Kommersialisering av jakten

[Guttapåskauen]

Det er et temmelig stort gap mellom hva vi jegere ønsker oss av jakten. Noen ønsker seg noen dager dager i fri natur, som f.eks rypejegeren som på vinterstid ferdes i uberørt fjellnatur langt fra preparerte skiløyper og bekvemme overnattingsmuligheter. Andre foretrekker å bli møtt på en fremmed flyplass av en jaktarrangør, - ethvert påfunn har en kolonne i prislisten.

 

Det er sikkert mange Kammerater som har erfaring med både "økologisk" jakt og "business" jakt. Hvilke tanker gjør vi oss rundt de ulike typer jaktarrangementer. Kjøper vi ferdigpakker for å få en bedre jaktopplevelse, eller er det et substitutt i mangel av noe bedre?

 

Har den "økologiske" jegeren en annen målsetting og forventning enn "business" jegeren. Hvordan opplever vi markedsføring av jaktopplevelser, gir det et riktig bilde av det vi søker?

 

Muligens spørsmålstillingene er litt søkte, ikke heng Dere opp i dem. Kom gjerne med tanker og innspill rundt dettte.

[VestlandsJeger]

Dette er ei veldig interressant problemstilling. I alle fall for oss som skal jobbe litt med jakt-turisme.

 

Jakta blir meir kommersiallisert, utan tvil. Om dette er negativt eller positivt fins det mange meiningar om.

 

Med den utviklinga som er og har vore i landbruket må mange bønder og grunneigarar sjå seg om etter ekstra inntekter på garden. Jakta og viltet er ein ressurs som i motsetning til "normale" landbruksressursar berre aukar i verdi.

Mange er nødt til å utnytte desse verdiane for å holde garden gåande.

Uansett om vi som jegerar likar dette eller ikkje, bør vi i det minste som lønsmottakerar ha forståelse for dette.

 

Personleg trur eg forresten at det er plass til begge typar jegerar enno. Dei som vil ha "lavkost-jakt", og dei som er villeg til å betale for eit meir tilrettelagt produkt.

 

Om målsetninga med jakta er ulik mellom "økologisk-" og "buisniss-jeger" veit eg ikkje. Begge er ute etter gode jaktopplevingar. Men dei har litt ulike krav og litt ulike mogelegheiter når det gjelder økonomi.

[Kiwi]

+1 Vestlandsjeger!

 

Kan vel også tillegge at jeg tror erfaring og livsfase også teller mye i denne sammenhengen:

 

Selv jaktet jeg i timesvis og dagesvis etter rådyrbukken i et område der det var et godt stykke mellom de. Dette var billig jakt (egen eiendom) og som ungdom hadde jeg tiden til det.

Ettersom man blir voksen vil det stadig bli økte krav rundt en, tiden strekker ikke til alt, og da blir man mer resultatorientert. For min del betyr det at jeg heller vil bruke tiden min på jakt som gir uttelling på kortere tid, og som foregår i bedre terrenger, enn å jakte mye for lite utbytte. Det koster gjerne litt.

Nå er jeg fortsatt opptatt av at jeg selv skal jakte: Jeg ville ikke vært bekvem med å bli leid frem til dyret jeg skal skyte. Det skal fortsatt være jakt der jeg selv spiller hovedrollen som jeger...

Nå kan kanskje mange innvende at jeg legger lite vekt på naturopplevelsen? Da er vi over på hva poenget med jakta er. Mange jakter for det sosiale, det å komme ut i skogen etc, men jeg jakter for å skyte et bytte, bære det hjem og fortære det - ganske primitivt, men jakta og jaktlysten er primitive sider ved mennesket. Det nekter jeg å skamme meg over. Gå tur på fjellet eller i skogen kan man gjøre i langt hyggeligere selskap enn rifla..

 

I fremtiden tror jeg vi kommer til å se en enda sterkere todeling blandt jegerne:

 

De gode jaktterrengene, og den tilrettelagte jakten vil fortsette å være dyre(?), og det blir de med størst jaktlyst- størst betalingsvilje som ender opp der.

