Kva er VILTPLEIE ?

[Jibrag]

Misforstår jeg når jeg tolker det dit at det er dumt at det ikke er mer utenlandske jegere som jakter i Norge? Så lenge nesten all jakt omsettes pr i dag, hva vil flere jegere føre til? Enda høyere priser kansje.

 

I Midt-Norge begynner det nå å bli vanskelig å omsette elgjakt, hører at flere av de store jakttilbyderne har hatt en betydelig nedgang i interessen, og ledige områder.

 

Etterspørselen etter elgkjøtt er også såpass redusert at prisen har gått betraktelig ned - for noen år tilbake solgte jeg siste kviga vi skjøt 28.oktober for 68 kr/kg for helt slakt. I år ble vi tilbudt 45 kr/kg. Og ja, dette har en sammenheng. Prisforskjellen er 5400,- kontra 8160,- og med en så stor prisnedgang på kjøttet vil det bare være et tidsspørsmål før en må begynne å sette ned prisene på jakta.

 

For forvaltninga er det også en utfordring - det kan faktisk bli vanskelig å få jaktlagene til å skyte nok elg til å fylle kvotene, og i siste instans kan dette føre til at en ikke klarer å stabilisere hjorteviltstammene...

[STUBBERUD]

Intersante tall Jibrag!

 

Kan ikke forstå hvorfor det i Norge ikke skal gå an å spare store okser, og produsere tofee dyr som de klarer alle andre steder på denne kloden, utenom i Norge (med untak av reinsdyr )!

 

Noen som kan svare meg på det??? Uttakket må jo være riv ruskende galt, eller har vi fått en viltstamme som er altfor stor i forhold til terrengenes bæreevne? eller....?

 

Ellers så er jeg redd for at 5400,- for ei kvige, er for mye hvis vi ønsker rekrutering i jeger Norge.

 

En liten fotnote:

Kjenner til tilfeller hvor gullbukker blir skutt på bestilling også her til lands, og da til kontinentale priser +, men kviger hunndyr, kalver og bronsebukker er ikke intersant for denne gruppen jegere. Utbydere av denne typen jakt kan fortelle meg at dette er et resultat av 95% forvaltning og 5% jakt. Det er faktisk mulig å skyte gullbukker årlig på terrenger helt ned til 1500 mål i marignale rådyrbitoper i Norge, med en forvaltning rettet inn på det, og kun det. Da er viltstell/ viltpleie nøkkelen til resultatet!

 

... men hvor vil vi, og hvor aktive er vi i å legge ned arbeid for å komme ditt? Dette koster noen 100 talls timer i året og blir selvsagt drevt av idealister! Selv ikke kontinentale priser på gullbukker er i nærheten av å betale en fornuftig timepris for innsatsen!

 

I følge flere her så gjør vi jo oss selv også en bjørnetjeneste, så da er det vel ikke så veldig intersant for veldig mange, utenom de med lokal tilknyttning å jakte storvilt i Norge?

 

Nils-Ole

Edited June 23, 2012 by Guest

[Peter]

Tukling med natur, villmarksjakt, ikke tradisjon for... Ja, flere forklaringer/motiv for ikke å drive viltstell. Det ingen nevner, er Ola Dunks tradisjonelle holdning til ikke å investere i viltet. Det å ikke ha en kostnadsside, bare en inntektsside.

 

Som grunneier driver jeg et inntektsmotivert viltstell. Rådyr fóres om vinteren, det samme for elg og hjort. Saltsteiner settes ut hvert år. Viltåker dyrkes. Trær syrefelles. Videre ryddes poster, tårn bygges, stier ryddes. Den største innsatsen ligger naturlig nok i tidsbruken, og i tillegg til tid som brukes på disse aktivitetene, brukes mye tid på å kartlegge og registrere vilt. Predatorkontroll kan jo ses på som jakt. For min del er det en tidkrevende drittjobb.

 

Hvorfor gjør jeg dette? Jo, fordi jeg vil ha dyr med god kondisjon og bra trofé. Hvorfor? Fordi det gir meg høyere inntekt som jaktvert, og fordi det gir meg stor glede som jeger å kunne høste av noe jeg har investert i.

 

Nei, jeg har verken dype skoger eller store vidder. Mine kjære naboer snylter som bare det. Årlig er jeg avhengig av naboens udugelighet. Men; innsatsen er smittsom og naboene kommer etter. Resultatet er et enda mer attraktivt område MED VILLMARKSPREG(?) med større bestandstetthet og vilt med bedre kondisjon og trofé.

 

For ikke å bli arrestert i ettertid. Til daglig jobber jeg som nasjonalparkforvalter. Dobbeltmoralist..?

[mork]

eies: Kanskje du kan si noe mer om Mountainfjord, Jomar Haukås og hva de driver med?

Jeg har hørt om Mountainfjord, men er lite orientert om konseptet.

 

Det er en ting å drive vinterforing.

Hva med sommer/høstbeitet? Det er STOOOR forskjell på intensivt landbruk og atlegene til "nedlagte" gårdsbruk.

