erfaring med, men jeg har stor tro på at denne hunden kan omvendes med riktig behandling. Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Null toleranse, unden må "tas" og underkaste seg lederen! Ja, jøss... God løsning for en hund som allerede er "ødelagt".... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 La ungene stå for matingen en periode (du rett ved naturligvis!). Komander sitt, sett fram mat, la hunden vente, "værsegod". Div råd om å "ta" hunden skal du bare glemme! Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Div råd om å "ta" hunden skal du bare glemme! x2 Link to comment Share on other sites More sharing options...
kenneth32 Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Vi hadde en Shâefer som prøvde seg. Hu hadde vist noen små tendenser til knurring og mindre fornøydhet, som hu hadde fått irettesettelse for. Vi hadde nesten nettopp fått henne til å akseptere at vi skal kunne ta ifra henne maten og godbiter, uten at hu skulle gjøre motstand. Hu fikk det jo selvfølgelig igjen, for hu skulle jo ikke straffes. Det var bare at hu skulle akseptere det, og innrette seg etter flokken. 2 ganger på samme dag, under samme måltid da vi spiste middag, og bikkja satt ved siden av fattern.... Plutselig så hogger hu etter han i det han tar en bit av maten. Han tar tak i bikkja og gir'a en liten omgang. Etter det så går hu slukøra bort til meg(som er 15 år på det tidspunktet) ved bordet. Og hu hogger meg i trynet i det jeg tar en bit av maten. Jeg tar tak i bikkja og gir'a en skikkelig runde. Etter det viste den aldri tegn til noe tull, og hadde funnet sin plass i flokken. Nederst. På dette tidspunktet var hu rundt 9 mnd.-1 år, mener jeg å huske. Og vi hadde hu i 8 år, og da døde den av sjukdom. Det er mulig hunden din har pubertet, primadonnanykker, eller rett og slett nekter å innrette seg etter flokklederne. Eller at den rett og slett ikke veit helt åssen hu skal innrette seg etter flokken. Jeg veit litt for lite om hunder på den måten, for det er bare den hunden av de 4 vi har hatt, som har prøvd seg. Du har såpass små unger at du har altfor mye å tape, hvis du ikke får dette til å slutte, at du må begynne å forberede deg mentalt på å gå den tunge veien. Enten en siste skautur, eller en siste runde til dyrlegen. Men dette er absolutt siste utvei. Mye skulle vært prøvd først her ihvertfall. Håper dette løser seg til det beste for dere, og hunden. Sender dere mange tanker fra oss på Årnes. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted October 7, 2008 Author Share Posted October 7, 2008 Vi har lurt på å prøve med en provokasjon for å se om hunden reagerer. F eks å gi ham en skål med noe skikkelig snaddermat, for så å la eldstemann nærme seg matskålen hans. Jeg vil da selvsagt holde hunden i bånd. Jeg tror ikke hunden vil foreta seg noe som helst når jeg er til stede, men jeg vil gjerne være litt mer sikker på hvordan hunden reagerer før vi velger å eventuellt avlive hunden. Ville det være uansvarlig av meg å gjennoføre dette på denne måten? Episoden hvor han voktet maten sin mot 8åringen ble bevitnet av min kone, og oppstod da guttungen skulle gi hunden en "kos" mens han sto og spiste. VI er klar over att hunden oppfatter dette som om den blir dominert av guttungen, og att hunder ikke skal "koses", men det er ikke lett å kontrollere hva barn til en hver tid gjør, og de har ikke forståelse for att hunder ikke er store kosedyr.. Men det spiller forsåvidt ingen rolle hva guttungen gjorde, iom att vi ikke tolerer noen som helst tegn til aggresjon mot tobente "flokkmedlemmer" uansett hva foranledningen måtte være. Når det gjelder å "ta" hunden, så er som sagt dette en skambanket hund, så det holder med att jeg senker stemmen