Dette kan man like eller mislike, men jeg synes det er et stort paradoks at mange kjøper jaktdress for 6000-7000, og så blir 4000 for tilgang til et flott jaktterreng for dyrt? Da må man spørre seg om hva som bør koste, det man skal gjøre, eller redskapen.. De færreste setter spørsmålstegn ved hva utstyret koster. Bensin og kjøring tur-retur koster mye mye mer enn jakta. Er det dyrt også da?

 

I Norge vil vi aldri få "europeiske forhold". Til det er landet vårt for skrinnt og forvaltningsområdene for små til å skape slike trofedyr som sørover.. Vi jakter også under mer feltmessige forhold.

 

Ser man på lønnsveksten i samfunnet er jakta ganske billig, så at tilgangen for "allmenn"-jegeren skal bli meget begrenset har jeg liten tro på skal skje her i Norge som i Danmark mv. Aldri har vel flere lønnsmottakende nordmenn dratt på jaktreiser som nå heller? Det sier sitt synes jeg.

 

Alt i samfunnet er kommersialisert, vi bør kanskje unne grunneierene en inntektsmulighet i dette markedsstyrte samfunnet, også?

[Guttapåskauen]

Vestlandsjeger skrev:

Om målsetninga med jakta er ulik mellom "økologisk-" og "buisniss-jeger" veit eg ikkje. Begge er ute etter gode jaktopplevingar. Men dei har litt ulike krav og litt ulike mogelegheiter når det gjelder økonomi.

 

Finnes det forskning på dette med personlig økonomi og jaktpreferanser? Jeg er faktisk ikke sikker på om større økonomisk frihet gir større behov for tilrettelagt jakt. Jeg kan se for meg både Gjeldsten og Petter Stordalen nyte primitivt friluftsliv langt til fjells, mens barnehagetanter og taxisjåfører står safarikledde i innsjekkingskø på Gardemoen.

[Kiwi]

Du har rett i at mye penger ikke nødvendigvis betyr tilrettelagt jakt, men våre "kjendis" jegere tyr stort sett til bra terreng: Sist var Jens på villreinjakt i Forelhogna?

Stordalen, kjøpte ikke han seg en egen bit av Hardangervidda for rypejakt også?

Du finner neppe mange av de på Statskogs områder.... Selv har jeg ved en anledning jaktet Bever på statsskogterreng, og det var ganske tomt for alle viltarter... Fikk nå beveren min til slutt takket være et langskudd tvers over vannet (skal ikke gå nærmere inn på det... ) Frister ikke å leie slike terrenger som ofte har høyt jakttrykk.

[tunderbrd]

Jeg elsker "primitiv" jakt, bare så det er sagt!

Men siden jeg hverken er odelsgutt, grunneier eller bestevenn med en haug med slike er jakttilgangen litt begrenset for meg.

Derfor er kommersiell jakt en fordel for mitt vedkommende.

Ikke at jeg skal bo på svære pallas av noen hytter med 8 do og eget svømmebasseng under jakta, altså.

(det har man da hjemme...)

Men at jeg kan jobbe og slite året gjennom, for så å "kjøpe meg jakt" på høsten ser jeg bare på som positivt.

For min del, altså!

Om man er mindre bemidlet odelsgutt synes man kanskje det er sykt å betale penger for noe slikt.

[Raudnakke]

Et stadig økende problem ved kommersialiseringa av jakta, er at flere og flere terreng går fra kortsalg og over til pakkesalg...

Dette er gjerne eksklusiv bruk av terrenget, ei helg eller en uke, og overnatting/bevertning..

 

Denne trenden gjør tilgangen til jakta vanskeligere for folk som ikke jakter i etablerte jaktlag, skoleelever/studenter og småbarnsfedre på lommepenger..

 

Selv Statskog har holdt på med denne modellen for småviltjakta i Setesdal Vesthei noen år, og mange andre terreng tyner også ekstra inntekter ut av de første ukene i rypejakta på denne måten.. ingen god utvikling med tanke på tilgang på jakt spør du meg...

[Kiwi]

Der er jeg faktisk veldig uenig med deg Raudnakke:

 

Det ar man leier ut i perioder med full pakke gjør at flere jegere slipper til på samme terreng.

