Beste rase til ettersøk

[Guest]

Dere som har peiling på hund. Hvilken hunderase er absolutt best til ettersøk på skadet hjortevilt? (Blodspor)

[Bukke]

Vel, med fare for å dra på meg kritikk her - Hundefører er minst like avgjørende. Men det er mange raser som er veldig godt egnet. Dachs, drever, Beagle, Bayer , Basset(s), retrievere, elghund, osv osv.

 

Jeg kjenner foresten en med Schaefer som er godkjent

[Funtaz]

Blodhund, eller Sankt Hubertshund som den egenlig heter, skal visstnok være verdens beste ettersøkshund. Om dette bærer sannhet eller ikke skal ikke jeg gå videre inn på.

[Guest]

Joda kjenner man dommeren så skulle jeg sikkert fått godkjent katten

Men jeg er nå rimelig betenkt over standarden til både førere og hunder etterhvert, de jeg har sett og hørt om er elghund. tipper ca. 6-7 ettersøk. oppklarte: o%

Faktisk så har ikke hundene funnet blodet selv engang, fører har måtte vist blodet, hunden har deretter klart å følge sporet MAX 100m.

Det jeg ønsker å vite: Hvilken hund har absolut best nese for blod

[Guest]

Blodhund, eller Sankt Hubertshund som den egenlig heter, skal visstnok være verdens beste ettersøkshund. Om dette bærer sannhet eller ikke skal ikke jeg gå videre inn på.

 

Er de utbredt her i landet som ettersøkshund?

[Funtaz]

Tror ikke det er mange av de nei.

 

Men de er kjente for sin eksepsjonelle luktesans, og brukes mye av politiet som blant annet narkotikahund.

[Guest]

http://no.wikipedia.org/wiki/Blodhund

 

Interresant hund det der

[jaktlykke]

Det er umulig å utpeke èn rase som bedre enn andre. Det har (nesten) like mye med den som går bak med lina å gjøre - hvordan har hunden blitt trent og hvordan jobber ekvipasjen sammen. Det er en kjensgjerning at en dårlig hundefører kan ødelegge et ettersøk fordi h*n ikke stolte på hunden eller klarte å tolke funnene rett.

 

Jeg mener alle hunder har evner til å bli en bra ettersøkshund - deres neser er jo skapt til å spore - men noen raser har bedre forutsetninger enn andre. Da tenker jeg på de typiske jakthundrasene i gruppe 5, 6/4 og 8.

 

Når det gjelder blodhunden så har den ekstremt mange flere luktceller enn andre hunderaser, noe som gjør at den stiller i særklasse. Det er ikke dermed sagt at de er ufeilbarlige. Jeg har sett de gå til 0 på sporkonkurranser så det er ikke automatisk at de fikser biffen

[jaktlykke]

Joda kjenner man dommeren så skulle jeg sikkert fått godkjent katten

Det der håper jeg virkelig ikke er en sannhet; dommere skal være uhildet i sin dømming samma om det er Jørgen Hattemaker eller Kong Salomo som er med ham i skogen.

 

...Faktisk så har ikke hundene funnet blodet selv engang, fører har måtte vist blodet, hunden har deretter klart å følge sporet MAX 100m.

Det jeg ønsker å vite: Hvilken hund har absolut best nese for blod

Du må ikke henge deg opp i blodet. Det er bare en bitteliten del av det luktbildet som hunden følger.

 

At hunden ikke klarer av ettersøket kan ha mange årsaker; noen av de vanligste er at folk har gått og trødd på skuddplassen både vel og lenge og gjerne med en utrent bikkje før de tilkaller ettersøksekvipasjen. "Åstedet" er blitt grundig tilsmørja av stampende føtter og så klager man over den dårlige bikkja du har som ikke finner ut av det... mens man i realiteten har ødelagt for bikkja. Husk det er levende vesen og ingen maskiner vi har med å gjøre.

 

Andre årsaker til at hunden ikke finner ut av det kan jo selvsagt være at den ikke er blitt trent siden godkjenningen - for en god del handler det om å få et papir og ikke et engasjement. Skal man ha en god ettersøkshund må den vedlikeholdes med trening hele året - og ikke minst få slippe til på ettersøk/dødsøk slik at den får sanket erfaring. Og det er ikke alltid like lett når det er mange bikkjer om beinet eller jegeren helst skal ordne opp selv og ikke tilkalle ettersøksekvipasjen.

