Jump to content

Grunneier rettsløs pga.for liten utmark.


Sti L

Recommended Posts

Er noe i tvil ang.min lille eiendom m.30 mål utmark.Dette er ikke stort nok til å gi en fellingstillatelse og dermed sier reglene til grunneierlaget(Er fremdeles medlem) at jeg ikke har lov å melde meg ut.Styret der har de siste år gjort så mye rart/dirty triatks at tanken har streifet meg om utmelding.Har ikke tenkt å nekte jegerne å jakte der,det er ikke dem jeg er ute etter..Men rart jeg ikke har råderett over egen grunn?

Link to comment
Share on other sites

Uten å ha sett vedtektene i grunneierlaget, må jeg uttale meg på generelt grunnlag. Det sagt, så har du naturligvis råderett over din egen eiendom. Dersom du er medlem av et grunneierlag, kan du melde deg ut når du ønsker det, gitt at inngåtte forpliktelser oppfylles.

Link to comment
Share on other sites

Dersom grunneierlaget er opprettet med f.eks. jordskiftedom er det godt mulig du ikke har lov til å melde deg ut. Det må isåfall en ny dom til. Uten å ha lest vedtektene er det umulig å si sikkert. I verste fall må du kreve ny sak for jordskifteretten.

 

Grunneiers råderett over egen eiendom er faktisk ganske begrenset i Norge.

Link to comment
Share on other sites

Som Erik Bø sier har en som liten ikke så stor råderett over egen eiendom. I lov om jakt og fangst er dette forklart rimelig greit.

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

§ 38.(sammenslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt)

For eiendommer som hver for seg ikke når opp i minsteareal for felling av hjortevilt skal kommunen søke å få i stand frivillig sammenslåing.

Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Direktoratet etter forslag fra kommunen treffe vedtak om tvungen sammenslåing.

De jaktberettigede kan bestemme fordeling av fellingskvote og utbytte. Blir enighet ikke oppnådd, treffer kommunen avgjørelse, som kan påklages til Direktoratet.

Departementet gir nærmere regler om gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf, herunder at fylkeskommunen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.

0 Endret ved lover 8 apr 1983 nr. 17, 3 juli 1992 nr. 95, 9 jan 2009 nr. 4 (ikr. 1 jan 2010).

--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette er en meget fornuftig lov, da det alltid finnes en og annen jaktmotstander som gjør alt for å torpedere fornuftig forvaltning. :wink: (NB, jeg mener ikke at trådstarter kommer inn under denne kategorien)

 

I alle slike jaktfelt skal det være ett årsmøte, der har du som grunneier mulighet til å møte opp og tale din sak- og har muligens stemmerett. Mitt tips er at du tar kontakt med styreformann og ber om å få utskrift av vedtektene for laget, samt få lese hele protokollen. Der skal det du lurer på være godt beskrevet- om de har brukt §38 for å tilegne seg jaktretten på din eiendom. Har de ikke brukt §38 har du et bedre forhandlingsgrunnlag- uansett er du så liten at du alene neppe har mye du skulle ha sagt.

Styret der har de siste år gjort så mye rart/dirty triatks at tanken har streifet meg om utmelding
Har du konkrete saker som du mener må endres- er løsningen å fremme saken for årsmøtet. Taktisk er det lurt å snakke med en del andre grunneiere og søke støtte til forslaget. Saken må meldes inn til årsmøtet i god tid- slik at den blir med på saklisten. Ett årsmøte skal ikke ha saker under "eventuell". Ved flertall på årsmøtet må styret rette seg etter dette. (Pass på å få slike vedtak protokollført) I tillegg er en eller flere styremedlemmer på valg hvert år- så med litt valgkamp kan du selv sikkert stille som styremedlem. Sammen med en annen fornuftig fyr kan dårlige trender snus og fornuftig forvaltning/drift innføres. Det krever litt jobb og engasjement, men noen ganger må man bare stikke hånden inn i vepsebolet og rydde opp. Ett gammelt ordtak sier at en råtten eple i en tønne(styret) ødelegger hele tønna- løsningen er å fjerne den råtne epla. :wink:(Rettet til §38 :wink: ) Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Ser ut til at jeg ikke får gjort så mye da,før event.noen av de større tar grep så kan jeg vel gå sammen m.dem.Mange ønsker men tør ikke...

