Jump to content

Kva er VILTPLEIE ?


eies

Recommended Posts

Eg er ikkje sikker, mork. Har også høyrt argumentet om at auken i hjortebestanden kjem av nedlegging av husmannsplassar og mindre gardsbruk. Sameleis at attgroinga av utmarka har gitt betre vilkår for hjortane i skogen.

 

At eit aktivt jordbruk med pløgjing, attsåing og nylende kan gi god beitemark for hjorten særleg om våren og hausten, er ein annan ting. Men eg er spent på kor lenge dei (latterlege) låge prisane på rundballar vil halda seg. Mange går over til ammekyr/kjøtfe, og eg trur etterspørselen etter vinterfor vil auka.

 

Og eg må åtvara dei som startar hjorteforing i det små. Ofte vil dette balla på seg og om nokre år står der ein stor , svolten hjorteflokk og ventar på foring. å spørst det om dei har arbeidskapasitet og økonomi til å fortsetja foring.

 

På Kaupanger i Sogn skjer det ei storstilt vinterforing. I snøvinteren for to år sidan søkte grunneigarane kommunen om tilskot til foring. Naturleg nok fekk dei avslag....

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 135
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Du kan jo tro det ene eller det andre om beite og attgroing av utmarka. Det er ikke noe motsetning mellom det og et aktivt landbruk. Her ser vi skogen gå rett til himmels. Klimaskapt. Hjorten finner mer skjul og naturlig beite. Mindre storfe i utmarka nå enn før. Om landbruket er aktivt eller ikke. En del sau er det oppi liene. Men sommeren er ikke tida da hjorten har marginalt med mat. Den kan gå hvor den vil og så høyt den orker. De feiter seg opp uansett.

Men, når høsten kommer. Da er det de som driver intensivt jordbruk med gjødsling som har de grønneste atlegene. Hvor trekker hjorten til da? Neppe til nedlagte seterstøler med gult strå.

Vis meg FK sin oversikt over hvem som bruker mest på såfrø og kunstgjødsel. Jeg skal fortelle deg hvor hjorten står i oktober.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet om vinterforing må relateres til bestandsstørrelse. Vi forer hjort og rådyr om vinteren og har gjort det i 12 år nå. Vi får årlig støtte fra kommunen. Bestanden av rådyr og hjort er tynn, men voksende.

I områder på Vestlandet med tett (alt for tett) bestand, er vel vinterforing et spørsmål om dyrevelferd, ikke at man vil øke vinteroverlevelsen for å få større bestand.

Jeg er av den formening at i en slik situasjon er det beste å legge om avskytinga for å få færre men større og mer livskraftige dyr. Tror bukkeandelen i avskytinga i mange områder er alt for høy.

I andre områder ønskes det faktisk mer hjort og da kan støtteforing være et godt tiltak. Jo flere hjort vi kan få til å overvintre, desto færre trekker utover mot Nord Vestlandet/Trøndelag og forårsaker skade på skog og innmark. Pr. i dag ser det ut til at ca 25% av hjorten overvintrer her oppe i fjellbygda. Av samme årsak har jeg lyst til å "bremse" elgen i desember, slik at skogskader lenger ned i dalføret kan unngås/reduseres.

Men uansett er avskytingspolitikken den beste form for viltstell etter min mening.

Link to comment
Share on other sites

mork du brukar ofte ordet atlege, kva meiner du med det? Eg trudde du meinte nedlagt slåttemark ,men i og med ditt siste innlegg så er eg faktisk i tvil om kva du egentlig meiner.

 

Så du meiner at årsaken trekk til skog skuldast klimaendringar er klimaskapt? Vel det kan vel ikkje utelukkast at det er ein medvirkande årsak,men to andre viktige årsaker er endra bruk av beite og ikkje minst at folk har slutta med stølsdrift og at vi i dag brukar elektrisitet til oppvarming. Når ein tenker på kor mykje ved som gjekk med før mot no i dag så er det ikkje rart det aukar med skog mange stader.