 

Atter andre årsaker kan være - du nevner elgbikkjer - at nettopp rasen er typisk overværssøkere og ikke er så veldig interessert i blod? Det er vel ikke for ingenting at nettopp disse rasene har egne godkjenningsregler som ikke involverer blodspor.

[tunderbrd]

Siden jeg har lest meg opp på Engelsk Springer Spaniel i det siste,

må jeg bare få si at de skal være fantastiske ettersøkshunder!

Prata med en oppdretter, og alle hunder fra dem som har prøvd seg har klart prøven!

Tror nok vår Springer skal bli ettersøkshund og fuglejeger!

[Bukke]

At hunden ikke klarer av ettersøket kan ha mange årsaker; noen av de vanligste er at folk har gått og trødd på skuddplassen både vel og lenge og gjerne med en utrent bikkje før de tilkaller ettersøksekvipasjen. "Åstedet" er blitt grundig tilsmørja av stampende føtter og så klager man over den dårlige bikkja du har som ikke finner ut av det... mens man i realiteten har ødelagt for bikkja

 

Hmmm....det der virka kjent du.

 

Jegere som ikke vil bruke penger på en utkalling, før man føler seg 990% nødt.....

 

Så har man greid å legge ut blodspor i 100 retninger, sirkler, og alskens andre geometriske fasonger, og når så omsider hunden kommer inn i bildet, og skal nøste opp floken, så er de "rutinerte" jegres konklusjon ofte "dritthund".

 

Selv har jeg laget et oppsett, som vedlegg til ettersøksavtalen, hvor jeg beskriver hvordan man som jeger skal oppføre seg på skuddstedet, dersom uhellet er ute. Tror det har hjulpet.

[Guest]

Sorry Solheimen - jeg trykka litt forkjært på knottene (det er seint og jeg må virkelig komme meg til sengs) så derfor ser det ut for at du diskuterer med deg selv... Det er altså JAKTLYKKE som har svart deg her. Sorry.

 

De jeg nemdte ble alle følgt etter boken. absolut ingen tråkking, men svært mye hjort i området.

Så det du sier er at det har ikke så mye å si om man finner blod når elghunden kommer? Den følger heller lukten?

Er det tilfelle at en hund kan skille lukten av et skadet dyr?

Blod er bare en liten del av luktbildet som sagt. Du har i tillegg lukta fra selve dyret, kjertelen under klauvene skiller ut lukt, knust vegetasjon der dyret har løpt osv. Alt dette skaper en slags tunnell som hunden vasser gjennom. Det tar som regel litt tid før dette "bildet" har festa seg skikkelig på netthinna (eller skal jeg si i nesa) men når det først sitter der så følger hunden det sporet.

Det er jo ikke sikkert at det er blod på skuddstedet - det spørs jo hvor dyret er truffet og om det har lukket seg med en gang. Men dyret vil nødvendigvis begynne å skille ut diverse lukter - bl.a stresshormoner som kommer ut fra kjertelen under klauvene.

Jeg gikk et søk for noen uker siden og der fantes det ikke en eneste liten flekk med hverken blod eller andre ting. Det var 4-5 hjorter i følget som stakk. Bikkja surra rundt på skuddstedet en hel stund for han klarte ikke å bestemme hvilket dyr han skulle gå på. Men han fikk gå i større og større sirkler og så tok han ut et spor som han ville på. Fremdeles ikke noe blod eller hår eller andre ting. Først etter ca. 300 m fant jeg en bitteliten bloddråpe - og det var den eneste jeg fant. Så bikkja klarte altså å skille ut det skadde dyret etterhvert som han fulgte flokken.

[Bukke]

De jeg nemdte ble alle følgt etter boken. absolut ingen tråkking, men svært mye hjort i området.

Så det du sier er at det har ikke så mye å si om man finner blod når elghunden kommer? Den følger heller lukten?

Er det tilfelle at en hund kan skille lukten av et skadet dyr?

