Jump to content

Jakttidsbegrensing på storbukk


mork

Recommended Posts

Jeg har mere tro på at "dårlig" kjøttkvalitet i/etter brunsten kommer av uforsiktighet ved slakting.

Gidder ikke og lete etter hvor jeg leste det. Men leste i ei bok om hjortedyr at det eneste hjortedyret som får forringet kjøttkvalitet i/etter brunst er reinsdyret. Den eneste årsaken til dårligere kjøttkvalitet hos hjort er nok alder.

 

Vel, det har blitt mer fokus på gode slakterutiner de siste årene. Feltkotrollørkursene har også vært med på bevisstgjøringen av den flotte matressursen hjortekjøtt er. Det edleste man kan spise!

Innenfor hjortedyrsegmentet er det likevel stor variasjon i kvaliteten, forutsatt at slakterutinene er de samme. Her kommer nok unge dyr best ut, og nederst kommer store bukker. Skutt sent i jakta.

Fettet på store bukker skutt før brunsten skjæres jo vekk. Mørningen kan man kontrollere ved å mørne de ulike delene av dyret etter behov. Alt for å få topp kvalitet. Det er godt kjøtt.

Det er forsket en del på reinsdyr om nettopp brunst og tap av kjøttkvalitet. Det minnes mindre om hjort. En viss overføringsverdi har nok forskningen likevel. Har muligens noe fra New Zeeland etter hvert som sier mer om nettopp hjorten.

 

Kan sitere et par uttalelser jeg fikk fra forskningsmiljøet i dag:

 

"Ja, det er velkjent at hjortebukkene kan tape mye vekt under brunsten

-jeg har skrevet arbeider om dette basert på analyser av materialet til

Langvatn.

(utfra figur 2 i Yoccoz et al. kan du lese ut faktisk vekttap på norske

hjortebukker ved å følge linjer fra a) før til c) etter brunsten (basert

på tidspunkt for felling).

Dessverre har vi bare data på vekttap - og kan ikke skille ned på fett

og muskel.

At fettet forsvinner er klart, og det vil ikke overraske meg om det

tæres noe på muskelmass - men dokumentasjon mangler for hjort såvidt jeg

har oversikt over.

For reinsdyr foreligger dokumentasjon - se vedlagte Barboza - der også

mye protein gikk tapt i brunsten.

At kvaliteten kan være lav på hjortebukker skutt seint, anser jeg som

"godt kjent blant jegere". Og utfra overføring fra studiet på reinsdyr,

kan vi si "sannsynliggjort".

 

Videre en annen uttalelse:

 

Dette er helt rett, og jeg har i mange sammenhenger gått så langt som å si at bukk burde vært freda under og etter brunsten - det vil si fra om lag medio oktober. Videre har vi fortalt alle feltkontrollører vi har utdannet at slakt fra brunstbukker ikke skal godkjennes da dette er å regne som langtidsstressa kjøtt og ikke har noe i markedet å gjøre. Kjøttet har egenskaper vi ikke ønsker at ”folk flest” skal forbinde med hjortekjøttets ellers fortreffelige sådanne. De som på død og like skal skyte disse avmagrede, og nær rosa i kjøttet ”møbelhjortene”, sent på høsten kan spise kjøttet selv. Og jeg er helt enig med deg i at vi må holde fokus på viltet som matressurs – det er unikt!

 

Det er i første omgang fettet dyra forbrenner i fbm brunsten (både det ekstramuskulære og deretter det intramuskulære), og ”normalt” ikke kroppsprotein. For bukker i dårlig kondisjon, ved ekstremt klima eller andre forhold vil dyra i noen tilfeller begynne å forbrenne kroppsprotein. Det er normalt ikke kritisk og de er tilpasset perioder med sult, men vedvarer dette over tid kan det tre i kraft en ikke reversibel prosess og resultatet er ar dyra vil gå en sikker dø i møte.

