Anbefalt litteratur som bør leses før anskaffelse av hund

[tebes]

Etter stadige hint fra samboer (som har hatt hund før) går det muligens mot anskaffelse av fuglehund en gang i framtiden. Har sett at det er en del litteratur på området som jeg ser for meg å studere før jeg eventuelt "hopper ut i" dette, da jeg ikke har hatt hund tidligere.

Er det noen som har anbefalinger...?

[Jackrussel]

viewtopic.php?f=7&t=32674

 

her er en tråd som en kompiss av meg har laga da han sakffa seg sin første fuglhund.. der står det mye du kan ha nytte av, han har blandt annet kjøpt 3 filmer av en gubbe i sverge som var veldig fornuftige..

[Henrik123]

Gubben Jackrussel nevner er nok Anders Landin. Få tak i bok og dvd fra han så er du langt på vei. www.landins-hund-katt.se

[fredrik]

Føler du må bestemme deg for hvilken "leir" du ønsker å plassere deg i først.

1) typiske fuglehund-dressur som ofte benytter forholdsvis harde metoder

2) de som satser mer på positiv læring og evt klikker

3) et sted midt i mellom (hvor jeg landet)

 

Om du velger nr 3 så må du jo innhente litteratur/filmer som omhandler 1 og 2. Jeg har perso lig VELDIG tro på nr 2 det første leveåret og vil da anbefale boken som heter 100% positiv hverdagsleilighet, samt lese tips på canis.no

 

Viktigst av alt (om du ikke er særs vant til bikkjer fra før) er valpekurs! Dette hadde jeg utrolig mye igjen for..

[IvoRei]

Føler du må bestemme deg for hvilken "leir" du ønsker å plassere deg i først.

1) typiske fuglehund-dressur som ofte benytter forholdsvis harde metoder

 

Dette er meget misforstått fra din side fredrik. Typisk fuglehund-dressur assosieres ofte med bank, pryl, nakkeristing og steinkasting. Dette er fordi "caniserne" og "pølsedressørene" svartmaler en hel majoritet, basert på intet annet enn løgner! Dårlig dressur finnes i alle typer hundehold.

 

Ta en titt på metodene til Anders Landin og Michael Fossum, der har du etter min mening to prakteksempler på det som faktisk ER typisk fuglehund-dressur, så kan du etterpå gjøre opp din egen mening om hvor "hardt" dette egentlig er. Derretter ka du sammenligne resultatene disse menneskene har, kontra de store talerør på canis.

 

For all del, du kan sikkert lære mye på canis, men herre min gus hvor mye rart enkelte svelger uten å tenke seg om.

[Pal1487686699]

Glem alle uttalelser som forherliger eller fordømmer den ene eller andre formen for dressur.

 

Det viktigste er forståelse av hva som skjer, og hva som skal skje. Dette krever litt timing og litt evne / vilje til å lese og forstå din hund.

 

For å få hjelp til slike praktiske ting, er det viktigste at man har kontakt med enkeltpersoner eller miljøer som har nok erfaring / kompetanse til å bidra med råd - råd som passer for deg og din hund, og deres personligheter.

 

Det kan ofte være greit at oppdretter passer til ovennevnte beskrivelse.

 

Jeg vil derfor anbefale deg å kikke på alternative oppdrettere blandt aktuelle raser i ditt eget utvidede nærmiljø. Finn først en oppdretter som holder hund slik dere har tenkt å holde hund. Videre skal dere kommunisere godt, slik at du kan eliminere fremtidige missforståelser.

 

Jeg forutsetter at oppdretter har hunder som er avelsgodkjente hunder i egen raseklubb. Dette viser at sjansen er stor for at vedkommede har kunnskaper som fører frem til resultater for de linjene denne representerer.

[smaug]

Det kommer litt an på hvilket nivå du ønsker å drive dette på. Jeg har en ganske enkel og grei teori om hvordan dette gjøres om man skal ha en trivelig og glad hund som alle i familien kan leve med.

