Lettere å få våpenkort enn førerkort

[sp33do]

Vi har for dårlig system for å inndra våpen, og for å varsle politiet om psykisk syke som har våpen. I dag er det ingen automatikk i en slik varsling. Det er underlig at vi har strengere kontroll med førerkort enn med våpen, mener Finn Abrahamsen, tidligere leder for voldsavsnittet i Oslo politidistrikt.

 

Les mer her: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2624229.ece

[VestlandsJeger]

Ja, for bilen er jo fullstendig ufarleg....

På'an igjen

[Bukke]

Og så er det verdt å merke seg vinklingen i overskriften - "Lettere å få våpenkort enn førerkort" .

 

Ser på dette som et ledd i en serie av kommende "angrep" mot våpeneiere, som skal munne ut i ytterligere strenge tiltakt mot våpeneiere.

 

Så brukes enhver selvfølgelighet, som at sinnslidende ikke skal eie våpen, til en argumentasjon, for at "vi må forby".

 

Eller kanskje det blir rettere sagt slik - enhver unnfallenhet, fra Politiet og helsevesen selv, omarbeides til et strengere regime generelt sett, så har de i det minste alibiet for å gjøre noe, på plass.

 

Men hva har Politiet/myndigheter tenkt å gjøre med f.eks alle suicidale mennesker på veiene? Forby all lastebil-trafikk, fordi noen ønsker å kræsje inn i, og ende sine dager i fronten under et vogntog?

[Guest]

Nå er det en pensjonert politimann som uttaler seg her, hvorfor Aftenposten lar en privatperson få såpass spalteplass kan en sikkert lure på men den avisa er jo ikke kjent for å være positiv til skytevåpen.

Også verdt å få med seg presidenten i Norsk Psykologforenings uttalelse i siste avsnitt; " Men folk med psykisk lidelse er generelt sett ikke farlige. Norge er et samfunn med mange våpen, men vi har ytterst få tilfeller hvor folk med psykiske lidelser skyter noen, mener Hofgaard"

[kermitt]

nå er det vel ikke akkurat enn sannhet at det er lettere å få våpenkort enn førerkort. om du har evnene kan du med ekstremt små anstrengelser skaffe deg førerkort. bare se hvor mye dårlige moped førere det finnes på veiene. og det er ett faktum at flere dør i trafikken vært år enn av skytevåpen.

[Palinder]

Også verdt å få med seg presidenten i Norsk Psykologforenings uttalelse i siste avsnitt; " Men folk med psykisk lidelse er generelt sett ikke farlige. Norge er et samfunn med mange våpen, men vi har ytterst få tilfeller hvor folk med psykiske lidelser skyter noen, mener Hofgaard"

 

+1

 

Jobber selv i psykisk helsevern, og ut fra mine erfaringer ville psykisk sykdom være et helt umulig ekskluderingskriterie ved spørsmål om våpenerverv. Selvfølgelig vil det kunne være en tanke å midlertidig inndra våpenkort ved tvangsinnleggelse, men noe mer enn det framstår for meg som både praktisk lite gjennomførbart og urimelig overfor den syke.

 

Det eksisterer enormt mye fordommer mot folk som er psykisk syke. Selv på en lukket akuttavdeling er det få som er farlige for andre enn seg selv. Det er også en utrolig vanskelig oppgave å skulle vurdere "farlighetsgrad" hos andre, da inkludert suicidfare.

 

Et slikt tiltak ville dessuten kunne ha den motsatte effekt av det som er ønskelig! Mange har store problemer med å innse at de er nødt til å søke hjelp på grunn av en psykisk lidelse slik det er i dag. De fleste må nemlig over en ganske stor barriere bare for å komme til den erkjennelse at de er psykisk syke, for ikke å snakke om å faktisk søke hjelp for det Det er for svært mange en skambelagt ting. Selv om en har en angstlidelse, depresjon, tvangslidelse eller noen annen lidelse som ikke på noen måte gjør deg "gal" eller utilregnelig klarer ikke nødvendigvis hvermansen å skille mellom dette og det å være psykotisk voldsmann. Å gjennomgå en psykose trenger for øvrig heller ikke bety at man er "gal" for alltid. Det er ofte forbigående og kan gjerne oppstå i forbindelse med dramatiske livshendelser.

 

Mange blir deprimerte i forbindelse med sorg over et familiemedlem som går bort eller for eksempel skillsmisse. Skulle disse bli fratatt det som kanskje er deres største hobby, og som kanskje er det som gir dem mest glede og styrke til å bli bedre igjen?