Du skal ikke være rakettforsker for å forstå hvor hjorten finner det interessant å være når utmarka blir gul.

Det er på innmarka til bonden som gjødsler og har grønne atleger. Der får du en konsentrasjon i liene omkring.

Samtidig er det da jakta foregår. Når idealistene kjører ut rundballer til hjorten i desember-mars er ofte jakta slutt.

Dyra kan stå helt andre steder under jakta. Når ballene kjøres ut vil de jo fort finne støtteforet. Uten at det nødvendigvis

merkes i fryseren hos viltpleieren......

[STUBBERUD]

amen Peter - mork

 

Hadde bare jakt Norge fulgt opp, kunne det jo til og med vært interesant å tilby jakt i Norge

 

Nils-Ole

[jmonsen]

Peter

Du snakker vilt stell. Eies snakker forvaltning etter gamle fastgrode ideer.

Skal vi få bere vilt (høyere kvalitet)

Skal vi få mere vilt (aktiv insats for økt avkastning)

Skal vi fjerne vilt ( uttak av skrapdyr og predatorer)

Da kreves det innsats, være seg foring. lage rugeflåter og hekke kurver, plante mat som vilte vil ha og fjerne vilt som reduserer andre bestander.

Vilt forekomstene har altid vært påvirket av vår aktivitet. I Norge har stort sett vår aktivitet redusert viltbestandene.

Jeg mener at viltstell er å beskytte de svake bestandene, og drive aktivt arbeid for at disse får bedre vilkår.

Bestander som er vokst ut over normale poulasjoner reduseres ved beskatning.

 

Eies Du stiller et generelt spørsmål. Men ser saken som forvaltning av hjort, det blir for snevert og enkelt i forhold til det spørsmålet du stiller. Viltstell må omfatte alle viltarter.

[høggern]

I Midt-Norge begynner det nå å bli vanskelig å omsette elgjakt, hører at flere av de store jakttilbyderne har hatt en betydelig nedgang i interessen, og ledige områder.

 

(klipp klipp)

 

...... det bare være et tidsspørsmål før en må begynne å sette ned prisene på jakta.

Om man ikke får solgt en vare kan prisen være for høy i forhold til hvor bra varen er.

Som en digresjon kan det nevnes at i Finnmark er det i år et par hundre jaktlag på venteliste for å få elgjakt. Mulig prisen er lavere enn i midt norge. Elgtettheten er sannsynligvis lavere i Finnmark tilogmed.

[STUBBERUD]

@jmonsen

 

Sikkert ganske enig vi

 

Agenda? Her blei det en del GPP. Beskytte/ styrke de svake, og ta ut de sterke / overtallige er vel å bra!

 

Men hvor vil du, egentlig?

 

Eller så er vi veldig på linje når du sier at dette må gjelde alle viltarter!

 

Nils-Ole

[jmonsen]

@jmonsen

 

 

 

Agenda? Her blei det en del GPP. Beskytte/ styrke de svake, og ta ut de sterke / overtallige er vel å bra!

 

Men hvor vil du, egentlig?

 

Hvor jeg vil skulle ikke være vanskeligt å forstå.

Ser du på bildet mitt av røyen er det et resultat av at den svakeparten er beskyttet, vi har fjernet Rev,Mår og kråkefugl. Aktivt viltpleieved fjerning av den sterke part.

Jeg vil til en natur hvor vi bringer noe av balangsen tilbake der den en gang var. Det vil si aktivt viltstell for bedring av de arter som lider. Aktiv predatorkontroll der predatorne er kommet i en unaturlig overvekt.

[STUBBERUD]

Da er vi 100% på linje når det gjelder småviltet!

 

Derom hersker ingen tvil

 

(SANSYNLIGVIS OGSÅ STORVILTET)

 

Nils-Ole

[eies]

PeterDu snakker vilt stell. Eies snakker forvaltning etter gamle fastgrode ideer.

I all venskapelegheit: Kva meiner du med "gamle fastgrodde ideer"... ?

 

Eies Du stiller et generelt spørsmål. Men ser saken som forvaltning av hjort, det blir for snevert og enkelt i forhold til det spørsmålet du stiller. Viltstell må omfatte alle viltarter.

Sjølvsagt må viltstell omfatta alle artar, har eg nokon gong skrive noko anna ?

 

Sidan det er hjort og hjortajakt som er det eg kjenner best til, er det for meg naturleg å bruka det som referanse. (Hadde vorte litt merkeleg om eg skulle ha skrive om elgjakt i Trysil - noko eg har lite peiling på...)

[høggern]

Ikke ta det ille opp, det er ikke vondt ment, men jeg må nesten le litt av "beskytte de svake" argumentet. Som får det til å høres ut som man gjør det for å være snill mot feks rypa. Man tar vel ikke ut predatorer for å være snill mot feks rypa, men for å få mer matvilt å jakte på og i tillegg få mer jakt(predator jakt) som bonus?