 

Nr1. Vær sammen med hunden hele tiden i starten(første året elns men helst livet ut). Gå ut på tur med valpen og begynn tidlig å rop den inntil deg. Ikke la valpen være alene nesten i det hele tatt i starten. Her får du mye gratis dressur hvis du får til dette(ta den med deg på jobb, besøk osv). Etter en del år vil du få en hund som er trygg på seg selv og som godt kan være hjemme alene i lengre tid om gangen, men i starten er det viktig imho å bare være mye sammene med hunden. Ja dette tar tid og kan til tider være upraktisk, men har man hund så har man hund

 

Nr2. Lær den fort hva den ikke skal gjøre slik som å spise på stolbein osv. Enkle og milde tiltak som å si nei og ta hunden i nakken med to fingrer og bare løfte den litt opp er oftes nok. Her er timing helt avgjørende. Om du drar ut og kommer hjem og hunden har spist opp hele interiøret, og den venter med logrende hale, er du for sent ute og kan ikke gjøre noe!

 

Nr3. Vær en leder for hunden. Tenk på at en hund er et flokkdyr og må ha en leder. Etter en tur, få hunden til å sitte/ligge/bli igjen før du går først inn ytterdøra hjemme feks. Dette er filleting som hunden utmerket godt skjønner hensikten med. Du er sjef og gjør ting først. Dette må alle i familien gjøre når de går tur med hunden.

 

Selve jaktdressur har jeg ikke noe greie på hvordan du skal få til.

 

Til sist. Det å ha hund er 99% positive tilbakemeldinger og kos og 1% straff, men hvis du ikke tar tak i den ene prosenten med straff, får du ikke til hunden heller, mao vil du komme til et punkt der du blir utfordret og da er det viktig å vise hvem som er sjefen.

[jaktlykke]

 

Nr1. Vær sammen med hunden hele tiden i starten(første året elns men helst livet ut). Gå ut på tur med valpen og begynn tidlig å rop den inntil deg. Ikke la valpen være alene nesten i det hele tatt i starten. Her får du mye gratis dressur hvis du får til dette(ta den med deg på jobb, besøk osv). Etter en del år vil du få en hund som er trygg på seg selv og som godt kan være hjemme alene i lengre tid om gangen, men i starten er det viktig imho å bare være mye sammene med hunden. Ja dette tar tid og kan til tider være upraktisk, men har man hund så har man hund

Her er jeg ikke enig. For det første så har de aller færreste av oss mulighet til å ha bikkja med på jobb, og for det andre så får du ei bikkje som er totalt avhengig av deg dersom dere er sammen 24/7. Det er nødvendig for hunden å bli sjølvstendig på et punkt og det å være uten flokken sin er en nødvendig øvelse. Dersom man begynner pent og pyntelig og har sørget for fri en uke eller tre så vil den overgangen gå smidig.

[Pal1487686699]

Bra Jaktlykke.

 

Jeg vil faktisk gå lenger enn deg, og si at om man følger det første punktet til Smaug, kan man ødelegge hunden for resten av livet.

Det er når valpen er unge man legger de grunnleggende vanene for resten av livet.

 

Om man venner valpen til at du er der for den 24/7, kan du glemme å skifte jobb eller reise på ferie hvor du vil de neste 15 årene. Bare det å reise på familiebesøk kan bli et stort problem. Hvem vil forresten passe en slik hund ? Ikke jeg i hvert fall.

 

Skap riktige vaner fortest mulig.

Hva som er riktig for dere vet dere mest om.

 

Jeg skrev tidligere at alle metoder har noe for seg, og at du skal glemme alle som forherliger eller fordømmer en bestemt dressurmetode.

Denne uttalelsen er basert på at det faktisk finnes en viss form for kvalitetssikring når det gjelder all slik litteratur som er utgitt via et eller annet forlag.

 

Når det gjelder internett, finnes ingen kvalitetssikring. Her må du lese varsomt og bruke eget hode.