 

Forresten så står mykje hjort ofte til fjells utimot november der eg jaktar sjølv om det finns "grøne" marker nede i dalen, alt avhengig av snøsituasjonen. Det er vel rett å sei at det finns hjort både til fjells og nede i dalbotn på denne tida og ein del vandrar nok opp og ned og brukar begge områder.

Link to comment
Share on other sites

Viss vi kan kalle det ei form for viltpleie-tilltak så har eg forsynt jakt terrenget ei årrekkje med saltsteinar ! Vi har òg ei bindande avtale om å skyte bukk og ikkje produksjonsdyr under rådyrjakta. Denne avskytingen vart avgjort då gaupebestanden eksploderte i Telemark. Rådyrbestanden har gått ned, men vi har i alle fall forhalde oss til å skyte retur og småbukker, dei store har fått rusla vidare slik at grunnlaget til sterke avkom styrkjast.

Link to comment
Share on other sites

I min dialekt er det litt annleis. "Attlege" er ein åker som vert tilsådd med grasfrø. Den enga som då veks opp er svært attraktiv for hjorten dei første åra. Når enga vert eldre, er ikkje hjorten så ivrig etter å beita der. (Men elles er ugraset "trauske" (trøske, krypsoleie)) noko som hjorten likar!

Link to comment
Share on other sites

:smile::smile::smile: Men no fyrer eg løs att :smile::smile::smile:

 

Det kan vanskeleg misforståast at forskning og rapportar ikkje eintydig konkluder med at støtteforing er bra for hjorten.

 

(Då ser eg bort frå dei som meiner all forskning og vitskap er noko "forbanna tull" !)

Link to comment
Share on other sites

Morsom den, Peter. Du får poeng for den, masse poeng herfrå! :D:D:D

 

Trur mange ikkje er klar over ansvaret, arbeidet og kostnadene som fylgjer med vinterforing av hjort (Foring av rådyr har eg lite greie på.) Har lurt litt på om det er dette som gjer at det går fleire dagar mellom kvar gong ein rundballe blir lagt ut på foringsplassen.. Etter ein time eller to er rundballen stort sett ende. Men det ligg litt (mindreverdig?) for att til dyra som står lægst på rangstigen. Nokre koller er nådelause og jagar bort svake dyr, faktisk så ivrige i denne jobben at dei gløymer å eta...

 

Påfallande er det at eg i snøvinteren for to år sidan fann fleire små hjortekalvar, daude. Alle låg i nærleiken av foringsplassen, og alle hadde vomma full av rundballegras. Kan nokon forklara dette ?

Link to comment
Share on other sites

Sikkert noe med foringsplassen å gjøre. Du peker på et problem fra Kaupanger. Er det slik at du allmenngjør dette tilfellet til å gjelde foringsprosjekt over hele landet?

Snøvintrene i fjor og forfjor var såpass "ny" for dagens hjortebestand at foring ikke kan sees på som negativt da. Viltfondet i kommunen her ble brukt til å støtte foring. Det kom inn nær ti søknader fra grunneiere som såg hvor landet låg og som gjorde det de mente var best for hjorten der og da. Trolig gjorde dette at man høsten etter fortsatt kunne få brukbar avskyting. Sist vinter var såpass grei at hjorten ikke ble foret i stor stil, så langt jeg vet. Det kom ikke søknader til viltfondet, og ikke ble det oppfordret til vinterforing heller.

 

Du må gjerne skrive mer om Kaupangerforingen.

Ellers har det foregått storstilt foring av elg i Hedemark og Telemark. Jeg siterer fra et kort sammendrag:

 

Viktige konklusjoner er:

1) Fôrmangel utpå vinteren førte til vektnedgang, aborter, tap av kalv rundt fødselstidspunkt og gjennom sommeren.

2) Elgkuer som brukte fôringsplasser beholdt i stor grad vektene og foster og kalver overlevde.

3) Hver elgku som brukte fôringsplasser produserte inn i populasjonen dobbelt så mye som de som ikke brukte

fôringsplasser.