Jeg forstår hva som menes med argumentet, det bare hørtes litt disney ut isolert sett.

 

Forresten er vanligvis predator kontroll bra for småviltbestandene og et bra tiltak.

[Luxus Lungemos]

Dersom viltstell er den dugnadsjobben mange jegere gjør hvert år og som sikkert har en verdi på mange hundre millioner kroner, så er muligens viltpleie en mer kommersiell avart. Viltpleie kan da nevnes i samme åndedrag som: finansiering, avkastning, bunnlinje, aksjonærer, profitt, merverdiavgift, arbeidgiveravgift, avbestillingsgebyr, skatt, prisliste, trofeer, posører, guider.....

[eies]

Viltstell KAN vera bra. Men ikkje for ein kvar pris. Viss ein vil driva viltstell, er det viktig at ein ikkje i jakt på dei store gevinstane i form av meir vilt, motarbeider ei berekraftig utvikling i utmarka og skogane våre.

 

Kvar går grensa for det som PÅ LANG SIKT er bra for naturen og viltet. Det er eg oppteken av. Har nokon fasiten... ?

[Yhaug]

Fasiten er vel å la ting få utvikle seg uten menneskelig påvirkning............

[eies]

Heilt urealistisk, men du får for forsøket !

 

Kom gjerne med fleire forslag

[jmonsen]

Viltstell på Hjort kan hatt to hensikter.

Øke bestanden (flere dyr)

Øke størrelsene på Dyrene. ( Trofe dyr)

Dersom en ønsker det første er utakk av kalver og hundyr ikke ønskelig, og stammen vokser fort. Ønsker en store dyr så holder en stammen nede og alt av skrap dyr skytes. Bukkene lar en være til de er over middagshøyden. Små koller og små kalver skytes ut og de store kollene og deres kalv lar en gå.

Uansett hva en ønsker, må en og sette inn andre tiltak, det være seg støtteforing under tunge snøvintrene, utsetting av slikkesteiner, og felling av beitetrær. Vi har tuklet med naturen gjennom noen tusen år. Det å tro at vi kan 0 sette naturen og se bort fra at vi har vært der lar seg ikke gjøre. Til det er der for mange plantefelt, veier og dyrket mark.

Om vi skal ta skrittet som andre land gjør med å medisinere mot plagsomme sykdommer og flott. Drive pelets foring og utsetting av spesielle gener er ikke noe jeg er lysten på.

Hva en velger å gjøre er opp til viltforvaltningen og grunneierne. Vi har kunnskapen, og midlene. Men hvor langt en skal gå er og blir et tema som alltid vil innebære uenigheter.

[Chiefen.v-2]

Fasiten er vel å la ting få utvikle seg uten menneskelig påvirkning............

 

Mange hundre år for sent..

[Jibrag]

Viltstell på Hjort kan hatt to hensikter.

Øke bestanden (flere dyr)

Øke størrelsene på Dyrene. ( Trofe dyr)

 

Hva med kvaliteten på bestanden - kalvevekter, kjønns- og aldersfordeling?

 

Den tradisjonelle norske viltforvaltninga er jo en "kjøttforvaltning", og i så måte er vel dette vel så viktig som trofèer - og det er heller ikke alltid slik at antall dyr gir mer kjøtt i fryseren...

[jmonsen]

Jeg har ikke svaret på dette. Men det er tydligt at i enkelte forvaltningsområder tenker de maks kjøtt uttak.

Om det er rett eller galt er ikke lett. Men det er del av den tradisjonen Norsk jakt lider under.

[eies]

Det verkar som om at mange kritiserer at somme ynskjer mykje viltkjøt, antal kg, av terrenget. Kvifor er mange motstandarar av "kjøtjakt"... ?

[Mullins]

Nesten så en skulle hatt 5000 hektar inngjerda område og fått ordentlig viltforvaltning uten bærplukkere, snyltere og misunnelige 6.5 Nisser som må bort og snike til seg ei steik eller to utenom sesongen .

[eies]

Det vart vel ei fin hegn... !

[Wolverine67]

Nesten så en skulle hatt 5000 hektar inngjerda område og fått ordentlig viltforvaltning uten bærplukkere, snyltere og misunnelige 6.5 Nisser som må bort og snike til seg ei steik eller to utenom sesongen .

 

Problemet med maksimering av kjøttavkastninga er faren for degenerering av bestanden. Korrekt utført er avskyting og viltstell med tanke på trofemaksimering med på å sikre en sunn bestand. I den grad vi kan være enige i at store dyr i god kondisjon er ønskemålet.

[Peter]

Starter med følgende forutsetninger for mine uttalelser:

 

Jeg påberoper med ikke å kjenne fasit.

Jeg er grunneier, driver jakt selv samt salg av jakt.

Jeg bryr meg ikke om hva som er politisk korrekt.

Jeg bryr meg om hva som er juridisk korrekt.

Jeg er nesten utelukkende opptatt av hjortevilt.

Jeg ser på, og praktiserer, viltstell som artsspesifikk.