[Flatin]

Enig med Pal og Jaktlykke når det gjelder tidlig tilvenning til å være alene. Jeg starta med dette i løpet av de første ukene jeg hadde valp. Ta det steg for steg, men ikke lenger tid enn at det går bra hver gang. Jeg satte opp pc med webkamera til å overvåke valpen. Da kunne jeg rekke å komme hjem før grensa var nådd. Jeg er så heldig stilt at jeg bor kun 1,5 km fra jobb. Da reiste jeg hjem flere ganger i løpet av av dagen. Det tok ikke mange månedene før krabaten taklet en hel arbeidsdag alene. Jeg bruker faktisk webkamera ennå, men det er ikke nødvendig lenger. Han er øyeblikkelig to år. Programmet lagrer video når det er bevegelse i bildet, slik at en kan se i ettertid hva som har foregått. Og det kan sende en pling på telefonen når det er bevegelse.

Programmet heter iCam, og funker på Android og iOS, samt i en hvilken som helst nettleser. http://skjm.com/icam/support.php

[smaug]

Er ikke noe spennende om alle er enige men la meg forklare litt.

Hunden vi har nå har vært svært mye sammen med min samboer da det er hennes hund og hun har hatt den fra valp. Hunden har vært mye sammen med henne av naturlige grunner(hun er ei hestejente og hunden var alltid med henne når hun var på tur med hesten).

Denne hunden er utrolig stabil og rolig spesielt til å være en BC, klart alt er ikke oppdragelsen, noe er gener - det er jeg klar over.

Nå fikk jeg ikke med at hunden ikke nødvendigvis må være sammen bare med en person hele tiden men at den er sammen med mennesker og som da er på samme bølgelengde som du selv, er nok hovedpoenget mitt.

Fra før av har jeg erfaring med trekkhunder av typen huskeybastarder(populært kalt Alaskan Huskey). Der igjen var vi svært mye sammen med hundene, da også av naturlige årsaker pga plassen vi bodde på, så det ble bare sånn.

 

Poenget er ikke at man må/skal gjøre dette, men jeg mener at man former hunden og får mye oppdragelse gratis pluss at når man er mye sammen med hunden i forskjellige situasjoner, kan man også forme hunden der og da, luke ut uønsket adferd osv. Sjangsen for at det er nettopp du som er sjefen som kan irettsette hunden første gangen den gjør noe den ikke skal, er mye større. Jeg har ikke opplevd noen hunder som har vært mye sammen med eieren fra valp som tullete på noen vis...såfremt eieren kan behandle hunden selvsagt. Derimot har jeg vært borti en del som har seperasjonsangst fordi de har vært mye alene hjemme.

Ikke ta dette som et angrep mot de av dere som ikke har anledning til å være mye sammen med hunden. Det er ikke sånn ment. Ingenting er absolutt!

[smaug]

Bra Jaktlykke.

 

Jeg vil faktisk gå lenger enn deg, og si at om man følger det første punktet til Smaug, kan man ødelegge hunden for resten av livet.

Det er når valpen er unge man legger de grunnleggende vanene for resten av livet.

 

Om man venner valpen til at du er der for den 24/7, kan du glemme å skifte jobb eller reise på ferie hvor du vil de neste 15 årene. Bare det å reise på familiebesøk kan bli et stort problem. Hvem vil forresten passe en slik hund ? Ikke jeg i hvert fall.

Å være sammen med hunden, i samme rom, fortelle den hva den skal gjøre er ikke det samme som å "være der for den 24/7". Tanken er at du bruker tiden til å dressere den, lese hunden, følger med hvordan den reagerer i forskjellige situasjoner, ikke dulle og dille og legge den på en silkepute hver kveld når hunden skal sove. Jeg tenker på det som en investering i hjernevasking. Ting som blir lært hunden fra valp vil sitte i ryggmargen på en helt annen måte. Tidkrevene? Ja. Upraktisk til tider? Javisst, men det er et stadie man aldri får igjen.

En valp som tygger på ting første gangen er super enkelt og mild å ta i det stadie. Har den vært hjemme alene og du kommer hjem til en tygd jaktstøvel, kan du ikke gjøre noe er min påstand. På et tidspunkt går du selvsagt over til at hunden skal være mer alene enten det er inne eller ute i gård, bånd osv.