littegrann før han underkaster seg meg. Å gjøre noe mer enn dette vil ikke få hunden til å underkaste seg noe mer.... Ideelt sett så skulle alle de tobente familiemedlemmene ha behandlet hunden på samme møte mtp å gå først i dører, spise først hilse på først osv, men guttungen på 1 og guttungen på 2 har ikke det helt store begrepet om hundtrening gitt De to eldste er jaggu ikke lette å få til å skjønne tegningen de heller, så dette må løses på en annen måte. Ideen med å la ungene stå for matingen en periode er ikke dum, men jeg tror jeg vil gjennoføre ovennevte test før jeg prøver dette. Takk for innspill. Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Først av alt; Glem diverse oppfordringer om å "ta" bikkja. eller gi den en "omgang". Det er idioti. Er du heldig så ender du med en potensiell tikkende bombe, og det er ikke sikkert det er du som får det. Kan like gjerne gå utover andre i familien, eller folk utenfra. Har dere prøvd å legge mer mat i skåla hans istedet for å ikke gjøre noe eller å fjerne maten? Dermed blir jo erfaringen at når noen kommer borti matskålen hans så kommer det mer mat. Gjerne noe ekstra godt. Da vil han jo etterhvert forstå at det at noen kommer bort til han potensielt kan medføre nammers Denne metoden er utprøvd, og har fungert. Vet flere som har opplevd det samme. Når det gjelder avliving, så er jo familiesituasjonen 1. pri. En død hund har det ikke vondt, og den er ikke farlig. Noen ganger er det faktisk bedre å la hunden slippe, hvis positiv trening ikke fører frem.... Link to comment Share on other sites More sharing options...
tunderbrd Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) SLETTET! Gidder ikke når noen bedrevitere bare må kverulere... Edited October 7, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Ellers må jeg nok si at du vil finne ut at der er to leirer i hundeeier-verden!Enkelte tror på å være en tydelig flokkleder, andre på å være mer kompis enn leder. Litt som med barneoppdragelse... Går fint an å være en tydelig leder uten å ta bikkja... Det vil du sikkert finne ut etterhvert. Link to comment Share on other sites More sharing options...
tunderbrd Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) SLETTET! Gidder ikke når noen bedrevitere bare må kverulere... Edited October 7, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Man finner sin "lære" og går med den! Enig, og man kan justere ting underveis... Jeg sier jo i innlegget over at der er to leirer. Måten du skrev på resulterte i mitt muligens noe provoserende svar... Men det er faktisk flere enn 2 leire Å tro at man sitter på de universale sannheter er litt drøyt her, synes jeg. Noen som har påstått det? Det kan vel tenkes at metoder kan variere fra hund til hund, eller? Jeg vil heller si at metodene varierer fra eier til eier. Det at jeg anbefaler trådstarter å avstå fra å "ta" bikkja står jeg for. Det er ikke nødvendig nemlig. Og ihvertfall ikke å anbefale i dette tilfellet, noe trådstarter forøvrig har gitt uttrykk for at han er enig i. Link to comment Share on other sites More sharing options...
tunderbrd Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) SLETTET! Gidder ikke når noen bedrevitere bare må kverulere... Edited October 7, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Fint om du ikke tillegger meg meninger jeg ikke har. Jeg har aldri påstått å "sitte på den universale sannhet"... Puste med magen nå, og tenke før man skriver. Link to comment Share on other sites More sharing options...
tunderbrd Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 (edited) SLETTET! Gidder ikke når noen bedrevitere bare må kverulere... Edited October 7, 2008 by Guest Link to comment Share on other sites More sharing options...