Alternativet hadde kanskje vært åremålsutleie til noen som jobber mye og tjener godt, som neppe får all verdens jaktdager til rådighet mens terrenget er tomt meste av høsten....: For viltet sin del er det helt klart det beste, men med tanke på jegeres tilgang til jakt er det en ulempe.

 

Når det gjelder pris så henter man ut den største betalingsviljen første ukene, mens andre slipper til billigere etterhvert. Man får hva man betaler for her også som med alt annet.

 

Selv har jeg puttet uanstendig mye penger i jaktvåpegarderoben min, så jeg får meg for skams skyld ikke til å si at det å leie tilrettelagt jakt i Norge er dyrt...

Med fare for å fornærme noen vil jeg si at det er ikke prisen på selve jakta som ikke får båten til å bære for mange Det er ingen menneskerett å jakte, ei heller å jakte med annet enn Baikal hagle og M77 på føttene. For oss som koster på litt mer, så kan vi ikke vente at vi skal få jakta billig, slik at totalprisen vår ikke blir for høy.... Jeg har vært borti MANGE av denne kategorien i årenes løp.

Vi skal være glade for at mulighetene for tilrettelagt jakt er der, og at det vil øke jegeres tilgang på jakt totalt sett. Det trenger vi.

[C.E.A.]

Jeg liker ikke at det blir stadig mer og dyrere utleie, det jeg ser som det verste i dette er folk som leier masse terrenger for så å leie dem ut på korttidsleie. Min erfaring er fra hjort på sørvestlandet. Enkelte av slike utleiere får raskt KR-tegnet i øynene som Onkel Skrue og glemmer å telle felte dyr. Grunneierne får godt betalt og lukker øynene for det som skjer, eller at fellingene holdes skjult for disse. Og enda verre er det at både lokale forvaltere og Fylmesmannens folk ikke vil høre om slike ting, for utleie er jo "Bygdeutvikling". Der har vært et par aktører fra området her som har et meget tvilsomt rykte, la meg si det slik at : hvis 10% av det som har nådd mine ører stemmer, så er det stor grunn til bekymring

Slik form for utleie presser også prisene oppover og vanlige arbeidsfolk må gjerne betale 7000kr og mer for et hjorteløyve, det blir høy kg-pris for en spissing på 43kg. Da kan lett hver og en av oss å ta et dyr ekstra, man har jo "betalt" for det, er det lett å tenke?

 

Selv har jeg vært uvanlig heldig og har fått jaktet veldig mye på meget gunstige avtaler, men så har jeg jaktet hjort lengre enn de fleste her på mine trakter.

 

Ser vi litt historisk på dette med jaktutleie så var det veldig vanlig på storvilt, spesielt på elg og hjort for 100år siden og bakover. Hitras hjortejakt var utleid til engelskmenn i lange perioder på slutten av 1800tallet. Otterøya i N.Trøndelag det samme, mulig det var en tysker her? Elgjakt i Namdalen var utleid til mellomeuropeere på den tiden. I gamle tidskrifter finner man endel stoff om dette, Så vi kan vel kanskje si at det er tilbake til det gamle

[Truls]

Jens Stoltenberg jaktet vel ikke i Forelhogna.

Men, samme det. Det vil alltid være enkelte, som stinne av penger, kjøper det beste som er av jakttilgang. Jeg tenker selvsagt ikke på Stoltenberg, hans jaktutøvelse var vel ikke særlig forskjellig fra det folk flest driver med. Derimot er Rimi-Hagen en sånn karakter jeg tenker på, jeg synes å huske jeg leste at han til og med har betalt for å felle isbjørn.

Men, samme det også. Hvis man betaler skjorta for å jakte - eller rettere sagt: felle - er det rimelig at det forventes skikkelig skreddersøm også, der alt er tilrettelagt. De har jo ofte dårlig tid. Så får vi andre heller komme inn i terrenget etterpå, og nyte litt friluftsliv i tillegg, det er jo da det blir jaktopplevelser av det. Og, etter min oppfatning, er det slike opplevelser som gir gode dager og et godt liv.

Folk som mener jakt er felling, eller felling er jakt - uten mer innhold enn det - går jo glipp av nesten hele greia. For meg er jakt det som skjer FØR fellingen, mens fellingen er punktumet som gjør det hele fullendt.