 

Regner med at forskerne våre graver frem litteratur på området? Gi beskjed om ikke så kan jeg finne noe fra NZ hva gjelder kjøttkvalitet som jeg mener å huske har sett på slike sammenhenger i fht alder og kondisjon på bukk mm.

 

Ut fra foreløpige svar, kan vi vel fastslå at uavhengig av om slakterutinene er gode eller mindre gode, vil man uansett få et dårligere sluttprodukt av en storbukk skutt sent i jakta.

Link to comment
Share on other sites

Syntes det blir litt merkelig tankegang. Om avskytningen skulle legges etter hvilket kjøtt som er best må man jo ifølge din post kun skyte ungdyr og kalv da de har bedre kvalitet en eldre dyr og da spesielt bukk?

 

Jeg ser selfølgelig at forskjellen på en gammel sliten bukk og kalv er mye større en middels bukk og kalv. Men jeg syntes at alt hjortekjøtt er godt så lenge det blir behandlet ordentlig. Så lenge kjøttet blir brukt er det vel samme om det ikke er 100%.

Link to comment
Share on other sites

Det er bare det at de største trofeene kommer ikke ned på noen bø.

De holder seg i skogen hele jakta, er derfor de har blitt store.

Har som sagt hatt mulighet til og skyte store bukkar fleire gangar på bøjakt..

Her er dei ofte ute, men mest heilt i begynnelsen av jakta og etter brunsten har begynt..

Men detta er heilt sikkert forskjellig frå plass til plass:)

Link to comment
Share on other sites

Hei, her er eg usamd med deg. Det er heilt all right å avgrensa jakta på storbukk, men det gjer ein vel like enkelt med å setja ein viss kvote? At kjøtet er dårlegare utpå hausten har eg aldri opplevd. Tvert i mot, no er bukkane feite og det er litt bal med å skjera vekk feitt, spesielt på / i sidene. Så eg vil heller ha ein seint skoten bukk enn ein for tidleg. Sjølv om eg brukar sjansen nå eg får den- innanfor kvoten 8)

 

mvh Lindu

Link to comment
Share on other sites

Jeg har mere tro på at "dårlig" kjøttkvalitet i/etter brunsten kommer av uforsiktighet ved slakting.

Gidder ikke og lete etter hvor jeg leste det. Men leste i ei bok om hjortedyr at det eneste hjortedyret som får forringet kjøttkvalitet i/etter brunst er reinsdyret. Den eneste årsaken til dårligere kjøttkvalitet hos hjort er nok alder.

 

Vel, det har blitt mer fokus på gode slakterutiner de siste årene. Feltkotrollørkursene har også vært med på bevisstgjøringen av den flotte matressursen hjortekjøtt er. Det edleste man kan spise!

Innenfor hjortedyrsegmentet er det likevel stor variasjon i kvaliteten, forutsatt at slakterutinene er de samme. Her kommer nok unge dyr best ut, og nederst kommer store bukker. Skutt sent i jakta.

Fettet på store bukker skutt før brunsten skjæres jo vekk. Mørningen kan man kontrollere ved å mørne de ulike delene av dyret etter behov. Alt for å få topp kvalitet. Det er godt kjøtt.

Det er forsket en del på reinsdyr om nettopp brunst og tap av kjøttkvalitet. Det minnes mindre om hjort. En viss overføringsverdi har nok forskningen likevel. Har muligens noe fra New Zeeland etter hvert som sier mer om nettopp hjorten.

 

Kan sitere et par uttalelser jeg fikk fra forskningsmiljøet i dag:

 

"Ja, det er velkjent at hjortebukkene kan tape mye vekt under brunsten

-jeg har skrevet arbeider om dette basert på analyser av materialet til

Langvatn.

(utfra figur 2 i Yoccoz et al. kan du lese ut faktisk vekttap på norske

hjortebukker ved å følge linjer fra a) før til c) etter brunsten (basert

på tidspunkt for felling).

Dessverre har vi bare data på vekttap - og kan ikke skille ned på fett

og muskel.