 

Solheimen - som du sikkert allerede vet, og beskriver ikke minst, så har man vanvitig mange variabler her. Noen av variablene går på hund, som egenskaper, erfaring, dagsform etc., noe på terreng, med tetthet av dyr etc., noe på vær, og noe på hundefører, som f.eks erfaring.

 

Jeg skal ikke svare på vegne av elghund, og prøvekriterier, da jeg kjenner rasen/prøvetypen for dårlig, men det er en grunn til at man skal igjennom 2 prøver med en hund, før man godkjennes. Blod, og deretter ferskspor.

 

I reelle ettersøk finner man blod, gjerne bare noen meter fremover. Da avtar ofte blodmengden, og man har bare fersksporet, og hundeførers erfaring, evt jegeres erfaring om terreng, igjen å stole på.

 

Dette er ingen eksakt vitenskap, men mye mere et rutinespørsmål.

[Guest]

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Edited October 23, 2010 by Guest

[Bukke]

Jeg vil tro du finner en mer enn god nok hund, i mange av de rasene som er nevnt her. Når en velger hund, er det også ofte andre kriterier som ligger til grunn. F.eks familie, eller andre jaktformer i kombinasjon, etc. Tenk nøye over den biten også.

 

Ta deg god tid før du bestemmer deg iallefall. Hunden skal du leve med i 10-15 år.

 

Lykke til.

[Melvin]

Ville vel valgt en rase som er kjent for å være spornøye. Og ikke noen som går mye på overvær.

Selv bruker jeg en basset,petit. Noe jeg synes funker kjempe. Utrolig spornøye.

Men jeg bruker min til jakt også.

Men til syvende å sist er det han/henne som går å holder i lina som avgjør.

 

At hunden ikke klarer av ettersøket kan ha mange årsaker; noen av de vanligste er at folk har gått og trødd på skuddplassen både vel og lenge og gjerne med en utrent bikkje før de tilkaller ettersøksekvipasjen. "Åstedet" er blitt grundig tilsmørja av stampende føtter og så klager man over den dårlige bikkja du har som ikke finner ut av det... mens man i realiteten har ødelagt for bikkja. Husk det er levende vesen og ingen maskiner vi har med å gjøre.

 

 

Når jeg har trent laikaen på blodspor har jeg ved flere anledninger tatt med både rådyr og elge skank.

Lagt sporet til Laikaen, droppet elgeskanken og gått videre med blodspor 100-200 meter til. Ettersom hvor mye som er igjen på flaska. Også lagt ut rådyrskanken. Går så sporet med laikaen 12 til 24 timer etter på. Etter søket, har jeg i tilleg gjerne gått så jeg har krysset sporet flere ganger for å usse det til skikkelig.

Så ventet litt og gått sporet med basseten. For å prøve å lære bikja å gå i "ødelagte spor"

 

 

Har funket bra det. Men ingen ting er bedre enn et spor som ikke er "ødelagt"

[kimveg]

Tenker du treffer rimelig innertier om du satser på en Hanoveransk viltsporhund (HS) eller Bayersk viltsporhund (BGS). HS tror jeg ikke du finner kull av i Norge, og såvidt jeg har fått med meg er ikke de de norskavlede BGS'ene alltid av god kvalitet (helse+psyke). Det er små raser, så nøye forarbeid vil være påkrevet. Hadde nok satset på en tyskfødt selv.

Det er vel slik i alle raser at det er noen useriøse. Men kjøper man valp fra en oppdretter som er i NORSK SCHWEISSHUND KLUBB vet man at det ikke er noe tull. Der må man

imellom strenge regler for å sette valper på hunden, De har eget avlsråd som godkjenner hundene.

Er ikke helt sikker på tallene men trur det var ca 220 bayere i landet

[Ladden]

Tenker du treffer rimelig innertier om du satser på en Hanoveransk viltsporhund (HS) eller Bayersk viltsporhund (BGS). HS tror jeg ikke du finner kull av i Norge, og såvidt jeg har fått med meg er ikke de de norskavlede BGS'ene alltid av god kvalitet (helse+psyke). Det er små raser, så nøye forarbeid vil være påkrevet. Hadde nok satset på en tyskfødt selv.