Har prøvd normalvegen m.forslag til årsmøtet,der strandet det.Det blir innført jakt m.løshund neste år da,to år etter at de forkasta forslaget mitt.Sutring slutt-takk for informative innlegg/kunnskap.I morgen drar jeg etter fugl,n.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Ny vending: Jeg kan melde meg ut da vi er et privat lag.De store gutta har saksøkt oss for å prøve få til et gr.eierlag satt av jordskifteretten.Jeg spurte juristen/dommeren (eller hva tittelen til rettsmøtelederen var) om denne paragraf 38,den gjelder visst ikke privatlag.

Hovedtwisten her er om vi skal ha en stemme hver eller stemme etter andeler,utbytte er seff.prosentvis.

Nå venter vi på beskjed om det blir rettsak eller om saken deres blir avvist

 

Videre-jeg har tydeligvis mange med meg,også et par store som jobber m.utskifting av styre v.årsmøte.

 

Jeg spør dere-er dette noe dere liker å lese om eller gir jeg meg her?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Har fått brev av jordskifteretten,det blir rettsmøte i slutten av mars.De har satt opp et forslag til midlertidige vedtekter som vi skal/kan? bruke til vi får i orden nytt lag.I det forslaget er det avstemming etter andeler(stridens kjerne).Etterhvert mange folk i sving m.advokat på¨begge sider.Mye rar og utrivelig stemning i en liten bygd.Jeg tolker det slik at når begge parter bruker advokat:Nå er ballet i gang!

Link to comment
Share on other sites

Dette er ein prosess laget vårt var igjennom tidleg på 90-tallet, og det gjekk endå 20 år før det kom inn eit breitt samansett styre der alle interesser er representert. Gamle synder og nag kjem enno opp til overflata i heite augneblinkar. Prosessen med jordskifteretten var likevel heilt naudsynt for å få til gode vedtekter.

Etter enno eit par opprydningar i andre lag ser eg ein tendens til at etter eit par rettsmøter blir det noko trøyttleik i prosessen, og det kan lett gå litt for fort og bli vel runde formuleringar for å få igjennom dei siste kompromissa. Ei anna erfaring er at dei som møter med advokatar er dei som er mest desperate, og står i fare for å miste eit eller fleire urettmessige privilegium. I jordskifteretten skal alle interessentar som har noko dei vil ha fram høyrast, og advokatrepresentasjon gjer nok ingen store fortrinn.

Forhåpentlegvis er domaren og meddomarane stødige og erfarne folk som dreg det heile vel i land.

Våre vedtekter seier at avstemninga på årsmøtet er pr. hovud, om ikkje nokon av dei frammøtte krev avstemming etter andel.

Ellers er det kritiske punktet når styret som blir oppnemnt av retten skal skiftast ut, sørg for gode folk i valgkomiteen, og vær heilt 200% sikre på at dei som blir valde inn i styret greier jobben. Prøv å gjennomskode storkjeftane som vil ha posisjonar og verv for å fjeske med "fiffen". Det er mange fesbikkjer i verda. Feilsteg eller likesæle her fører snøgt dei dårlege gamle dagar attende.

Laget vårt er ellers stort nok til at det er delt inn i tre felt: To er høvesvis store og attraktive, og blir leigde ut på anbod. Det tredje er litt mindre og ligg meir kring innmarka. Dette er forbehalde dei i laget so er interessert i jakt, og fokus er å ta ut dyr som er til skade eller går for nære hus og veg. Alt i alt fører dette til at det er både moglegheiter for jakt og brukbare utbetalingar slik at dei fleste er nøgde.

All mogleg lukke til med det de skal igjennom. Hald motet oppe, og slepp ikkje guarden ned etter rettsaka. Dei neste omgangane med val er som sagt svært viktige.

