Maksladning uten trykktegn

[Erlend Meyer]

Hvis målte hastigheter har sterkere sammenheng med kruttmengden så vil jeg legge trykkringsmålingene tilbake på hylla.

Men hvordan finner du max kun ved hastighet da?

[Guest]

Det tør jeg nesten garantere når alt annet enn kruttmengde er lik, dvs. høyere oppløsning. Å finne maks kun ved hastighet er ikke noe tess, men man kan sammen med andre faktorer/tabell finne ett sannsynlig trygt trykknivå.

[900SS]

Men hvordan finner du max kun ved hastighet da?

 

Samme som med trykkring, du finner det ikke. Men du får en pekepinn på om du er i nærheten. Det er lov å skyte referansepatroner over kronografen også.

[Erlend Meyer]

Der er vi nok uenige. Både trykkring og enkelte trykktegn gir et stopp-signal, spørsmålet er om de gir dette innenfor forsvarlig trykk eller kun som et tegn på farlig overtrykk. Med hastighet ser jeg det ikke, ikke hastighet alene. Jeg har prøvd å bruke ladedata som referanse, men det blir for mye gjetting og interpolering. Med noen erfaringsverdier for børsa kan jeg kanskje bruke QL-data til å estimere max, men selv det er vanskelig å gjøre presist.

 

Trykktegn som merker i støtbunn er et veldig klart signal om at noe er galt, men på feil side av det forsvarlige. Hodeekspansjon gjør egentlig det samme, men med målbare verdier heller enn visuelle tegn. Begge baserer seg på antagelsen om at hylsa er det svakeste leddet og at flytegrensen til hodet representerer et forsvarlig trykk-grense. Jeg er ikke uenig i det i praksis, og om jeg ikke hadde noe alternativ ville nok hodeekspansjon være akseptabelt i et moderne våpen laget for høytrykkspatroner. Om jeg kunne fått samme presise og kvantifiserbare data fra trykktegn ville det kanskje være godt nok, men jeg ser ikke at det lar seg gjøre.

 

Trykkring er (i det minste i teorien) bedre siden den er følsom for trykkendringer langt under max. Om oppløsning og presisjon er god nok kan diskuteres, mine erfaringer tilsier det men det kan godt hende at det er en porsjon flaks eller ønsketenking til stede. Men sammenhengen mellom trykk og trykkring er uansett mye mer direkte enn hastighet. Det ER for mange variabler der, bare se på momenter som hylsevolum og friflukt. Disse kan gi merkbare utslag på trykket uten at hastighet blir vesentlig forskjellig. Og du har uansett et problem med at du ikke har en klar og empirisk definert grense å forholde deg til, jeg ser i det minste ikke hvordan du kan komme med en slik uten å ty til synsing og interpolering av andre data.

 

Men for all del, får du noen vettuge resultater så lytter jeg gjerne. Trykkmåling er tidkrevende og jeg gjør det ikke (bare) for morro skyld. Finner du en enklere og/eller mer presis metode vil det være svært interessant.

[Erlend Meyer]

Her er en artikkel som sabler ned trykkring og hodeekspansjon ganske grundig, men jeg har bare grovlest gjennom så hvor sterke data han har for konklusjonen aner jeg ikke. Men her tester han svjv mot strekklapp, som jo er en udiskutabelt overlegen metode.

[høggern]

Men hvordan finner du max kun ved hastighet da?

 

Samme som med trykkring, du finner det ikke. Men du får en pekepinn på om du er i nærheten. Det er lov å skyte referansepatroner over kronografen også.

Du får en pekepinn på hva? Ja du får en pekepinn på hvor god hastighet pipa di gir og hvilken hastighet fartsmåleren forteller.

Trykket sier fartsmåleren lite om.

[barerobert]

Jeg leser mange forskjellige egne hypoteser. Hvorfor er det slik?

Dette er jo kvantifiserbar fysikk, eller tar jeg feil? At det er for mange variabler?

[høggern]

Ja, "variabler" er ordet.

[ignorant]

Her er en artikkel som sabler ned trykkring og hodeekspansjon ganske grundig, men jeg har bare grovlest gjennom så hvor sterke data han har for konklusjonen aner jeg ikke. Men her tester han svjv mot strekklapp, som jo er en udiskutabelt overlegen metode.

 

Den "hemmelige" (du glemmer link ) artikel om hylsterhovedekspantion, er det den amerikanske, hvor man tester på en obskur kaliber med rand??