4) I Stor-Elvdal i Hedmark kommer rundt 60 % av fôret i vinterbeitesesongen (tida elgene oppholdt seg i vinterbeiteområdene)

fra utkjørt silo, i Telemark har fôringa økt lineært år for år til rundt 28 % av vinterfôrbehovet.

5) Uten fôring må elgbestanden i Stor-Elvdal reduseres til 40 % og i Telemark til 72 % av dagens bestand og hver

ku vil produsere halvparten av det fôringskuene gjør, slik at avkastningen ville gå ned til henholdsvis 23 og 54 % av

dagens, med omtrent samme skogskadene i vinterområdene.

6) Ut fra modellen er fôring av elg robust og uvanlig lønnsomt.

7) Fôring med silo har ikke redusert skogskadene, sannsynligvis fordi rettighetshaverne ved fôring ser ut til å velge å

opprettholde en tettere elgstamme med samme beitepress som fra en nedskutt stamme uten fôring.

8. Per i dag kan vi ikke se noe problem med smitteoverføring på fôringsplassene, men helsetilstanden bør overvåkes.

9) Elgene bruker store områder om sommeren og langt mindre vinterområder, økonomisk vellykket forvaltning krever

gode ordninger for fordeling av utgifter og inntekter mellom rettighetshavere i helårsområdene.

Hovedkonklusjonen er at ved gitte og konstante beiteskader var fôring av elg med silo gjennom vinteren robust

og solid økonomisk lønnsomt. Dersom beiteskadene skal ytterligere reduseres må også andre tiltak settes inn.

Elgfôring betinger langsiktig robust støtte fra elgregionen. Man bør finne økonomiske fordelingsnøkler og overvåke

beitepress og elghelse.

Link to comment
Share on other sites

No kjenner eg lite til foring av elg (og rådyr). Tala du viser til er unekteleg "rosenraude". Men er det verkeleg dette me vil med elgstamma vår... ? Skal "skogens konge" som hittil har greitt seg utan foring, bli "rundballanes konge"... ?

 

For å balansera tala du viser til, mork, minner eg om dette: Glommen Skog BA (2010) har nylig hatt et sentralt nedsatt hjorteviltutvalg og skriver at Utvalget er av den oppfatning at tilleggsfôring av elg med silo er ikke bærekraftig over tid. De etiske sidene ved denne fôringen tilsier at den kun skal benyttes som et tiltak for å redusere påkjørsler av bil og tog. (Mi understreking.)

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror heller ikke det på lang sikt er løsningen å kjøre ut flere hundre rundballer til elgen. Dette var et prøveprosjekt slik jeg har forstått det med tunge aktører med kapital bak. Det blir nok ikke det samme med små rettighetshavere på skrinne vestlandet. :wink:

 

At hjorten finner fram til foringsplassene vet jeg godt. Likeså vil den samme hjorten finne andre beiteområder om foring opphører året etter. Om vinteren er "normal" vil dyra spre seg til ulike vinteroppholdsområder.

 

Det kan heller stilles spørsmålstegn med "en-balle-foringen" som foregår på slutten av jakta. Men det er en helt annen diskusjon. Det er langt unna det jeg forbinder med viltstell......

Link to comment
Share on other sites

At hjorten finner fram til foringsplassene vet jeg godt. Likeså vil den samme hjorten finne andre beiteområder om foring opphører året etter. Om vinteren er "normal" vil dyra spre seg til ulike vinteroppholdsområder.
Her konkluderer du altfor lettvint. Viss ein skal avslutta foringa, har eg høyrt "fagfolk" antyda 5 år, kanskje meir.

 

Elles føler eg av siste innlegget ditt at du no har fått ein del motforestillingar til det som eg kallar "unødvendig" vinterforing. Det er bra, håpar at fleire etter kvart blir klar over også dei negative sidene ved støtteforing/vinterforing.

Link to comment
Share on other sites

Har lest og hørt om nedtrappingsplanene ja. På enkelte gårder går hjorten på rundballene. Naive grunneiere som ikke gjerder inn. Når ballene er fjernet, dør hjorten da? Det er ei forenkling, det vet jeg. Men poenget er at hjorten går på sparebluss om vinteren. Han vil ikke omkomme om han ikke finner baller der han fant de i fjor.