Edited August 29, 2008 by Guest

[Palinder]

Tenk litt på følgende scenario:

 

Petter, en 53 år gammel bonde, har hele sitt liv vært aktiv jeger og friluftsmann. Han jakter mye og er med i det lokale skytterlaget. Jakta og skytinga utgjør rammene for mye av hans sosiale liv. Dessverre har han i lengre tid vært plaget av søvnvansker, hodepine, ryggproblemer og en betennelse i albuen som ikke vil gi seg. Han har hørt at søvnproblemer og hodepine kan behandles hos psykolog, men han vil ikke gå dit. Psykisk syk kan man ikke være.

 

Arbeidet på gården blir stadig tyngre, i takt med at inntjeningen blir mindre. Dessverre har ingen av barna hans lyst til å ta over gården, noe som er sårt og gjør ham bekymret for hvordan det skal gå med livsverket som gården faktisk er. Heldigvis har han elgjakta og de bekymringsløse kveldene på skytebanen med kompiser. Der kan han slappe av og prate med kompisene sine.

 

Ekteskapet med kona skranter litt etter at barna flyttet ut, og det er i det hele tatt litt trist stemning på gården.

 

Etter en tid blir søvnproblemene verre, og Petter opplever at de tunge tankene om meningsløshet og håpløshet kommer stadig oftere. Han er på vei inn i en depresjon. Kona orker ikke mer av tungsinnet og den stadig økende arbeidsmengen på gården. Hun går fra ham.

 

Petter får problemer med å få ting til å gå rundt. Han arbeider dag og natt, tross smerter og søvnløshet, men til slutt klarer han ikke å gjøre det som trengs. Gården vanskjøttes.

 

Petter innser at han ikke lenger er seg selv. Han begynner å erkjenne at han kanskje har fått en psykisk lidelse. Han går til legen sin, som gir ham diagnosen moderat depressiv episode, skriver ut sovemedisin og anbefaler ham å gå til psykolog. Petter skjemmes. Hva ville naboene og kammeratene si hvis de visste at han går til psykolog?! "Har du fått med deg at Petter...?" "Hvordan skal det gå med gården nå??" Slike tanker svirrer i hodet hans.

 

I posten kommer et brev fra politiet om at våpenkortene hans inndras fordi han er psykisk syk. Han betraktes som en fare for sine omgivelser. Han er en potensiell morder.

 

Det hjelper ikke akkurat på humøret.

[Kammerherren]

Jeg fatter ikke at det ikke kan være et system som fanger opp denne type problemer. At personer med psykiske lidelser ender opp med å skade eller drepe noen med jaktrifla skader ALLE andre våpeneiere. I mine øyne ville alle være tjent med et system som førte til at så fort en person ble innlagt på psykiatrisk avdeling skulle behandlende lege sende en mail til politikammeret innlagte person sokner til med informasjon om at vedkomne er innlagt. Mer informasjon trengs ikke. Om vedkomne som er innlagt innehar lovlig registrerte skytevåpen burde da politiet umiddelbart reise ut å hente disse. Siden det ofte er snakk om både store verdier, men også mye afeksjonsverdi på disse våpnene, burde disse settes på et trygt lager for en periode, ikke selges/destrueres. Husk at det ikke er noen menneskerettighet å eie våpen i Norge. Når vedkomne er utskrevet og erklært frisk bør det være en karantenetid, på f.eks 5 år før han får utlevert våpnene sine igjen.

 

I dagens IT samfunn burde dette være det letteste å få til. Så vidt jeg vet har både leger og polititjenestemenn i enkelte saker taushetsplikt, så dette burde ikke stride i mot den type regler.

[Guest]

I dagens IT samfunn burde dette være det letteste å få til. Så vidt jeg vet har både leger og polititjenestemenn i enkelte saker taushetsplikt, så dette burde ikke stride i mot den type regler.

 

 

Joda, sikker gjort med noen tastetrykk. Men ettersom folk innen "bransjen" ikke ser dette som noe problem-hvorfor skal en da løse problemet?

[Kammerherren]

Ganske enkelt fordi vi da forhåpentligvis ville se færre oppslag i nyhetene med negativ omtale av våpeneiere. Ref. familiedrap med AG3, tidligere formann i pistolklubb på Romerike som gav kona nakkeskudd, skudd mot asylmottak i Asker, and so on....... Det dukker nemlig nesten konsekvent frem etter noen dager at disse drapspersonene stort sett alltid har en historie innen psykiatrisk sykdom.

[vingemutteren]

Og hva har da AG3 med en sivil våpen eier å gjøre i denne saken?

 

Ellers så heller jeg megt godt over i motsatt rettning av kammerherren her, slike personer som det refereres til (spesielt familirelaterte episoder). Blir utført med hva som måtte forefinnes av verktøy, pistol om har det, kniv fra kjøkkenskuffen, eller klassikeren, den gamle messinglysestaken fra svigermor.

Slik vold er også så godt som 100% utøvd innenfor familiens lune rede.

 

Hvor mange tilfeller har vi hatt der psykisk syke har knallet ned andre her i landet de siste årene?