Link to comment
Share on other sites

Oppdatering: "Min" side har anket mot å la jordskifteretten tvinge oss til ditt og datt,vi skal da (tror jeg) til tingretten ellet lagmannsretten.Vi har pr.definisjon gr.eierlag m.gjeldene vedtekter og er reg.i Brønnøysundregisteret.Da skal vi kunne løse tingene,men det er her mye har bygt seg opp av misnøye.Styret har v.flere anledninger trekt saker under diskusjon og avstemming på årsmøtene når de har sett at det ikke går deres veg.De har til gjengjeld behandlet saker som ikke sto på saklista,latt være å sette ut i livet vedtak vi har gjort o.s.v. Kan ikke ramse opp alt,men misnøyen er massiv og har bygt seg opp over lang tid.Håper jeg har fått det riktig her,jeg er borte på jobb og bare fått opplest litt av brevene over tlf. av min beste halvdel.

God helg til alle som liker en god nabokrangel.

Link to comment
Share on other sites

Styret har v.flere anledninger trekt saker under diskusjon og avstemming på årsmøtene når de har sett at det ikke går deres veg.De har til gjengjeld behandlet saker som ikke sto på saklista,latt være å sette ut i livet vedtak vi har gjort o.s.v

 

Kan ikke sies ofte nok - selv om årsmøtet er høyeste organ, sitter makten hos valgnemnda... :wink:

Link to comment
Share on other sites

Hvis misnøyen er så stor, hvorfor stiller ikke"din"side med alternativt styre og styreformann på årsmøtet og kupper dette? Årsmøtet er lagets høyeste organ, og kan sette dem de vil i styret, uten at disse skal godkjennes på forhånd. Hvis vedtektene er nogenlunde som det de bruker å være i slike lag velges formann for ett år og noen av styremedlemmene skal byttes ut hvert år.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Oppdaterer: Lagmannsretten gav oss medhold,jordskiftedommer har fått litt tyn og er kjent innhabil-hvet i dag ikke hvorfor.Motpart er idømt saksomkostninger(50 000),årsmøtet er tenkt holdt 13 mai og da venter vi på innkalling.Jordskiftegjengen har gjort noe de ikke har lov/myndighet til og hva dette er/kan være mon tro?

Vi er klare for årsmøte og valg...Motpart har og truet med å trekke ut sine andeler av jakta og grunneierlaget,dette mener jeg er positivt da det kanskje blir fred i bygdelaget.

Kanskje kommer det en episode 2 her,hvis ikke-takk for innspill.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

Jepp-det er endelig holdt årsmøte,noe styret trenerte så vi truet med å bruke rettsapparatet for å få det gjennomført.Bare en av motpartens menn ble sittende da han ikke er på valg, men han trekte seg også når han ble "alene".Da mesteparten av møtet gikk i å klubbe ned alle deres forslag (42 mot 10) bestemte de seg for å trekke seg ut av laget.Dette får vel virkning fra årsskiftet.Da er jeg glad med mindre dette er et annet triks med noe splitt og hersk greie.Jeg håper de danner eget lag og drar i gang jakt/får inntekt o.s.v.-nå kan de styre og stelle som de vil.

Link to comment
Share on other sites

Hmmm. Kva vil dette få å seie for aronderinga av terrenget? Ei slik separering må vel også godkjennast av viltforvaltninga i kommunen? Er ikkje sikkert det går gjennom berre fordi nokre er kjenner seg snurte etter å ha tapt ein rettsak. Eg er redd dette heller ikkje er over før den feite dama har sunge. Fortsatt lukke til.

Link to comment
Share on other sites

Eg kjenner dessverre til ei liknande sak der nokre få utnyttar mange små grunneigarar berre for at dei sjølve skal få drive jakt og nekte dei små i det heile tatt å vere med på jakta. Då folk protesterte så vart dei møtt med argumentet at slik har det vore i mange år og tenk om han "Ola" som har jakta der i mange år ikkje skal få vere med lenger berre for at andre skal få sleppa til...... Og då desse små grunneigarane sa at dei hadde nesten ingen ting igjen for å vera med så måtte dei jo hugse på at dei som jakta hadde fleire utgifter med jakta ,med anna så var jo ammunisjonen så dyr . Så klart måtte dei jo ha igjen for dette i form av nesten alt kjøtet, difor vart det ikkje så mykje igjen til dei andre grunneigarane som ikkje fekk vere med på jakta.