Å forvalte biomangfold og økosystemer er nettopp det.

Artsspesifikk viltstell gjøres etter bærekraftighetsprinsippet.

 

Det er i debatten trukket fram eksempler på viltstelltiltak. Innenfor hjorteviltforvaltningen er kanskje avskytningen det viktigste tiltaket. På kort sikt er det ikke interessant å se hva man tar ut. Det interessante er hva som er igjen i skogen eller på fjellet. Hva vi har igjen er avgjørende for hva vi kan høste i framtida. Om motivet er maks kjøttuttak eller store trofeer, så er medisinen det samme. Og det er enkelt. Gjennom ulike tiltak og virkemidler bør man bestrebe seg på å få kvalitativt så gode populasjoner som mulig. Når vi snakker om kvalitet, er det nesten utelukkende vekt vi snakker om. Vi vet at tidspunktet for kjønnsmodning - og følgelig intervall for produksjon - er vektavhengig, at årlig kalvavkastning er vektavhengig, at høstet kg kjøtt er vektavhengig, og at det er stor korrelasjon mellom vekt og gevirstørrelse.

 

Hjortebukken har utholdende vekst til rundt 12 års alder. Også rundt 12 års alder han setter det største geviret.

 

Med tanke på produktivitet. Vi har ikke størst avkastning ved størst bestandstetthet. Elgen på Sørlandet er et "godt" eksempel på det. Gjennom 1990-tallet vokste bestandstettheten til uante høyder. Resultatet var elg bak hver stein. Årsaken er sammensatt, men med stor beitekonkurranse som viktigste faktor, falt produktiviteten dramatisk. Kalv pr ku og tvillingkalvandel ble mer enn halvert. Tenk et eksempel der kalv pr ku synker fra 0,6 til 0,3. Dersom man ønsker en stabil bestand, vil man pr 100 felt elg ha 167 kuer i stående bestand ved 0,6 kalv pr ku. Ved halvering av produktivitet, må man logisk nok ha dobbelt så mange kyr. 333 stk. Legg inn i forholdet at hver voksen elg spiser 15 kg furubar i døgnet gjennom definert tid om vinteren, la oss si 90 døgn. På 0,6 forbrukes 225 tonn. På 0,3... Stemmer; 450 tonn. Hva havner i fryseren? Jo, 100 elg uansett produktivitet. Furubar er furutømmer. Vi har altså ikke størst avkastning ved størst tetthet.

 

Den typisk norske forvaltnings- og avskytingskulturen har medført degenerering av kvalitet. Gjennom viltstell og målrettet avskyting kan man fremme kvalitet. Hvis man sier at målet helliger midlet, kan man si at dette er det nærmeste man kommer de urørte bestandene. Les naturlig seleksjon.

 

Tilbake til det jeg begynte med. Det viktigste er hva som er igjen når jakta er over, så det viktigste er trolig å la viltet bli gammelt nok. Altså stiv pekefinger. Min høyest personlige konklusjon ut fra det som her er omtalt: Forvalt viltet, og gjennomfør viltstelltiltak, med tanke på både kjøtt og trofé.

[jmonsen]

Peter Skrev.

Den typisk norske forvaltnings- og avskytingskulturen har medført degenerering av kvalitet. Gjennom viltstell og målrettet avskyting kan man fremme kvalitet. Hvis man sier at målet helliger midlet, kan man si at dette er det nærmeste man kommer de urørte bestandene. Les naturlig seleksjon.

 

Dette er nok kjernen i det som har vist seg feil gjenom generasjoner. Kjøttjegeren har konsekvent tatt ut de store dyrene. Og det er og en av grunnene til mange og små dyr i enkelte områder. Sørlandselgens enorme antall dyr er og et bevis på det omvendte, her sparte vi alt av kyr og kalver. Fikke en stor bestand av skrap dyr.

Forvaltningen må bruke det vi har av kunskap. Og se vekk fra kortsiktige ego prinsipper.

+1 til PETER.

[eies]

Er ikkje heilt sikker på at kjøtjegeren alltid tek ut dei største dyra. Kjøtjegerane eg kjenner er ofte interesserte i ungdyr, for dei har det møyraste og "finaste" kjøtet.

 

Sidan det er stor samanheng (korrellasjon) mellom størrelse på dyret og trofekvalitet, trur eg at det like ofte er trofejegeren som skyt dei største dyra.

 

Elles er eg einig med Peter og jmonsen at å få få fram store bukkar i ein hjortebestand er eit viktig mål. Men då må me tola å sjå ein slik utan å skyta han - og risikera at naboen (den tylen!) skyt storbukken i staden.

[Chiefen.v-2]

50 slakt med snittvekt 50kg er mer penger i kassa enn 30 slakt med snittvekt 60kg, så enkelt har jeg fått det forklart av en med latterlig stor kvote.