Hvis det er tilfældet, er den direkte værdiløs, og valget af hylstertype, forekommer som et bevidst valg, for netop at få ret i sin teori.

[Guest]

Du får en pekepinn på hva? Ja du får en pekepinn på hvor god hastighet pipa di gir og hvilken hastighet fartsmåleren forteller.

Trykket sier fartsmåleren lite om.

Så lenge alle andre faktorer utenom kruttvektvekt er like får jeg ikke dette helt til å stemme, men det eneste jeg er sikker på er at jeg har mye å lære

[Rufus]

Stusset litt på overskriften her: Maksladning uten trykktegn

Uten trykktegn er det vel ikke en maksladning i den børsa med de hylsene/krutt og kule?

[høggern]

Tja, "uten trykktegn" er vel ikke nødvendigvis det samme som "man finner ingen trykktegn fordi man ikke helt vet hva man ser etter" ?

[Erlend Meyer]

Den "hemmelige" (du glemmer link ) artikel om hylsterhovedekspantion, er det den amerikanske, hvor man tester på en obskur kaliber med rand??

Hvis det er tilfældet, er den direkte værdiløs, og valget af hylstertype, forekommer som et bevidst valg, for netop at få ret i sin teori.

 

http://www.shootingsoftware.com/ftp/dbr ... 9%2004.pdf

 

Du kan ha rett der, det er nok ikke tilfeldig at RSI fremmer denne. Dårlig kildekritikk fra min side, men jeg skal likevel lese grundig gjennom den for å se på kritikken. Selv om konklusjonen er feil eller i det minste tendensiøs og partisk kan det likevel være momenter der man må bør ta til seg.

 

Dette er jo kvantifiserbar fysikk

Absolutt. Men for å få en praktisk metode må en gjøre en del antagelser som ikke nødvendigvis holder stikk i praksis. Måleteknikk er ikke enkelt, selv med topp måleutstyr er det mulig å gjøre feil. Og når en måler sekundæreffekter som vi gjør her så blir målesikkerheten straks dårligere.

 

For trykkring er det flere forutsetninger som må være til stede. For det første må kammeret være jevnt konisk, jo større konen er jo bedre burde oppløsningen bli. I tillegg må hylsene ha en jevn styrkegradient ved at godstykkelse og/eller materialets flytegrense øker mot hylsehodet. I tillegg må hylse-lotten være jevn for å holde antall paralleller nede på et håndterbart nivå.

En spennende test ville vært å gjøre en statistisk analyse ved varierende jevnhet for å se hvor store seriene må være ut fra målt avvik. Jeg har stort sett fått veldig jevne målinger i mine våpen, men om det er flaks eller teknikk vet jeg ikke. Kanskje andre våpen og komponenter gir såpass store avvik at det ikke er praktisk mulig å konkludere noe?

[barerobert]

Stusset litt på overskriften her: Maksladning uten trykktegn

Uten trykktegn er det vel ikke en maksladning i den børsa med de hylsene/krutt og kule?

Det var det jeg trodde etter å ha konsultert amerikanere med denne problemstillinga. Posta det samme her og ble jo manisk/depressiv av å lese svarene. Vet ikke helt hva jeg skal forholde meg til lengre

[Rufus]

barerobert

Jeg har ladet opp ca 1500 nosler comp i lapua hylser. Går du opp 1grain til så vil hettene dette ut

Nå bruker jeg N150 og Lapua palma hylser og har 900m/s i ei 60cm pipe.

[barerobert]

Jeg har 747m/s på 42,5grns, det er litt vel lavt for å i det hele tatt rekke frem til gongen som står lengst unna

Hadde seff ikke lys til å kronografere de ladningene jeg posta innledningsvis.

[Rufus]

Med 46,5gr N140 col 71 og 60cm pipe vil jeg tippe 850-860m/s Med 50cm pipe 810-820m/s

[barerobert]

57cm pipe. Accubond 150ngrs går med 830m/s foran 46,5grns N11. Men de N11 lotene er jo som kjent varierende.

[ignorant]

Som ren novice udi trykringsmåling.

Er det i måler, diameter på den ekspanderede del af hylsterkroppen, eller er det et længdemål for hvor langt denne ekspansion går ned.

 

Hvis det er diametermål i går efter, vil der vel være en mængde kalibre, som har så cylindriske hylsterformer, at det næsten vil være værdiløst.

