Kruttlappen

Takk , får se om denne lar seg skaffe på et vis

Vi har bokhylla full av bøker om allslags jakt, men jeg vil gjerne lære mer om andejakt. Noen som vet om det finnes en bok å anbefale?

Nå får jeg ikke helt til å bare sitere enkeltsitater - men ja - hunden jager veldig bra på hare, og siden elgproblemet (først på rein om jeg ikke husker helt feil) oppstod i fjor høst har det vært lagt ned MYE arbeid i å prege henne mest mulig på hare. Hun har vist premietakter på hare tidligere i høst, under en harelos (i tapsarbeid) slo hun over på elg men gav seg etter 10 minutter - noe som gjorde at vi ble optimistiske. På snø derimot virker det som hun går løs på gamle elgspor og aktivt sporer (sikkert også med synet) til hun finner elgen - for deretter å dra etter lukt til h###ete. Normalt blir disse hundene lett klauvviltreine, så gudene må vite hvorfor denne snella absolutt må gjøre det. Men med så mange helt sikkert flotte elgloser hun nå har hatt, så er jeg ikke veldig optimistisk ight videre jobbing med problemet. Noe av det mest spennende her er selvfølgelig i hvilken grad hun går stille, for ettersøk for full musikk slår nok ikke helt an hos viltnemda her Men som sagt, ingenting å tape, så vi prøver - og det hadde vært sinnsykt morsomt å fått det til Hvis ikke får vi ringe Cæsar Milan som noen foreslo . Nesemiddtipset skal jeg se litt på, vi hadde (muligens) nesemidd i huset for en tid tilbake, men jeg tror det var før vi fikk denne hunden. Har ikke sett/hørt noe som indikerer på dette, men interessant å høre om andres erfaringer.

Litt sånn jeg også tenker, dette er jo i utgpkt en utmerket sporhund. Grunnen til at hun ikke viser interesse for elg når hun er bånd er at hun slettes ikke er dum, men raskt har forstått at når far er i nærheten så lønner det seg ikke Jeg har en del erfaring med ettersøk og blodsportrening, så det er vel bare hoppe i det. Ingenting å tape, da hun nå er ubrukelig til det hun skulle brukes til uansett. Skader jo heller ikke å ha litt nytte av bikkja, selv om hun også har stor verdi for oss som familie- og kosehund. Dessuten er det synd for alle parter at en hund av dette kaliberet ikke skal få utløp for noen av sine drifter. Interessant å høre noen meninger om dette, da det vel er en litt uvanlig bruksendring for denne type hund

Kjøper du valp i sverige så bruker oppdretter kontrakt fra SKK, og du får med deg alle papirer, bevis på ID-merking og veterinærattest. Det er det eneste du trenger for å ta hunden inn. Vel hjemme sender du inn kopi av kjøpekontrakt og den originale stamtavlen til NKK, som så omregistrerer den til NKK og returnerer deg ny norsk stamtavle + den svenske med stempel om at den er omregistrert. Du skal betale moms på valpen, men kjører du over en mørk grenseovergang uten at noen stopper deg - ja da er det du selv som avgjør om du vil gjøre dette eller ikke... Veldig mange gjør ikke det . Kommer du med fly så skal du gå på rødt og de sjekker ID-merking og papirer, og ordner alt ifht momsen. Selv slapp jeg moms sist fordi oppdretter har avlsrett og jeg bare hadde betalt 5000 for valpen. Vet ikke om dette er en magisk grense for moms, eller om det hadde noe med at jeg hadde vært ute av landet mer enn 24 timer - de spurte om så mye og jeg var så trøtt og overlykkelig over at turen hadde gått så bra og ville bare hjem

Ja, men denne er jo ikke klauvviltrein i det hele tatt Med hunder vi har fra valpestadiet legger vi jo stor vekt på at de ikke må jage klauvvilt, i første omgang rådyr - da det så vidt jeg forstår er sjelden denne type hund jager elg på denne måten... Men mange støvere jager rådyr med stor lyst dersom de har fått smaken på det.