[høggern]

Tja, jeg for min del jakter utelukkende for jakta og kjøttets del. Det samme gjør resten av laget mitt. De siste 15 årene på elgjakta har vi nesten utelukkende skutt kalver og 1,5-2,5 års okser, og nesten utelukkende latt svære dyr gå forbi. Dette mye pga kjøttkvalitet, mye pga at vi ønsker å spare store avlsdyr, og litt pga progressiv kjøttpris. Og det er mange andre lag som tenker likedan her jeg jakter. Kansje derfor elg med 15 tagger ikke er uvanlig å se på jakt her?

Hvorfor enkelte snakker negativt om kjøttjakt blir en gåte for meg.

[høggern]

50 slakt med snittvekt 50kg er mer penger i kassa enn 30 slakt med snittvekt 60kg, så enkelt har jeg fått det forklart av en med latterlig stor kvote.

Med kalkulator kan man sjekke at det er rett

I tillegg kan han selge 50 jaktkort istedenfor 30 om han selger jakta. Da kan kan tjene ca 50% mer på grunnpris. Om han regner med 75% felling, og skal ha kjøttpris, så blir forskjellen like stor.

[Wolverine67]

Essensen er jo det Peter skriver, det viktigste er hva som går igjen etter jakta.

Høggern, det er ingen ting i veien med avskytningen din, dersom du har en tynn bestand med god balanse mellom ku og okse. Men la oss si du har en tett bestand. Du skyter kanskje i beste fall 50% kalv og resten ungokser. Det betyr at kjønnsfordelingen i avskytningen blir svært skjev, kanskje så mye som 75% hanndyr? Du skal ikke drive lenge med det før andelen voksen okse i bestanden blir alt for lav. Samtidig øker jo kuandelen og totalbestanden raskt. Du får maksimert kjøttutbytte, men synkende slaktevekter dersom beitet er marginalt. Jfr. Sørlandet.

[høggern]

Meeeen eh, er alle ungdyr okser? Det var nytt for meg.

[Wolverine67]

Tja, jeg for min del jakter utelukkende for jakta og kjøttets del. Det samme gjør resten av laget mitt. De siste 15 årene på elgjakta har vi nesten utelukkende skutt kalver og 1,5-2,5 års okser, og nesten utelukkende latt svære dyr gå forbi.

Sorry, men du sa at dere nesten utelukkende skjøt kalv og okse.

Dersom ungdyrandelen i avskytinga fordeler seg med 50/50 på kjønn, er situasjonen en annen. Bare husk på at de store oksene dere lar gå, dør før eller senere, og dersom rekrutteringen av okse svikter får du akkurat samme resultat.

[høggern]

Sorry, skrev okse mente ungdyr av begge kjønn. Min feil

Men det blir sannsynligvis skutt mer unge okser enn kyr. Noe som igjen kan føre til at det blir en skjevfordeling av kjønns sammensetningen. Men så lenge elg ikke er monogame så er det vel en mulighet for at det kan gä bra alikevel?

[mork]

Denne tråden begynner å bli virkelig god og lesbar. Peter bidro i så måte med et meget fornuftig innlegg!

Det er vinterbestanden som er interessant. Om man setter fokus på å skyte smådyr, vil snittvektene på slaktene

i første omgang gå ned. På lengre sikte vil dette snu, gitt at jegerne er bevisst på hva de tar ut.

Å skyte ei voksen kolle på 52 kg er mer å snakke om enn ei på 72 kg......

Å skyte kalv på 20 kg er mer å snakke om enn en på 34 kg......

Å ta ut utgamle dyr er noe å snakke om, men det er vanskelig og relativt sjeldent i norsk hjorteviltstamme.

[Wolverine67]

Gitt at vi ønsker å drive en avskyting som minner om et naturlig økosystem, bør vi skyte ca 80% kalv, 10% ungdyr, 7-8% stor okse (minst 7-8 år gamle) og 2-3% gammel ku. Dette tilsvarer da ca avgangen i en "trofejaktbestand" i Alaska.

Der skytes de fleste okser som godt voksne av trofejegere (noen bukker under grunnet brunstkamper og vinter). Kyrne og en del ungdyr skytes av lokale og rovdyr tar kalvene og en liten del voksne.

En slik modell gir høy kalveproduksjon, men lav kjøttproduksjon. Høy gjennomsnittsalder både på ku og okse. Samt at det krever at både kyr og spesielt okser får leve til de er gammel. Man må med andre ord slippe alle okser som ikke har passert middagshøyden. Produksjonen og bestanden reguleres gjennom antall kyr. Vi hadde også måtte tålt å se en del dyr dø av alderdom...

Utopi kanskje, men hadde vært artig å sett om det hadde fungert.

[Jibrag]

50 slakt med snittvekt 50kg er mer penger i kassa enn 30 slakt med snittvekt 60kg, så enkelt har jeg fått det forklart av en med latterlig stor kvote.

 

Det forutsetter jo at det er gangbart i lengden. Lave kalvevekter er jo et symptom på dårlig beitetilgang, og etter en tid kan en ende opp med å skyte 30 slakt med snittvekt 50 kg, og over tid blir det kanskje enda færre slakt og enda lavere vekter. Hvis produktiviteten går ned...