At fettet forsvinner er klart, og det vil ikke overraske meg om det

tæres noe på muskelmass - men dokumentasjon mangler for hjort såvidt jeg

har oversikt over.

For reinsdyr foreligger dokumentasjon - se vedlagte Barboza - der også

mye protein gikk tapt i brunsten.

At kvaliteten kan være lav på hjortebukker skutt seint, anser jeg som

"godt kjent blant jegere". Og utfra overføring fra studiet på reinsdyr,

kan vi si "sannsynliggjort".

 

Videre en annen uttalelse:

 

Dette er helt rett, og jeg har i mange sammenhenger gått så langt som å si at bukk burde vært freda under og etter brunsten - det vil si fra om lag medio oktober. Videre har vi fortalt alle feltkontrollører vi har utdannet at slakt fra brunstbukker ikke skal godkjennes da dette er å regne som langtidsstressa kjøtt og ikke har noe i markedet å gjøre. Kjøttet har egenskaper vi ikke ønsker at ”folk flest” skal forbinde med hjortekjøttets ellers fortreffelige sådanne. De som på død og like skal skyte disse avmagrede, og nær rosa i kjøttet ”møbelhjortene”, sent på høsten kan spise kjøttet selv. Og jeg er helt enig med deg i at vi må holde fokus på viltet som matressurs – det er unikt!

 

Det er i første omgang fettet dyra forbrenner i fbm brunsten (både det ekstramuskulære og deretter det intramuskulære), og ”normalt” ikke kroppsprotein. For bukker i dårlig kondisjon, ved ekstremt klima eller andre forhold vil dyra i noen tilfeller begynne å forbrenne kroppsprotein. Det er normalt ikke kritisk og de er tilpasset perioder med sult, men vedvarer dette over tid kan det tre i kraft en ikke reversibel prosess og resultatet er ar dyra vil gå en sikker dø i møte.

 

Regner med at forskerne våre graver frem litteratur på området? Gi beskjed om ikke så kan jeg finne noe fra NZ hva gjelder kjøttkvalitet som jeg mener å huske har sett på slike sammenhenger i fht alder og kondisjon på bukk mm.

 

Ut fra foreløpige svar, kan vi vel fastslå at uavhengig av om slakterutinene er gode eller mindre gode, vil man uansett få et dårligere sluttprodukt av en storbukk skutt sent i jakta.

 

Mener at alt dette vi på på død og liv skal finne på for og spare storbukken er rent sluddere og vås. Viltmotaket vi har i Aure har tatt i mot hjort i over 50 år, og skulle ha god erfaring ang dårlig kvalitet eller ikke på hjortekjøtt. I følge dem er det yngre bukker som har det dessidert dårligste kvaliteten i slutten av brunsten. Dette pga at de i utgangspunktet er mye magrere før brunsten begynner, og at de konstant blir jaget av større bukker. Ellers må gjerne de som ikke vil ha bukkekjøtt i brunsten la være og skyte, det får bli opp til dem.

I allt dette hysteriet om at det er for lite storbukk (noe jeg til dels er enig i) så må det være bedre å skyte bukken etter at den har bedekket kollene i stedet for å ta den før den har parret seg, visst vi skal tenke viltforvaltning.

Jeg mistenker at denne tråden er opprettet kunn med tanke om at vi skal spare storbukker.

Skal vi få til en stamme med en god andel storbukk må vi spare mere på yngre bukker.

Viss det blir tildelt kunn bukker med 12 takker eller mere ville vi fått opp andelen storbukk utolig raskt. Ved å spare på noen få eldre bukker og skyte ut tilveksten, kommer vi aldri til å oppnå en stamme med høy andel eldre bukk.

Link to comment
Share on other sites

Sitar skjørtejeger:

Jeg mistenker at denne tråden er opprettet kunn med tanke om at vi skal spare storbukker.

Skal vi få til en stamme med en god andel storbukk må vi spare mere på yngre bukker.