 

Det enda seinare med at dei minste trekte seg ut for seinare å bli innlemma igjen ved bruk av paragraf 38 , for seinare igjen å få dette oppheva og per i dag så er dei ikkje med i valdet. Nokre av desse mange små ville at jakta skulle leigast ut på anbod og fordele leigeinntekt etter areal,men det ville dei som hadde jakta i området (altså nokre få av grunneigarane og deiras venner) ikkje ha noko av for da måtte dei jo betale for dette. Dei hadde jo så mykje utgifter ellers med jakta at det er jo forståelig....tenk berre på all den dyre ammunisjonen :mrgreen:

 

Å bruke paragraf 38 kan vera fornuftig utifrå eit forvaltningsmessig perspektiv,men å trumfe igjennom viljen sin slik at små grunneigarar blir heilt overkøyrt er ikkje bra. Då kan det vere fornuftig at nokon nøytrale kan gripe inn og hjelpe til.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Dette er aldri enkelt, for det finnes så mange variasjoner.

 

Jeg mener helt klart at det er absolutt ryddigst om man holder grunneier- og jegerrollen adskilt. Dvs et grunneierlag med styre og årsmøte som disponerer jaktretten til medlemmene, og leier ut jakta til et jaktlag. For penger. Som kan fordeles etter den fordelingsnøkkelen som årsmøtet bestemmer (pr daa tellende areal/totalareal/tellende + 1/2 x innmarksareal eller lignende) Og eventuelt et jaktlag bestående av noen (eller alle) grunneiere som får leie jakta, til en pris som bestemmes av årsmøtet.

To veldig steile fronter på jaktsida: Ja, da kan årsmøtet velge å leie ut til begge, men adskilt på tid eller areal. Eller hvert sitt år. Så får det være en diskusjonssak om jaktlaget skal være åpent for alle grunneiere eller om jaktleder (som etter forskriftendring på nytt sitter med et ansvar for handlingene til de han har med seg på jakt!) skal ha fullmakt til å velge.

 

Det siste er jo et litt kinkig poeng - hvem tar på seg rollen som jaktleder, når han da blir stilt ansvarlig for det jaktlaget (og enkeltmedlemmer) gjør, hvis han er pålagt å ha med jegere fordi de disponerer en grunneierrett?

 

Og et annet problem er selvsagt at for å få en hensiktsmessig arrondering må et grunneierlag gjerne bestå av eiendommer på 10.000 dekar og eiendommer på 200 dekar. På den største eiendommen er det kanskje ingen som er interessert i jakt, på den minste har man kanskje både far og et par sønner som lever og ånder for jakt. Hvordan fordeler man da "retten til å være med"?

 

Og helt uten å rette fingre mot noen (og spesielt ikke trådstarter) - jeg har enda ikke vært borti en slik sak der det ikke er to ulike historier på to ulike "fronter", og heller ingen slik sak der noen objektivt kan forklare eksakt hva problemstillingen er. Som regel, men ikke alltid, dukker det opp hendelser fra 30-40 år tilbake i tid som i stor grad styrer hvordan folk posisjonerer seg den dag i dag.

 

Som sagt - ikke enkelt.

 

MEN: Et hovedtrekk er at jeg ALDRI har vært borti en sak der noen har fordeler av at et grunneierlag blir delt, fordi dess større en er, dess enklere å få høyere kvote, flere tilleggsdyr og en mer smidig forvaltning der en forholder seg til grunneierlagsstyret i stedet for kommunen.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Oppdatering: Det er vedtatt at det skal være en gr.eier på jaktlaget og prisen er 85 kr/kg pluss fellingsavgift.Jakta skal rulleres mellom søkende lag,lokale jegerer prioriteres:Jeg/vi har fått jakta i år!

Utbytte deles etter areal.Kvoten er 4 elg,8 hjort og ingen tilleggsdyr.

Kan lite om lover/regler,tror dere ikke at de kan danne eget lag? Eiendommene ligger om hverandre.Tror de eier ca 45% av arealet.Hva kan skje om det ikke lar seg gjøre er et spørsmål jeg stiller meg.

Litt flautt å være med å sable ned motparten for så ende opp med jakta selv da..

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...