 

Hos oss har vi i en tjueårsperiode hatt en reduksjon på kalv/kalvku fra 1.6 til ca 1.25 og kalv/ku fra 1.10 til 0.65.

Dvs at i 1990 produserte 100 kyr 110 kalver, mens i 2010 produserte like mange kyr bare 65 kalver.

 

Å opprettholde latterlig høye bestander er... latterlig. Fra alle synspunkt.

[Jibrag]

Sorry, skrev okse mente ungdyr av begge kjønn. Min feil

Men det blir sannsynligvis skutt mer unge okser enn kyr. Noe som igjen kan føre til at det blir en skjevfordeling av kjønns sammensetningen. Men så lenge elg ikke er monogame så er det vel en mulighet for at det kan gä bra alikevel?

 

Det er vel antydet 1:3 som et kritisk nivå, altså bør sett-elg-statistikken vise 1 okse pr 3 ku. Dette betyr ikke nødvendigvis at det ER 1 okse pr 3 kyr, men dette antydes som et fornuftig nivå (dvs dette forholdstallet i sett-elg). Som regel vil kanskje voksne kyr bli sett litt flere ganger pr. dyr enn voksne okser, i allefall tror jeg det er sånn her.

 

Måten å øke hunndyrfellinga på er å tildele mer kvige enn halvannetårig okse, og i tillegg tildele fridyr/voksen ku som jaktlagene kan ha i bakhånd. Da tør de lettere å ta sjanser, fordi det blir lov å ta feil.

 

I mitt lokalområde har vi over tid hatt ei tildeling som har vært rimelig skjeiv kjønnsmessig, med flere halvannetårige okser tildelt enn kviger, og nesten aldri tildelt voksen ku. Kjønnsfordeling på voksne dyr har vært rundt 65-75% hanndyr. Det som har berga oss inn er antakelig et skyhøyt kalveuttak, over 70% av fellingene i et normalår. Dette mye fordi vi har E6/Jernbane gjennom området, og kalveførende kyr er ekstremt utsatt på vinteren.

 

De siste åra har vi begynt å tildele litt ku, endret forholdet mellom kvige/fjorokse, og ligger nå under 60% hanndyr av voksne. 56% siste to år, og tar sikte på samme prosentsats kommende år også. Og såpass må det nesten være om en ikke skal ende opp med et kjønnsforhold på 1:1...

[Chiefen.v-2]

50 slakt med snittvekt 50kg er mer penger i kassa enn 30 slakt med snittvekt 60kg, så enkelt har jeg fått det forklart av en med latterlig stor kvote.

 

Det forutsetter jo at det er gangbart i lengden.

 

Det hører med at de i dette området etterhvert har begynt å slite med å få tak i dyrene (og har nokså fantasifulle teorier om hvor dyrene er..); at de kanskje selv har skyld anser de som helt utelukket Men de tjente fett de 7-8årene det holdt.

[STUBBERUD]

Moro at noen gidder å legge ned litt jobb i det

 

Tror mange er på rett vei her, og Peter's innlegg oppsumerer det mange av oss er ute etter.

 

Skal en få med seg massene, må det bare ikke bli "for vanskelig å gjenomføre". Tror dessverre at veldig mange jaktlag rundt omkring i landet ikke kjenner til hva slags dyr de har gående i terrenget, og langt mindre er i stand til å aldersbestemme kuer, okser. Vekt/ kondisjon etc. til dyra i terrenget har nok heller ikke de fleste oversikt over.

 

De fleste jegere er tross alt ute ei uke eller to om høsten, og ser det som rein rekreasjon, uten å sjenke avskytingsmodeler eller viltpleie den ringeste tanke. Ei heller har de/ vi med oss profesjonelle jegere som forteller oss hvilke dyr vi skal ta ut eller ikke, og det er sikkert de fleste veldig glade for.

 

Vil nok derfor det dessverre bli fortsatt mye tilfeldig beskattning/ forvaltning på mange terreng, men et sted må man begynne.

 

Nils-Ole

[vest]

eies har du sett julinummeret av Jakt og Fiske ? Der er temaet nemlig viltstell.

[eies]

Ja. Artig samantreff !

 

Dette med viltstell er ok - men berre inntil ei viss grense. Viss motivasjonen er å få meir vilt i eige terreng, på bekostning av naboane, blir det feil. Ikkje godt nok å seia at "då må naboen også begynna".

 

Det må ikkje liggja kortsiktige profitt-interesser bak. Tiltaket må vera til gode for viltet på LANG SIKT, og i eit STØRRE GEOGRAFISK OMRÅDE.

 

STUBBERUD: Ser for meg nokre "komiske" scenarioer, td. viss ein på bjørnejakt , etter å ha kjempa seg fram gjennom villmark til fots, i fleire dagar, langt frå sivilisasjonen, brått kjem fram til ein foringsstasjon med automatar fulle av "bjørnepellets", og banner med reklame for FELLESKJØPET.........., eller viss ein på trofejakt på storbukkane, oppdagar at det er lagt ut lastebillass med eple eller gulrøtter. Mange seier vel at dette er ok, berre dei får ein skotsjanse. Men seriøse jaktutleigefirma vil eg tru skyr unna slikt.