Er det derimod et længdemål for placering af ekspansionsgrænsen, kan det forekomme mere anvendeligt. Specielt fordi at hylstergeometrien indvendigt, vil have en egenskab til at virke som en forudsigelig trykindikator (hvor tykt et lag messing kan trykket ekspandere)

Igen må man formode, at man kun får rimeligt brugbare resultater ved fabriksnyt messing, da brugt messing vil have øgende hårdhed, og styrke, jo flere afskydninger.

[Erlend Meyer]

Man måler diameter. Jeg er enig i at det ville vært bedre å måle lengden, men metoden må også være praktisk og jeg ser ikke hvordan en kan måle lengden enkelt og presist. At kammerets konisitet vil påvirke oppløsning er jeg enig i, i mine våpen har ikke det vært et problem, men mer moderne og ekstreme design kan kanskje gi problemer der.

[GLarsen]

Jeg har fått med meg at hastighetsmåling ikke sier noe om hva trykket er, eller om det er forsvarlig.

 

Men i denne tenkte situasjonen:

En Sauer STR 6,5x55, fabrikkammo som er oppgitt til 920m/s fra anerkjent produsent. Der jeg måler 880-900m/s på en bestemt kronograf som er korrekt brukt.

Kan jeg da gå ut ifra at det er trygt, sålenge jeg holder meg under 900m/s på hjemmeladet med tilsvarende kule? Målt med samme kronograf, men annet krutt.

[Rufus]

Du kan sikkert måle 900m/s med Norma 200 eller Vit 130 krutt men samtidig sprenge børsa.

[Guest]

Jeg har fått med meg at hastighetsmåling ikke sier noe om hva trykket er, eller om det er forsvarlig.

 

Men i denne tenkte situasjonen:

En Sauer STR 6,5x55, fabrikkammo som er oppgitt til 920m/s fra anerkjent produsent. Der jeg måler 880-900m/s på en bestemt kronograf som er korrekt brukt.

Kan jeg da gå ut ifra at det er trygt, sålenge jeg holder meg under 900m/s på hjemmeladet med tilsvarende kule? Målt med samme kronograf, men annet krutt.

Sorry, men her har du ikke forstått tidligere innlegg, nei du kan ikke det

[høggern]

Nøyaktig hva kan fartsmåleren egentlig fortelle om trykket?

[GLarsen]

Sorry, men her har du ikke forstått tidligere innlegg, nei du kan ikke det

 

Takk for svar

[Guest]

Hvis vi har en nøyaktig fartsmåler, også en litt unøyaktig(viser litt for lavt, eller litt for høyt), men stabil vil denne vise at trykket stiger når vi øker kruttladningen gr. for gr. Dette forutsetter at alle andre faktorer er så like som mulig. Hvis vi da har samme pipelengde som i en eller flere ladebøker, like komponenter vil kronografen sammen med disse være en svært god indikator for nivå på trykk indirekte mener jeg. Som diskutert tidligere i tråden er trykkringsmålinger ikke bare-bare. Ved bruk av trykkmåler sammen med kronograf ser man hvordan hastighetsøkning, og trykk øker sammen med økning i ladevekt. Normale skudd til skudd variasjoner med samme ladn., også med så lav gjennomsnittlig spredning som 4-5 m/sek. er tydelig å lese der målinger over, og under snittet følges av begge apparatene. Hvis kronografen ikke indikerer noe som helst ang. trykk setter jeg pris på en forklaring på dette

[høggern]

Hva om du har en pipe som gir 40 msek mindre enn den pipa de har brukt i ladetabellen? Kan man da automatisk gå ut fra at trykket er lavere?

 

 

Fartsmålere viser ingenting om trykket. De viser ikke at trykket stiger. De kan vise at hastigheta stiger, og man kan da anta at trykket stiger sammen med hastigheta, men hvor mye, det vet man ikke før man har gjort en eller annen type trykkmålinger samtidig. I tillegg er det vanskelig å vite hvor max er basert på kun på hastighet.

Men antagelsen om at trykket på en eller annen måte øker samtidig som hastigheta øker, den er nok rett. Akkurat som man kan anta at trykket øker når man øker mengden av samme krutt i en patron (noe som står i ladetabellene også)

Edited October 8, 2013 by Guest

[Guest]

Selv med pipa som gir 40 m/sek. lavere hastighet enn tabellen skal man ikke gå over tabellens maks. Da må man leve med dette uten å gå veien om trykkmåler. At hastigheten kan gå opp eller ned uten at trykket gjør det samme uten å endre andre variabler enn ladevekt skjønner jeg ikke. Men jeg er enig i at h.måler ikke er en trykkmåler.