 

Innertier her ja. Var på et ettersøksseminar på Biri i fjor våres og der var det helprofesjonelle ettersøksekvipasjer fra Sverige og Danmark. Det var helt utrolig å høre på hva de hadde å si. De brukte Bayer og Hanoveraner. Et av de råeste eksemplene var en av de svenske ekvipasjene som ble kalt ut etter en påskutt bukk i bukkejakta. Det var 3 dager siden bukken ble påskutt og 3 andre ekvipasjer hadde gjort et forsøk, men mislyktes. Regner med det var "noe" forstyrrende elementer i sporet da . Og de fant bukken. Ganske fantastisk.

 

Ellers er også min humble mening at under ettersøk på rådyr bruker man dachs, drever, beagle eller basset, mens under ettersøk på elg bruker man elghund. Vet ikke helt hvorfor, men det er noe som sier meg at det er best . Ihvertfall under ettersøk i jaktsammenheng.

 

Har man tilgang på en spesialist er jo det råflott, men de er det ikke mange av her på berget.

[Skeptisk]

Her må man også vektlegge hva slags vilt man hovedsaklig skal jakte. Er det som for min del, elg, ville jeg aldri brukt energi på ettersøksopplæring av en annen rase enn en grå elghund/ jämt. Dens forutsetninger for å greie ettersøksbrasene står trolig ikke tilbake for noen andre raser. I tillegg har den den meget verdifulle egenskapen i et ettersøk at den kan stille det skadde dyret.

 

Spore opp noe som ligger dødt en kilometer eller to borte i lia greier de fleste raser som er opplært til det, inkl. elghund

[Guest]

XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

Edited October 23, 2010 by Guest

[tolvtagger]

Tror enkelte hunder har det i seg, men at noen raser er lettere å "få til" en andre.

Min far var uheldig i fjor under hjortejakten.

Vi fikk ringt etter hund, en blandinghund.

Spurte hundeføreren om hvilke rase dette var, men de kunne han ikke svare på,

fordi det var så mye forskjellig.

Men maken til hund har jeg ikke sett på ettersøk. Den førte oss rett til hjorte i det ulente

terrenget, ca 500 meter på kryss og tvers. Når vi var 30 meter fra dyret, satte den seg ned og så på føreren.

Føreren gav oss beskjed om at vi måtte være klar, for hjorten var nær.

Og det var bukken, den reiste seg 10 sek. etter, og ble avlivet.

Denne hunden var helt fantastisk, ikke en eneste lyd, bare gjore tegn på at vi var nær.

Denne var hunden skulle være en familiehund, men etter at eieren tifeldigvis prøvde hunden

på spor, så han den hadde denne "gaven"

Så jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å velge en blandingshund i fremtiden.

[VestlandsJeger]

Her får du nok like mange svar som det fins hunderasar

 

Trur ikkje dette er rase-spesifikt. Til det er det for mange andre variablar som virkar inn. Feks. hundefører, individuelle forskjellar etc.

I tillegg er det forskjell på ettersøk og ettersøk. Nokre vil ha 100% sporreine hundar, som er rå på blod. Andre vil ha hundar som i tillegg går litt på overvær, i tilfelle det skada viltet går ein "fiskekrok". Men dei vert gjerne ikkje like sporreine og imponerande på ettersøk.

 

Generelt sett er lågbeinte hundar, samt viltsporhund, ganske sporreine. Veldig imponerande på blodsporprøver etc.

Meir høgbeinte jakthundar er ikkje fullt so sporreine, men kan vere meir allsidige.

 

Dei fleste hundar har potensiale til å bli bra ettersøkshundar. og dei fleste har potensiale til å bli fullstendig ubrukelege!

Det viktigaste er uansett trening, trening, trening. Og erfaring, erfaring, erfaring.

At ein fersk hund har starta med 6-7 ettersøk som den av ulike årsaker ikkje har klart, betyr ikkje at hunden er ubrukeleg. Har ein følelse av at det er ganske lågare prosent "vellukka" ettersøk på vestlandsk hjortejakt, i forhold til elg/rådyr, samt flatare terreng. I likhet med hjortejakt, er også hjorteettersøk meget krevande, og ofte i litt ugjetsmildt terreng...