Igjen, alt er ikke absolutt men det er i allefall sånn jeg får til hunder + det å være en leder for de.

 

Jeg må også innrømme at det er ikke alt jeg får til hos en hund, slik som mer avansert dressur/aggility osv. Der melder jeg pass men å forme en lydig og familievennlig hund, det får jeg til føler jeg.

[Pal1487686699]

Da vil jeg anbefale deg å gi både deg selv og hunden fri fra hverandre i perioder hver eneste dag.

På denne måten vil du øke dine sjanser til å være konsekvent i din omgang med hunden.

 

Om jeg hadde hatt med hunden på jobb, ville jeg ikke kunne vært like konsekvent i min omgang med hunden som det jeg nå er.

[jaktlykke]

...Å være sammen med hunden, i samme rom, fortelle den hva den skal gjøre er ikke det samme som å "være der for den 24/7".

 

Det var jo ikke det du skrev i utgangspunktet...

...Nr1. Vær sammen med hunden hele tiden i starten(første året elns men helst livet ut).

 

Det er vanlig at hunder er alene mellom 7 og 9 timer daglig - i alle fall hos oss som jobber. Separasjonsangst kan hvilken som helst hund få uavhengig av hvor godt man har forberedt seg - noen hunder ER bare nervøse.

 

Alle mine hunder har måtte lære seg å være alene hjemme ganske så tidlig og det har gått over all forventing. Jeg har begynt alene-hjemme-treninga fra første uke samt at alle feller (fristende sko,tepper, ledninger osv osv) fjernes.

 

Akkurat slik jeg gjorde det når sønnen var halvanna år og lærte å gå...da må ting fjernes

[Sørlandsjeger]

Lykke: Lar du valpen gå løs i huset alene rett etter den har flyttet inn til deg? Skal ha valp etter et lovende finskstøverkull, men venter fortsatt på løpetid. Dermed kommer ikke valpen til å komme i hus før nærmere studiestart igjen, og jeg har nok ikke mulighet til å være sammen med den 24/7 i mange uker. Kan den stå alene noen timer i hundegård? I bur inne? Evt ta den med i et bur i bilen (om temperaturen tillater det) og lufte den et kvarter i timen?

 

Ikke lest så mye om dette her, men hørt flere forskjellige meninger fra forskjellige hundefolk. Hva er ditt syn?

 

Rasen er finsk støver. Altså en enorm psyke

[Dbm]

Den glade fuglehund av Olav Skjetne må jo leses. Før du velger hvilken vei du vil gå

[jaktlykke]

Lykke: Lar du valpen gå løs i huset alene rett etter den har flyttet inn til deg?

Nei ikke fritt i huset. Første bikkja var nede i gangen der alt av interesse for skarpe valpetenner var fjernet og det stod vannskål og et teppe til å ligge på.

Lufte godt om morningen og så brette opp armene og ta skiten når du kommer hjem; det er ikke til å unngå at ting skjer siden valpen ikke har blærekontroll. Så snart jeg kom hjem var det UT for å tisse og bæsje.

 

Bur har aldri vært tema i mitt hus - å sitte tissetrengt i et trangt bur i åtte timer er uhørt i mitt hode. Da skal jeg heller tørke opp med et smil Alle mine har vært stuerene fra de er fire-fem måneder gamle så det er ingen katastrofe da.

 

 

De andre hundene har vært ute i hundegård (det hadde jeg ikke på førstebikkja). Amigo stod ute sammen med de voksne tispene - han adskilt med eget hus men med innsyn til tispene. Det gjorde han fra første uke; vi fikk ham 15 mai og jeg var på jobb allerede tre dager etter. Det gikk supert.

 

Tygging på sko, herping av møbler, stress og piping - ingen av bikkjene har noengang hatt separasjonsangst sjølv om de har måttet lære "the hard way".