Viss det blir tildelt kunn bukker med 12 takker eller mere ville vi fått opp andelen storbukk utolig raskt. Ved å spare på noen få eldre bukker og skyte ut tilveksten, kommer vi aldri til å oppnå en stamme med høy andel eldre bukk.

 

Meget kloke ord! Faktisk noe av det lureste som har vært sakt her inne.

 

En toåring med 6 spir blir lett en 10 - 12 spiring om den får leve litt. Men i stede er det blitt "politisk korrekt" å skyte disse småbukkene og spare de store, gamle gutta. I mine øyne er det bedre å skyte 1-2 storbukker en 5-6 småbukker om poenget er å få opp andelen voksne bukker....

Link to comment
Share on other sites

Om dere får dette til bli at tråden egentlig handler om å spare storbukk, bør dere kanskje lese igjen.

Det settes ikke begrensing i antall fellinger, de er som tildelt. Men, det er en bevisstgjøring av

hjorten som matressurs vi ønsker å få på dagsorden.

 

Vi som jegere og rettighetshavere ønsker vel at produktet hjortekjøtt skal være av prima kvalitet.

Med flere og flere med godkjent feltkontrollørkurs, vil veien til restaurantbransjen bli kortere for

hjortekjøttet. Det er det fokuset jeg vil få fram.

 

Om denne tråden får dere til å frykte at dere ikke får skutt 12-takkeren på innmark i desember, vel

så er det et problem dere bør ta opp med dere selv.

Link to comment
Share on other sites

En toåring med 6 spir blir lett en 10 - 12 spiring om den får leve litt. Men i stede er det blitt "politisk korrekt" å skyte disse småbukkene og spare de store, gamle gutta. I mine øyne er det bedre å skyte 1-2 storbukker en 5-6 småbukker om poenget er å få opp andelen voksne bukker....

 

 

Vel vel..

 

Problemet er at det vi kaller store gamle bukker er en sjeldenhet (ikke tilstedeværende) i de fleste jaktområder i Norge. De fleste såkalte "returbukker" er 4-5år gamle når de dør.... Alfor mange ungbukker med godt anlegg dør også for tidlig.

 

 

Noe jeg unders over er hvorfor storvald i områder med for høy bestand, og med kraftig redusering som mål skyter bukker i det hele tatt.

Link to comment
Share on other sites

Etter det jeg kan skjønne handler tråden om å spare bukker med henblikk på kjøttkvaliteten. Det er nokk ikke alle som har erfaring med dårlig kjøttkvalitet etter brunsten, i hvertfall ikke med uspiselig kjøtt. Det er heller andre momenter som heller må tas med i vurderingen av fredning av storbukk i og etter brunsten. Generelt sett bør hjorten forvaltes på en måte som gir en sunn bestand, noe som innebærer store bukker og dyr i god kondisjon. Mye skrapdyr henspeiler nok mer på dårlig mattilgang enn feil avskytning. For å få mange storbukker i bestanden kan man ikke skyte underskogen av små og mellomstore bukker. Jeg mener avskytningen bør rettes mot en betydelig andel kalv, gjerne 50% eller mer. hunndyr bør beskattes før de blir så gamle att de får kalv, og i ett større antall enn hanndyr, kanskje 30 % . Bukker bør ikke avskytes før de er minst 10 tagger eller større. Dvs alle bukker fra spissbukker og opp til og med 9 tagger er fredet. Da kunne jegeren fråtset i de fellingstillatelsene de har, om de skyter seint eller tidlig i jakta, på bøen eller langt pokker i vold oppi fjellsida hadde ikke spilt noen rolle. Alle og enhver kan vektlegge de verdier som er riktig for dem selv, enten det er gevir eller kjøttkvalitet, smygprestasjonen i skogen eller til fjells. Og er kjøttkvaliteten viktig, ville jeg skutt dyret på bøen, hengt det opp etter bakbeina for utvomming, kjørt dyret hengende til flåplassen og dratt skinnet av med vinsj eller talje, for så å la det bortimot sterile slaktet henge i passende temperatur og fuktighet i ett passende tidsrom før nedskjæring og vacumpakking.