[Jeger'n]

Det må vel være den bikkja du er villig til å legge ned tilstrekkelig med tid og ressurser i, slik at den har mulighet til å bli dyktig nok den dagen uhellet er ute. Det finnes masse hunder av nesten like mange raser som er dyktige nok og enda flere hundeeiere som tror at dette nesten gjør seg sjøl. "Bikkja har da så god nese, at...."

 

Skit jakt.

[eies]

Ein som har bra peiling, plar seia at hundar med fire føter er best.

 

Altså at alle rasar egnar seg. Heilt rett er ikkje dette. Rasar som jaktar først og fremst med synet (mynder...) er ikkje egna.

 

Rasar som går med låg nase (drivande, støtende hundar) er best til å finna eit daudt dyr.

 

Viss dyret går unna, kan det vera fordel med td. ei elghund. Den går mykje på overver, og kan få td. ein hjort med avskoten framfot til å stoppa. Det ideelle er å ha ein hund som sporar med lågnase til å spora først. Viss det viser seg at dyret går unna, kan ein sleppa elghunden. Men dei færraste har tid til å ta seg av to hundar.

 

Schweisshundar som i utlandet vert sleppte for å riva ned og avliva skadde dyr, er ikkje for amatørar. Usikker på om det er lovleg i Norge.

 

Det viktigaste er at for dei fleste er viltsporhunden familiehund i ca 99% av året. Ein hund som familien likar, og naboane aksepterer er difor best.

 

Sjølv har eg god erfaring med Engelsk Springer Spaniel. Men kjøp den hunden som fungerer best i huset og rundt huset. Blandingshund KAN vera kjempebra, men kan også bli ein fiasko. Og unghundenblir betre med erfaring - han blir vanlegvis sikrare med åra.

[flyfisher]

Som vanlig blir jakthundrasene trukket frem som ettersøkshunder, vel det er vel ikke unormalt at jegere har ettersøkshunder.

 

Hvis man skal trekke frem det beste av det ypperste vil jeg holde en knapp på en rase som ikke nødvendigvis er jakthund, men har jaktinstinkter. Grunnen til denne meningen er flerdelt men kan i førstehånd argumenteres med at en "spesialist" er alltid uthvilt, det kan ikke jeg si om mine Dachser når jaktsesongen er som heitest og de er ergo "indisponible" - har de jaget om dagen er de ikke 100% til et krevende ettersøk, sånn er det bare.

Med en spesialist trenger jeg ikke å bry meg om om det er elg,hjort eller rådyr vi sporer, jeg har gått ettersøk på rev til og med !

 

Å stille et skadeskutt vilt er i høyeste grad risikofyllt, jeg har selv vært i situasjon hvor hjort har glidd unna og etter nøye vurdering slapp vi hund på og lykkes med å felle det skadede dyret med tett postering rundt det antatte terrenget.

 

En ettersøkshund med godt "språk" er meget verdifullt og en godt samarbeidet ekvipasje kan utrette mirakler

som kan virke uvirklig på de fleste.

 

P.S. ser en referer til et spor som var tre dager gammelt, prøv et blodspor som er like gammelt med din egen ettersøkshund en gang! du vil bli overrasket over resultatet. - det ble jeg

[Ladden]

P.S. ser en referer til et spor som var tre dager gammelt, prøv et blodspor som er like gammelt med din egen ettersøkshund en gang! du vil bli overrasket over resultatet. - det ble jeg

 

Mulig det. Men skulle jeg gått med ettersøksgodkjent jakthund på et vilt tre dager etter det påskutt hvor tre andre ekvipasjer har vaset rundt og ikke minst alt friske viltet som har krysset sporet i løpet av den tiden så tror jeg faktisk ikke jeg ville blitt så overrasket.

 

Riktignok har vi alle verdens beste hund, men der må jeg nok være realistisk.

[beagle]

P.S. ser en referer til et spor som var tre dager gammelt, prøv et blodspor som er like gammelt med din egen ettersøkshund en gang! du vil bli overrasket over resultatet. - det ble jeg

 

Mulig det. Men skulle jeg gått med ettersøksgodkjent jakthund på et vilt tre dager etter det påskutt hvor tre andre ekvipasjer har vaset rundt og ikke minst alt friske viltet som har krysset sporet i løpet av den tiden så tror jeg faktisk ikke jeg ville blitt så overrasket.