Truls Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Kanskje jeg misforstår, men jeg stusser litt hvis det er sånn at du ikke har tenkt å tillate hunden å jage kattene når de nærmer seg matskåla. Det får være grenser for hva en hund skal måtte finne seg i, liksom Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Du påstår at jeg har feil, og at mine metoder for all del ikke må brukes!Mens dine er gode nok til å framheve flere ganger! Kan ikke det sees litt som at det du sier er sannheten og at jeg da må ha feil? Eller kan det tolkes som at jeg kommer med mine synspunkter på denne saken? Og at du kanskje er er over snittet hårsår? Eller trenger du briller? Nei. Perfekt syn. Les litt gjennom det du skriver selv da, om du ikke fatter hvordan det oppfattes! Om jeg tilla deg meninger du ikke hadde kunne jeg jo ikke sitere deg på dem, skjønner du... Som sagt, spar meg for sånne ubrukelige utsagn. Jeg kommer med mine meninger, råd og synspunkter. At andre kommer med sine respekterer jeg, uten å tillegge de meninger jeg finner på selv. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Flashman Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Resten av kjeklinga kan dere ta på PM.... Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Je, je... Har ihvertfall kommet med et tips som jeg synes trådstarter bør prøve. Det har som sagt blitt prøvd flere ganger før, og fungert. Så er jo verdt et forsøk Lykke til! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted October 7, 2008 Author Share Posted October 7, 2008 Da har jeg gjennomført eksprimentet som jeg skiserte tidligere. Kort sagt så aksepterte bikja att de to største guttungene nærmet seg matskåla hans, sto inntil han, og til slutt strøk på ham mens han spiste maten sin. Han var avslappet i kroppen, og bare logret når han fikk oppmerksomhet. Han reagerte litt da jeg henta katta og plasserte han i nærheten av matfatet, men gjorde ikke annet enn å tøffe seg litt for å jage bort katta. Jeg pustet lettet ut, men kona mener dette ikke sier så mye iom att jeg hadde hunden i bånd hele tiden, og att ungene ikke oppførte seg naturlig i situasjonen. Dette har hun jo forsåvidt litt rett i, men jeg vil ikke provosere hunden på denn måten uten å kunne trekke bort bikja fra ungene om jeg aner ugler i mosen. Det er igrunn ikke så farlig om bikja jager kattene bort fra matfatet, saken er att han har nå har satt seg selv over kattene i rang (han var før nederst) og det er en endring som har skjedd ganske nylig. Om han da har forsøkt å sette seg selv over ungene etc, var det jeg ville undersøke. Så da henger vel ikke livet hans i en tynn tråd lenger. Men det blir vel å teste litt grenser fremover alikevel, bare for å se om han reagerer på en uønsket måte mot tobente flokkmedlemmer. Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted October 7, 2008 Share Posted October 7, 2008 Å provosere fram en situasjon ville jeg holdt meg langt unna. Hunden har nok av dårlige opplevelser bak seg om han ikke skal få framprovosert en smell i tillegg. Det vil bare øke usikkerheten hans og dermed kan du faktisk være med på å ødelegge mer enn du tror. "Å ta" bikkja ville jeg altså ikke gjort; som du har nevnt er dette en hund med masse dårlige erfaringer og det vil bare gjøre vondt verre og du ender opp med en tikkende bombe som det ble nevnt i et annet innlegg. At hunden din reagerte negativt når guttungen skal gi kos mens han spiser skjønner jeg faktisk veldig godt. Det er en direkte trussel overfor en hund som er usikker i utgangspunktet. (en som prøver å ta maten fra ham - angrep er beste forsvar). Her har dere som foreldre et stort ansvar å lære barna (en 8-åring er stor nok til å skjønne dette her) at man ALDRI forstyrrer en hund når den skal spise eller den ligger og sover. Da skal den rett og slett få være i fred - det er ikke et leketøy men et levende vesen som har krav på å få være i fred. Slikt har vi praktisert alltid hjemme hos oss - men det har heller aldri vært noe problem med vokting av mat eller andre ting. Hunden skal kunne føle seg trygg på at han kan spise i fred. Spesielt viktig er det for en hund som er usikker av seg; det skal så utrolig mye mindre til før den føler seg trengt opp i et hjørne og føler den må forsvare seg. Er hunden sånn noenlunde normalt skrudd sammen så har den gitt tonnevis av tegn FØR det smalt. Kroppsholdning, lyder, blikk osv. Dette har ikke blitt sett eller tolket og så smeller det. Kona di burde ha grepet inn når hun så hva sønnen din gjorde - for dette er et klassisk eksempel på konfrontasjon hund-barn. Så man skal ikke skylde bare på hunden - også dere voksne har et ansvar her... Jeg tror nok at dette er noe du kan plukke av hunden - men du får det ikke til ved å banke det av ham. Det første jeg ville gjort var å holde ungene vekke fra ham i matsituasjonen - de har ingenting der å gjøre. Men de kan gjerne være med og servere maten til hunden sammen med dere og skryt og godbiter når hunden oppfører seg. Men når hunden spiser - fingrene av fatet og la ham være i fred. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted October 8, 2008 Author Share Posted October 8, 2008 Dette er vel og bra det, og forklaringen og teorien er godt kjent av oss. En åtteåring burde som sagt vite bedre, men som du kanskje vet så er ingen ufeilbarlige. Bikjka får nå alltid mat på kvelden når barna har lagt seg, så den er i fred når den spiser. De fleste typer problemadferd kan jobbes rundt, og det gjør vi da vitterlig også, men med små barn ( 1 og 2 år) i huset, så aksepteres ikke aggresiv adferd fra hunden nesten uansett hva slags provokasjon den blir utsatt for. Det har vi ikke råd til. Att hunden ikke har endt opp som en tikkende bombe av frykt og aggresjon er faktisk ett lite mirakel mtp hvor mye juling han tydligvis har fått tidlig i livet. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kruttlappen Posted October 8, 2008 Share Posted October 8, 2008 Ser at denne tråden har gått litt i spinn ifht ulike måter å behandle hund på. Jeg er ikke ute etter å starte noen ny diskusjon om dette, veiene til rom er som kjent mange. Du kan også velge å overse det jeg skriver, det gjør ikke meg noe Lite interesserer meg mindre enn jeg-har-rett-og-du-er-dum diskusjoner. Men, til poenget. Jeg har i 20 år trent hund (fortrvis schafer på høyt nivå LP/bruks), og det stort sett etter gode gamle (Nordenstam etc) metoder hvor dominans, rang og lederskap har stått i sentrum. Har også stått endel figurant for politihunder, og sett utrolig mye bra trening - men også mye dårlig og direkte ineffektiv trening. I dag har jeg lagt ALL tankegang ang rang og lederskap på hylla - jeg trener kun "positivt" (med og uten klikker) og holder fokus på samarbeidet mellom meg og hunden, og jeg har aldri hatt mer samarbeidsvillige og trygge hunder. Og igjen - jeg trener/tenker ikke på denne måten fordi jeg er (blitt) så veldig "snill" - men fordi jeg er et ambisiøst hundemenneske som vil ha best mulig hunder (driver nå i hovedsak med retrieverjakt, hvor ubetinget lystring i alle situasjoner er en forutsetning) og har ved egen erfaring sett hvor effektiv det har vært. Mer komplisert er det ikke, ihverfall ikke for meg. Så hvis jeg var deg, så ville jeg prøvd å la være å tolke alt hunden gjør i termer knyttet til rang og dominans, og heller prøvd å se hvorfor hunden opptrer som den gjør. (hva vet vi om forholdet mellom to så ulike arter som hund og katt?) Den har en utrygghet i seg på grunn av dårlig behandling fra før, og jeg tror du kan komme langt ved å snu fokus mot hvordan du kan gjøre hunden så trygg som mulig, ikke hvordan best mulig få den til å underordne seg. Lykke til ihvertfall Link to comment Share on other sites More sharing options...
V111 Posted October 8, 2008 Share Posted October 8, 2008 Har nettopp tatt vår BC på 5 år. Hadde lagt ned mye tid på dresur, og hadde en sinsykt lydig hund. Desverre viste den tendenser til agresjon og feighet/unnvikenhet. Gikk sikker 2 mnd og gruet meg til dagen det måtte skje, vi løste det ved å dra til dyrlegen med hunden, for så å sette oss i bilen for å hente ny valp. Tapet av den gammle ble ikke så tungt når vi fikk ny hund i hus. Uansett hva du velger som siste reis så råder jeg deg til å følge den hele veien. Dyrleger er en litt stressende situasjon, og du gjør den mere stressende for hunden om du ikke er der. En hund du ikke stoler på vil ikke få et godt liv! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Lettrus Posted October 9, 2008 Share Posted October 9, 2008 Først av alt; Har dere prøvd å legge mer mat i skåla hans istedet for å ikke gjøre noe eller å fjerne maten? Dermed blir jo erfaringen at når noen kommer borti matskålen hans så kommer det mer mat. Gjerne noe ekstra godt. Da vil han jo etterhvert forstå at det at noen kommer bort til han potensielt kan medføre nammers Denne metoden er utprøvd, og har fungert. Vet flere som har opplevd det samme. Dette er også et triks jeg har lest om i flere hundebøker, men ikke har trengt å benytte selv. Ellers mener jeg at en trygg hund skal akseptere at du tar fra hunden maten mens han spiser, men det kan være et stykke frem dit (men det er ikke sikkert at hunden vil akseptere at ungene gjør det - det er kanskje heller ikke et mål). Ellers skriver du (trådstarter) at du har vært i kontakt med hundetrenere, men har de sett hunden og vurdert den, evt anbefalt et konkret opplegg? Noen hundetrenere har spesialisert seg på "vanskelige" hunder, f.eks. omplasseringshunder som tidligere ikke har hatt det så bra. Og de oppnår ofte gode resultater (fakstisk av og til i kombinasjon med lykkepiller) og kan gi en vurdering av om det er håp om at du kan stole på hunden. Det sikreste er selvsagt avliving, og med barn kan dere ikke ta noen sjanser, men det er jo greit å få en "professional opinion" først, da blir den siste turen til dyrlegen (om nødvendig) kanskje litt lettere. Lykke til. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted November 19, 2008 Author Share Posted November 19, 2008 Da har vi hatt nok en episode her på morgenkvisten. Denne gangen om en ostebit som fruen i huset mistet på gulvet. Heldigvis var det ingen av ungene som mistet den, og heldigvis kom ingen til skade. Siste reis er bestilt til senere idag. Jeg er ikke typen som tar sorgene på forskudd, men jeg vet med sikkerhet att det kommer til å bli dårlig med skogsturer fremover. Meningsløst å gå i skogen uten bikkja... Takk for alle gode minner. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Uff, det var leit å høre! Jeg husker et program med "hundehviskeren" Cesar Millan i California på TVNorge i høst, det var om nettopp samme problemet! I løpet av fem minutter lærte han både folk og hund hvordan de skulle plukke dette av hunden. Dessverre er det ei stund siden programmet så jeg husker ikke detaljene, men bikkja ble holdt i bånd når det var tid for foring. Hvis den viste tegn til aggresjon ved matskåla ble den stille og rolig ført to meter vekk, sitt og bli, dette gjentatt av flere familiemedlemmer. Tror kanskje at å fore bikkja alene på kvelden bare utsatte problemet, han hadde jo da ingen å vise aggresjon mot... Til fruen mista ostebiten. Da var han jo vant til å være alene med maten...? Uansett, trist sorti for en prøvet hund, men fint at den fikk en god tid i lag med dere. Link to comment Share on other sites More sharing options...
amstaff Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Trist å høre Apelars!.... Men respekterer avgjørelsen din. Det er tungt, men riktig.... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rufus Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Trist å høre, men er nok riktig besluttning for dere Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Ut i fra hva du har skrevet så ser jeg ingen grunn til at denne hunden skal avlives. Du har valgt den lette utveien og det står det IKKE respekt av! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Truls Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Spetsduden: Det er litt dårlig gjort å kritisere ham for å ikke ta sjansen på at familiemedlemmene hans skal bli skadet. Snu det på hodet - hvor stor respekt hadde du tillagt ham om han hadde tviholdt på hunden, og den hadde lemlestet et av barna? Slik jeg leser dette, er hunden ustabil. Ustabile hunder har det kanskje best på de evige jaktmarker i hundehimmelen. Selv om andre kanskje kunne ha mestret hunden, erkjente altså Apelars at han ikke maktet det. Det er sikkert noe han tar med i betraktningen neste gang han vurderer hund. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Triste greier dette, og du har all min respekt for avgjersla di. Ustabile hunder, er ikkje til å samle på. Og Spetsduden, du burde holde deg for god til å kritisere Apelars på denne måten, spesielt sidan du ikkje har vært inne i situasjonen og at dette er dagen, då hunden har blitt avliva. Litt respekt er greitt å ha. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Norrøna Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Triste greier dette, og du har all min respekt for avgjersla di. Ustabile hunder, er ikkje til å samle på. Og Spetsduden, du burde holde deg for god til å kritisere Apelars på denne måten, spesielt sidan du ikkje har vært inne i situasjonen og at dette er dagen, då hunden har blitt avliva. Litt respekt er greitt å ha. Støttes! Respekt er en fin ting... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Ut fra hva han har skrevet så ser det ikke ut som om han er noen hundekjenner og det går ikke an å hevde(vettet i behold) at denne hunden må avlives etter hva han har skrevet. Denne hunden kunne godt vært kurert evt.vært omplassert hatt et flott liv og gitt mye til en eller annen hundevenn uten barn, for som han selv sier så har hunden "blitt til en utrolig leken og arbeidsvillig brukshund"og aggresjon har han etter hva jeg kan lese meg til bare hatt noen ganger i forbindelse med matsituasjoner. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest graahund Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Triste greier dette, og du har all min respekt for avgjersla di. Ustabile hunder, er ikkje til å samle på. Og Spetsduden, du burde holde deg for god til å kritisere Apelars på denne måten, spesielt sidan du ikkje har vært inne i situasjonen og at dette er dagen, då hunden har blitt avliva. Litt respekt er greitt å ha. Støttes! Respekt er en fin ting... Jeg støtter denna 100% ! Link to comment Share on other sites More sharing options...
