Jump to content

Hund drept av to hunder...


Stian84

Recommended Posts

Vet ikke om jeg skjønner helt hva du mener her, kan du utdype litt...?

Gjerne. Setningen jeg siterte tolket jeg som at avlivning var greitt for å gi "en reaksjon". Denne reaksjonen må vel være myntet på eieren etter min forstand. Jeg er helt på linje med Morten her. Avlivning har lite for seg i forhold til hundene. Det er eieren som må stilles til ansvar.
Link to comment
Share on other sites

Da har du misforstått meg. Enhver reaksjon kan virke preventivt på andre, slik at de passer på å ha kontroll på bikkjene sine. Med reaksjon mener jeg krav om erstatning, anmeldelse etc, jeg ville i det lengste løst en slik sak på andre vis før avliving er aktuelt. Reaksjoner må selvfølgelig være myntet på hundeeier ja, bikkjer har jo ikke forstand på slikt. :wink:

Link to comment
Share on other sites

det er nok mange meninger om denne saken som vi har hørt fra bare en side ennå. avogtil kan man rettogslett ha uflaks også exs at hunden røsker bandet ut av eiers hånd kontroll eller at band som er forholsvis nytt ryker,det har jeg selv opplevd. syns at du viser deg voksen som ikke forlanger hundene avlivet selvom jeg ikke vet om jeg hadde vært så raus selv. spørs om det er vanlig at disse hundene er aggresive i sammen der i nabolaget,eller om dette var veldig uvanlig for disse hundene-det er det bare dere som bor der som kjenner sannheten om. det jeg egentl lurer på er hvordan denne eier av disse hundene har tenkt å lufte dem i fremtiden? sterkere bånd og en om gangen? eller fortsetter han som før med samme muligheter for å miste kontrollen?

Link to comment
Share on other sites

Alle kan jo rope så høyt de vil om avliving, det er ikke dermed sagt at det skjer om han anmeldes.... Hadde en hund som brøt seg inn i ett sauefjøs, drepte x antall sau, ødela MYE i fjøset grunnet panikk blant sauen! Innboforsikringa dekker alt for fjøset og sau! Saueeier ba om avliving! Jeg ringte politiet og lurte på hva som kom til å skje, fikk til svar at det var absolutt ikke noe automatikk i at hunden ville avlives, selv om jeg ble anmeldt og det ble krevd avliving! Tror ikke det er så svart kvitt som mange her vil ha det til! Faen da, at to hunder river en annen hund.... Skjer da slåssing hver eneste dag, beklageligvis ble en drept denne gangen,neste gang blir det kanskje bare skrammer!! SYnes ikke dette er noe å mase om avliving for! Men så klart man skal gjøre opp for seg og be om unnskyldning! Men avliving! Nei! Hunder slåss!

By the way: Hvem ved sine fulle 5 koster på dyrlegeregning for 6000 for en blandings?? Selges jo nye for 1000 lappen på finn.no!

Nei, synes huskyeieren skal ta det med ro og løse dette i minnelighet, gode naboer i mellom! Men, ville latt naboen få ett par dager før jeg tok kontakt!

Link to comment
Share on other sites

Masse

 

Med hundespråket mente jeg ikke signaler som alle med en viss peiling på hund kan se. Er rimelig sikker på at hunder har et ganske så intrikat språk (eller hva man skal kalle det) seg imellom som vi mennesker ikke kan oppfatte.

Har selv erfart bikkjer som hilser på vanlig måte uten noe tegn til aggresjon eller dominant oppførsel, plutselig har det smelt uten at hverken jeg eller andre som har observert de, (folk med rimelig god peil på bikkjer), har lagt merke til noe uvanlig oppførsel, det er dette jeg mener med at vi har faktisk ikke så mye innsikt i all kommunikasjon mellom bikkjer utover det opplagte, det var ikke noe tegn for oss som så på som tilsa at de skulle fly på hverandre.

 

Når det gjelder instinkt er det selvfølgelig forskjell fra hund til hund men som rase mener jeg at polarhunder har sterkere instinkt enn f.eks. en Pomerian. Med instinkt mener jeg hvordan de oppfører seg i en flokk og hvordan de var når det var litt mer villskap i de, noen bikkjer har det jeg mener med instinkt sterkt mens andre ser ut til å være totalt blottet for det, dette er noe som er lett å se, men at bikkjer har et språk som vi ikke oppfatter så lett er temmelig sikkert.

Link to comment
Share on other sites

By the way: Hvem ved sine fulle 5 koster på dyrlegeregning for 6000 for en blandings?? Selges jo nye for 1000 lappen på finn.no!