Her er ett tilfelle av denne advokaten (som forøvrig ikke siktet direkte mot noen person, det tor jeg ikke han hadde hatt baller til), og den tragiske episoden med de skutte lensmansbetjentene i Trøndelag for noen år siden (og det av en person som ville være innlagt, men som ble kastet ut av instutisjonen, så der er det vel heller snakk om omsorgssvikt fra statens side som fikk en høy pris).

 

Uten om dette kan jeg ikke komme på noen episoder der psykisk syke har skutt noen uten om familien sin (men der er vel noen av de som har slått ihjel kona si som hadde våpen uten å bruke de om jeg ikke tar helt feil).

 

Dette forteller meg at man må være rimlig forykt for å frykte psykisk ustabile personer med våpenløyve for egen del (jeg hadde vært betydligt mere bekymret for de som ikke har våpenløyve, men som likevel disponerer våpen, dette basert på selvopplevde erfaringer og det man observerer i nyhetene).

 

Nei dette er skremselspropaganda, og nokk ett ledd i å kriminalisere våpeneiere . Beklagligvis, så gjør slike innspill det også slik at stadigt rflere begynner å endre syn på våpen fra å være ett nytteverktøy til glede og morro. Til å være ett drapsredskap, en slik dreining drevet av mediene og politiet. Vil i fremtiden koste oss dyrt, da de unge som i England. Vil se ett våpen og tenke drapsverktøy, og ikke morro og glede.Som man nå ser i England, så smugles de nå inn container etter container med håndvåpen/maskinpistoler, til gjeng bruk i byene. Faktisk har dette problemet eksplodert siden våpenloven ble betydligt skjerperet der borte. Deter jo ikke så rart når media og politi "reklamerer" for våpens fortrefflighet som maktmiddel, og hamrer inn i befolkningen. At en pistol er til for å drepe, kontra det gamle budskapet som var at en pistol er til sports bruk og rekreasjon.

 

Man får hva man ber om, er uten tvil konklusjonen etter å ha sett seg litt rundt om i hverden.

[73alfa]

Men, HVORFOR skal det ikke være lettere å få våpenkort enn førerkort? Eller, la meg snu litt på det: Hvorfor skal det være lettere å få førerkort enn våpenkort?

Det er jo bare fordi 'noen' tror at våpen er farligere enn bil. -javel?

Hvor mange mennesker i Norge dør hvert år fordi de blir skutt med lovlig eide våpen, og hvor mange dør i trafikken? (nå ser vi bort ifra de tilfellene der trafikkulykken skyldes at den forårsakende part ikke besitter førerkort)

Det er for enkelt å få førerkort i dag. Det burde være langt vanskeligere, så farlig som det er i trafikken.

[Palinder]

I mine øyne ville alle være tjent med et system som førte til at så fort en person ble innlagt på psykiatrisk avdeling skulle behandlende lege sende en mail til politikammeret innlagte person sokner til med informasjon om at vedkomne er innlagt. Mer informasjon trengs ikke. Om vedkomne som er innlagt innehar lovlig registrerte skytevåpen burde da politiet umiddelbart reise ut å hente disse. Siden det ofte er snakk om både store verdier, men også mye afeksjonsverdi på disse våpnene, burde disse settes på et trygt lager for en periode, ikke selges/destrueres. Husk at det ikke er noen menneskerettighet å eie våpen i Norge. Når vedkomne er utskrevet og erklært frisk bør det være en karantenetid, på f.eks 5 år før han får utlevert våpnene sine igjen.

 

I dagens IT samfunn burde dette være det letteste å få til. Så vidt jeg vet har både leger og polititjenestemenn i enkelte saker taushetsplikt, så dette burde ikke stride i mot den type regler.

 

Det er tydelig at du ikke vet særlig mye om hva psykisk helsevern, og det kan heller ikke forventes hvis du ikke jobber i den bransjen.

 

Å legges inn på psykiatrisk avdeling er ikke i seg selv et argument for at du er farlig! Det blir i det hele tatt fjernt fra den faktiske realitet å argumentere for at alle som legges inn skal bli fratatt våpnene.

 

Nyansering må til.

 

De aller, aller fleste innleggelser skjer frivillig, bare så du vet det. Mange tror fremdeles at filmen Gjøkeredet er representativ for psykiatriske institusjoner, men dette er fullstendig på viddene.

 

Når det er sagt kunne det i teorien være mulig å gjennomføre våpeninndragelse hos personer som blir innlagt med TVANG, forutsatt at man vurderte dette som nødvendig, men det er ikke så enkelt som et tastetrykk skjønner du! OGså her er det nyanser. Tro det eller ei, men å bli tvangsinnlagt er heller ikke synonymt med å være gal og farlig.