Truls Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Ut fra hva han har skrevet så ser det ikke ut som om han er noen hundekjenner og det går ikke an å hevde(vettet i behold) at denne hunden må avlives etter hva han har skrevet. Denne hunden kunne godt vært kurert evt.vært omplassert hatt et flott liv og gitt mye til en eller annen hundevenn uten barn, for som han selv sier så har hunden "blitt til en utrolig leken og arbeidsvillig brukshund"og aggresjon har han etter hva jeg kan lese meg til bare hatt noen ganger i forbindelse med matsituasjoner. Det kan godt tenkes du ville valgt annerledes. Men for Apelars var dette den rette avgjørelsen, og nå er avgjørelsen tatt. Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Utrolig trist å høre Apelars - kondolerer så mye . Og slik utfallet ble nå så holder vi oss for gode til å kritisere. Det er tungt nok å ta denne avgjørelsen. Spetsduden - om du vil diskutere rett og galt i en slik situasjon så vennligst start en egen tråd. HER hører det såvisst ikke hjemme. Comprende? Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Ut fra hva han har skrevet så ser det ikke ut som om han er noen hundekjenner og det går ikke an å hevde(vettet i behold) at denne hunden må avlives etter hva han har skrevet. Denne hunden kunne godt vært kurert evt.vært omplassert hatt et flott liv og gitt mye til en eller annen hundevenn uten barn, for som han selv sier så har hunden "blitt til en utrolig leken og arbeidsvillig brukshund"og aggresjon har han etter hva jeg kan lese meg til bare hatt noen ganger i forbindelse med matsituasjoner. Det kan godt tenkes du ville valgt annerledes. Men for Apelars var dette den rette avgjørelsen, og nå er avgjørelsen tatt. "selvmoderert" OG IRRITERT grunnet for lav takhøyde her inne ! Link to comment Share on other sites More sharing options...
sako_35 Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Hei. Må bare kondolere Apelars, ingen morsom situasjon å komme opp i! Håper det går greit for barna også å miste familiemedlemmet! Sako_35 Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 "selvmoderert" OG IRRITERT grunnet for lav takhøyde her inne ! Neineinei - du misforstår. Du må gjerne diskutere i vinkel i dette spørsmålet men ikke her - det er rent utav uhøflig å gjøre det overfor en som antakelig har det for jævlig akkurat nå. Be my guest - start egen tråd. Link to comment Share on other sites More sharing options...