 

Riktignok har vi alle verdens beste hund, men der må jeg nok være realistisk.

 

Kjem du på eit spor og har den holdnningen " dette er for vanskeleg " så har det ingen betydning om kor gamalt sporet er. Du har allerede mislykka på det sporet! Berre med den holdningendu viser så påvirker du hunden sin innsats.

[SvenDue]

Det vi heller kan tilføre en som er ute etter å velge rett hund til ettersøk, er å legge frem synspunkter på hva det er viktig å legge vekt på for å få frem en god en, fremfor å diskutere hvilken rase. Ekstreme ettersøksspor er vel kun for de nitidige gode hundene, og i den sammenheng kan man jo spørre "de gode jegere" om hvordan de har blitt så gode. Dette kommer ikke over natta...... Der ligger vel svaret i å få frem en god hund. Så får heller hver enkelt bedømme hvilket behov man har og ut fra det bestemme hva slags rase og hvilket nivå man ønsker hund. Jeg tror alle mennesker lar seg fasinere av et dyr som utfører en ekstrem oppvisning, uansett om det blanding eller reinrase, hest eller bikkje. Enkelte mennesker og dyr har nå en gang lettere for det enn den store hopen. Så hvis vi snur litt på det i alle sammenhenger vedrørende hund og tenker litt så er det faktisk over arbeidet bak, vi lar oss fasinere

[villreinjegeren]

Vel, med fare for å dra på meg kritikk her - Hundefører er minst like avgjørende. Men det er mange raser som er veldig godt egnet. Dachs, drever, Beagle, Bayer , Basset(s), retrievere, elghund, osv osv.

 

Jeg kjenner foresten en med Schaefer som er godkjent

 

Hundefører er den MEST avgjørende på å få til en topp ettersøkshund, en hvilken som helst hund i de "rette" hender vil bli en topp ettersøkshund.

[Ladden]

Kjem du på eit spor og har den holdnningen " dette er for vanskeleg " så har det ingen betydning om kor gamalt sporet er. Du har allerede mislykka på det sporet! Berre med den holdningendu viser så påvirker du hunden sin innsats.

 

Wow. Ok. Du ser forskjellen på å sitte her foran en pc og tenke gjennom ettersøksscenarioer kontra å stå på sporet med bikkja i lina eller?

 

Sånne kommentarer får meg til å tro du aldri har gått et ettersøk overhodet.

[Beckett]

Så lenge det på papiret er en hund så kan den trenes til å bli en god ettersøks hund. Men noen er enklere å få til enn andre. Vi har brukt norsk elghund grå og sort samt en schæfer å de har fungert bra, men til oss har det vert tispene som har fungert best, hvorfor vet jeg ikke. Nå er det jeg selv som har hund å det er NEG. den er jeg veldi fornøyd med. har ingen problemer med å gå et ettersøk hvor jeg må passere andre friske dyr, når vi har begynnt på et spor så følger vi det til vi får kontakt med det skadde dyret. Sist helg var det vanskeligste søket jeg har gjort da var det påskutte dyret sammen med 8 andre dyr men etter som dyrene skilte lag når vi gikk etter så var det rett dyr som ble sporet til en hvær tid. Vil ikke påstå at jeg er noe ekstremt flink, men jeg har en hund som har det i blodet og så har jeg gått en del ettersøk men hunden. Det som er nøkkelen er preging av hunden fra sørste dag. Jeg trente ikke ferskspor med hunden før jeg var ferdig med blodsporprøven å det har vist seg å være suksess. er mer interesert i blodspor enn ferskspor.

[beagle]

Kjem du på eit spor og har den holdnningen " dette er for vanskeleg " så har det ingen betydning om kor gamalt sporet er. Du har allerede mislykka på det sporet! Berre med den holdningendu viser så påvirker du hunden sin innsats.

 

Wow. Ok. Du ser forskjellen på å sitte her foran en pc og tenke gjennom ettersøksscenarioer kontra å stå på sporet med bikkja i lina eller?