[Guest]

Vil også nevne at flere av mine våpen har gitt høyere hastighet en tabellen med like komponenter, det har da medført stopp på ladevekt lavere enn denne, og med hensyn til pipelengde, og der kronografen har virket troverdig over tid. Ja, uten trykkmåler blir det noe synsing uansett.

[Per-S]

Interessant tema, men i noen sammenhenger er debatten på så dypt vann at enkelte må strekke hals for å ha hodet over vannet.

Det som jeg ikke har sett nevnt er løpsdimensjoner og geometri, dette er avgjørende for igangsettingsmotstanden, og dermed trykkoppbygging. Maksrykk kommer tidlig, og påvirkes mye av overgangskonus mellom kammer og løp, både lengde og vinkel er viktig.

Hastighet påvirkes av faktisk areal som kruttgassene kan virke mot, eksakte løpsdimensjoner er nødvendig. Både boringsdiameter, riflingsdiameter, antall bommer og bombredde påvirker trykk og hastighet.

Med smale bommer og litt stor riflingsdiameter vil igangsettingsmotstanden bli vesentlig mindre enn i et løp med brede bommer og liten riflingsdiameter.

Smale bommer og litt stor riflingsdiameter gir mer toleranse for overladninger da trykket ikke vil stige like brått som for en trang pipe med brede bommer og bratt overgangskonus.

Resultatet er at når resultater sammenlignes blir det litt som å sammenligne poteter og bananer.

[barerobert]

Jeg har som dere har fått med dere ingen kompetanse, men det de sier over dammen er stikk motsatt av det som kommer frem her i tråden.

Per-S fanga noe av essensen i det jeg har sett derfra.

 

Et lite videoeksempel:

[høggern]

Jeg har som dere har fått med dere ingen kompetanse, men det de sier over dammen er stikk motsatt av det som kommer frem her i tråden.

Hva da? Jeg gidder ikke se et 30 minutters opptak om ladestige, så hvorfor kan du ikke fortelle hva som er sagt som er stikk motsatt?

[barerobert]

Å joda, du skal se hele videoen før du kan poste et innlegg

 

Neida. Samme fyren poster om ladninger og om det å lade over oppgitte maksladninger. Maksladninger blir omtalt som advokatforbehold, det skal litt til for at amerikanere uttaler seg på det viset uten enda flere forbehold.

Jeg husker ikke nøyaktige ladedata, men han har et kortere løp enn det maksladningene er testet ved og han lader hardere enn maksladningene.

 

Har lest flere forum hvor de ser etter nettopp flate hetter, utkasterpinneavtrykk o.s.v. som tegn på at man NÆRMER seg overtrykk.

 

Er det rart man blir forvirra?

[M67]

Er det rart man blir forvirra?

 

For det første, med unntak av Erlend Meyer, som jeg ikke kjenner, men skriver mye fornuftig, Så er det Per-S og ignorant som er de kompetente i denne tråden. Høggern, meg selv, Rufus, mfl. er meget erfarne hjemmeladere, men vi har ikke noen utdannelse eller yrkeserfaring innenfor dette feltet. Det har ignoranten og Per-S.

 

Man er kontinuerlig forvirra, men på et høyere og høyere plan...

 

For en uerfaren hjemmelader er dette enkelt, ikke gå over ladevektene i tabellene til anerkjente kilder. Ladeboken, Normas ladebok, andre ladebøker, Data på boksene med krutt, Vithavuoris data på nett - kanskje fler. Dette er data.

 

Mine og Høggerns data, om vi deler dem, er ikke slike data - det er ladninger vi har brukt, og overlevd.

 

Vi kan bruke alt som er skrevet i tråden om vi holder epler fra pærer og tunga rett.

 

Trykktegn

som det er skrevet så sier ikke trykktegn noe om trykket. Det absolutte trykket. Men om ALT annet er likt, samme kulelot, samme hylser, samme løp, samme ALT, og du får MER trykktegn, eller flere trykktegn (trykktegn: flate hetter, kratrede hetter, treg ekstraksjon, merker på hylseveggene, utstøtermerker osv.) så har du høyere trykk enn før, og motsatt

 

Hastighet

som over, dersom alt annet likt, økt hastighet betyr mer trykk - det er iallefall så sannsynlig at det ikke er noen vits i å anta noe annet.