Ser at denne tråden har gått litt i spinn ifht ulike måter å behandle hund på. Jeg er ikke ute etter å starte noen ny diskusjon om dette, veiene til rom er som kjent mange. Du kan også velge å overse det jeg skriver, det gjør ikke meg noe Lite interesserer meg mindre enn jeg-har-rett-og-du-er-dum diskusjoner. Men, til poenget. Jeg har i 20 år trent hund (fortrvis schafer på høyt nivå LP/bruks), og det stort sett etter gode gamle (Nordenstam etc) metoder hvor dominans, rang og lederskap har stått i sentrum. Har også stått endel figurant for politihunder, og sett utrolig mye bra trening - men også mye dårlig og direkte ineffektiv trening. I dag har jeg lagt ALL tankegang ang rang og lederskap på hylla - jeg trener kun "positivt" (med og uten klikker) og holder fokus på samarbeidet mellom meg og hunden, og jeg har aldri hatt mer samarbeidsvillige og trygge hunder. Og igjen - jeg trener/tenker ikke på denne måten fordi jeg er (blitt) så veldig "snill" - men fordi jeg er et ambisiøst hundemenneske som vil ha best mulig hunder (driver nå i hovedsak med retrieverjakt, hvor ubetinget lystring i alle situasjoner er en forutsetning) og har ved egen erfaring sett hvor effektiv det har vært. Mer komplisert er det ikke, ihverfall ikke for meg. Så hvis jeg var deg, så ville jeg prøvd å la være å tolke alt hunden gjør i termer knyttet til rang og dominans, og heller prøvd å se hvorfor hunden opptrer som den gjør. (hva vet vi om forholdet mellom to så ulike arter som hund og katt?) Den har en utrygghet i seg på grunn av dårlig behandling fra før, og jeg tror du kan komme langt ved å snu fokus mot hvordan du kan gjøre hunden så trygg som mulig, ikke hvordan best mulig få den til å underordne seg. Lykke til ihvertfall

Vi har en herlig, søt og god støvertispe på 4 år (vi har hatt henne i ett år). Hun har jaktlyst så det holder, og jager hare så det holder på barmark. Kommer hun over på snø, og finner elgspor, så går hun på det og jager elgen mil etter mil, timer etter timer (følges på GPS). Hun fikk sin siste sjanse nå siste uka, med to grandiose elgloser (siste dagen stakk hun under morgenlufting, noe som aldri har skjedd før) som resultat . Hun viser ingen interesse for elgspor når hun er i bånd. Det er også forsøkt med strøm. Vi antar at dette problemet er vanskelig å løse, og gir opp. Det er uaktuelt å kvitte oss med en frisk og snill hund (har mistet 3 hunder på 4 år pga sykdom), og jeg har derfor tenkt tanken om å forsøke å konvertere henne til ettersøkshund. Lurer derfor på om noen her har noen tanker om dette? Tror dere det er mulig, så fremt hun går stille? Hvordan ville dere gått frem? Som sporhund er hun jo i utgangspunktet helt suveren.

Med den historien du sier at hunden din har, så tror jeg at det å gå hardt inn å korrigere denne atferden slik tunderbrd beskriver bare vil gjøre hundens utrygghet verre. Jeg er selv småbarnsmor, og vi måtte avlive en harehund vi hadde på grunn av samme greie. Det handlet om en fantastisk snill og god hund, som pga sykdom ble kastrert (ikke av atferdsmessige grunner). Denne hunden hadde alltid vært "sulten", men etter kastraksjonen ble det verre - og han begynte å vokte mat, tyggeben etc. "Dråpen" var da han hadde satt seg til å vokte en frysebag med en skinke i (vi visste jo ikke at han voktet på den, han bare satt der), vår da snart 2 år gamle sønn løp forbi og hunden glefset etter han. Gutten er så vant med hunder at han ikke brydde seg, løp bare glad videre, men han var våt av hundespytt på armen. Selv stod jeg med ryggen til, men min mor så det hele. Etter dette kom vi til at med små barn i huset var det ikke forsvarlig å ha denne hunden, da vi aldri kunne vite hva han ville kunne finne på å vokte på (tom matboks i barnehagebag, en kjeks under en stol etc etc). Hadde vi ikke hatt barn hadde det ikke vært noe problem, men med barn (som skal ha en normal oppvekst...) i huset ble det umulig. Selv om denne hunden var så utrolig snilll og god på alle andre måter . Man gambler ikke med barna sine.