 

Hvem sa det var en blandings? Det var en Dvergschnauzer.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

det er nok mange meninger om denne saken som vi har hørt fra bare en side ennå. avogtil kan man rettogslett ha uflaks også exs at hunden røsker bandet ut av eiers hånd kontroll eller at band som er forholsvis nytt ryker,det har jeg selv opplevd. syns at du viser deg voksen som ikke forlanger hundene avlivet selvom jeg ikke vet om jeg hadde vært så raus selv. spørs om det er vanlig at disse hundene er aggresive i sammen der i nabolaget,eller om dette var veldig uvanlig for disse hundene-det er det bare dere som bor der som kjenner sannheten om. det jeg egentl lurer på er hvordan denne eier av disse hundene har tenkt å lufte dem i fremtiden? sterkere bånd og en om gangen? eller fortsetter han som før med samme muligheter for å miste kontrollen?

 

For det første er det ikke min hund, kun en bekjent... Han ønsket hunnene døde første dagen så klart, men fikk tenkt seg litt om å kommet over sjokket å ser nå ingen grunn til å kreve avlivning. Hva han gjør når han skal gå tur med disse neste gang er opp til han, men sikkert fått seg en lærepenge han også.

Link to comment
Share on other sites

Tilbake til trådstarter: Han som fikk bikkja si revet i filler kan kreve erstatning. Et alternativ er å ordne det i minnelighet. Et annet alternativ er erstatningskrav i en straffesak. Eieren av huskyene har brutt hundeloven soleklart. Huskyene kan avlives og eieren av den drepte bikkja kan som sagt i den sammenheng fremme erstatningskrav.

 

Hensiktien med avliving er selvfølgelig ikke å straffe eieren. Hensikten er å luke vekk bikkjer som feks dreper andre bikkjer. Hundespråk, "sånt skjer" osv holder ikke. Lovens intensjon tror jeg er feks at en jentunge kan gå tur med valpen sin i bånd uten å måtte regne med ubehagligheter ved at andre hundeeiere ikke har kontroll på bikkja si. Er bikkja mannvond/bikkjevond så får eieren gjøre alt for å hindre uønska episoder og påregne straff, ertstatningskrav og avliving av bikkja dersom den likevel sliter seg, rømmer etc, og angriper bikkjer, folk, husdyr osv.

Link to comment
Share on other sites

Først: Stian84, kan du opplyse oss andre om hvilken rase de såkalte "huskyene" tilhører? (Til orientering: De renrasede polartrekkhundene er Grønlender, Samojed, Siberian og Alaska Malamute. "Alaska husky" er en løpsmix).

 

På 70-tallet hadde jeg en svart elghund, og bror min en samojed. De to hundene sloss nårsomhelst og hvorsomhelst om hvasomhelst - pyrisept og sårsalve måtte vi alltid ha med. Den lokale dyrlegen hadde ferdigutfylte resepter på penicillin liggende klare. Men de kunne også holde fred i lange perioder - til en eller annen uforståelig bagatell fikk dem til å eksplodere.

 

Som (nå) eier av to SH hannhunder, kan jeg garantere at de ikke går av veien for et slagsmål med hvilkensomhelst hannhund som, på hundespråket, påstår at det er den som er sjefen.

 

En kamerat har en bitteliten terrier, som flere ganger er blitt filleristet av Spock. Det har ikke stoppet den i å fortsatt opptre som "sjef". En gang kom den seg løs, og kom heim igjen, i temmlig elendig forfatning. Eieren mente den hadde vært på besøk hos Spock (som sto i løpestrengen). Den grodde da sammen på etpar-tre uker.

 

En gang møtte jeg og Spock ei dame med en leonberger på 70 kg (begge hundene i bånd). Etter en del innledende høflighetsfraser, røk de to bikkjene i hop (Spock veier 24 kg). Innen vi fikk greid ut linene, så vi fikk skilt dem, hadde Spock påført leonbergeren såpass med hull i ørene og ansiktet, at den kunne fått montert diverse moteriktige metallgjenstander. Leonbergeren var for treg til å få noe overtak på Spock.

 

At hannhunder sloss, er helt naturlig. Hvis noen hunder feilbedømmer sin egen kapasitet, og hevder en status de ikke kan forsvare, er det leit hvis de får rundjuling (eller er uheldige, og ei tann perforerer brysthula). Jeg har inntrykk av at svært mange "veskehunder" ikke har lært seg den naturlige rangstigen blant hunder, og derfor blir utsatt for det som ser ut som "angrep" fra store hunder (hvis Spock hadde blitt drept av leonbergeren, kunne jeg ikke sagt noe på det).

 

M76: Valper, tisper, kastrater og hannhunder som innser sin begrensning, er selvfølgelig helt trygge for mine hunder!