 

Kronografer

det er mitt yrke å designe eksperimenter, spesifisere måleutstyr, gjennomføre og tolke disse data (blant annet). Kronografer her tildels store feil, og min påstand er at "den jevne hjemmelader"™ ikke har nok kompetanse om kronografers virkemåte og innfall til å måle hastigheten nevneverdig nøyaktig. Folks målte data tipper jeg ligger på sådær ±30m/s.

Hvis jeg oppgir en hastighet her på forumet, så er den både målt med kronograf, og bekreftet via skyting på langt hold, eller målt likt med kronograf under gode forhold mange ganger.

Gode forhold er ute, i godt lys, med "skyscreens", eller med gode lamper over hver fotocelle. De akustiste kronografene krever så høy nøyaktighet i plasseringen at de er bortimot uegnet.

Det er helt vanlig at to kronografer viser 30m/s forskjell... selv når erfarne folk prøver å gjøre alt så bra som mulig, neste gang kan de vise noe annet, men noen viser mer og noen mindre

 

Sammenligning med andres data

Bare et eksempel, en gitt ladning. Person A har et slitent, romt gammelt løp, gjerne europeisk og trangt 6.5mm OG en kronograf som viser litt lite . Person B har et trang, nytt amerikansk løp i samme kaliber.

Person C har en trangt, litt rustent løp, og en kronograf som bare måler av og til...

(6.5 er litt ekstremt, tror ikke det er så stor forskjell på 7.62 løp)

 

De to første vil, for å ta eksemplet fra egen notatbok, kunne oppleve mer enn 50m/s målt forskjell i hastighet, og se en direkte slapp ladning i det ene løpet, og en heftig ladning i det andre - med tilhørende trege boltløft - og det med samme kronograf. Vent til du prøver med to...

 

Kruttloter og kuleloter

Jeg har sett en ladning gå fra "OK", til å ruinere hylser ved å bytte til en boks med et annet lotnr...,

Og sett hastigheten gå fra 830 til 790m/s med å gå fra en lot kuler til en annen

 

Dette er ekstreme eksempler, og viser forresten ganske tydelig at jeg er på tynn is når jeg uten videre lader 50grs N15 bak ALLE 130-140gr matchkulene i 6.5. Men jeg gjør nå det.

 

Feltet er alt for komplisert til å beskrive i et slikt innlegg, eller i en hel tråd - ladeboken gjør et hederlig forsøk, Normas ladebok er et godt supplement, til en forståelse av temaet, ladedataene tilfører ikke mye. Bergers ladebok, tja... Men alt monner

Og erfaring monner - og notater - noter, så husker du bedre, og du kan slå opp, og du husker ikke feil. Og lad, og skyt, og tenk - men ikke forhast konklusjonene dine - det er alt for vanlig. Husk at det kan være en annen grunn til det du ser, enn den første du kommer på, hør på folk - på mer enn en...

 

 

 

K

[Erlend Meyer]

Maksladninger blir omtalt som advokatforbehold

Mulig, men det er likevel en farlig holdning å ha.

[xxaxx]

Jeg må vel ta på meg litt av ansvaret for starten av denne tråden. Jeg ba barerobert om å kjøpe utstyr for å måle trykkring.

 

Jeg gjorde en tabbe med 35 grn v-max i .222Rem, men til forskjell fra Severin Suveren så har jeg flaks fra første stund. Jeg sjekka ikke friflukten for mitt løp. Satt faktisk kulene lenger ned en hva som var oppgitt i tabellen. Ladet meg opp igjennom tabellen, og skøyt over kronograf. Sjekket hylsebunn for merker. Var obs på hevearmsløft. Kronografen viste lavere hastighet en ladadataene tilsa, noe som er helt naturlig da jeg har 40 cm løp. Hylsene så fine ut og hevearmsløft var helt uanstrengt og som vanlig. Presisjonen rett under max i tabellen var upåklagelig. Jeg hadde altså funnet ladninga mi. Den gikk som en stråle å drepte all reven jeg traff.

Så bynte jeg å sysle med 40grn nosler bal tip varmint. De presterte bedre hastigheter med mindre krutt!!!! Hva faen?