 

Det høres kanskje fint ut med forebyggende regler som skal gjelde for alle, men faktum er at hver eneste tvangsinnleggelse er en sak som omhandler et individ, og hensikten med 99% av tvangsinnleggelser er i motsetning til hva mange kanskje tror ikke å beskytte samfunnet mot en gal person, men å beskytte denne personen fra å gjøre noe mot seg selv.

 

Langt de fleste ER IKKE FARLIGE. Da har du ikke noe argument for å ta fra dem geværet deres. Og svært mange som blir innlagt på tvang er faktisk "normale" store deler av livet, og for alt du vet kan du selv plutselig oppleve at du eller noen av dine nærmeste blir syke. Hvis de da har en forbigående psykisk lidelse som best kan behandles gjennom innleggelse, skal de da miste våpnene sine? Hva gjør det med framtidsutsiktene og prognosene for bedring?

 

Som jeg var inne på i tidligere innlegg ville det også garantert føre til en underrapportering av psykiske lidelser og personlige tragedier som følge av økt frykt for sosiale sanksjoner i forbindelse med det å bli innlagt.

 

Jeg avskriver ikke muligheten for at man kunne gjøre en vurdering i enkeltsaker, og videre konsultere politiet slik man av og til gjør i forhold til kombinasjonen sterke medisiner+førerkort, men å skjære alle over en kam ville være helt utrolig bakstrebersk, utdatert pasientpolitikk uten annet resultat enn kaos og overgrep mot uskyldige personer.

 

Kan vi løfte diskusjonen til et nivå som omhandler realistisk tenkning omkring psykisk sykdom og hva "innleggelse" faktisk er så skal jeg fortsette diskusjonen.

Edited August 29, 2008 by Guest

[kenneth32]

Jeg fatter ikke at det ikke kan være et system som fanger opp denne type problemer. At personer med psykiske lidelser ender opp med å skade eller drepe noen med jaktrifla skader ALLE andre våpeneiere. I mine øyne ville alle være tjent med et system som førte til at så fort en person ble innlagt på psykiatrisk avdeling skulle behandlende lege sende en mail til politikammeret innlagte person sokner til med informasjon om at vedkomne er innlagt. Mer informasjon trengs ikke. Om vedkomne som er innlagt innehar lovlig registrerte skytevåpen burde da politiet umiddelbart reise ut å hente disse. Siden det ofte er snakk om både store verdier, men også mye afeksjonsverdi på disse våpnene, burde disse settes på et trygt lager for en periode, ikke selges/destrueres. Husk at det ikke er noen menneskerettighet å eie våpen i Norge. Når vedkomne er utskrevet og erklært frisk bør det være en karantenetid, på f.eks 5 år før han får utlevert våpnene sine igjen.

 

I dagens IT samfunn burde dette være det letteste å få til. Så vidt jeg vet har både leger og polititjenestemenn i enkelte saker taushetsplikt, så dette burde ikke stride i mot den type regler.

 

 

Har du røyka sokka dine eller ? Skal myndighetene ha lov til å hente mine våpen fordi jeg er innlagt på psykiatrisk avd. ?

 

1. hvis jeg er innlagt, så har jeg ikke våpen rundt meg, så da utgjør jeg vel ikke akkurat noen stor fare.

2. når jeg kommer ut igjen, så er man som regel stabilisert. Og man anbefales av psykolog og lege at man skal gå turer i skog og mark, og gjøre det man trives best med, for å komme seg opp igjen av kjellern.

3. trur du den personen ville kommet seg på beina igjen, hvis dem fratok han retten til å ha våpen og jakte, hvis det er det han/hun lever og ånder for ?

 

Jeg snakker av 1. hånds erfaring. Jeg har vært innlagt på psykiatrisk avd. 4 ganger med tilsammen ca. 1.5 år. Jeg går jevnlig til psykolog, og jeg er uføretrygda pga. dette. En stor del av mitt liv har nå blitt nettopp å gjenoppta jakta etter at jeg mista faren min for en del år tilbake + at jeg fikk en sønn ifjor som jeg gjerne vil gi de verdiene jeg sjøl fikk av min far.

 

I denne perioden etter min fars død, så ville myndighetene ta fra meg våpna til faren min. Jeg måtte slåss med nebb og klør, for å få beholde dem, og det er jævlig lett da man er helt i kjellern og innesperra på et sjukehus, ikke sant ????????

De våpna har stor affeksjonsverdi for meg og mine følelser. Jeg er vokst opp med dem, og det var de jeg begynte å jakte med. Hadde jeg mista de våpna, så hadde jeg antageligvis fortsatt vært på psykiatrisk avd.

 

Jeg er ingen større trussel mot mine samfunnsborgere, enn en liten kattunge. Du må gjerne mene hva du vil om meg, og at jeg absolutt ikke skulle hatt våpen, men det driter jeg i. Jeg prøvde å ta livet mitt da faren min døde.....jeg tok eksos inn i bilen + en stor mengde piller. Ikke til særlig stor fare for samfunnet, så vidt jeg veit. Annet enn litt co2 utslipp da. Men noen fant meg, og her sitter jeg.

 

Folk som vil ta livet sitt, eller er psykisk ustabile driter vel i om dem kjører i fronten på et vogntog, kjører utfor en skrent, kjører rett i fjellveggen, tar overdose med piller, kutter pulsårer, skyter seg eller skyter andre. Dette får ingen stoppa, og særlig ikke med de fordommene i dette landet.

 

Da jeg ble skrevet ut av sjukehuset, så hadde alle mine kamerater/venninner vendt meg ryggen. Jeg hadde bare familien igjen. Åssen trur du det føltes ????

 

Jeg hadde da ingen smittsomme sjukdommer, pest elller kolera. Nei, jeg synes du skal tenke litt mer på tankegangen din jeg.

[VestlandsJeger]

Sterk og gripende fortelling, kenneth32!

 

Håpar det går betre, og håpar verkeleg at du har fått nye og betre kameratar!

 

mvh

VLJ

[Fulmen]

Synes noen her burde lese Kenneths innlegg en 4-5 ganger og la det synke godt inn før de argumenterer for bastant. Hvor mange liv har våpen REDDET ved å gi syke og deprimerte glede i den tunge mørkeperioden?

 

PS: Kenneth, dette innlegget står det respekt av. Bøyer meg i støvet.

[Kammerherren]

I fare for å gå inn på enkeltpersoner vil jeg ikke svare på det som ble skrevet i innlegget av Kenneth32, men jeg ser poenget ditt. Å nei, jeg røyer ikke, i allefall ikke sokkene mine.

 

Mulig jeg var litt vel bastant når jeg foreslo at ALLE som ble innlagt burde miste våpnene for en periode, men hei, det kom jo en del andre synspunkter frem som følge av innlegget mitt!

 

Jeg har selv mistet nære familiemdlemmer og opplevd sykdom like nær, så jeg vet en del om hvilke følelser som dukker opp i slike perioder. Nå var aldri jeg suicidal, men alikevel.

 

Jeg mener fortsatt at legene bør gjøre en nøye vurdering av pasienter som er lagt inn i forhold til om de er skikket til å inneha våpen.

 

En annen sak, om en jeger mister børsene sine for en periode, så finnes det andre ting å gjøre i skog og mark også, fiske f.eks. Svært mange jegere er også glad i å fiske, så om det kan redde et liv eller to per år synes jeg at enkelte burde klare seg uten våpen for en periode. Som tidligere sagt, det er ikke en menneskerett å eie våpen.

 

Det ble også sagt av vingmuttern at det ikke var så mange tilfeller hvor en psykisk syk "knallet" ned noen andre her i landet. Du nevnte ikke den saken på Romeriket der en familiefar skjøt kona si. Du nevnte saken i Trøndelag der de to politimennene ble skutt, jeg husker ikke helt sikkert, men jeg mener bestemt det er snakk om et par saker til. At et AG3 gevær ikke er for sivil bruk er lite relevant siden den tidligere var utplasert i de "1000" hjem av forsvaret og fult opperativ. Det burde være samme kontroll her.

 

Helt til sist, det er helt riktig at jeg ikke jobber innen helsevesenet, så jeg har svært begrenset kunnskap om hva som foregår der. Derimot kjenner jeg til et eksempel der faren til en god kamerat ble lagt inn for en periode. Da han kom ut ba han om at politiet ville ta imot de to jaktbørsene han hadde stående siden han hadde store svingninger i humøret, men de ville ikke ta dem imot........ Det endte med at kameraten min tok dem hjem til seg og låste dem inne der. Som dere skjønner, det er svært mange forskjellige tilfeller der ute, mest sansynlig like mange som det er pasienter. En innstramming er i mine øyne på sin plass.

 

Ellers håper jeg som andre har sagt at du har fått deg nye og bedre venner Kenneth32!

[Palinder]

Så herlig å se at du tør si at du har vært innlagt Kenneth32! Du er sannsynligvis slett ikke den eneste her inne som har vært i behandling for psykisk sykdom, men kanskje en av dem som er tøffest.

 

Du står fram som et glimrende eksempel på et mulig offer for urimelige overgrep en slik praksis ville ha ført med seg. Jeg opplevde de noen av innleggene som beint fram fornærmende overfor pasientene mine, siden de jeg behandler stort sett ikke er et fnugg farligere enn meg selv, og derfor har AKKURAT like stor rett til å beholde sine kjære våpen.

 

Jeg så i et tidligere innlegg at du skrev om sosial angst. Jeg vet godt hvor tøft det kan være å leve med det, og at det kan virke håpløst av og til, men som du sikkert vet kan det godt hende det blir lettere etter hvert! Stå på!

 

Mvh Palinder

[Palinder]

Når det gjelder det du viser til Kammerherren, om han som ikke fikk levere inn våpnene sine, er jo det en helt ubegripelig tåpelig praksis fra politiet sin side. Ingen tvil om det!

[vingemutteren]

Nå kom det opp noe som var mye mere matnyttigt, nemlig problemene våpenforeskriften fører til ved sin rigide vinkling mot oppbevaring av våpen. Riktignok kommer det noe bedre akkurat der i den nye våpenforeskriften, men nettopp muligheten til av forskjellige grunner kunne deponere våpen hos venner/politi eller annet egnet sted. Eksister slik jeg har sett det ikke for andre enn HV personell. Med mindre man har en oppegående Lensmann, som ikke er redd for å bende litt på foreskriften.

Jeg har selv ved ett tilfelle blitt forespurt om jeg ville lagre noen våpen for en periode (vedkommende var langt nede), og det ble på månedsbasis (en måte jeg kjenner godt siden jeg har lånt nokså fast med en annen over tid ).

 

Og mulighet til å slippe å ha våpen i huset i perioder/dele våpenskap, burde alle kunne ha. Uten å måtte søke Lensmannen i 3 eksemplarer.

 

P.s.

Man kan ikke blande inn familievold i denne diskusjonen. Det som skjer der, skjer som oftest uansett hva som måtte finnes av våpen eller kjøkken kniver. Defor tar jeg ikke med slikt, da det er irrelevant for trusselbilde mot Ola og Kari Nordman på generel basis. Blir en drept av noen, er sjangsen meget stor for at det er ektefelle/samboer som står bak. Dette helt uavhengigt av tilgang på våpen.

[Skaubjønn]

Takk for innlegget Kenneth32! Krever mot å stå frem sånn!

Jeg er psykolog, og har jobbet i de fleste delene av psykisk helsevern. Det som mangler i denne diskusjonen er en avklaring av hva psykisk lidelse faktisk er. Som Palinder har skrevet over: Det handler oftest om smerte, og ikke om farlighet. Omtrent 1 av 4 blir deprimert i løpet av livet, omtrent 1 av 5 får angst. Det er vanlige ting dette, i mine øyne omtrent som en forkjølelse. Rart at det er så stigmatiserende. Og ingen av oss er vaksinert hverken mot smerte i livet, eller å utvikle reaksjoner på denne smerten som omtales med en diagnose.

Men, jeg synes også vi må være villig til å diskutere midlertidig inndragelse av våpen når man blir tvangsinnlagt. For at man skal kunne tvangsinnlegges må man være til fare for andre eller seg selv, og da er det betimelig at man ikke har våpen rundt seg synes jeg. Det er heller ikke riktig at man da er innlagt og ikke har tilgang til våpen, i moderne psykiatri vet man at det kan oppstå hospitaliseringsskader i løpet av relativt kort tid, og man forsøker på tilbakevenning, inkludert permisjoner og besøk hjemme, så fort det vurderes som trygt. Altså er man ikke innlagt, og så blir man hjemsendt, det foregår ofte en gradvis tilbakeføring. Så må det også bli slik at når personen er tilbake i gjenge igjen får han våpnene tilbake. Det meste av psykiske lidelser, ihvertfall det som kan innbefatte farlighet, er ikke kronisk. Jeg vil bare si for min egen del at dersom jeg kommer i den situasjonen at jeg blir til fare for meg selv eller andre håper jeg inderlig at noen tar fra meg våpnene mine til det går bedre igjen.

 

Men behandlerne har ikke noe oversikt over hvem som har våpen, det er og blir politiets jobb. Det er mulig dette blir vanskelig å administrere, men på den annen side er det ofte slik at det er politiet som får oppgave å hente en som skal tvangsinnlegges og som motsettter seg dette. Kanskje det ikke blir umulig allilkevel?

[Palinder]

Jeg tror vi er helt enige Skaubjønn. Jeg er også psykolog, og blir som de fleste andre innen psykisk helsevern av og til litt frustrert over fordommer og forestillinger om det vi driver med og dem vi behandler.

 

Jeg ser heller ikke noe galt i å inndra våpen i situasjoner hvor det er tydelig at personen det er snakk om er i en tilstand som gjør ham/henne utilregnelig. Problemer med dette vil dreie seg om juss, administrasjon og samarbeid i forhold til det aktuelle lensmannskontor i tillegg til hvor vanskelig det er å foreta farlighetsvurdering.

 

Når det gjelder å midlertidig oppbevare skytevåpen på grunn av suicidfare kan jeg ikke fatte at dette skulle være vanskelig å gjennomføre hvis en bare kunne få en debatt om det som ikke preges av fordommer og stupide mediaoppslag. (ser for meg VG: "SKAL GALE MENNESKER FÅ HA DRAPSVÅPEN???"

 

Jeg ser for meg at de mest vesentlige problemer vil oppstå i forbindelse med utlevering. Allerede nå (hvis vi ser bort fra eventuelle endringer i praksis som følge av ny våpenforskrift) er det jo tilsynelatende helt tilfeldig hvordan politiet behandler den enkelte våpeneier. Trynefaktor og holdning hos den aktuelle politimann kan fort gjøre hverdagen vanskelig for lovlydige og ufarlige jegere.

 

Ut fra klagesangen her på kammeret ser det jo ut til at det i visse politidistrikt hersker en grunnleggende mistenksomhet mot jegere, noe som gir seg utslag i urimelig streng eller beint fram forkastelig behandling av distriktets jegere. Legg til at den aktuelle søker har blitt hentet av politiet i en kaotisk tilstand og at den jevne politimann ikke akkurat er velskolert i emnet psykisk sykdom, og du vil muligens slite med å få tilbake det du ble fratatt selv om du ikke er farligere enn mannen bak skranken på lensmannskontoret. Dette kan kanskje virke paranoid i forhold til politiet, men jeg tror faktisk ikke det er så fjernt fra virkeligheten hvis en slik ordning skulle komme i kraft.

[Cardinal]

 

Jeg ser for meg at de mest vesentlige problemer vil oppstå i forbindelse med utlevering. Allerede nå (hvis vi ser bort fra eventuelle endringer i praksis som følge av ny våpenforskrift) er det jo tilsynelatende helt tilfeldig hvordan politiet behandler den enkelte våpeneier. Trynefaktor og holdning hos den aktuelle politimann kan fort gjøre hverdagen vanskelig for lovlydige og ufarlige jegere.

 

Ut fra klagesangen her på kammeret ser det jo ut til at det i visse politidistrikt hersker en grunnleggende mistenksomhet mot jegere, noe som gir seg utslag i urimelig streng eller beint fram forkastelig behandling av distriktets jegere. Legg til at den aktuelle søker har blitt hentet av politiet i en kaotisk tilstand og at den jevne politimann ikke akkurat er velskolert i emnet psykisk sykdom, og du vil muligens slite med å få tilbake det du ble fratatt selv om du ikke er farligere enn mannen bak skranken på lensmannskontoret. Dette kan kanskje virke paranoid i forhold til politiet, men jeg tror faktisk ikke det er så fjernt fra virkeligheten hvis en slik ordning skulle komme i kraft.

 

Jeg ser også den motsatte siden.

Har en kamerat som er politi og er for tiden frustert pga av en ustabil man som kommer med drapstrussler og mye truende adferd. De får han innlagt og legene sender han ut igjen dagen etter.....

De får ikke gjort noe mer før han gjør noe eller noe annet skjer.

[kenneth32]

Derimot kjenner jeg til et eksempel der faren til en god kamerat ble lagt inn for en periode. Da han kom ut ba han om at politiet ville ta imot de to jaktbørsene han hadde stående siden han hadde store svingninger i humøret, men de ville ikke ta dem imot........ Det endte med at kameraten min tok dem hjem til seg og låste dem inne der. Som dere skjønner, det er svært mange forskjellige tilfeller der ute, mest sansynlig like mange som det er pasienter. En innstramming er i mine øyne på sin plass.

 

Ellers håper jeg som andre har sagt at du har fått deg nye og bedre venner Kenneth32!

 

 

Han faren til kameraten din står det veldig stor respekt av, og jeg synes det var helt på trynet at dem ikke ville ta imot våpna, og hjelpe han gjennom dette på en trygg måte Fint at dere andre gjorde det

 

Jeg var innlagt på frivillig paragraf, men hadde få permisjoner den første tida. Fikk være hjemme på julaften da Alt faenskapet skjedde i slutten av november. Og jeg var innlagt til april. Hadde mer og mer perm, og jeg hadde en samboer + familie som støtta meg.

 

Jeg fant ihvertfall ut hvem som var venner og ikke venner, og hvem jeg kunne stole på og ikke stole på Jeg har heller 2 ordentlige venner, enn 100 av de jeg mista i dette.

 

Men med total sosialangst, så er det neimen ikke lett å få seg venner heller. Takler veldig dårlig f.eks bursdager osv., sjøl om jeg kjenner/veit hvem alle er. Gå på en konsert, kino med stor sal og trangt mellom setene, bowling osv. er en prøvelse. Og å være på banen og skyte kan være en hardt når det er mange der(10-15 stk.). Jeg smeller bare av de skudda jeg har planlagt, og drar hjem igjen. Snakker sjelden med noen på banen, så jeg blir ofte betrakta for å være overlegen osv., men det er faktisk fordi jeg har problemer med å ta kontakt, og jeg svarer bare hvis noen spør meg om noe.

 

Ingen tvil om at det finnes flere uheldige episoder med psykisk lidende personer osv., men man kan ikke ta alle under en kam, og inndra våpen osv., sjøl om det er bare for en periode, og den balansegangen vil være så hårfin, at det vil være vanskelig, eller tilnærmet umulig å utøve på en fair måte ovenfor alle de involverte.

 

Føler med alle involverte som har mista en av sine venner eller familie under sånne dramatiske forhold.

[Palinder]

Jeg ser også den motsatte siden.

Har en kamerat som er politi og er for tiden frustert pga av en ustabil man som kommer med drapstrussler og mye truende adferd. De får han innlagt og legene sender han ut igjen dagen etter.....

De får ikke gjort noe mer før han gjør noe eller noe annet skjer.

 

Dette er jo et evig dilemma i psykisk helsevern. Man skal ha gode argumenter for å holde noen innesperret før de har gjort noe galt, samtidig som det er virker håpløst å vente på at noe skal skje. Forhåpentligvis er det i denne saken som med de aller fleste slike saker mye prat og lite handling, men dette syns jeg blir off topic og lite passende å diskutere her siden hverken jeg eller du kjenner den aktuelle personen, vet hva beslutningene til legene er basert på og temaet her vel ikke er hvorvidt tvangsparagrafene er gode nok... Det er en debatt som passer bedre i et annet forum syns jeg. (Den debatten står for øvrig ikke på stedet hvil, men har vært kontinuerlig i forandring siden psykiatri ble et begrep.)

 

Spørsmålet vi kan diskutere er om personer som minner om denne personen burde fått inndratt våpnene sine hvis han har noen. Med en rekke drapstrusler på rullebladet ser jeg ikke bort fra at dette likevel kanskje lar seg ordne eller allerede har blitt det i dette tilfellet...

[Cardinal]

jeg er enig med det du, Skaubjønn og kenneth har sagt.

Dette er i det hele ett veldig vanskelig problem og dermed er jeg av natur veldig skeptisk til "enkle" løsninger som "Bare inndra våpen" osv. En automatisk inndragelse fungerer ikke. Til syvende og sist er det legene som må avgjør om vedkommende utgjør en trussel og om evt andre skal varsles.

Men har ikke dere rutiner for slikt i dag?

[Bukke]

Mann gikk berserk med motorsag i Tønsberg sentrum

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/08/29/545190.html

 

Dette må da medføre bæretillatelse på motorsag?

[Palinder]

jeg er enig med det du, Skaubjønn og kenneth har sagt.

Dette er i det hele ett veldig vanskelig problem og dermed er jeg av natur veldig skeptisk til "enkle" løsninger som "Bare inndra våpen" osv. En automatisk inndragelse fungerer ikke. Til syvende og sist er det legene som må avgjør om vedkommende utgjør en trussel og om evt andre skal varsles.

Men har ikke dere rutiner for slikt i dag?

 

Hvis en lege mener at en person utgjør en trussel for seg selv eller andre finnes det muligheter for å få hjelp av politiet til å legge karen inn (hvis det er nødvendig med politi vel og merke). Dette er imidlertid et ikke så lite snirklete område innen jussen og jeg husker ikke i farta helt hvordan det ligger an(vet hvor jeg skal slå opp hvis det blir aktuelt da ), så jeg tør ikke uttale meg for bastant, men hvis en lege mener det er reel fare for at en fyr skal dra hjem og skyte kona plikter han vel å varsle politiet....Det ville vel du gjort også?

[mongis]

lettere og få våpenkort enn førerkort ja, sku faen meg bare mangle. dissa jornalistene er til og bli laus i magan av folk ser for mye på Csi

[Thor]

Men er det lettere å få bæretillatelse for våpen enn førerkort?

 

Slik jeg ser det kan man kjøpe bil uten kjøpetillatelse, det kan man ikke med våpen. Man trenger ikke førerkort for å kjøre bil på lukket bane. Luringen som var i nyhetene her er tydeligvis presenil.

 

Som et lite appropos så er dette forøvrig et av de få tilfellene hvor norsk lovgiving er mer avslappet en føderal lovgiving i statene. Blir man tvangsinnlagt her betyr det niks mer våpen noensinne. Det samme gjelder for straffedømte over forseelsesnivå.

 

Jeg har en kompis som er musiker og skjøt NRA high power rifle i master klassen. Han befinner seg i denne situasjonen nå etter at han ble innlagt høy på diverse stoffer under en vanskelig skilsmisse. Våpnene hans inkl. konkurranseriggene ble umiddelbart tvangs-solgt.

 

Jeg har mine tvil om denne karen var en veldig stor trussel for andre enn seg selv. De virkelige tikkende bombene får man ikke identifisert før det er for sent, jfr. Virginia Tech og den finske copy-cat'en. Skal man klare å stoppe slike må vi ta Stasi metoder i bruk og stole på at det naboer, lærere, arbeidskollegaer, osv., sier er god nok grunn til å inndra våpen og det tror jeg de fleste av oss helst vil unngå. I alle fall håper jeg det.