 

PS. Det har litt med hvordan du som eier oppfører deg. Ditt stress smitter over på bikkja; det er lett å se dersom du f.eks sitter på veterinærkontoret til den årlige vaksinasjonen. Enkelte hunder er oppi taket av stress, og hvor eieren hamrer løs på dem med trøsteklapping og sier "dette æ`kke fali daaakar lille deg". Hva slags signal er det du gir bikkja tror du

[Pal1487686699]

Jaktlykke skrev : "Amigo stod ute sammen med de voksne tispene - han adskilt med eget hus men med innsyn til tispene. Det gjorde han fra første uke; vi fikk ham 15 mai og jeg var på jobb allerede tre dager etter. Det gikk supert.

 

Tygging på sko, herping av møbler, stress og piping - ingen av bikkjene har noengang hatt separasjonsangst sjølv om de har måttet lære "the hard way".

 

PS. Det har litt med hvordan du som eier oppfører deg. Ditt stress smitter over på bikkja; det er lett å se dersom du f.eks sitter på veterinærkontoret til den årlige vaksinasjonen. Enkelte hunder er oppi taket av stress, og hvor eieren hamrer løs på dem med trøsteklapping og sier "dette æ`kke fali daaakar lille deg". Hva slags signal er det du gir bikkja tror du "

 

 

Dette er jeg 100 % enig i.

Jeg antar at hennes hunder er som mine hos veterinæren. F.eks. fjerning av tannstein gjøres uten bedøvelse. På venteværelse er de overlykkelige og utålmodige, for uansett hva som hender, kommer det en godbit fra veterinæren. Og jeg har aldri signalisert annet enn glede og forventning hos veterinæren.

 

At Amigo sto alene, med innsyn til de andre var sikkert også et bevisst ledd i at han skulle bli selvstendig, og ikke avhengig av andre hunder, i stedet for eier.

[E.J]

F.eks. fjerning av tannstein gjøres uten bedøvelse.

Bedøvelse?

Tannstein fjerner man vel selv!

[Pal1487686699]

Glemte "med ultralyd"

[E.J]

Det gjør jeg ikke sjøl

[smaug]

Vi er nok litt uenig i akkurat dette. Etter at jeg flyttet for meg selv for alt for mange år siden ønsket jeg meg hund etter å ha levd sammen med hunder hele mitt liv men jeg innså også at for meg å ha hund og ha rikelig med tid for å forme hunden slik jeg vil ha hunden, var ikke aktuelt da. Jeg jobber normalt altså 8 timers dager osv og gjør vel ikke noe spess utenom jobb men følte likevel at det blir for mye alenetid for hunden til at jeg kunne gå god for det. Så er jeg altså så heldig å møte ei som har en utrolig rolig og sikker BC(for øvrig den største BC'en jeg har sett med sine 24kg). "Hvordan har du fått til dette", var et av mine første spørsmål til henne og hun svarte at hun ikke hadde gjort så mye triks annet enn å være veldig mye sammen med hunden sin og plukket av han ting og tang opp gjennom oppveksten. Selvfølgelig kan dama hund i tillegg, alt får man jo ikke gratis.

 

Det er jo ikke sånn at hunden nødvendigvis tar skade av å være alene, men skal man oppdra noe må man jo først og fremst være der sammen med hunden og lære den hva som er greit og hva som ikke er greit. Bank i bordet men jeg har faktisk aldri hatt en hund som har spist på tøffler, bordbein eller noe som helst. Mange veier til Rom.

Min metode passer veldig godt meg, men alle andre sine metoder trenger ikke å være feil av den grunn.

[jaktlykke]

Men siden du ikke føler du kunne ha hund når du hadde vanlig jobb... som oppvokst med hund hadde du sannsynligvis en hjemmeværende forelder (mor) da?

Og dama di - er hun også hjemmeværende eller jobber hun deltid? Siden dere nå har hund? Eller har du hjemmekontor?

 

Jeg bare spør siden du ikke synes det er ok å la hunden være alene hjemme mens du er på jobb.

 

Jeg jobber daglig og hunden er alene hjemme fra 0730 til 1600 - og av og til enda lengre. Min hund er roligheten sjølv.

[Thor]

Bikkjene lærer seg fort å være alene hjemme. Mine to RR går løse i huset mellom 8-4 og de få gangene jeg finner en overraskelse på flisene er det spy det er snakk om. Gutta ligger stort sett og sløver når jeg sjekker kameraene hjemme et par ganger om dagen

 

Labradoren min er en annen historie, matvraket må stå i bur så jeg slipper å gjemme alt som er mer eller mindre spiselig.

[rotorhead]

Jeg anbefaler følgende bøker, de har hjulpet meg masse:

 

"I ulvemors sted" av bla Johan B Steen

"På plass!" av Jørn Mazarino.

[eies]

Viss kun ei bok skal lesast, vil eg anbefala Eva Bodtfældt: "Kontaktkontraktet". Den er dessutan svært tunn.

 

Men viss du veit, heilt sikkert, at du tilhøyrer "De tøffe gutta", då vil eg anbefala Johan B. Steen og Geir R. Nordenstam. Men desse bøkene er noko tjukkare.

[E.J]

Men viss du veit, heilt sikkert, at du tilhøyrer "De tøffe gutta", då vil eg anbefala Johan B. Steen og Geir R. Nordenstam.

En tåplig komentar eies!

 

Tror du bør sette deg inn i endel hunderaser før du skjærer alle over en kam!

Har dessverre sett ganske mange tillfeller der hunder som er trent etter "din" flotte måte som har blitt problemhunder!

 

Man må se an rase og individ før man plukker ut treningsmatode!

Noe alle folk med bred erfaring innen hundetrening veit!

[Pal1487686699]

Jeg har ennå ikke opplevd en bok som ingen missforstår.

Det meste av hundelitteratur bygger på samme grunnprinsipper, men kan ende opp med forskjellige "problemløsninger".

Det som passer best for meg er ikke sikkert at er det samme som passer best for deg.

I tillegg er noen bøker skrevet i en tid hvor missforstått snillisme har gått for langt,

mens andre er skrevt i en periode hvor førers missforståtte maktbehov har gått for langt.

 

For egne valpekjøpere bruker jeg å anbefale at de leser minst tre forskjellige bøker.

Om folk anbefaler en bok, og fraråder en annen, bør du lese begge. Og les de gjerne parallelt.

 

Om du først leser en bok, og tester fremgangsmåter på hunden,

for så å lese en ny bok, og teste nye fremgangsmåter.

vil du fremstå som u-konsekvent og hunden blir forvirret.

 

Når du forstår grunnprinsippene i begge (alle) bøkene, har du nødvendig ballast til å velge "din egen vei".

[E.J]

Om du først leser en bok, og tester fremgangsmåter på hunden,

for så å lese en ny bok, og teste nye fremgangsmåter.

vil du fremstå som u-konsekvent og hunden blir forvirret.

Spot on!

Det og at man samtidig skal lære hunden 20 forskjellige ting (mye den ikke har behov for å kunne) før grunndressuren sitter!

Ser at mange "ferske" hundeiere prøver å få til mest mulig med hunden før den har fylt året noen ganger.

 

Er det rart at unghunder i kjønsmodninga blir usikre eller forvirret?

[eies]

eies skrev:Men viss du veit, heilt sikkert, at du tilhøyrer "De tøffe gutta", då vil eg anbefala Johan B. Steen og Geir R. Nordenstam. En tåplig komentar eies!

 

Men viss eg med mne "teppetissar-metodar" skal følgja Steen og Nordenstam, vl det truleg gå gale.

Og vss du med "De tøffe guttas metode" skal følgja "teppetissarpedagogikken"... kva då....?

 

En må følgja de råda ein trur på, sjølv!

[E.J]

Ja,man må bruke den metoden man tror mest på selv.

 

En ting jeg overhode ikke fatter er hvorfor det i 99% av tilfellene der det kritiseres hundetrening så er det folk som er pro den "myke" godbitmetoden som kritiserer "de tøffe gutta" og prøver å omvende de til å teste "sin metode og forteller om hvor fortreffelig den metoden er og at det er veien å gå uansett rase eller individ!

Dette er en ting jeg selv merker utenfor forum også.

[eies]

Det er nok ikkje 99%.

 

Personleg har eg lite tru på "omvending". Men sannsynlegvis tykkjer "teppetissarmetode-tilhengjarane" at dei har god metodikk som er tiltalande og triveleg i praksis.

[Luxus Lungemos]

Hvorfor har noen jegere hunder som takler å fly helikopter, kan vade over strie elver, tåler å bli sydd i felten og kan ligge rolig i en jaktbu full av folk og bikkjer? Hvorfor har noen folk hunder som blir som en puma når det skal klippes klør, tigger som en sigøyner og generell ADHD?

[eies]

Enkelt svar: Det KAN vera arveleg eller genetisk. Men sannsynlegvis ein hundeførar som har gjort "dumme" ting. Det har neppe noko med metode å gjera.

[Luxus Lungemos]

Det er visst de samme folka som får hunder med noe "genetisk" gang på gang.

[E.J]

En bra hundefører kan få en medium hund meget bra og en elendig hundefører kan få en topp hund elendig!

 

Å få en dritthund er det letteste man kan gjøre

[jjrckd]

Jeg har perso lig VELDIG tro på nr 2 det første leveåret og vil da anbefale boken som heter 100% positiv hverdagsleilighet, samt lese tips på canis.no

 

Skeptisk.. Mulig dette funker for noen hunder men ikke for alle. Forfatteren av denne boken har nylig kastet valpen min ut av valpekurset. Ble i samme slengen anbefalt avliving av valpen. Boka inneholder utvilsomt mange gode tips og råd men det at man ikke skal si "nei", "fy" eller gi noen som helst korreksjon når bikkja går over streken er helt forkastelig! Les gjerne boka men ikke la deg blende av dette 100% positiv sludderet

[E.J]

+1 jjrckd

 

Under det første leveåret så preger man inn det viktigste som skal sitte resten av livet!

Er under det året det går lettest og hunden har minst meninger.

[jjrckd]

+1 jjrckd

 

Under det første leveåret så preger man inn det viktigste som skal sitte resten av livet!

Er under det året det går lettest og hunden har minst meninger.

 

Bare synd jeg ikke holdt på dressurmetoden jeg har brukt med hell på andre hunder tidligere. Etter at jeg har gjeninnført prinsippet om at enhver handling får følger (positiv eller negativ, alt ettersom) så ser jeg en helt klar forbedring hos hunden

[E.J]

Bra at noen skjønner at de må snu i tide

Men du kan jo fortsette på kurset du gikk på,få en problemhund og så fortsette på problemhundkurs hos samme

instuktør som lagde problemet fra starten av med sine treningsmetoder

De skal jo ha til livets opphold disse ekspert-trenerne også

[jaktlykke]

Skal du lese om hverdagsdressur så gå på biblioteket og lån med deg ei røys og les gjennom med et stort filter. Deretter bruker du sunn fornuft og plukker litt her og litt der etter hva som passer deg og hunden. Det som vil være ok for det ene individet er ikke sikkert passer for det andre så her er det ikke bare en vei til himmelen.

 

I bokhylla mi er det tre meget ulike bøker:

 

"Din Hund" av Järverud

"Klikkertrening for din hund" av Egtvedt og Køste

"Full Kontroll" av Nordenstam

 

Altså - både "teppepissermetode" og "tøffe gutta metode" som vår eminente eies ynder å kalle det...

 

Alle har noe for seg og alle har noe jeg ikke liker - men jeg er da et relativt oppegående menneske som evner å tenke sjølv og finne den veien som passer OSS.

 

Jeg har også gått kurs både på "teppetisser- og tøffe guttametoden" og det er vel ingen tvil om hvilken metode som både var mest effektiv og også mest positiv for vår del.

 

eies har nok ikke lest Nordenstam og sannsynligvis ikke gått kurs hos ham heller - det er lett å se av uttalelsene.

[eies]

Altså - både "teppepissermetode" og "tøffe gutta metode" som vår eminente eies ynder å kalle det...

 

"Æres den som æres bør": "teppetisser" var det nok ein annan enn eies som lanserte. Bruk Søk-funksjonen. Uttrykket: "De tøffe guttas metode" kan eg heller ta den tvilsomme æra for.

 

eies har nok ikke lest Nordenstam og sannsynligvis ikke gått kurs hos ham heller - det er lett å se av uttalelsene.

 

Har ikkje gått kurs hjå han, har ei av bøkene hans i hylla, i tillegg lese (minst?) ei bok av han. Metodane hans passar sikkert jaktlykke og ein del andre - dei bør gjerne bruka dei for meg. Eg likte ikkje bøkene, det vart for mykje "vi tøffe gutta som ordner opp".

 

Dei tre bøkene du nemner:

"Din Hund" av Järverud

"Klikkertrening for din hund" av Egtvedt og Køste

"Full Kontroll" av Nordenstam

har eg lese. "Din hund, som valp" var den beste, og den slår eg ofte opp i. Anbefalast!

 

Helsing

Vår eminente eies.

[Espsol]

Einig med jaktlykke. Les litt forskjellig og plukk med deg det som høyrest greitt ut for deg.

Det er forøvrig få som er absolutt låst til ein metode når det gjeld hund. Dei fleste nyttar forskjellige metodar som er tilpassa deira eigne hundar. Eg tykkjer "Lydighets trening i teori og praksis" er ei grei bok.

[E.J]

Nordenstam gjør vel den enkle saken som de med "den myke" metoden velger å overse!

Behandler en hund som en hund og ikke som ett barn

 

Vår jobb som hundetrenere er å klare å formidle det vi vil at hunden skal gjøre på en så enkel måte som mulig slik at

hunden har minst mulig sjanse for å missforstå!

Altså i samme stil som tispa har lært opp hunden de 8 første ukene den lever

 

Noen her som har sett en valp missforstå sin mors signaler/språk når den er 2-8 uker?

[eies]

Hundelitteratur er eigentleg noko tull. Har du kontakt med ein god "hundeperson" som du kan læra av, så er det absolutt det beste.

 

Men for oss andre kan ei god hundebok vera bra. Det viktigaste er å få god kontakt med hunden. Hundeboka bør heller ikkje vera for for tjukk eller tung å lesa. Difor anbefalar eg "Kontaktkontraktet" som hundebok nr 1.

 

Helsing vår eminente eies.

[jaktlykke]

Hundelitteratur er tull i grunn men av alt tullet så er "Kontaktkontraktet" det beste tullet... fordi den er tynn?

 

Er det det du sier eies.

[eies]

Nei!

 

Men eg veit at mange ikkje orkar å gå laus på ei tjukk og omstendeleg bok. Kanskje dei les nokre sider og så legg vekk heile lese-prosjektet. Eg anbefalar "Kontaktkontraktet" for di den er lett å lesa og har fåe sider. Dessutan er god kontakt med hunden heilt grunnleggjande for all trening (dressur).

 

Helsing vår eminente eies

[E.J]

Har man så lite interesse at man ikke "orker" å lese igjennom en hundebok på 150 sider en stund før man får valp i hus så bør man vel

vurdere gullfisk i steden vel?

De jeg kjenner som er førstegangs hundekjøpere som har lånt bøker her har ihvertfall lest igjennom 2 bøker uten problem

[eies]

Gullfisk er ikkje det enklaste! Me hadde store problem med å få gullfiskane til å overleva. Fleire kreperte. Og ungane gret... Då var det enklare med hund. Men må tilstå at eg har lese ein god del hundelitteratur.

 

Helsing vår eminente eies.

[jaktlykke]

Men "eminente" eies (skjønner du ironi?).

 

Fordi boka er tynn og lett og lese så er den best? Ærlig talt. Det var en syyyyyyltynn begrunnelse for å lese boka

Hva er det i den som er så bra? Foruten at den er .... tynn?

 

Jeg tror du undervurderer folk kraftig dersom du tror tykkelsen på ei bok er avgjørende. Det har med interesse å gjøre.