 

Etter litt studering av ferdiglada ammo som hadde vært kamret kunne jeg ane merker etter rifling på 35grn kulene! jeg hadde altså satt de i bommene Når jeg da målte trykkring på hylsene som stammet fra 35 grn v-max ladningen hadde de markant større trykkring en alle andre hylser som hadde vært innom våpenet mitt. Jeg var altså langt over max grunnet 0 friflukt. Men det eneste som informerte meg om tabben var trykkringen. Jeg burde jo ha sjekket friflukt for min børse, men det ble ikke gjort

For meg ble trykkringmålingen det siste sikkerhetsnettet som fanget opp min feil, når ingen av de andre sikkerhetsnettene en amatør-hjemmelader kan lene seg på, gjorde det.

 

Det jeg selvfølgelig ikke informerte barerobert om var at jeg fåreløbig skyter med nye hylser, han bruker engangsskutte.

[icecool]

.

Hastighet med 9g Scenar og 40gr N19 har vært 750, 770 og 795m/s. Med 54.5gr N15 er det 885, 915 og 925. 925 viser tydelige tegn på at trykket er høyt, og denne ladningen er egentlig ikke brukbar i den pipa.

 

 

K

 

Liten trykkleif her? 54,5grain n15 bak 9 scenar ville jeg vært noe skeptisk til å prøve i børsa mi om det er 6,5x55 du snakker om

[Guest]

Interessant tema, men i noen sammenhenger er debatten på så dypt vann at enkelte må strekke hals for å ha hodet over vannet.

Det som jeg ikke har sett nevnt er løpsdimensjoner og geometri, dette er avgjørende for igangsettingsmotstanden, og dermed trykkoppbygging.

Har på følelsen at det er jeg som strekker hals, i så fall tar jeg gjerne en rask verbal dykkert hvis jeg kan lære noe av det Mitt inngangspunk her var utarbeidelse av en ladning i et våpen, jeg vet at to piper er to sider av samme sak.

Trykktegn

som det er skrevet så sier ikke trykktegn noe om trykket. Det absolutte trykket. Men om ALT annet er likt, samme kulelot, samme hylser, samme løp, samme ALT, og du får MER trykktegn, eller flere trykktegn (trykktegn: flate hetter, kratrede hetter, treg ekstraksjon, merker på hylseveggene, utstøtermerker osv.) så har du høyere trykk enn før, og motsatt

 

Hastighet

som over, dersom alt annet likt, økt hastighet betyr mer trykk - det er iallefall så sannsynlig at det ikke er noen vits i å anta noe annet.

 

Det var dette jeg egentlig ville fram til, at en kronograf kan være et nyttig hjelpemiddel i tillegg til flere kilder av ladedata. Og som sagt før i tråden er trykktegn ubrukelige til å vurdere en trygg ladning i gode våpen, som alarm fungerer de.

 

 

 

 

 

 

 

 

K

[Per-S]

Det er som M67 skriver mange usikkerheter her, både måleteknisk for kronografer, ulik mesinghardhet for trykkring, (både ulike fabrikanter/loter og ulikt antall ganger hylsen har vært skutt. Høggeren har kansje det "enkleste" utgangspunktet da Sauerpiper har litt mindre variasjon fra pipe til pipe enn det en finner når alle leverandører er med.

Jeg tror det beste rådet er at dersom noe er for godt til å være sant, ja så er det ikke sant.

Du får ikke mye mer hastighet enn standard uten for høyt trykk. Men du kan oppleve å få lavere hastighet enn standard selv om trykket er maks.

Det beste er å bruke alle de metodene som er tilgjengelig, men stoppe når en får indikasjon på makstrykk ved en av dem.

Selv bruker jeg å se på hylsen etter trykktegn, det kan være flate hetter, merket etter tennål, hvor trykkringen er på hylsen osv.

Er jeg i tvil så skyter jeg samme hylse noen ganger og ser på utidelse av tennhettelommen. Blir hettene lettere å sette i etter noen skydd så er ladningen for hard for det hylsepartiet, trykket kan godt være under standard, det er hylsene som er det svakeste leddet.

Jeg har likevel opplevd kraftig overtrykk ved flere anledninger, ladninger som jeg har skutt mye med gir plutselig ett skudd med overtrykk, jeg har ikke funnet årsaken, men mistenker at kulene er ujevn i størelse.

[M67]

Jeg retta trykkleifen, det ville vært en interessant ladning, i beste fall...

Men hvordan bruker en trykkring på NYE hylser?