 

Sånne kommentarer får meg til å tro du aldri har gått et ettersøk overhodet.

 

Har ikkje hatt eigen ettersøkshund sidan 2002. Men trur alikevel at eg har ein viss peiling da eg har holdt på med dette sidan 1994, med opplering av eigen hund og kursing/trening av andre ettersøksekvipasjer fram til i dag. Er foresten dommar for ettersøkshund.

 

Men kor mang ettersøk eg har hatt det er eg ikkje sikker på men i dei 7åra eg var tilslutta ettersøksringen så vart det no nokre spor om året.

 

Så du har heilt rett eg veit ikkje kva eg snakkar om

[stella]

weimaraner og jack russell terrier blir brukt mye i sverige. Begge er jo raser som kan brukes til annen jakt også.

 

Weimaraner har mange flere lukte celler i nesen en andre raser og er brukt mye i usa i ettersøk både etter mennesker og dyr.De er i slekt med blodhunden.

 

Sjekk ut denne kennelen i sverige som har jrt www.svedudden.se de går ettersøk med alle sine hunder og som regel til 1 premie og ofte med hp. Er nok viktig å velge linje og ikke bare rase....

[jaktlykke]

..og som regel til 1 premie og ofte med hp.

Å gå kunstig utlagt spor kontra skarpt ettersøk kan overhodet ikke sammenlignes. Det finnes nok av de hundene som gjør det meget godt på konkurranse men som vil slite når det kommer til virkeligheten.

 

Jeg sier ikke at ikke disse hundene fungerer som bare det; men bare nevner det sånn at folk ikke tror at det er det samme

 

Det hele koker ned til at man tar den hunden man har og legger sjel og tid i trening - ikke bare for at hunden skal få et godkjenningspapir - men for at hund og fører skal være optimalt forberedt på skarpe oppdrag.

 

Det er nok der det syndes mest vil jeg tro.

[Streken]

Solheimen, svaret gir seg selv, vi må finne ut hva som skal til for å få lykke oppover !

(OT: jobber for å komme sent fredag på ett eller annet vis. Fant et par patroner jeg kan bruke opp.)

[Guttapåskauen]

Kan noen fortelle meg om dette med antall luktceller i nesen kun er en teoretisk kuriositet, eller om det har praktisk betydning?

[Jeger'n]

Kan noen fortelle meg om dette med antall luktceller i nesen kun er en teoretisk kuriositet, eller om det har praktisk betydning?

Dette varierer visstnok mellom raser uten at jeg kan si deg hvilke raser som har flest. Dersom Weimaraner er så mye bedre enn alle andre, ja så tror jeg i mitt enfold at Tollvesenet/Politiet/Forsvaret etc KUN hadde brukt denne rasen, og det gjør de jo ikke.

 

Finn en rase som du tror du vil trives med å bo hele året sammen med og legg sjela i treningsarbeidet, også det hele året, så er du egentlig kommet langt. Det at du og bikkja di trives sammen i hverdag og fest og jobber godt sammen med stor tillit til hverandre betyr mye mer enn hva rasen heter. Er selv oppdretter av et par raser som jeg vet at begge ville egne seg utmerket til behovet, men ser ingen grunn til å nevne dem foran andre, da det er helt andre faktorer som spiller inn, luktceller eller ei.

 

Trening - trening - trening og er det noe tid igjen, ja så bruk den til trening også. Det er slett ikke sikkert at du ikke skal bruke bikkja på ferskspor før du har lagt ned masse trening på blod heller. Har trent fram flere som kombinerer greit ettersøk og praktisk jakt. Husk at det er mange reelle ettersøk der det kan gå "milevis" mellom hver bloddråpe om det overhodet er noen. Det viktigste er at du lærer bikkja di til å henge på (langt mer enn 600m som kreves på prøver) og at den ikke skifter spor når dere først er i gang. Motivasjon hele veien er et nøkkelord her. Utfordrende? Ja, men gørrartig når det lykkes

 

Nå drar jeg på elgjakt og håper selvsagt det ikke blir behov for ettersøkshund, men dersom det skulle skje, så vet jeg med meg selv at grunnlaget skal være bra etter all trening vi har lagt ned. Det er godt. Så får dere fortsette diskusjonen.

