Jump to content

MG42 hjelp


sabelen-sebbe

Recommended Posts

  • 1 month later...

Medlemskap i Norsk våpenhistorisk forening må man ha som en start, så kan man etterhvert få godkjenning som samler. Men det er en lang vei å gå.. Dessuten så er det ett dårlig utgangspunkt å starte med å ville ha ett maskingevær av denne typen.. Man kan bli samler på en type våpen... Også er det ikke lov å bruke de da...

Link to comment
Share on other sites

Siden jeg har trasket unevnelig antall mil med noe sånt på ryggen så kan jeg bare si at det er toppen av selvplaging å ønske seg noe sånt å bære på...

Hvis noen mot all formodning ønsker seg en MG-42 klone å drasse på så er det bare å mase seg inn i HV!

Om det ikke fungerer så kjøp for alle del en kopi som ikke trenger massevis med ammunisjon!!!

Link to comment
Share on other sites

I forbindelse med en filminnspilling for Andreas Hauge/Forsvarsmuseet på midten av 80-tallet fikk jeg og noen andre fra mitt HV-område leke med noen orginale MG42 i 8mm. Den ene hadde ikke oppgradert(manglet hjelpelåsefjærer?) lett sluttstykke. Etter litt puss, polering, etc dundret den av gårde med over 1500rpm. Ladet med 196gr Ss patroner i var det virkelig sus i sakene. Det virket som den hadde mye mer slagkraft enn MG3 i 7,62 NATO som vi skjøt med side ved side. 42'ien i 8mm virket mye mer brutal.

 

Filmen handlet forøvrig om kampene i Bagn i Valdres slik at 42'ene aldri kom med på film. Der brukte vi orginale 34'er ig Madsen. Moro var det!

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hel riktig et helvetes maskingevær.

Nei se på den nydelige maskineringen og mekanikken på en MG-34 da ser du teknikk på høyt plan, ikke sammenrasket skrot som MG-42

 

 

 

MG34 skytes på følgende måte: Brett utover en presenning, ca 3x3 meter. Sett MG34 i senter på denne. Fyll en 10 liters bøtte med våpenolje. Legg så ammobånda oppi der for en liten marinade. Hell deretter noen liter olje oppi MG34 før du og 2'er tar på dere slalombriller og regnponcho dere har kjøpt selv på G-Sport, og skyt til båndet er tomt, ev. til MG'n stopper av seg selv på grunn av forkiling o.l. Bytt så løp og gjenta hele prosedyren.

Link to comment
Share on other sites

Hel riktig et helvetes maskingevær.

Nei se på den nydelige maskineringen og mekanikken på en MG-34 da ser du teknikk på høyt plan, ikke sammenrasket skrot som MG-42

 

 

 

MG34 skytes på følgende måte: Brett utover en presenning, ca 3x3 meter. Sett MG34 i senter på denne. Fyll en 10 liters bøtte med våpenolje. Legg så ammobånda oppi der for en liten marinade. Hell deretter noen liter olje oppi MG34 før du og 2'er tar på dere slalombriller og regnponcho dere har kjøpt selv på G-Sport, og skyt til båndet er tomt, ev. til MG'n stopper av seg selv på grunn av forkiling o.l. Bytt så løp og gjenta hele prosedyren.

 

Tullprat. Få tak i en gammel tysk manual som viser toleransemål på ejektorer og extraktorer. Tilpass nye deler til å ligge innenfor disse målene så går 34'en som en drøm. Vi gikk igjennom alle 34'ene i området på denne måten og vips var av 90% av disse MG'ene like drifssikre som MG3. Nesten alle MG34 som hadde vært innom "service" hadde ejektorer som ikke lå innenfor toleransene. Ingen av børsemakerne vi snakket med i HV visste hva vi snakket om og hadde ikke hørt at det fantes toleranser. Våpenjournalen hadde en artikkel om dette skrevet av troppsjefen min. Hvis man sjekker en orginal 34 i 8mm som er urørt siden krigen ligger alltid disse delene innenfor toleransegrensene.

 

Troppsjefen min var overbevist om at mangel på korrekte manualer for 34 var bevisst sabotasje fra øvrigheta..