Link to comment
Share on other sites

Som (nå) eier av to SH hannhunder, kan jeg garantere at de ikke går av veien for et slagsmål med hvilkensomhelst hannhund som, på hundespråket, påstår at det er den som er sjefen.

En gang møtte jeg og Spock ei dame med en leonberger på 70 kg (begge hundene i bånd). Etter en del innledende høflighetsfraser, røk de to bikkjene i hop (Spock veier 24 kg). Innen vi fikk greid ut linene, så vi fikk skilt dem, hadde Spock påført leonbergeren såpass med hull i ørene og ansiktet, at den kunne fått montert diverse moteriktige metallgjenstander. Leonbergeren var for treg til å få noe overtak på Spock.

M76: Valper, tisper, kastrater og hannhunder som innser sin begrensning, er selvfølgelig helt trygge for mine hunder!

Ok, du VET at du har slåssvillige bikkjer og lar de allikevel møte andre hannhunder for en "fight" i bånd :?: Nesten så jeg lurer på hva som driver deg som finner på noe slikt....

Link to comment
Share on other sites

Med hundespråket mente jeg ikke signaler som alle med en viss peiling på hund kan se. Er rimelig sikker på at hunder har et ganske så intrikat språk (eller hva man skal kalle det) seg imellom som vi mennesker ikke kan oppfatte.

Har selv erfart bikkjer som hilser på vanlig måte uten noe tegn til aggresjon eller dominant oppførsel, plutselig har det smelt uten at hverken jeg eller andre som har observert de, (folk med rimelig god peil på bikkjer), har lagt merke til noe uvanlig oppførsel, det er dette jeg mener med at vi har faktisk ikke så mye innsikt i all kommunikasjon mellom bikkjer utover det opplagte, det var ikke noe tegn for oss som så på som tilsa at de skulle fly på hverandre.

 

Når det gjelder instinkt er det selvfølgelig forskjell fra hund til hund men som rase mener jeg at polarhunder har sterkere instinkt enn f.eks. en Pomerian. Med instinkt mener jeg hvordan de oppfører seg i en flokk og hvordan de var når det var litt mer villskap i de, noen bikkjer har det jeg mener med instinkt sterkt mens andre ser ut til å være totalt blottet for det, dette er noe som er lett å se, men at bikkjer har et språk som vi ikke oppfatter så lett er temmelig sikkert.

 

 

At hunder har et komplisert kroppspråk er sikkert, men at en polarhund har sterkere instinkter enn en Pomerian har jeg vanskelig for å se. Det er noen som sier at jo større en hund er, jo mindre "tror" den at den er - og man sier det motsatte om små hunder. Hvis man tar en valp fra en Grønnlandshund og isolerer den fra andre hunder i 2 år og så gjør man det samme med en Pomerian, så tror jeg resultatet blir det samme. Men hunder som er vant å være i en flokk opptrer annerledes enn hunder som ikke er vant til det - det er det ikke tvil om. At hunder er vant med rangordninger er en positiv egenskap for en hund, den vil innrette seg raskt. En hund som ikke er vant med rangordninger vil raskt få problemer med andre hunder. Er man en absolutt leder, så vil ikke hunden ha et slikt problem, fordi den har en leder og trenger ikke være lederen selv. Tenk deg en hund som er sjefen når du går en tur med den og du møter andre hunder. Hvem er det hunden skal forsvare da ? Jo, det er flokken den er sjef over - altså deg.... Hadde du vært sjefen, så hadde du gått mellom og tatt kampen. Det forventer en hund av deg som leder. Men en god leder unngår konflikter med fremmede flokker, og tar heller en annen rute. (Skal ikke nevne et vilt dyr som gjør det og som lever i flokk)

Link to comment
Share on other sites

Er jo ikke sikkert bikkja er aggresiv da. Han skriver jo at den kun har sloss en gang og det var når den var i bånd og det med en hund som er nesten 3ganger sin egen størrelse.

Tja, siden det GARANTERES at de ikke går av veien for et slagsmål er vel nok sagt?

Link to comment
Share on other sites

Ok, du VET at du har slåssvillige bikkjer og lar de allikevel møte andre hannhunder for en "fight" i bånd :?: Nesten så jeg lurer på hva som driver deg som finner på noe slikt....

Nå tillegger du meg noe jeg ikke har sagt/skrevet! Når jeg møter folk med jevnstore hannhunder, er jeg selvfølgelig på vakt! Men når folk med små sofavarmere kommer borttil meg og hundene, mens kreket bjeffer på en for meg ganske avslørende måte, spørs det jo om jeg kan gå fortere baklengs enn den andre hundeeieren kan gå framlengs! Og jeg haler jo inn bikkjene til jeg har tak i halsbåndet på dem! Men hvis småtassene hopper opp, eller går opp på bakføttene, for å bite, kan det jo være vanskelig å hindre at også mine hunder åpner kjeften.

 

At Spock skulle legge opp med en velvoksen og velfødd leonberger, som sannsynligvis kan drepe en voksen ulv, hadde jeg sant å si ikke ventet.

 

I påska kom en kar med en liten lapphund inn på turisthytta der jeg og hundene var. Lapphunden bokstavelig talt "fløy" (hoppet) på de to SH-ene som lå på golvet, og glefset og beit. Og før eieren og jeg rakk å reagere, hadde Spock og Luke brukt "Vaimo" som tennisball. Eieren applauderte: "Hain kainn no f... hakki mæ ailler lær sæ å pass sæ ferr dæm som e stør ennj en'!" Men etter denne omgangen fant den sin plass i hierarkiet, og senere på kvelden åt alle hundene fra samme matskåla.

Link to comment
Share on other sites

Hvis man tar en valp fra en Grønnlandshund og isolerer den fra andre hunder i 2 år og så gjør man det samme med en Pomerian, så tror jeg resultatet blir det samme.

 

Det kan godt være resultatet hadde blitt det samme, jeg har ingen referanse å se til der så det blir bare spekulasjon. Men personlig tror jeg instinktet til Grønnlandshunden er sterkere og hadde gjort at den ville glidd lettere inn i en flokk, dette er hva jeg tror, mulig jeg tar feil. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Noen synes det tydelig er stas å eie en hissig slåsskjempe av en hannhund..jeg avskyr dem,og går lange omveier for å unngå dem,etter flere angrep,blir jeg uvel når jeg ser folk med løse agressive hunder i populære turområder..Hadde selv en hissig hannhund for 15år siden,den skulle absolutt ta alle!Ville ta 3 Rottweiler på en gang husker jeg,kunne ikke falt meg inn å la den hilse på andre hunder når jeg visste det ble bråk!Idiotisk!Ble slitsomt i lengden å alltid måtte gå tur der det ikke fantes andre folk..jeg skjøt den etter 5år..

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg til dags dato bare hatt 1 hund (stor NES hann) som har vært såpass grinete på andre hannhunder at den kunne finne på å gi seg inn i et skikkelig bikkjeslagsmål, men det var da mot andre hannhunder som signaliserte at de ville være dominante.

Noen sår og flenger ble det innimellom, men stort sett gikkd et billig for seg.

 

Til sammenligning var det en "hyttenabo" som hadde en "flaskekost" (strihåret minidachs) av den iltre sorten, og den hang i halsen på alt vi hadde av hunder her så snart den fikk sjansen, og det var ikke snakk om noe provokasjon der i gården, den bare gikk rett på.

Den digre godslige bamsen av en gråhund her løste problemet med å legge seg på børstemarken, i de andre tilfellene måtte eier ta tak i udyret og lempe det inn i bilen.

 

Skulle jeg krevd kreket avlivet for det liksom???

 

Når det gjelder lugubre folk med rabiate kamphunder...jeg har vært borti dem, men aldri mens jeg gikk med hund.

En gang i første haldvel av 1990 årene, da mobiltelefoner var på størrelse med en matpakke, skulle jeg hjelpe en kompis med å hente en bil fra en narkomann som ikke hadde tenkt å gjøre opp for seg.

Da vi kom til stedet var det ingen hjemme, bortsett fra en halsende Pitbull-tispe i kjetting ved siden av trappa.

Eter en forsiktig vurdering av dyret gikk jeg bort og hilste på den, og etter en stund lå dyret på rygg i fanget mitt og ble klødd bak øret.

Da junkien kom hjem ble han antagelig noe skuffet over å finne vakthunden sin som kosedyr, så han pekte på en tilsvarende hund som satt i bilen og gneldret så frontruta var nærmest dekket av skum og sikkel, mens han sa: "Tru'kke du tør å hilse på han der!"

"Åh joda!" svarte jeg "Han rekker ikke å bite uansett!"

Så gikk jeg mot bilen mens jeg stakk hånden i innerlomma der trekvart kilo mobiltelefon tynget og fikk jakka til å svulme ut på mistenkelig vis.

Hundeeieren var selvsagt overbevist om at jeg hadde et skytejern på innsiden av jakka og ba pent om at jeg ikke måtte hilse på villdyret.

Han dro bikkja ut av bilen og vi fikk nøklene uten noe mer tull.

 

Til dags dato lurer jeg på om dyret hadde klart å svelge Motorola'n uten å tygge først.. :wink:

 

Mye følelser når det gjelder hund, men som regel er det mer eier/fører det kommer an på enn selve hunden.

Som herre, så hund, kort og greit.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...