Link to comment
Share on other sites

En toåring med 6 spir blir lett en 10 - 12 spiring om den får leve litt. Men i stede er det blitt "politisk korrekt" å skyte disse småbukkene og spare de store, gamle gutta. I mine øyne er det bedre å skyte 1-2 storbukker en 5-6 småbukker om poenget er å få opp andelen voksne bukker....

 

 

Vel vel..

 

Problemet er at det vi kaller store gamle bukker er en sjeldenhet (ikke tilstedeværende) i de fleste jaktområder i Norge. De fleste såkalte "returbukker" er 4-5år gamle når de dør.... Alfor mange ungbukker med godt anlegg dør også for tidlig.

 

 

Noe jeg unders over er hvorfor storvald i områder med for høy bestand, og med kraftig redusering som mål skyter bukker i det hele tatt.

 

 

Da er vi vel rimelig enige da. Sett en grense på minimum 12 spir. (lavt prosentuttak av disse også selvfølgelig, ca 5 % av totalkovoten. Begrenser seg vel også selv) Alt under 12 spir er fredet i 4 år. Jeg tror det da vil bli flere voksne bukker.

Helt enig angående storvald som skal redusere stammen.

Dette ble veldig OT :oops: . Så vi går tilbake til det tråden egentlig handler om.

Link to comment
Share on other sites

Problemet er at det vi kaller store gamle bukker er en sjeldenhet (ikke tilstedeværende) i de fleste jaktområder i Norge. De fleste såkalte "returbukker" er 4-5år gamle når de dør.... Alfor mange ungbukker med godt anlegg dør også for tidlig.

 

 

Meisingseth skriver i sin bok at gjennomsnittlig levealder for hjort i Norge er noe over 3 år, vanligste dødsårsak er jakt.

Link to comment
Share on other sites

Har hvertfall aldri spist "storbukk" med dårlig kjøttkvalitet, tvert imot. Noe av det beste og møreste kjøttet jeg har fått til var av en "storbukk". 12 spiring på 100kg som sikkert ikke var mer enn 5-7 år gammel.

 

Hva andre gjør bryr jeg meg egentlig fint lite om, men å kutte ut jakta på storbukk etter brunsten pga kjøttkvalitet blir for dumt spør du meg.

 

Og angående forvaltning for og få mye storbukk hjelper det vel veldig lite og skyte "alle" 2,5 åringene med 6 spir som man ser.

Da blir det dårlig rekruttering. Skyter selv de minste fjorsdyrene, kalvene og kollene jeg ser. Åsså unner jeg meg en "storbukk" til slutt :)

Link to comment
Share on other sites

Der eg jaktar har kommunen gått kraftig ned på antall bukkeløyver for å auke andelen storbukk. For eksempel har mitt vald 4 kalvar, 2 koller, 2 1.5år hanndyr/spissbukk og 1 vaksen bukk. Med ei slik fordeling skyt ein ikkje for mykje storbukk eller for mykje unge hanndyr som skal vekse opp. I fjor var det svært lite bukk å sjå i terrenget vårt og naboterrenga, det sjølv om vi ikkje har skote mykje bukk opp gjennom åra,. Korleis de har vore på terreng lenge vekk veit eg ikkje. Ifjor skaut vi ein "storbukk" 10.desember ,men det kunne vi spart oss for den var då i dårlig hold og kjøtet var ikkje noko spesiellt. Tidlegare i sesongen var dette ein stor fin hjort. Viss ein brukar argumentet om at det er betre å skyte storbukken etter brunsten fordi den då har spreitt sine gener så kan ein jo like godt sei at då kan ein jo la den få spreit sine gener også neste år......osv

Link to comment
Share on other sites

Der har du oppfatta poenget mitt, vest!

 

Det handler mindre om å få opp bukkeandelen. Den kan vi "forme" ved tildeling/faktisk avskytingsprosent.