 

K

[Guest]

Fint, det er sikkert, noe å tenke på for alle hjemmeladere. Ang. viktigheten av god loggføring, et eks.: .45/70 Government, Rem. 405 gr. satt til 2 mm. friflukt, en senere lot måtte settes 2 mm. dypere i hylsa for å gi samme friflukt. Pga. loggføring av lot ble dette ikke unngått.

[Per-S]

Men hvordan bruker en trykkring på NYE hylser?

Godt spørsmål, dersom jeg skulle gjort det ville jeg kjøpt et antall ferdigladde patroner, skutt noen for å måle trykkring. Øvrige hylser ville jeg trukket ut kulen, halspressset i mitt diesett og ladd testladningene mine i hylsene. Da kan jeg sammenligne direkte med trykkring i fabrikkladning. Det blir ikke samme tennhette som jeg bruker, men det betyr vanlighvis ikke så mye. Det går også å skifte ut tennhetten, men jeg har aldri brydd meg med det.

Men, det forteller bare hvor mine ladninger ligger trykkmessig i forhold til referansen, jeg vet fremdeles ikke om jeg er langt fra makstrykk.

[ignorant]

Hvad er overhovedet maksladning i et specifikt våben?????????

[xxaxx]

Men hvordan bruker en trykkring på NYE hylser?

 

K

 

Bruke å bruke. Jeg vet hva de sikre ladningene mine produserer av ring med de hylsene. Når jeg hadde en over max ladning innenfor ladetabell, (riktignok ved brukerfeil) ga den en målbar større ring. Det var det eneste som tilsa alt for høyt trykk i mitt våpen med de verktøyene jeg hadde tilgjengelig.

 

Bruker ikke trykkringen for å bevege meg ut over tabell, men som et ekstra sjekkpungt når jeg lader nye ladninger.

[Per-S]

Hvad er overhovedet maksladning i et specifikt våben

Det er også et interessant spørsmål.

Industristandard for patronen er et fornuftig øvre trykknivå, men hvor mye mer trykk våpenet tåler er en helt annen sak. Marginene her er nokså store, ved for høyt trykk er det messingen som svikter, ikke våpenet.

[boble]

Men hvordan bruker en trykkring på NYE hylser?

 

Jeg gjør det i 8x68S pga forskrekkelig dyr ferdigammo og middelmådig tilgang på ladedata.

 

Nå har jeg kun RWS hylser, som uavhengig av lot veier fra 281 til 283 grs, forbausende nok. Da er spørsmålet om hvor hard messingen er fra lot til lot den gjenværende variabelen, gitt at hylsenes innvendige profil er konstant for konstant vekt.

 

Jeg har målt trykkringer på fabrikkammoen min og har ladninger i de hylsene som gir samme måleverdi og altså antatt samme trykk. Så lader og skyter jeg den ladningen i en ny hylse og måler trykkring. Til nå har de stemt overens innenfor fem mikron.

 

Til tross for at trykkstandarden i 8x68S er nokså høy og at det er en patron som inviterer til spreke ladninger har jeg enda ikke opplevd et merke fra utstøter eller vide hettelommer. Det tar jeg som tegn på at metoden min fungerer, eventuelt at RWS har gode hylser...

 

Edit: skriveleif

[Erlend Meyer]

Du får ikke mye mer hastighet enn standard uten for høyt trykk.

Joda, det kan man (tidvis) få til ved å velge riktig krutt. Mitt inntrykk er at mange produsenter foretrekker litt raskere krutt enn optimalt, spesielt på treningsammo etc hvor ikke max ytelse nødvendigvis er verdt så mye. Et par prosent mindre krutt er kanskje ikke så synlig for oss hjemmeladere, men for en fabrikk vil summen av mange slike små faktorer kunne utgjøre mye. Litt finere korn og lavere fyllingsgrad kan kanskje også være ønskelig for å få jevne ladninger og minst mulig søl.

 

Men man kan ikke ta det for gitt at en kan overgå fabrikkammo, noen ganger får en det og andre ganger ikke.

[ignorant]

Hvad er overhovedet maksladning i et specifikt våben

Det er også et interessant spørsmål.

Industristandard for patronen er et fornuftig øvre trykknivå, men hvor mye mer trykk våpenet tåler er en helt annen sak. Marginene her er nokså store, ved for høyt trykk er det messingen som svikter, ikke våpenet.

Du har helt sikkert mere ret, end de fleste forstår

Hvis vi primært fokusere på boltrifler, gælder helt klart, at det der starter en sprængning, er altid at messingen ikke klarer trykket. Specielt hvis vi taler om standardkalibrer.