Link to comment
Share on other sites

Leste et blad her en kveld. Det var en norsk viltforvalter som hadde vært i utlandet. Praten kom inn på viltstell, og hva nordmenn gjorde for viltet sitt. I mellomeuropa har de lange tradisjoner med viltstell. Der ned ble de overrasket over at nordmenn bare høstet fra naturen uten å gjøre noe for viltet. I Sverige er det også lange tradisjoner med viltstell og støtteforing. Der kan de enkelte steder vise til vilttetthet som vi aldri har sett før.

 

Hvem gjør det rette?

Det kan være at vi nordmenn ikke sitter med fasiten denne gangen.....

Link to comment
Share on other sites

Eg trur me har like god fasit som "europearane". Eg blir lut lei av å høyra dette gnålet om "me her på bjerget", "med nisselue", "Ola Dunk", ...... som ikkje vil læra av "europearane som har x antal hundreår erfaring i viltstell. Sjølvsagt skal me lytta til dei med erfaring og læra av dei. Men å KOPIERA andre kjem det sjeldan noko godt ut av.

 

Me har eit land med stadig minkande, men likevel store areal villmark. Me har relativt lite sjukdom og parasittar. Me må planleggja viltstellet ut frå dette. Og ikkje kopiera forvaltinga av store gods i Sverige og på kontinentet. Det høver ikkje automatisk her hjå oss. Me må ta vare på våre særmerke og ikkje bli kopiar.

 

Dette er det sikkert fleire meiningar om.

Link to comment
Share on other sites

Dette er det sikkert fleire meiningar om.

 

Første gang jeg kan si meg 100% enig med eies i denne tråden :winke1:

 

Vi kan samle et stort utvalg vestlige nasjoner og afrikanske land.

 

Her drives det:

Knallhard pekefingerforvaltning(selektiv avskygning)

Utstrakt viltstell

 

De har:

Tette bestander

Høy kvalitet

Lite sykdom/parasitter

 

I Norge:

Missforstått selektiv avskyting, jfr. elg og hjort

(ALTFOR) lite viltstell

 

Vi har:

Glisne bestander

Lav kvalitet

Lite sykdom/parasitter

 

Er det rart begrep som Ola Dunk oppstår!?

Link to comment
Share on other sites

Eg har tidlegare spurt kva viltstell/"viltpleie" EIGENTLEG er. Ut frå dei svara eg har fått, vil eg tru at det er kun eitt - 1 - viltstelltiltak me er ueinige om, og det er VINTERFORING/STØTTEFORING. Eg "trur" mork, Peter mfl. truleg ynskjer ein annan/strammare avskytingspolitikk for å få fram fleire trofedyr/store hanndyr. Ei slik avskyting skal eg gjerne vera med på. Dessutan kan ei avskyting i retning av fleire store hanndyr i bestanden enkelt gjennomførast i dagens storvald (viss me ikkje er livredde for at naboen, den tylen, skal skyta bukken som "me" sparte).

 

Så usemja kokar ned til eitt - 1 - tiltak, slik eg ser det: Vinterforing/støtteforing.

Link to comment
Share on other sites

Ja, ein viltåker er bra greier, ser du !

 

I siste nr av "Jakt og Fiske" uttaler Vidar Holthe (som har jobba med viltforvaltning på Grønland, har vore viltforvaltar i Østfold, tildelt NJFFs viltstellpris i 2009 - med andre ord truleg ein av dei største kapasitetane me har innan viltstell - skal ikkje forundre meg om han veit skilnaden på viltstell og viltpleie også, den karen...): En viltåker er mest terapi for jegeren. Det har eksempelvis ingen verdi for å holde liv i en rådyrbestand.

 

Så då er det vel kun eitt - 1 - tiltak me er ueinige om, det er sanneleg ikkje verst.......

Link to comment
Share on other sites

Forsåvidt enig der.