-----------------------------------------------------------------------

Viltstell i form av målretta avskyting i form av å spara storoksar/storbukkar, er vel uansett bra tiltak. (Men her kjem då den "evige" diskusjonen inn, som me har hatt tidlegare på kammeret.no: Skal me spara STORBUKKANE/-OKSANE, eller skal me spara dei MELLOMSTORE bukkane/-oksane (evt også dei unge) for at dei om nokre år skal bli dei NYE storbukkane/-oksane....

[STUBBERUD]

Tilbyr både villmarksjakter og åtejakter på bjørn eies

 

Seriøsitet ligger i at kundene er godt informert om hva de kan forvente seg av jakta før avreise.

 

Prisene er vesentlig dyrere på ei villmarksjakt en ei åtejakt. Så for mange er det et rimelig og godt alternativ for å komme seg på bjørnejakt en gang her i livet. Har du passa åtene godt er det ikke umulig å skyte flere bjørner på samme åte, flere kvelder på rad. Mange iverige gluggejegere på rev her hjemme kan sikkert bekrefte det samme.

 

Når det gjelder rovdyr kontroll er åtejakt solid forankra i både norske og utenlandske jakt tradisjon! En av de eldste jaktformene vi har, så ikke noe revolusjonerende nytt viltstell tiltak det

 

Men ( hvis du mener ) at det er solgt ei villmarksjakt på bjørn og at kundene ledes mot et åte det ute i villmarka er det selvsagt useriøst!

 

På den tida av året som jakta etter hjortebukkene foregår er det sjelden behov for "tilleggs" foring. Hva de har spist av og hvordan de har tilbragt vintern er nok ymse!

 

Nils-Ole

[Peter]

Dette med viltstell er ok - men berre inntil ei viss grense. Viss motivasjonen er å få meir vilt i eige terreng, på bekostning av naboane, blir det feil. Ikkje godt nok å seia at "då må naboen også begynna".

 

Det må ikkje liggja kortsiktige profitt-interesser bak. Tiltaket må vera til gode for viltet på LANG SIKT, og i eit STØRRE GEOGRAFISK OMRÅDE.

 

 

Med respekt å melde, må jeg innrømme at dette blir for dumt. Ville jeg ødelegge for naboen hadde jeg valgt andre metoder enn viltstell på egen eiendom. Dersom arbeidet drives målrettet og langsiktig, vil naboen tjene på det. Og han/hun vil være gratispassasjer. Påstander om det motsatte kan bare komme fra folk som ikke har erfaring med viltstell.

 

Til nå trodde jeg det var viltstell som var tema for tråden. Ikke metoder for å lokke vilt til egen fryser. At årlige innsats på rundt 30 kr pr daa og år gjør mine områder mer attraktivt for viltet enn naboen sin. Tja, den tjangsen tar jeg... Men at jeg skal stå skolerett å si unnskyld for det. Jo, jo...

 

Noe annet jeg undres over, er at ikke flere oppdager den gleden og spenningen det er å drive viltstell. For egen del har det forsterket jaktopplevelsen, og forlenger jaktopplevelsen til å vare hele året. Jakta er som kjent slutt når skuddet går. Det er alt fram til skuddet som er selve jakten, og her er viltstellet en viktig del av opplevelsen.

 

Man skal ikke langt utenfor Norges grenser før man blir møtt med negative holdninger til de som bare skal gå på jakt uten å gi noe tilbake(les viltstell og forberedelser og tilrettelegging). Heldigvis oppdager stadig flere i Norge verdien av innsatsen, og aktiviteten sprer om seg.

 

Hvem som helst er hjertelig velkommen til å komme å hilse på. Jeg deler rundhåndet med interesserte, og fóringsplassen for rådyr er faktisk definert som demonstrasjonsanlegg. Det er også bare å bestille en god bukkejakt. Takket være innsatsen er kvaliteten noe over snittet i Norge. Det er også prisen. Skulle jo være perfekt for de som har lagt seg opp mye penger siden de slipper å drive viltstell.

[donner]

Peter +1

[Wolverine67]

Godt skrevet Peter. Har oppdaget gleden ved en smule viltstell selv. Har begynt i det små med saltsteiner og viltkamera, blir nysådd på åkeren nå og tror utlegging av rundballer til vinteren blir opptrappet.

Det artigste er å følge med på hva slags dyr som er til stede, både av elg, hjort og rådyr. Etter sporene å dømme, har jeg en temmelig stor hjort her, men har ikke fått bilde av den ennå. Derimot av flere små hjorter, en stor råbukk og noen elger.

[eies]

STUBBERUD, du skreiv eit greitt og informativt innlegg. Det gjer forsovidt o.gså Peter, sjølv om eg føler det her ligg meir (skjult?) irritasjon. Men det kan vera bra å få fram slikt i debatten, også.