 

Jeg begynte tråden for å få fokus på dette med kjøttkvalitet, og hva vi egentlig henter ut av skogen.

 

Å hevde at storbukk skutt inn mot jul er det beste kjøttet, sier vedlig mye om kokkens evner til å skjule faktisk kvalitet.

Link to comment
Share on other sites

Jakt på storbukk er som regel det som har gitt meg dei beste jakt- natur opplevelsane (å snike seg inn på ein storing i fjellsida). Når eg då får kjøtet på talerkenen smakar det jakt ,eg får mimre litt og røle litt til gjestane om akkurat denne bukken.

Hvis ein skal ha ein dato begrensing som hindrar meg i dette , ja då minkar jaktlysta betraktelig.

Koller , kalv og ungdyr er kjøtt. Og storbukk er jaktopplevelse.

Link to comment
Share on other sites

Hei,

 

Snakket med en kar igår som hadde vært på et kurs for sjekking/godkjenning av kjøtt

(Godkjent viltkjøtt ett eller annet)

Han sa at hjort ikke kunne sammenlignes med feks reinsdyr, da det ikke ble forringet kjøttkvalitet av brunst hos hjort. Var bare viktig at man flådde vekk den brune pissmatta inder buken på bukken med en kniv og byttet kniv for resten av slaktingen.

 

Har kun skutt en hjort selv på 59 kilo slaktevekt og denne hadde kanskje 30x30 cm svart flekk under magen som vi skar vekk, uten at jeg merket noe merkelig smak på kjøttet.

Dette var jo en liten bukk, men blir usikker på hva jeg skal tro da jeg ikke har peiling på dette.

 

Lærer de bort feil på viltkjøtt kurs for mye teori for lite praksis, eller er det noe i dette.

 

Har stort sett spist hjort fra Jacobs som alltid leverer topp kvalitet :mrgreen:

 

Mvh

Marius

Link to comment
Share on other sites

Kor mange store bukkar treng ein eigentleg å la leve over brunsten per areal for å ta hånd om kollene?

 

Det kan du stille spørsmål om i en annen tråd. Event. opprette en ny tråd.

 

Det handler ikke om antall storbukker. Det handler om å få en bevisstgjøring om hva vi henter ut

fra skogen.

 

Et tenkt tilfelle: Du får tildelt fritt dyr (begynner vel å bli mindre av den kategorien nå.)

Valget står mellom kalvefri kolle og bukk i desember. De står på 50 m på innmark foran låven din.

 

Scenario 1: Du tenker gevir-skyter bukken og koker skallen omtrent før du får vomme ut slaktet.

Scenario 2: Du tenker kjøttkvalitet- skyter kolla, håndterer slaktet etter alle kunsten regler og får et prima produkt.

 

Hvem velger hva? Hvorfor?

Link to comment
Share on other sites

Til Morks senario:

Jeg hadde ikke skutt noen av de, uavhengig om det var desember eller september. Jeg har en regel for meg selv om ikke å skyte meg gevir på jordene. Kolle er heller ikke populært å skyte da hjortestammen er under oppbygging her i distriktet. Kalv eller fjorårsdyr hadde jeg skutt.

På skogen hadde jeg skutt bukken. Jeg synes kjøttet til en avmagra storbukk er 10 ganger bedre enn elgkjøtt uansett. ( vi selger elgene og spiser hjorten selv)

Link to comment
Share on other sites

Som jeg skrev tidligere i tråden så vil det være dårligst kvalitet på 2,5 og 3,5 års bukker ett stykke ut i brunsten. Da harmonerer det dårlig å ha jaktbegrensning kunn på storbukk.

Når det gjelder samenligning med reinsbukk i brunst, så er ikke det relevant da det er noe helt spesielt som skjer med reinbukker i brunst, som vi ikke ser hos andre hjortedyr.

Når no jakta varer helt til jul vil bukkene ha vunnet å fetet seg betydelig opp etter brunsten før jakta tar slutt.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...