Det er kanskje to typer jegere.

[ELGFALL]

Jens Stoltenberg jaktet vel ikke i Forelhogna.

Men, samme det. Det vil alltid være enkelte, som stinne av penger, kjøper det beste som er av jakttilgang. Jeg tenker selvsagt ikke på Stoltenberg, hans jaktutøvelse var vel ikke særlig forskjellig fra det folk flest driver med. Derimot er Rimi-Hagen en sånn karakter jeg tenker på, jeg synes å huske jeg leste at han til og med har betalt for å felle isbjørn.

Men, samme det også. Hvis man betaler skjorta for å jakte - eller rettere sagt: felle - er det rimelig at det forventes skikkelig skreddersøm også, der alt er tilrettelagt. De har jo ofte dårlig tid. Så får vi andre heller komme inn i terrenget etterpå, og nyte litt friluftsliv i tillegg, det er jo da det blir jaktopplevelser av det. Og, etter min oppfatning, er det slike opplevelser som gir gode dager og et godt liv.

Folk som mener jakt er felling, eller felling er jakt - uten mer innhold enn det - går jo glipp av nesten hele greia. For meg er jakt det som skjer FØR fellingen, mens fellingen er punktumet som gjør det hele fullendt.

Det er kanskje to typer jegere.

 

Dette var noen av de klokeste ordene jeg har lest på lenge her inne

 

For min egen del har livet forandret seg forferdelig mye etter hvert som man blir eldre og får familie og unger. Jeg har mye mindre tid til rådighet og synes det kan være spennende å kjøpe seg til enkel jakt av og til. Men etter en slik jakttur hvor alt er tilrettelagt føler jeg meg nå litt tom.

 

For meg er den beste jakten den lokale varianten hvor man for en rimelig penge kan skyte noen få dyr og pakke dem ned i frysen for fremtidig nytelse i familien og med gode venner og en flaske rødvin.

 

Men vi er alle forskjellige og stiller forskjellige krav. Det jeg synes er det verste med kommersialliseringen er at veldig mange kjøper seg jaktmessig status og skryter på seg jegerferdigheter de ikke innehar med å reise land og strand og "kjøpe" seg trofeer....

 

Men det er plass til alle, og som kjent holder alle trofeer kjeft når de henger på veggen

[TargetMaster]

For meg som bor i byen og kun har noen korte høstuker til jakta synes jeg at det er greit å få det tilrettelagt av lokalkjente jegere.

Jeg er en ivrig friluftsmann uten børse hele året så da er ikke jakta spesielt for naturopplevelsen men for felling av dyr.

Kameratskap, spenning og full fryser og selvsagt blir det naturopplevelser i nye områder av landet.

 

Hadde vi ikke hatt kommers jakt med gjestejakt og betaling hadde det ikke blitt mye jak på oss byfolk uten svigermor på landet.

[FoxPro]

C.E.A skriver:

Min erfaring er fra hjort på sørvestlandet. Enkelte av slike utleiere får raskt KR-tegnet i øynene som Onkel Skrue og glemmer å telle felte dyr. Grunneierne får godt betalt og lukker øynene for det som skjer, eller at fellingene holdes skjult for disse.

 

Disse utleierne og grunneierne tenker veldig kortsiktig. Skal man ha en business som går over flere år og gir en langsiktig inntjening må man forvalte bestanden riktig.

Se på jaktindustrien i Afrika. Her er det en næring som har vokst jevnt og trutt siden starten i Namibia i begynnelsen av 1970 årene. Det er i dag mer ville dyr enn på flere tiår. Inkludert big five. Tusenvis av arbeidsplasser er skapt rundt utleie av jakt.

I Europa er dette også en næring i vekst. Jeg tror jaktutleie i Norge har en lang tradisjon. Det vil også bli flere som prøver å etablere seg. De med mye vilt og god tilrettelegging vil lykkes. Tilsammen vil jakttilbudet bli større. For 20 år siden når jeg tok jaktprøven var det nesten umulig å skaffe seg storviltjakt i Norge uten å kjenne noen. I dag er det bare å velge å vrake i tilbud. Dette kommer garantert til å fortsette!