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

nja, originale MG 34 var ikke så dårlige, men MG 34 F1, ombygget fra 7,92 til 7,62x51 sliter med påliteligheten. Dette forsterkes av feil bruk/dårlig ettersyn. MG 34 er håndtverk beregnet på høyt utdannede spesialister, MG(42)3 er nærmest MGenes Stengun, og er laget med langt romsligere toleranser.

 

Barske børser uansett, tysk støvelporno på høyt nivå! Med MG3 i stødig flankerende stilling, kan vi virkelig snakke om metning i målet...

Link to comment
Share on other sites

Har du mer info om den filmen?

 

Den ble i sin tid vist på TVNorge. Ellers har jeg ingen detaljer. En avdød kompis hadde den på VHS. Han døde nå i januar. Skal se om jeg kan få tak i den fra hans kone. Han er forøvrig en av 34'skytterne i nærbilde på filmen.

Link to comment
Share on other sites

Betydelige mengder børsemakerarbeid som ligger i en MG34 ja, ikke helt uten grunn at tyske MG skyttere på MG34 hadde mer utdannelse og høyere grad enn sine lagmedlemmer.

Konstruksjonen og produksjonen var krevende, og siden MG42 var bedre egnet for masseproduksjon så var valget lett.

 

Skuddtakten på en original MG42 er skremmende.

 

Nå var ikke det verste å bære med seg MG'n i seg selv, men lagførere som insisterte på at man slepte med seg kassa til MG'n fordi den var så grei å ha til å sitte på... :?

Pussejobben var som regel et ork, særlig etter lange perioder med skyting og nymotens olje (brakefree) som gjorde at årtier med gammel inngrodd møkk begynte å svette ut.

 

Tyrkerne var en smule kilne å håndtere, men etter mye smøring, håndtering og veksling av deler til man fant en kombinasjon som fungerte glatt så gikk de greit de også, selv om de ikke kunne måle seg med "Tone" som jeg slepte rundt under førstegangstjenesten.

Link to comment
Share on other sites

Hel riktig et helvetes maskingevær.

Nei se på den nydelige maskineringen og mekanikken på en MG-34 da ser du teknikk på høyt plan, ikke sammenrasket skrot som MG-42

 

 

 

MG34 skytes på følgende måte: Brett utover en presenning, ca 3x3 meter. Sett MG34 i senter på denne. Fyll en 10 liters bøtte med våpenolje. Legg så ammobånda oppi der for en liten marinade. Hell deretter noen liter olje oppi MG34 før du og 2'er tar på dere slalombriller og regnponcho dere har kjøpt selv på G-Sport, og skyt til båndet er tomt, ev. til MG'n stopper av seg selv på grunn av forkiling o.l. Bytt så løp og gjenta hele prosedyren.

 

Tullprat. Få tak i en gammel tysk manual som viser toleransemål på ejektorer og extraktorer. Tilpass nye deler til å ligge innenfor disse målene så går 34'en som en drøm. Vi gikk igjennom alle 34'ene i området på denne måten og vips var av 90% av disse MG'ene like drifssikre som MG3. Nesten alle MG34 som hadde vært innom "service" hadde ejektorer som ikke lå innenfor toleransene. Ingen av børsemakerne vi snakket med i HV visste hva vi snakket om og hadde ikke hørt at det fantes toleranser. Våpenjournalen hadde en artikkel om dette skrevet av troppsjefen min. Hvis man sjekker en orginal 34 i 8mm som er urørt siden krigen ligger alltid disse delene innenfor toleransegrensene.

 

Troppsjefen min var overbevist om at mangel på korrekte manualer for 34 var bevisst sabotasje fra øvrigheta..

 

 

Først kaller du innlegget mitt for tullprat. Deretter gir du meg topp ryggdekning for innlegget mitt??! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Diskusjonsforumer er morsomme. De gjennomskuer grader av hjernedødheter hele tiden. Akkurat nå har jeg ikke kontakt med venstre bakside :-)

 

Hvis det idag skulle vært mulig å eie et MG ville jeg også hatt MG34. Vi hadde et trimmet MG34 i området mitt som ble brukt i HV-konkurranser. Når vi skjøt "lag i forsvar" på oppdukkene mål byttet vi alltid ut skarpskyttermauseren med AG for å få større ildkraft. Da ble denne 34'en brukt som skarpskytter. Vi fikk lagd match-piper til den og de gikk på ca 2,5-3cm 5-skudds grupper på 100m. 1/4-figuren på 450m som startet spollet på Steinsjø var ingen utfordring for vår MG1'er.

 

Vi hadde masse privat ekstrautstyr til 34'ene. Detsom imponerte meg mest var lavetten hvur man kunne stille inn høydespredning på x-antal hundre meter for å stenge en sektor. Man kunne feks still inn 3m høydespredning på 400m og også stille inn høyre og venstre begrensning. Da var det bare å fore på med ammo og piper og stenge "dalsøkket". Utrolig kult.

Link to comment
Share on other sites

Så vidt jeg vet har landHV bare tyrkere igjen. Men det kan godt tenkes at SjøHV og LVHV har igjen noen MG34. Hv 12 og 13 byttet ut sine først på 90-tallet.

 

Ellers er MG-kompetansen på full fart til he*vete i HV også. Det trenes ikke på invasjonsforsvar lenger, mer fokus på overgangen 'fred-krise-konflikt.' I et fred-krise-scenario er MG et så kraftig våpen at (enkelte mener) det er juridisk uholdbart å bruke MG i oppdragsløsning. Undertegnede har opplevd å få kjeft fra veileder idet jeg satte opp adgangskontroll inn til eget AO med MG-post, fordi; sitat: 'virkningsild ville være unødig kraftig' sitat slutt. :x

 

Beklager off topic.

 

Men MG-en ligger virkelig mitt infanterihjerte nær.

Tordenkil! :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Ja ikke sant. :(

 

Forøvrig er og blir MG ett fantastisk verktøy for å nekte fi adgang til ett område / sikkring av område.

 

En MG blir aldri for kraftig, riktig satt opp skal man på de fleste steder fint kunne holde seg innenfor de sektorer en ønsker (v/bruk av overhøyde for å unngå for lang sektor). Om noen da går inn i ett varslet området, er det etter mitt syn bevisst selvmord (som å gå inn i ett minefelt, bortsett fra at man vet man ikke overlever). Jeg fatter forresten ikke at noen er villig til å la fremmede komme innpå posten sin, uten at de er styrt inn i øyeblikkelig utradering om så blir nødvendig.

Det er aldri for mye, man kan velge å ikke bruke alt man har, men man kan ikke velge å bruke noe en ikke har (den veilederen var allt for pk for sine soldaters beste).

 

Selv synes jeg MG best brukes når en setter den opp for maksimal dekkning og skadepotensiale. Den "lavetten" som kunne styre bestrykning i både høyde og side må ha vært lækker, vi brukte kun tau og trestokker som vi gravde inn.

 

Det eneste jeg "savnet" i HV, var enkeltskudds avtrekker på MG3 (slik som på MG34). Jeg opplevde MG3 (tysk) som en svært presis plattform for akseptabel "minute of man" presisjon, langt utover det jeg noengang fikk mulighet til å teste. Og tanken på å svi av 5-6 skudd når alt jeg trengte var ett, var og er irriterende.

 

Hvorfor fjernet de denne funksjonen da de gikk fra MG34 til MG3?

Link to comment
Share on other sites

Med den skuddtakten de tyrkiske MG-3 er nedjustert til så har ikke jeg noe problem med enkel og dobbeltskudd.

 

 

Nedjustert?

Hallo, vi snakker om maskinering og toleranser fra den tredje verden! :lol:

Hvis du har et utvalg med tyrkere så kan du bare sette deg ned og prøve ut forskjellige deler i den glidekassa du syns er jevnest så får du tilslutt et funksjonellt våpen med god skuddtakt.

 

Plukker du en rett ut av kassa og tar ladegrep så kjenner du jo at det lugger og skurrer så man nesten skulle tro de hadde brukt slipepasta istedenfor olje på dem... :?

Link to comment
Share on other sites

Enig. Da tyrkerne kom til HV måtte de leveres tilbake til våpenverksted umiddelbart igjen. Glidekassene ble fulle av metallspon etter få byger. Etter en grundig gjennomgang/gjenoppbygging hos Hovedarsenal/tilsvarende fungerte de tilfredsstillende. Synes å erindre at det ble en sak mellom forsvaret og leverandør i forbindelse med leveransen, også.

 

-og husk; Pipe I- Ladearm-Sluttstykke... :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Tenk på at den tyske utdannelsen for MG-laget rett før og i starten av krigen var 1,5år. De trente framsprang, lading, pipeskift, stillingsskifte, etc 8 timer om dagen i 500 dager.. Vi ble engang drillet av en veteran som kunne dette et par dager som test. Det var interressant. Bla grov vi dekningsgroper/bunkere på Sessvoll tilsvarende de som ble brukt foran Leningrad. 34 med lavett og det hele skulle inn i dekning. Ute i stilling skulle det stå en tjekkisk brengun til "forefallende arbeid". 34'en skulle ikke ut før artilleriilden hadde passert og infanteriet var på vei.

Link to comment
Share on other sites

Nedjustert?

Hallo, vi snakker om maskinering og toleranser fra den tredje verden!

Hvis du har et utvalg med tyrkere så kan du bare sette deg ned og prøve ut forskjellige deler i den glidekassa du syns er jevnest så får du tilslutt et funksjonellt våpen med god skuddtakt.

 

Skuddtakten på en MG-3 bestemmes hovedsaklig av dysehullene.

 

De tyske fra Reinmetall ble levert med en åpning og boret opp etter en innskytingsperiode på 5-6000, noe som reduserte skuddtakten vesentlig.

Da de tyrkiske ble bestilt ble det avgjort at innskyting det var vel ikke en nødvendighet, så dse ble bestilt fra fabrikk med ferdig nedjusterte våpen.

Dette var noe av grunnen til problemene med dette våpenet.

Hovedproblemet var at de tyrkiske pipene som de ble levert med ikke var tilpasset norskprodusert ammo slik at hylsene fikk utblåsning.

Det har ikke hvert noen sentral serieombygging av disse våpnene på noen måte, men avdelingene selv byttet ut tyrkerpipene med H&K piper.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Angående den tid det tok å bli MG-skytter i tiden rundt 2vk, sier Folke Myrvang i sin bok "MG34-MG42" fra 2002, at det ikke er snakk om trening i "årevis". Der vises det til 30-40 "lessons" før man kvalifiserer seg med feltøvelser.

Har selv hørt feltryktet om ett års trening for å bli MG-skytter.

 

Hand

Link to comment
Share on other sites

Har også hørt snakk om den manglende interessen for "innkjøring" av tyrkerne og borringen av flammedempern.

En kuriositet i så måte var et vi under førstegangstjenesten ganske snart oppdaget at de tyske MG3'ne gikk litt bedre om flammedempern fikk "gro igjen" isteden for å bli pusset og pirket opp hver gang, var kun mulig med litt aktiv byttelåning av flammedempere under pussinspeksjon. :roll:

 

Pipeproblematikken med tyrkerne var jo velkjent og omtalt, men vi hadde en ganske høy andel hvor sluttstykkene gikk så treigt i glidekassa at man virkelig måtte ta i for å spenne dem opp.

Det vil si, de gled lett et stykke, så begynte det å lugge før det plutselig glapp over og man fikk spent mekanismen.

Vi var en gjeng gretne og innbitte MG-fantaster som satt en kveld og skiftet deler mellom de forskjellige MG'ne, oljet, pusset, oljet, halte, slet og dro i ladearmer til vi fant kombinasjoner vi syns fungerte.

 

Heller slarkete enn treig, tunge ladegrep stiller som en god nr.3 på "hatlista" til MG-skyttere, nest etter forkilinger og ferske befalsspirer. :twisted:

 

Men vi følte aldri at vi fikk samme skuddtakten som de gamle tyske vi var vant med.

Link to comment
Share on other sites

En kuriositet i så måte var et vi under førstegangstjenesten ganske snart oppdaget at de tyske MG3'ne gikk litt bedre om flammedempern fikk "gro igjen" isteden for å bli pusset og pirket opp hver gang, var kun mulig med litt aktiv byttelåning av flammedempere under pussinspeksjon.

 

Helt riktig oppservert trangere hull høyere skuddtakt, derav oppboring av hull for og senke skuddtakten.

En annen viktig forskjell var at tyske kasser var naglet sammen med den fleksibiliteten det gir, mens de tyrkiske er sveiset sammen medfølgende ingen fleksibilitet.

 

Skuddtakten på en innkjørt tyrker mot en innkjørt tysker er marginal.

Man kan om man kjenner konstruksjonen heve skuddtakten kraftig ved og fjærne en del i mekanismen, men slik gjør vi jo ikke gjør vi :shock:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...