 

Tråden heiter "Kva er VILTPLEIE ?" Hittil har eg forstått at "viltpleie" er det same som det noko eldre, innarbeidde og trauste uttrykket "viltstell". At "viltstell" blir noko betre (for grunneigarar, jegerar, folk flest, samspelet i naturen og viltet) viss me i staden brukar det meir "fancy" uttrykket "viltpleie", det trur eg ikkje. Kanskje tvert i mot.

 

For å få ein sakleg diskusjon vidare i debatten, skulle me hatt ei avklaring av kva tiltak me reknar som "viltstell". Me skulle også ha avklara kva typar "viltstell" me IKKJE ynskjer. Me skulle også ha avklara KVEN som skal avgjera kva tiltak som skal setjast i verk: Den enkelte grunneigar/jeger, ei eller anna nemnd, politikarar...

------------------------------------------------

Og finst det grenser for kor mykje viltstell me bør driva... ?

Er viltstell bra, uansett, og jo meir viltstell me driv med - jo bedre er det... ?

[Peter]

Det hersker ingen tvil om hvem som skal avgjøre om viltstelltiltak gjennomføres eller ikke. Det er grunneier og grunneier alene. En viktig forutsetning er selvsagt at det gjøres innenfor rammene av viltlov med tilhørende forskrifter, naturmangfoldlova mv. Altså innenfor rammene gitt av lovgivende myndighet.

 

Om offentlige nemnder/viltorgan påberoper seg retten til å detaljstyre vilke tiltak man får lov til og ikke får lov til, går de utover deres handlingsrom. Det offentlige viltorgan derimot kan - ja faktisk skal - gjøre, er å utarbeide kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt. Ved godkjenning av planer, skal planutkastet vurderes opp mot vedtatte målsetninger.

 

Ved neste rullering av hjorteviltforskriften, håper jeg det høres på en passus der det foreslås at ethvert bestandsplanområde skal si noe om viltstelltiltak i deres planutkast. Man skal jo allerede i dag definere målsetninger, men det er bare med utgangspunkt i uttak, og selv om de færreste skjønner det, et mål i forhold til restbestandforvaltning. Som tidligere skrevet, er det helt riktig. Men å supplere med et avsnitt som sier noe om planmessig viltstell, er åpenbart positivt. Da får man vedtak på flerårige viltstelltiltak, og det gjøres gjeldende for større områder(min 20 ganger minstearealet):

[eies]

Prøver å gå gjennom tråden med tanke på kva viltstell eigentleg er. For ikkje å bli altfor generell, konsentrerer eg meg om den norske hjorten, sjølv om viltstell er aktuelt for andre arter også.

 

KVA YNSKJER ME Å OPPNÅ MED VILTSTELL?

1.)Me ynskjer store, friske og livskraftige dyr, gjerne mange med "medaljegevir".

2.)I mindre grad finst det også område der dei ynskjer større antal hjort. Men dette har stort sett lågare prioritet.

 

KVA TILTAK ER AKTUELLE SOM VILTSTELL FOR HJORTEN?

1.) Ei retta avskyting. Dette går i dag ut på ei avskyting der ein ein ynskjer fleire, store bukkar i terrenget.

2.) "Kunstig" støtteforing/vinterforing Med høy, pellets, eplepress, gulrøter, men mest med rundballar. Mange grunneigarar og jegerar ser på dette som svært viktig. Viss me ser på vitskaplege artiklar, forsking og studiar, også internasjonale, finn me ikkje eintydige konklusjonar om at støtteforing er bra for hjortestamma. Slik foring kan starta "uskuldig" med foring av nokre få dyr - og etter nokre år sit ein med ansvaret for fleire hundre. Då vert det snøgt både arbeidskrevjande og kostbart. Ting tyder på at prisen på rundballar kjem til å stiga.

3.) Viltåkrar. "En viltåker er mest terapi for jegeren" (Vidar Holthe i "Jakt og Fiske" nr 7, 2002)

4.) Predatorkontroll Lite aktuelt enno, med større ulvestamme ka situasjonen bli ein annan. Ørn, gaupe, bjørn og jerv vert heller ikkje sett på som noko stort problem - enno.

5.) "Naturleg" vinterforing/støtteforing. Ma. med felling av beitetre.

6.) Saltsteinar. Hjorten set pris på det.

 

Viss nokon har fleire måtar å driva viltstell innan hjorteforvaltning, ver venleg og sei frå, så kan lista bli betre.

-----------------------------------------------------------------

Som den observante lesaren vil sjå, har eg ikkje lagt skjul på kva eg meiner om "kunstig vinterforing/støtteforing". Elles overraskar det meg viss det ikkje finst fleire metodar innan det konkrete støtteforingsarbeidet i høve hjort. Bygging av jakttårn og viltkamera reknar eg ikkje som viltstell.

[mork]

Du kan jo føye til "aktivt landbruk". Sannsynligvis det mest effektive med tanke på å ha hjort i terrenget.