[jaktlykke]

Kan noen fortelle meg om dette med antall luktceller i nesen kun er en teoretisk kuriositet, eller om det har praktisk betydning?

Jeg så et interessant program på en eller annen kanal for en tid siden om hundens luktesans. Der ble denne blodhunden trukket fram som den ultimate sporhund nettopp fordi den hadde så enormt mange flere luktceller enn andre hunderaser. Skal se om jeg klarer å finne ut hvilket program det var.

 

EDIT:

I mellomtiden kan man lese Bloodhound - Myth and Fiction - som kan noen og enhver en ahaopplevelse...

[jaktlykke]

Ahhhhhhhhhhh - endelig fant jeg det programmet som bl.a snakket om dette med luktcellene til en blodhund!

 

For de som er interesserte så går programmet på National Geographic Channel Norge torsdag 09.10 kl. 16.00. Det har selvsagt ingenting med denne tråden å gjøre om hva slags hund som er best til ettersøk - men det gir et meget interessant innblikk i hvor smarte bikkjer er

[SvenDue]

Det som nevnes her tidligere i tråden om at kunstspor og sporkonkuranser ikke kan sammenlignes med skarpe oppdrag, bunner jo i at de fleste som går konkuranserspor ikke er jegere/jaktfolk og har null, ingen og dårlig kunnskap om ville dyr. Det er forskjell på "godkjent på papiret" og en godkjent ettersøksekvipasje. Mange av disse menneskene eller hundene har knapt nok sett en elg i en jordekant. Hvordan skal du kunne vite hvordan disse hundene oppfører seg når de får viltfert i nesa, og ikke har vært i nærheten av dette tidligere. Det skrives dårlige avtaler med slike hundeiere, og kun fordi de har en "godkjent hund" så er det nok jegere som "drar i land avtalen" for å få jaktet. Ekvipasjen skal vel ha kunnskaper om vilt !? Viltkjennskap er nok det viktigste for en som skal tas i bruk som ettersøkshund. Så det å velge hund ut fra opnådde meritter holder dårlig dersom hunden skal brukes i skarpe oppdrag, er nå min mening. Ettersøksoppdrag er like som "jaktoppdrag". Ingen er like. Det må gås mange skarpe ettersøk for å få en erfaren ekvipasje. Så da kan man tenke seg hvordan det vil være å diskutere rase. Alle kan brukes, eller alle kan ikke brukes. Likt jegere egner seg og jegere egner seg ikke. Du må først være dyktig til å trene hund riktig helt fra valp, deretter lese hunden, deretter være god på viltoppførsel og til sist være god på skadet viltoppførsel.

[jaktlykke]

SvenDue: Amen

[stella]

oppdretteren som jeg snakket om som har jack har solgt hunder til flere jakt lag i sverige, blant annet en "huntmaster" som driver et stort gods med flere vald involvert og al l slags jakt. Han kan bekrefte at hundene fungerer utmerket i praktisk ettersøks arbeid!!! Han har mye erfaring med mange ulike raser fra før.

 

Kansje grunnen til at weimaraner ikke blir brukt så mye i norge av toll osv som eks labrador er at en labrador er lettere å trene og mer willing to please,samt en særdeles sosial hund, dette er jo også svært viktig med tanke på hunder som skal jobbe i store folkemengder og som det koster 100 tusen vis å trene.

 

En weimaraner går fortere lei enn eks springer eller labrador, samt at de ofte er enmanns hunder som knytter seg til eieren og ikke en hund som vil jobbe like bra for hvem som helst!!!

 

Dersom man går bak i weimaranerens historie vil man se at den slekter på blodhunden.... Det er nok forklaringen på at de har flere lukte celler. Grunnen til at eks blodhund blir brukt relativt lite er at de er særdeles vanskelige å trene til noe som helst annet en å følge et spor fra a-b. ( basert på at fakta program som omhandlet blodhunder)

[Hank]

Les ettersøkshistorien fra august på linken. Det er ganske utrolig hva en trenet ekvipasje kan utrette.

 

http://www.stoiletufta.com/wachtelhund.htm