 

Viltåker gjør området mere attraktivt for viltet. Overlevelse på vinteren har det pent lite med om det ikke er snø i området.

 

Viltåker vil dog gjøre det lettere å få en oversikt over aktuelt vilt i området. Slik at man kan planlegge avskytning i langt bedre grad.

Link to comment
Share on other sites

For å få oversikt over viltet, vil eg tru viltkamera + saltsteinar er mykje betre. (Og slik eg oppfattar Holthe, harsellerer han med fenomenet "viltåker")

 

Saltsteiner er naturligvis ett mye enklere tiltak som krever mindre av viltforvalteren. Hvorfor ikke kombinere disse?

 

Hva eventuelt folk harsellerer med må vel være opp til dem, det finnes inngrodde skjevsyn, feiloppfatninger og vranglære ( generelt utsagn og ikke direkte rettet til overnevnte Holthe). Vi mangler mye empiri i Norge.

 

Det som er sikkert er at om man ikke prøver så lar man disse oppfatningene etablere seg. Det som er "rett" for ett område trenger ikke være "rett" for ett annet.

 

Det finnes dog liten tvil at god mat tiltrekker dyr. Hvis dette hjelper dyrene å legge opp fettlagre utover høsten i enklere grad så er jo dette vinn-vinn.

Link to comment
Share on other sites

Et lite eksempel på terapi:

I nybygd hus har jeg noen mål med dårlig beite/slåttaeng nedom her. Da jeg fikk fyrt opp noen store kvisthauger ble synet enda sørgerligere. Her kunne jeg kanskje tvinge noen husdyr til å ta inn litt føde, men å forvente hjort og rådyr på dette arealet var det bare å glemme. Hadde litt tid til over i april og pløyde opp det lille stykket. 4 mål. Nå kommer "nyatlega". Spire surfor 10 pluss. I tillegg lot jeg et hjørne stå igjen. Der sådde jeg kun formargkål. Så blir det å kjøre på en halv sekk med kunstgjødsel. Dette er terapi. I august og utover høsten kan jeg forvente å se både hjort og rådyr her. Regnestykket er ikke all verden, men noen tusen blir det nok. Ei investering som jeg forsvarer uten problem. Bare synet av vilt er betaling nok.

 

For en utenforstående sikkert lite klokt pengebruk. For dere jegere får jeg nok forståelse. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Nesten så en skulle hatt 5000 hektar inngjerda område og fått ordentlig viltforvaltning uten bærplukkere, snyltere og misunnelige 6.5 Nisser som må bort og snike til seg ei steik eller to utenom sesongen .

:lol::lol::lol:

 

Problemet med maksimering av kjøttavkastninga er faren for degenerering av bestanden. Korrekt utført er avskyting og viltstell med tanke på trofemaksimering med på å sikre en sunn bestand. I den grad vi kan være enige i at store dyr i god kondisjon er ønskemålet.

 

 

Det får en bra til i hegnet med en svensk yrkesjeger som er vettskremt over å miste jobben så han jobebr og sliter effektivt inne i hegnet dag som kveld. Og importere litt ungarsk hjort , ( kan jo ikke ha den norske bare der inne , og noen muflon, og et tilsvarende villsvinhegn ved siden av der igjen , og kanskje et heng med sibirske råbukker ) Men først en tur på børsen :lol:

Link to comment
Share on other sites

Etter at denne tråden no er på 4 sider, trur eg at eg veit litt meir om kva somme meiner "viltstell" er. Er "viltpleie" det same, eller er dette uttrykket kun ein språkleg nyskaping - eit fjongt moteord som er oppfunne for å gi pengesterke jegerar eit feilaktig inntrykk av at i dette terrenget vert det gjort masse effektive tiltak for at det skal vrimla av gullbukkar.......

Link to comment
Share on other sites

Det er eg og! Interessert i kostnadene dei har, antal arbeidstimar, kva verknader dei meiner foringa har på stamma når det gjeld antal dyr, prosentvis trofedyr - det heile korleis rekneskapen er, sett frå grunneigarane sitt synspunkt.

 

Foringa på Kaupanger på Kaupanger er så storstilt at den er av brei interesse, Kunne gjerne vore laga ein fjernsynsreportasje eller ein reportasje i td eit jaktblad. I Villmarksliv nr 5, 2007, står det litt. Her står også litt: http://eies.wordpress.com/2008/07/02/hj ... /#comments.

 

Eg har vore der ein del. Men eg er usikker på kor glade grunneigarane og jaktutleigarane er for at det vert fotografert, filma og dokumentert kva som skjer på og rundt foringsplassane. No sikrar "allemannsretten" at me kan vera der, så lenge me viser omtanke. Men sidan eg er usikker på i kva grad eg vert oppfatta som "paparazzia", vil eg, inntil vidare, vera litt tilbakehalden når det gjeld bilete og annan dokumentasjon som eg måtte ha.

Link to comment
Share on other sites

Et kjapt overslag; Vi sparer ca 2 hind pga. vinterforing ved en bestand på 100 - 150 dyr. Det er 2 kalver ekstra i året. Ved en total jaktkvote på¨15 dyr betyr det en del. Selvsagt betyr det også at bestanden vår vokser, noe som er beregnet. Regner med å øke jaktkvoten i løpet av en par år.

Arbeidsinnsatsen er ca 6 timer i året ved foring med havreavskill (foringsautomat).Kostnaden er ca 10000 i året. Andelen trofedyr bestemmes ut fra andelen bukker i avskytingen. Det bestemmer selvsagt også andelen store bukker.

Så lenge grunneierne mener at økt bestand av hjort er greit og det ikke er noen store uenigheter med grunneiere i andre kommuner, vil foringa fortsette. Det betyr tross alt mer hjort for oss Kviknedøler...Kommunen betaler regningen og grunneierne er fornøyd.

Link to comment
Share on other sites

Et lite eksempel på terapi:

I nybygd hus har jeg noen mål med dårlig beite/slåttaeng nedom her. Da jeg fikk fyrt opp noen store kvisthauger ble synet enda sørgerligere. Her kunne jeg kanskje tvinge noen husdyr til å ta inn litt føde, men å forvente hjort og rådyr på dette arealet var det bare å glemme. Hadde litt tid til over i april og pløyde opp det lille stykket. 4 mål. Nå kommer "nyatlega". Spire surfor 10 pluss. I tillegg lot jeg et hjørne stå igjen. Der sådde jeg kun formargkål. Så blir det å kjøre på en halv sekk med kunstgjødsel. Dette er terapi. I august og utover høsten kan jeg forvente å se både hjort og rådyr her. Regnestykket er ikke all verden, men noen tusen blir det nok. Ei investering som jeg forsvarer uten problem. Bare synet av vilt er betaling nok.

 

For en utenforstående sikkert lite klokt pengebruk. For dere jegere får jeg nok forståelse. :wink:

Å ha sjansen til å observere vilt gjennom store deler av året kan ikke verdsettes i penger. :D

 

Det er god terapi og ikke minst utrolig lærerikt. F.eks har jeg gjennom observasjoner fra stuevindu lært at reven har en viktig rolle i økosystemet. Den vet når tiden er inne for at et utmattet dyr skal dø. Den kan vente tålmodig i flere dager før dyret segner om. For oss som har mulighet og evne til å observere slikt er ikke reven et "jævla udyr".

 

Har man jakthunder er det utrolig nyttig å la hundene ha kontakt med dyr gjennom hele året. Skikkelige jakthunder skal kunne ligge passivt med hvilepuls å se en "biff" stå en langspurt unna.

 

Har også hatt enomt nytte av å observere viltets bevegelser og bruk av terreng i forbinnelse med ettersøk.

 

Det er noe med å få et innblikk i et univers som for de fleste av oss er ganske utilgjengelig. Man kan undres, facineres og lære. Det blir ikke lenger så viktig med teorier, vedtatte sannheter og bastante konklusjoner. Som diktator på toppen av næringskjeden regjerer jeg med respekt og ydmykhet.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...