M82 Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Ut fra hva han har skrevet så ser det ikke ut som om han er noen hundekjenner og det går ikke an å hevde(vettet i behold) at denne hunden må avlives etter hva han har skrevet. Denne hunden kunne godt vært kurert evt.vært omplassert hatt et flott liv og gitt mye til en eller annen hundevenn uten barn, for som han selv sier så har hunden "blitt til en utrolig leken og arbeidsvillig brukshund"og aggresjon har han etter hva jeg kan lese meg til bare hatt noen ganger i forbindelse med matsituasjoner. Hmmmnjaa, kan jo diskuteres hva man skal akseptere av aggresjon fra en familiehund.. Når vi har anskaffet valp har vi alltid vært bevisste på å rote litt i matskåla mens den spiser, samt å mate fra hånda. Dette har funket bra, og har aldri sett et snev av aggresjon. Gamlebikkja vil helst ikke nærme seg maten før vi går vekk, men er svært flink til å tigge og spise fra hånda. Unghunden på 1,5 år oppfatter alt som lek, og skjønner ikke engang aggresjon fra andre hunder. Dum men sjarmerende:) Selvfølgelig blir dette noe helt annet enn i situasjonen som diskuteres her med en omplasseringshund osv. Brodern hadde akkurat det samme problemet for en tid siden. Det endte med nakkeskudd... Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 "selvmoderert" OG IRRITERT grunnet for lav takhøyde her inne ! Neineinei - du misforstår. Du må gjerne diskutere i vinkel i dette spørsmålet men ikke her - det er rent utav uhøflig å gjøre det overfor en som antakelig har det for jævlig akkurat nå. Be my guest - start egen tråd. IHT Avarsel fra Jaktlykke er dette innlegget fjernet. JAN MONSEN MODERATOR: Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Spetsduden skreiv : FJERNET JFM MODERATOR. Du må ha det inn med teskje ser eg. Nei du er uhøflig, fordi i dag, altså i DAG er den dagen bikkja blei avliva. Det er derfor ikkje dagen for å bruke denne tråden som søppelplass for eigne meininger. I dag bør ein iallefall holde tråden rein for slikt, så kanskje Apelars slepp å ha 1000 andre ting å tenke på. Den er trist nok som den er. Det har INGENTING med din meining å gjere. Denne tråden er ein "sørgetråd " for tida. Vær grei å ha respekt for det. Du har heller ingen bakgrunn for å antyde han ikkje har prøvd ut andre løysningar. Kun basert på dei fakta han har skreve her i tråden. Så du har absolutt ingen som helst anledning til å spele dommer i den saken her. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Mauser +1 Link to comment Share on other sites More sharing options...
lita1 Posted November 19, 2008 Share Posted November 19, 2008 Hei du som er så innmari sneversynt ang vår avgjørelse!!!!! Mulig du ikke har fått med deg hele historien,med tanke på dens første levemnd med vold, du tydeligvis ikke har begrep om, at folk kan øderlegge ei bikkje på. Denne hunden var det JEG som skulle finne et nytt hjem til,men den endte opp med å bli værende. Hadde vi visst HVOR mye denne bikkja hadde fått juling så ville den aldri kommet inn i mitt hus som det da allerede var to barn i. Den lærte seg alikevel å leve på nytt,bli en glad og fin hund som gled rett inn i familien. Vi ble advart av flere hundefolk (også hundetrenere) om at vi ikke måtte stole på hunden,men hallo???? Den var jo snill som et lam.Gjorde ingen noe som helst. Så begynte adferden og forandre seg,gradvis ble det mere....jeg klarte ikke lenger å stole på at han ikke skulle finne på noe med barna som nå er 1 og 2 år. Men du har kanskje barn på 1 og 2 år som klarer og forsvare seg mot 40 kg hund du????? Det har ikke jeg og når vi har gjort hva vi kan gjøre i den situasjonen vi er i, så kan jeg faktisk ikke tenke meg å strekke strikken lenger for at det KANSKJE skal gå utover barna. Du nevner noe med å gi den til andre uten barn....greit nok....Men når han kommer bort til andre uten oss,så blir han omtrent like usikker og redd som han var da han kom som den 7 mnd valpen han var. Er det fair mot hunden som allerede har opplevd såpassmed traumer i livet sitt? I så fall må jeg si at DU er en av de egoistiske folkene som tror du kan redde et hvert dyr som lever bare ved omsorg. Og hva når han blei så usikker at han angrep igjen,og igjen og igjen?Skulle man avlivet eieren for å spare bikkja også eller? SORRY, men slik er det ikke! Har selv sett mye ødlagte dyr pga menneskers verk og mange av dem skulle ikke gått i gatene engang,men fått lov til å slippe. I dag morges ble jeg redd! Endte opp med å kaste meg opp på kjøkkenbordet når 40kg rabiat hund kom mot meg. Hva om ett av barna hadde stått på min plass? Vi har hatt en tøff dag alle sammen her,hvor alle sammen har grått og synes det har vært forferdelig. Men en ting sier de to ungene på 6 og 8 år: Han har det ivertfall ikke vondt i hundehimmelen.Og ingen er slemme med han ivertfall. Og DET er faktisk det viktigste av alt. Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts