Elgforvaltning - ku/ungdyr?

[Stec]

I forbindelse med tråden om straff for påskutt ku/kvige, kommer det opp noen spørsmålstegn i hodet mitt, når det gjelder elgforvaltningen i det ganske land.

 

Undertegnede bor og jakter i Hedmark. Jakten leies av Romedal almenning, som disponerer 245 000 daa. Forvaltningsmessig er Romedal slått sammen med Stange almenning som består av 125 000 daa.

 

Hva slags synspunkter har Kammerfolket på den Norske elgforvaltningen?

 

En hypotese vi har brukt mye tid på å diskutere på vårt jaktlag er: Forhold mellom kalv/ungdyr

 

En kalv består av minst 50% bein. Det er et dårlig slakt og i grunnen bare kjedelig for alle parter inklusiv kua/mora. Ville det ikke vært bedre for både grunneier og jeger om vi skjøt ungdyr i stedet for kalv? Fôrøknomien til elgen er absolutt best første leveåret. Den såoser rel. lite, men legger på seg rel. mye. Det måtte da være gunstigere å skyte elgen når den er halvannet år? Selvfølgelig må ikke kalvene totalfredes.

[icecool]

Det må vel skytes noen voksne hodyr også?

 

Da må de vel nødvendigvis skytes en og annen kalv for å unngå morløse kalver som stryker med iløpet av vinteren.

Men har tro på å ta ut ungdyr istedet for avelsdyra.

 

De beste er vel å skyte di svakeste dyra, små kalver, puslete 1,5åringer, gammel kalvløs eller på annen måte "dårlig" ku og okser som enten er steingammle eller på annen måte i dårlig forfatning.

 

Da vil hverfall kvaliteten på stammen holde seg høy.

[rygh88]

Jeg syns at elgen burde vært delt inn slik at fjordinger og 2/5 åringer burde gått under samme kategori. Der jeg jakter (overhalla) har vi veldig små elg, og 2,5 åringer er ikke stort større en normal fjording hvor jeg bor (sparbu). Da blir det mye skrapelg i slaktbua, og voksendyra blir som regel 2,5åringer. Tror også det er bedre for elgstammen og skutt ned antall småokser og heller ha noen store. Store okser ser vi nesten aldrig, og småokser detter som fjordinger til stor frustrasjon, og kvota for voksen okse blir fort full. 2,5årige slakt er pene slakt, og er lette og ommsette. Det er artigere å selle et slikt slakt enn en beingrinn. Nå skall ikke jeg stå og si at alle bør syte voksenelg. Men har mann mulighet til og skyte 2,5' åringer som ungdyr, slipper man usikkerheten og har større valgmulighet i forhold til avskytning. Forholdet mellom 1,5 og 2,5 åringer tror jeg vil balanseres naturlig.

[M67]

Før en kan diskutere hvilke dyr som skal skytes så må en være enige om hva slags elgstamme en skal ha. Hva er målet med elgforvaltningen? Skal en ha mange dyr, store dyr, fete dyr, magre dyr, wtf..

 

Skal stammen:

- øke

- være konstant

- minke

 

Så må en definere om en skal ha en stamme med store okser og "fine" dyr, som gir (noen) store jaktopplevelser og trofeer, eller om en skal ha en stamme med maksimal produksjon av dyr, eller av kg kjøtt? eller skal en ha en stamme som gjenspeiler en "naturlig" elgstamme?

I disse diskusjonene må en ta hensyn til hva slags biotop en har.

 

Så kan en eventuelt diskutere hvilke dyr en bør skyte for å oppnå målet.

 

K

[rygh88]

Det som er hovedargumentet her, er at man skal ha en sunn elgstamme med flotte friske dyr. Og for vår del er det viktigste og få salg på kjøttet med unntak av hva vi skal ha selv, ikke trofeer. Selvfølgelig artig med ett flott trofee. En sunn elgstamme får man ikke av at alle småokser får parret seg, tror ikke jeg.

[ulf]

I forbindelse med tråden om straff for påskutt ku/kvige, kommer det opp noen spørsmålstegn i hodet mitt, når det gjelder elgforvaltningen i det ganske land.

 

Undertegnede bor og jakter i Hedmark. Jakten leies av Romedal almenning, som disponerer 245 000 daa. Forvaltningsmessig er Romedal slått sammen med Stange almenning som består av 125 000 daa.

 

Hva slags synspunkter har Kammerfolket på den Norske elgforvaltningen?

 

En hypotese vi har brukt mye tid på å diskutere på vårt jaktlag er: Forhold mellom kalv/ungdyr

 

En kalv består av minst 50% bein. Det er et dårlig slakt og i grunnen bare kjedelig for alle parter inklusiv kua/mora. Ville det ikke vært bedre for både grunneier og jeger om vi skjøt ungdyr i stedet for kalv? Fôrøknomien til elgen er absolutt best første leveåret. Den såoser rel. lite, men legger på seg rel. mye. Det måtte da være gunstigere å skyte elgen når den er halvannet år? Selvfølgelig må ikke kalvene totalfredes.

 

Årsaken til at man skyter kalv istedenfor ungdyr er fordi man ønsker å balansere stammen i forhold til vinterbeite. Det er vinterbeite som er flaskehalsen i forhold til bestand/beiteskader. Hadde det ikke vært for det kunne man skutt de samme dyra som ungdyr istedenfor, og fått ut mer kjøtt.

 

Sånn generelt sett har jeg inntrykk av at elgforvaltingen fungerer etter hensikten. De fleste steder er stammen og uttaket rimelig stabilt, og forvaltingen fungerer ganske bra i forhold til å balansere stamme og skader ved beiting og påkjørsler. Mitt inntrykk er at forvaltingen av hjort og rein er mye mer famlene enn elgforvaltningen. Det virker som det bare er på Sørlandet at elgstammen er skikkelig på uttur.

[Stec]

Grunneierne er vel opptatt av å selge flest mulig kilo kjøtt? Og i det perspektivet er det ikke gunstig å skyte stor andel kalv. At en og annen kalv skytes er ikke til å unngå. De fleste av oss er vel enige om at vi heller vil ha en sunn, moderat stor stamme, i stedet for en haug med skrapdyr, som jeg har inntrykk av at er tilfellet noen steder. Riktig store, fine dyr finner vi bla. i nordre deler av Østerdalen. Hva har disse grunneierne gjort for å få til dette?

 

Der jeg jakter ble det på 60 og 70- tallet skutt en del pene dyr. +/- 300 kg. Nå til dags bikker vi sjelden 200 kg. Er det beitegrunnlaget som gjør dette, eller er det at vi skutt ut de gode avlsdyra, og dermed har fått en avlsmessig stagnasjon?

 

Hvis alle hadde kuttet ut kalvskyting et år, så skulle vi i teorien ha mange ungdyr å skyte neste år. Kanskje noe forenklet.. Jeg vil heller skyte et pent ungdyr enn to kalver.

 

Jeg har moro av å høre om hva folk mener om forvaltningen.

[M67]

så skulle vi i teorien ha mange ungdyr å skyte neste år. Kanskje noe forenkle

Ekstremt forenklet, i virkeligheten kaster du bort minst en til å råtne i skogen for hver to du ikke skyter.

 

Riktig store, fine dyr finner vi bla. i nordre deler av Østerdalen. Hva har disse grunneierne gjort for å få til dette?

Det er en fordel å være stor om du er elg i Østerdalen, mer nå enn på lenge... På sørlandet, i bratturene, og i krattskogen, så er det ingen fordel å være stor. (det er en fordel å være hjort)

 

K

[Stec]

Klart det er genetiske forskjeller på elgstammen, men jeg tror ikke dette har hele skylden for vektforskjellene. Så evolusjonær er ikke elgen.

 

Jeg tror feil avskytning gjennom mange år har deler av skylden.

[Jibrag]

Grunneierne er vel opptatt av å selge flest mulig kilo kjøtt?

 

Ikke alle. Her i området tror jeg det er flere grunneiere som er opptatt av skader på skog og dyrkamark, enn hva de sitter igjen med etter elgjakta. Vi har en elgstamme som er høyproduktiv og der det de siste 20 åra har vært svært lav avskytning av voksen ku, svært lav snittalder på voksne okser. De siste åra har vi gjort noen enkle endringer, vi har økt på litt på kuavskytninga og vært litt forsiktig med oksene i en periode. Resultatet er at vi har fått betydelig mer bra okser, på kort tid. De siste 6 åra er det skutt flere medaljeokser, og i år var vel ca halvparten av oksene fra 10 spir og oppover. Men merk at medaljeokser kan vi få fra 3.5 års alder her i området, ble skutt en 18-tagger sølvkrone for et par år siden som var bare 3.5 år...

 

En ting vi absolutt ikke ønsker å endre på, er høy ungdyrandel. Vanligvis ligger vi på mellom 55-60% kalv og 75-80% ungdyr. Dette gjør at vi sparer vinterbeitet til produktive kyr, og i tillegg er kyr som går med kalv veldig overrepresentert i påkjørsler, da vi har både E6 og jernbane her. Vi har derimot justert litt nå slik at vi skyter litt mer voksen elg og litt mindre halvannetåring. Enklere forvaltningsmessig, og ettersom storparten av kvigene er kjønnsmodne, og en god del av dem kommer med kalv som 2.5-åringer, vil det ikke ha så enormt stor effekt å skyte ku istedet for kvige. I allefall ikke om en klarer å spare kyr i 5-10-årsalderen, dette er hovedbølet av tvillingkyrne. Og det vil også være mer interessant for jegerne om vi klarer å tildele litt mer voksne okser istedet for halvannetåringer.

 

Utfordringa er at det er enkelte som er veldig glad i å spare voksen ku, og jeg har faktisk fått en del kritikk for at kuandelen har økt fra 4% til 8%... Det er jo fortsatt veeeldig lavt...

 

Det kanskje mest interessante prosjektet vi har prøvd, er å flytte elgjakta ei uke og jakte kun 1.okt til 31.okt. Så langt ser det ut til å ha økt kalvevektene med 6 kg i snitt (fra i fjor, men da sammenlignes kun ett og ett år...).

 

Den største utfordringa med å gå fra kalveskyting til å skyte halvannetåring, er at en vil ha mye vanskeligere for å få rett kjønnsbalanse i bestanden. Ved høy andel kalv plukker en grovt sett ut, over tid og litt større områder, 50/50 kukalv/oksekalv. Skal en klare det samme med halvannetåringer betyr det mye kvigeskyting, og det har som kjent sine utfordringer...

[Jibrag]

Der jeg jakter (overhalla) har vi veldig små elg, og 2,5 åringer er ikke stort større en normal fjording hvor jeg bor (sparbu).

 

Er ikke dette et resultat av lengre tids forvaltning med fokus på høy avskytning av halvannetåringer? Har lest noen rapporter fra kommuner som har drevet med dette en tid, og grovt sett ender det med alt for høy tetthet av elg på vinterbeitet og elgen får dermed en dårligere tilvekst. Snåsa lå vel helt opp mot beitegrad 4 i snitt ved forrige beiteundersøkelse, dvs at alle skudd på undersøkte beiteplanter er beita...

[rygh88]

Det er derfor jeg mener fjordinger og 2,5 åringer burde vært samme suppa. Kalver skall selvfølgelig være det samme(20%). Vi prøver å legge avskytning på kalver som ikke klare vinteren, dvs små og skadde og uten mødre. Dette er kalver vi på noen måter kan ha blinket ut i bygden, og lar muligheten for det stå åpen. Hviss du ikke gjør som jeg og skyter kalv som kvige . Beitetrykket er hardt i overhalla, såg tilogmed angrepne granplanter og det er ikke normalt.

[Stec]

Godt skrevet Jibrag! Jeg er ikke noen ekspert på noe, men syns det er morsomt å høre hvordan andre gjør det. Jeg ser absolutt utfordringen med å skille ku/kvige ved høyere uttak av ungdyr, men kan ikke skjønne annet enn at det ville lønne seg for grunneierne. Et moment ved forvaltningen som stadig forundrer meg, er at forvaltningen ofte er ganske forskjellig fra kommune til kommune. Elgen kjenner ikke disse grensene, og dermed blir det som virker som en god og planlagt forvaltning bare kaos. Jeg jakter på kommunegrensa Stange/Løten/Våler og forundrer/forbanner meg stadig over forskjellig praksis. For eksempel så fredes så-så store okser på ene siden av kommunegrensa, mens det smeller så fort elgen stikker snuten over på andre siden. Dette kan da umulig være fornuftig, all den tid vi vet elgen ikke er videre stasjonær, men heller ganske mobil.

[Jibrag]

Jeg ser absolutt utfordringen med å skille ku/kvige ved høyere uttak av ungdyr, men kan ikke skjønne annet enn at det ville lønne seg for grunneierne.

 

Så lenge en baserer seg på at det er vinterbeitet som er kneika for elgstammen, vil en klare det høyeste kjøttuttaket ved å produsere mest mulig av overskuddet på sommerbeite, og bruke mest mulig av vinterbeitet til å fôre produksjonsdyr. Dvs ved et høyt uttak av kalv.

 

Med en gang en begynner å bruke vinterbeite til å fôre opp kalver til halvannetåringer, reduserer en potensialet for antall fødte kalver neste år (dvs en må redusere antall produktive kyr for å beholde samme beitegrad).

 

I år hadde vi snittvekt på kalvene i mitt jaktområde (tildelingsområde/storvald, og "mitt" fordi jeg er styresleder) på 71 kg (på 75 kalver).

[Stec]

Hvordan påvirker kalveskyting i ordinærjakta kua? Noen som vet noe om dette? Ser for meg at det er noe av et sjokk for kua å plutselig ikke "melke" lenger. Vil ikke dette kunne gi noe slags hormonforstyrrelse? Ei vanlig Nrf ville tåle dette ganske dårlig.. Ser for meg at resultatet ville bli jurbetennelse osv.

[Stec]

Hvor mange daa. er deres storvald Jibrag?

[Mikkel]

Hvordan påvirker kalveskyting i ordinærjakta kua? Noen som vet noe om dette? Ser for meg at det er noe av et sjokk for kua å plutselig ikke "melke" lenger. Vil ikke dette kunne gi noe slags hormonforstyrrelse? Ei vanlig Nrf ville tåle dette ganske dårlig.. Ser for meg at resultatet ville bli jurbetennelse osv.

 

 

For ville dyr er det ganske vanlig å plutselig miste avkommet. Dette skal juret tåle. Æljkuer som utvikler jurbetennelse på grunn av tap av kalven, vil sannsynligvis ikke få ført sine gener videre. Slike svakheter blir derfor fort faset ut i naturen. Juret på ei melkeku er nok for "modifisert" til å tåle dette.

[Jamt]

Mange plasser her på sørlandet har det vært bortimot vært forbudt mot å skyte kalv. Det blir for lite kjøtt. veldig høyt uttak av ungdyr siste 10 årene. Det har i hvertfall ikke virket positivt på elg stammen her. Nå har det endleig vil jeg si kommet kalv på bestandsplan her, selv om det er beskjedent. Og en må bruke mer tid på jakta her nede for å få ut de riktige dyra. Ikke jakte 1 eller kanskje 2 helger.

 

Har vært å jaktet i trøndelag nå og de har andre utfordringer rundt jakta. Og det er å få ut nok hunndyr av prosenten siden kvigene er vriene å få tak i og tildelingen av voksen ku er nokså beskjeden. På "mitt" vald har vi hatt 36 elg på 3 år. Tildelinga har vært 5 voksne kuer og 11 kviger, 7 okser og 6 piggokser og 7 kalver. På vårt terreng er det en stor andel eldre kuer ofte med tvillinger. Høy produksjon og produktivitet. I år ble det sett 57 elg i jakta derav 30 kalv. På 3 år nå har vi kun skutt 3 kviger(tror jeg). Det er totalt fraværende på terrenget. De får rett og slett ikke lov til å være der ser det ut til. Av kuene som er skutt er fler av de svært gamle. fikk ei i fjor på 19.5, året før ei på 15.5.

 

Så produksjonen blir opprettholdt og er stigende siden hunndyrs prosenten blir lav selv om det ramler noen kvige kalver. I fjor var faktisk 8 av 10 dyr hanndyr(inkl kalvene) det hjelper jo ikke det heller.

 

 

Så jeg er spent på hva den nye tildelings perioden sier om avskytinga.

[Mr Lasse]

Enig med siste taler. Der jeg jakter elg skyter vi ikke kalv. Det er rom for å skyte kalv i bestandsplanen men ingen plikt. Dette fungerte greit den perioden bestanden var for stor og vi vasset i elg. For å si det enkelt: Det gjør vi ikke lenger. Argumentet har vært å la ta ut elgen som 1 1/2 åring og få mer kjøtt. Problemet er at vi ser en god del kalver og tildels uvanlig mye tvillingkalver, men disse glimrer med sitt fravær når vinteren er over. Hvor har de så tatt veien? Jo den naturlige avgangen blir sannsynligvis større i løpet av en vinter og de eneste som er tjent med det er reven, kråka og tildels jerven.

[Jibrag]

Hvor mange daa. er deres storvald Jibrag?

 

160.000 daa, hvorav ca 110.000 tellende. Dvs rundt 800 daa/felt elg. Men det varierer fra 300-2000 mellom jaktfeltene.

 

Vi har enormt med papirmateriale på elgjakta her oppe, for den som har lesetrang og interesse kan en sikkert kverke en kveld her: http://prosjekt.hint.no/tkv/hjortedyr/

 

Angående dette med å skyte kalven unna kua og at dette skal gi kua noen nedadstigende kurve, jurbetennelse osv - den kjøper jeg ikke. Og jeg har hørt den mange ganger før. Hos alle dyr der brunst er undersøkt, vil tap av avkom føre til kondisjonsøkning og raskere brunst. Utpå høsten har vi kommet så langt i laktasjonen til elgkua, og kalvene har stort sett blitt avvent (har vel sett kalver drikke av mora en gang i løpet av mine år som elgjeger, og de var knallrøde).

 

Likeledes, om dette skulle føre til jurbetennelse i noen særlig utstrekning ville vi se dette på kalvevekter i områder med høy kalveprosent, som hos oss hvor vi har ligget rundt 60% i lang, lang tid. Som sagt, det siste året hadde vi kalvevekter på 71 kg med ei uke senere jaktstart og grovt sett har vi ligget rundt 65 kg de siste 15 åra, med noen få småkalver innimellom. Av de elgkyrne jeg har vært med å slakte har jeg sett antydning til jurbetennelse en gang, og det var på det droget vi slakta i starten på årets jakt, omtalt i denne tråden: http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=21&t=73136

 

En ser jo også ut fra statistikken at de områdene som har høy kalveavskytning opprettholder en høy produksjon og høy kalveskyting over tid, noe som tilsier at dette kun er positivt for elgstammen.

[Jibrag]

Lite innspill vedr. dette med produksjon hos elg. I Steinkjer er det gjort fruktbarhetsanalyser siden 2004. Sitter her med tallene for 2004-2010. Utgangspunktet var at kviger i liten grad var kjønnsmodne, og svært sjelden kom med kalv som 2.5-åring.

 

Hvis en ser på tallene, så kalver ca 1/3 av 2.5-åringene, ca 1/2 av 3.5-åringene, ca 3/4 av 4.5-5.5-åringene og "stort sett alle" i eldre aldersklasser. Men ettersom 2.5-åringene er den største aldersgruppen, utgjør de i antall svært mange av kalvekyrne, i 7-årsperioden som er undersøkt har 47 2.5-åringer hatt kalv, 48 3,5-åringer 61 4.5-5.5-åringer ca 70 fra 6.5-10.5 år og ca 45 kyr fra 10.5 år og opp. Dvs at i antall utgjør 2.5-åringene like mange kalvekyr (men antakelig færre kalver) enn kyr over 10.5 år, og like mange som 3.5-åringene.

 

Dette gjelder selvsagt kun for Steinkjer, og det er mange faktorer som påvirker tallene, bl.a vil små kyr være mer utsatt for å bli feilskutt som kvige, og enda større er sjansen om de kun har 1 kalv enn om de har 2 osv. Men de sier litt om produksjonsevnen i elgstammen, i allefall i lavereliggende fruktbare strøk av landet. Er ikke rart det blir mye elg... Regna litt på det her nå, og ser at om en ganger opp med kalv/kalvku for de ulike kategoriene (ihht undersøkelse av livmor) er 2.5-åringene mor til 14% av kalvene. Dette er forøvrig en av feilkildene i CERSIM som ikke regner på at så unge kyr får kalv...

[Truls]

Fin tråd og interessant tema.

En kompis av meg jaktet i et nytt terreng i år, og fortalte at han aldri hadde opplevd så mange kyr uten kalv. Ku uten kalv var faktisk den klart hyppigste oppføringen på sett elg-skjemaet, både for det laget han jakter med, og for nabojaktlagene der.

Hva kan det skyldes, og hvordan bør avskytingsplanen legges opp?

[Jamt]

Hvor i landet er dette. Er det rovdyr der? Mangel på kalver har ofte sammenheng med ku okse forholdet hvis det ikke er innsalg av rovdyr.

[Truls]

Han jakter nord for Hokksund et sted. Det er visst ikke noe rovdyr å snakke om der. Det var visst dårlig med okser også, men de fantes da. Det ble skutt noen.

[Jibrag]

Hva kan det skyldes, og hvordan bør avskytingsplanen legges opp?

 

Lite voksne okser i brunstoppkjøringa og selve brunsten, mye jakting i selve brunsten, høy andel unge dyr, elg i dårlig kondisjon på vinter/vår, drektige kyr kan også være overrepresentert i trafikken (har vel både hovedferdselsåre og jernbane i dette området?). Ulike kombinasjoner av dette...

 

Det er jo litt ironisk at vi snakker om forvaltning og vinterbeiteressurser og produksjon, og det første mange gjør når elgjakta starter helt tidlig i elgbrunsten, det er å skyte den oksen som skal bli far til neste generasjon - et par uker før den i praksis er ferdig med den jobben den har blitt spart et helt år for å gjøre...

[Bromle]

Å sammenlikne forvaltningsstrategier fra ulike områder i landet og si at det ene er mer rett enn det andre trenger ikke bestandig å være korrekt. Det er som M67 skriver, hva er status i dag og hva er målet. Når man har dette klart, vil forvaltningsstrategien være ulike for å nå de ulike målene.

Veldig mye enig med det Jibrag skriver. Okser, og nok okser er viktig. F.eks i Meldal kommune var det på slutten av 1990-tallet mange som klaget over at det var så mye jeldkyr og at disse måtte skytes. Kalveproduksjonen var bare halvparten av nabokommunen. Det var mye synsing og like mange meninger som det var jegere. Rettighetshaverne i hele kommunen organiserte seg og satte seg sammen for å finne ut årsaken til at det var så mye "sterile" kyr. De brukte det de hadde: sett elg. Systematiserte dette for å finne en forklaring og dermed lage en forvaltningsstrategi for å nå målet (øke kalvproduksjonen). Og dette var det vi fant ut:

 

Den beste forklaringen vi fant ut var at det var for lite okser, kyrne var rett og slett ikke parret. Dermed var forvaltningsstrategien klar: fra og med høsten 2004 reduserte rettighetshaverne kraftig på oksekvoten samtidig med at mange vald fredet oksene før 10. oktober slik at de fikk tid til å pare seg. Allerede året etter fikk de se effekten med at andel kyr uten kalv var blitt redusert.

[sarv]

Figuren til Bromle viser jo veldig godt sammenhengen mellom andel ku per okse og prosentvis ku uten kalv. I storvaldet jeg jakter i på Sør-Helgeland har vi hatt et forholdsvis stabilt ku/okse forhold de siste 10-15 årene. Dette har ligget på gjennomsnittlig 1,56 ku per okse. I samme periode har vi hatt gjennomsnittlig 1,32 kalv per kalvku og 0,7 kalv per ku. Her er også brukbart med store okser.

Siden under er fin for de som f.eks vil sjekke Ku/okse forholdet i sitt jaktfelt/storvald ut i fra sett-elg skjema:

http://www.hjorteviltregisteret.no/Elg

[Stec]

Hva mener folk om at forvaltningen praktiseres på forskjellig måte på forskjellig side av kommunegrensene? Er det bare i Stange/Løten/Våler/Odal dette praktiseres?

[.300SAV]

Ku med kalv ødelegger vel mer skog fordi kua knekker/drar ned greiner slik at kalven får tilgang på kvisten. Om kalven spiser mindre enn et ungdyr blir allikevel mere skog ødelagt av den grunn.

[Bromle]

@Stec: det bør samarbeides på tvers av kommunegrenser, også fylkesgrenser. Nylig avsluttet merkeprosjekt hjort viser at hjort merket i Orkdalsregionen trekker over flere kommuner, bl.a. til Fosenhalvøya (svømmer over Trondheimsfjorden hver vår og høst) og en annen bukk trakk langt inn i Sverige og kom tilbake på sensommeren. Her i Orkdalsregionen har nylig kommunene Orkdal, Meldal, Rindal og Rennebu gått sammen og laget felles strategiplan for forvaltning av elg, hjort og rådyr med konkrete mål, både mål om beiteskader, trafikkpåkjørsler, bestandsstørrelse av hjortevilt og kjønns- og alderssammensetning. Hele dokumentet kan leses her http://utmarksradet.no/uploads/strategidokumenthjorteviltorkdalmeldalrindalrennebu2994.pdf og mer informasjon om hvordan rettighetshaverne forvalter i vår kommune her http://utmarksradet.no/index.php?pageID=55

[jjrckd]

Som rådyrjeger i et snørikt område er det ganske trist å hvert år se de morløse elgkalvene som åpenbart sliter i tiden oppunder jul. Fra tid til annen hender det at vi skyter de aller minste for at de skal slippe å sulte ihjel i løpet av vinteren. Dette er utvilsomt ulovlig men det får så være, er jo ikke akkurat pga kjøttet vi gjør det. Skulle man sett på dette fra et humant perspektiv så burde det vært fri avskytning av enslige kalver.

[Jamt]

Jeg begynner å bli ganske for avskytnings modellen i sverige. 50 prosent kalv og "frie" voksen. Ikke dette ungdyrs greiene. Ser en totalt sett på en 5 års plan så tror jeg ikke andelen av ungdyr voksne hadde vært så galt. Så kan evt jaktlagene/valdene regulere litt på de voksne dyra. Men å få det igjennom på sørlandet er nok å tro på julenissen.

[Wolverine67]

Er det hylekoret om økt kuavskytning som presser jegerne til å skyte kalveførende kyr? I min verden er det tabu å skyte kua fra kalven, selv om uhell unntagsvis kan skje. Å la en elgkalv gå vinteren i møte morløs, grenser til dyreplaging i mine øyne. Det samme gjelder hjortekalven.

[Jamt]

Har ikke noe med å presse folk til å skyte ku. Men når avskytningen ikke tar unna tilveksten og hundyrsandelen blir for lav. Hva må en gjøre da? Dette gjelder selvsagt de områdene som har elgstamme. Er fler og fler områder i landet som begynner å slite med stammen. Da bør og skal en selvfølgelig spare produksjonsdyr.

[Wolverine67]

Tja, ved normal tildeling, dvs. 15-18% ku og 35-40% kalv burde det være grei skuring å skyte kalven først. Får man i tillegg tak på kua så er det jo greit. (vi skyter ikke tvillingkyr heller). I tillegg er det jo normalt sett ca 30% av kyrne i en bestand som enten er for ung til å ha kalv eller har et hvileår, så det burde la seg gjøre å få tak på singel ku. Jeg ville føle meg elendig dersom jeg viste at en kalv går morløs pga meg.

edit: selv i en tynn stamme som jeg er vant med er det sjelden problemer med å fylle kukvota. Ved en nedskyting av bestanden bør vel prosentfordelingen og kjønnsfordelingen opprettholdes for å unngå jo-jo forvaltning. Dvs. at det er totalkvota som må økes, ikke kuandelen.

[687eell]

Jakter i et område med avskytingsmodell skisert som følger. Ca 50 prosent kalv, 25 prosent ku uten kalv og 25 prosent okser med 6 tagger eller fler. Kalvevekter med gjennomsnittsvekt på 65 - 70 kg, flust med okser, både store og små og høy reproduksjon. Veldig grei kvote å forholde seg til, mange dyr å felle, og store fine okser å jakte på.

[Jamt]

ja normal forvaltning. jeg har skrevet litt med bakgrunn i steinkjer hvor det har vært lav avskytning av ku og det skytes kun på alder. jibrag får arrestere meg men jeg tro ku andelen er på 12 prosent. Han har gjort en utredning på det litt høyere i tråden. der greier vi ikke å ta ut tilveksten. Der jeg jakter i steinkjer har vel høyest areal pr dyr og det er vel 1300 pr dyr. og andre deler er de nede i 5-600. Her hjemme i sør ligger vi på 4000 pr og her skytes det nesten ikke kalv og vi er meget forsiktg med ku skyting. men feil skjer hele tiden både bevisst og ubevisst

[H.K.]

Er fler og fler områder i landet som begynner å slite med stammen. Da bør og skal en selvfølgelig spare produksjonsdyr.

Det er slett ikkje sjølvsagt. Mange områder i landet har hatt alt for høge stammer i mange år, og (vinter)beitet er kraftig redusert. Det har gjort at elgen har trekt til andre områder, og stadeigne dyr har dårleg tilvekst. Før ein bestemmer seg for å auke stamma må ein vera sikker på at det er beite til fleire dyr.

[Jibrag]

Jeg begynner å bli ganske for avskytnings modellen i sverige. 50 prosent kalv og "frie" voksen. Ikke dette ungdyrs greiene. Ser en totalt sett på en 5 års plan så tror jeg ikke andelen av ungdyr voksne hadde vært så galt. Så kan evt jaktlagene/valdene regulere litt på de voksne dyra. Men å få det igjennom på sørlandet er nok å tro på julenissen.

 

Et av tildelingsområdene i Steinkjer har kjørt en form for denne modellen noen år nå, dvs at de har tildelt valgfri ku istedet for kvige, og oppfordret jaktfeltene til å skyte små kyr. Tror det er sjette året de har gjort dette nå, og det kan synes som det er en ordning som "utvikler seg". De første åra ble det mye kviger og små kyr, men etterhvert finner vel folk ut at dette er enkelt og andelen voksen ku øker.

 

Argumentasjonen her var den statistikken jeg viste til med fruktbarhet hos kviger/2.5-åringer, dvs at det har mindre å si om en skyter ei voksen ku når kviga som spares istedet kommer tidlig i gang med kalveproduksjon.

 

Problemet kan derimot være at man skyter ut litt for mye av de virkelig gode produksjonskyrne, og så begynner andelen ku med kalv, tvillingfrekvens osv. å gå nedover fordi man får en bestand med for liten andel godt voksne (5-10) produksjonskyr. Og på de siste åras sett elg kan det se ut som om en er på vei dit. Siste år ble det 27% voksen ku...

 

Men personlig synes jeg det er styggelig interessant at et jaktområde som er såpass likt "mitt eget" prøver noe sånt. Her er det ganske stor motstand mot å skyte voksen ku, og 5% oppleves som rimelig mye. Men vi ser jo at selv når de ligger over 20% så ser en kanskje en negativ utvikling - men langt fra noen krise. Og det sier oss jo at vi har mye å gå på...

[Jibrag]

jeg har skrevet litt med bakgrunn i steinkjer hvor det har vært lav avskytning av ku og det skytes kun på alder. jibrag får arrestere meg men jeg tro ku andelen er på 12 prosent. Han har gjort en utredning på det litt høyere i tråden.

 

Det jeg har skrevet om lenger opp her gjelder for et av fem tildelingsområder, og det av områdene der det er mest jordbruksområder/kulturlandskap, dvs rimelig fruktbart. Et av de andre tildelingsområdene har ei årlig felling som gjør at dette området er større enn de fleste norske kommuner på elgjakt med over 240 fellinger i år. Kuprosent for kommunen var 14% i år.

 

Men det ligger jo mye statistikk tilgjengelig her:

http://www.hjorteviltregisteret.no/Elg/Jaktstatistikk/FelteDyrStatistikk