Risikoen for en sprængning i en riffel med kloudtrækker, er faktisk større ved en standardkaliber, end ved en magnumkaliber. På trods af at den fysiske belastning på låsesystemet reelt er markant større ved magnumkalibrer. Årsagen er at det svageste område (hylsterbunden) er markant stærkere på magnumkalibrer end på standardkalibrer.

En standardkaliber kan faktisk sprænge en riffel, med et klart lavere tryk, end hvad en identisk riffel kan klare med et magnumkaliber.

 

En del moderne rifler med udtrækker af sakotypen, eller remmingtontypen, kan faktisk overleve en ladning, som er markant kraftigere, end der får en riffel med kloudtrækker til at sprænge. På trods af at riflen med kloudtækker, i det aktuelle tilfælde faktisk er mekanisk stærkere.

 

Jeg tror egentligt at alle disse opfattelser af hvad gennemsnits skytten opfatter som "maksladning, og sikker i hans riffel" er ren og uforfalsket gætteri og chancning.

Der er rifler som i kraft af dårlig konstruktion, eller dårlig tilpasning signalere "højt tryk" længe før at samme våben med en perfekt tilpasning viser det mindste tegn.

Jeg har sprunget rifler med et tryk som i andre konstruktioner ikke engang gav antydning af tungt hævearmsløft. På rifler som i udgangspunktet har dårlig støtte for hylsterbunden, som kan blæses i stykker med relativt beskedent overtryk, har jeg ved at bruge en simpel tilpasset stålring omkring hylsterbunden klaret tryk som var 50% højere end hvad som krævedes for at sprænge et ustøttet hylster.

 

På våben med en høj indvendig kammerfinish, vil man ofte opleve mærker på bunden af hylstret, selv ved fabriksladet ammo. Det er i udgangspunktet uden betydning, da låsningen ofte kan klare en belastning på mellem 200% og 300% over industrimaks.(hvis hylsterbunden støttes tilstrækkeligt)

 

Jeg har testet mekanismer som var kendt for svag styrke (svenske m96) i kaliber 460Wea, med for kort fribore, hvor trykket var så højt at hylsterbunden voksede 0,5mm i dameter, uden at våbnet led skade. Samme lås tog jeg død på med en moderat 6,5x55 ladning.

 

Generelt gælder, at gennemsnitsskytten ikke skal eksperimentere med at finde reel maksladning til sit våben. I stedet bør han nok holde sig under max angivelser i anerkendte ladetabeller.

[Bly]

Mine og Høggerns data, om vi deler dem, er ikke slike data - det er ladninger vi har brukt, og overlevd.

Jeg kom til å tenke på reklamen for bruk av redningsvest; "Voksne flyter ikke bedre enn barn"

 

Industristandard for patronen er et fornuftig øvre trykknivå, men hvor mye mer trykk våpenet tåler er en helt annen sak. Marginene her er nokså store, ved for høyt trykk er det messingen som svikter, ikke våpenet.

Det er vel derfor hjemmeladere burde være spesielt interessert i valg av våpen til formålet

F.eks utgår M98, R93 og et par andre ++ med høye kneløft for min del.

[900SS]

Jeg tror egentligt at alle disse opfattelser af hvad gennemsnits skytten opfatter som "maksladning, og sikker i hans riffel" er ren og uforfalsket gætteri og chancning.

Der er rifler som i kraft af dårlig konstruktion, eller dårlig tilpasning signalere "højt tryk" længe før at samme våben med en perfekt tilpasning viser det mindste tegn.

 

Generelt gælder, at gennemsnitsskytten ikke skal eksperimentere med at finde reel maksladning til sit våben. I stedet bør han nok holde sig under max angivelser i anerkendte ladetabeller.

Eureka!

 

Og derfor stemmer jeg for å følge de beste kilder for ladedata og bruke hastighetsmåleren for kontroll av egen ammunisjon og fabrikkladd referanse. Jeg tror trykkringsmetoden har for mange snubletråder til at den jevne hjemmelader bør fomle med mikrometer i høstmørket. At kronografen heller ikke er feilfri har også jeg registrert.

 

Ja til middels ladninger og ikke det tregeste kruttet, om kruttet gir jevne ladninger uten søl i kruttmålet er dagen reddet.

 

Jeg håper å få skutt testserien i helga. Det blir artig å se hvor godt mikrometer og kronograf skiller Krag og Mauserladninger.