[Fanten]

Interessant diskusjon…

Men jeg tror kanskje ikke vi kan snakke om to jegergrupper her. Jeg tror nemlig de fleste norske jegere som kjøper seg tilrettelagt jakt i utlandet, er jegere som jakter på tradisjonelt vis her hjemme. For å bruke meg selv som eksempel. Jeg er kommet i en livsfase hvor barna begynner å bli store, økonomien blir bedre og jeg har lyst til å prøve noe nytt. Jeg har i snitt de siste 20 åra, ligget på rundt 50 jaktdager i året, samt mange dager i terrenget for å ”kartlegge” vilt og trening av hunder. I TILLEGG har jeg de siste 3 åra også jaktet 5-6 dager/år i utlandet. På ”tilrettelagt” jakt, hvor jeg IKKE behøver å bruke mye tid i forkant på kartlegging. Jeg tror jeg bruker mer tid på tradisjonell norsk jakt enn den ”jevne” norske jeger, men opplever likevel at i NOENS øyne har jeg blitt en rendyrket ”business”-jeger….?

Som ”økologisk” jeger, regner jeg ikke med noen ting. Jeg VET at da er alt opp til meg og evt andre deltakere i jakta.

Som ”business”-jeger, regner jeg med å få det jeg betaler for. Enkelt og greit! Og hittil har det innfridd, og vel så det…

[Tordenkjeppen]

Jeg synes kommersialisering av jakta er en velsignelse. Da blir det mer plass til oss som ikke er rike på land men som kan skrape sammen penger til å få vår årlige jakt likevel.

 

Det jeg ikke liker er kortsiktigheten som dominerer hos utleierne. Spesielt er dette fremtredende innen reinsjakten, hvor det er umulig å finne leie av jakt man kan drive år etter år. Med lengre kontrakter vil man bli bedre kjent i terrenget, noe som vil bidra til bedre jakt med mindre stress og kanskje til og med litt viltpleie der det er mulig.

[eies]

Interessant diskusjon!

 

Snakka med ein kar her i distriktet, som driv og byggjer opp eit firma som skal selja hjortejakt. Han sa at det var kun bukkaløyve/fritt løyve som var "interessant".

 

Eg ser såleis for meg ei framtid der grunneigarane leiger ut bukkaløyve/frie dyr til ein høg pris.

 

Så skal me "sidrompa" bygdajegerane gå over og skyta ut koller, kalvar og "skrapdyr". For den forvaltningsmessige sida ved jakta må sjølvsagt gjerast, også.

 

Ynskjer me at det skal bli slik? Vil me gå som ryddehjelp etter at utanbygds jegerar har plukka ut nokre medaljebukkar? Personleg skal eg nok takla ein slik situasjon. Men gjeld det alle oss "bygdajegerar?

[Fanten]

Ynskjer me at det skal bli slik? Vil me gå som ryddehjelp etter at utanbygds jegerar har plukka ut nokre medaljebukkar? Personleg skal eg nok takla ein slik situasjon. Men gjeld det alle oss "bygdajegerar?

For å sette ting på spissen: Jeg ønsker meg at bakeren skal gi meg brød gratis, at Mercedes forhandleren skal selge meg toppmodellen til Lada-pris osv....

Jeg nekter å se på grunneier som "skurken" her. Det er da naturlig at han vil tjene penger på eiendommen?

Vi har hatt det slik i mange år nå hos oss. De store elgoksene får vi ikke skyte. De er det pengesterke nordmenn/utlendinger som betaler skyhøy pris for. Og det er helt greit for meg! "Trofe"-jakta tar jeg i utlandet. "Bygdejakta" tar jeg hjemme!

[Guest]

Eies: Er du grunneier?

[mS]

Interessant diskusjon!

[...]Ynskjer me at det skal bli slik? Vil me gå som ryddehjelp etter at utanbygds jegerar har plukka ut nokre medaljebukkar?[...]

 

De lokale jegerene har da fremdeles full mulighet til å kjøpe kort på "medaljebukkar" de også. En av fordelene av å være innenbygsjeger er jo att du (mest sannsynlig) er lokalkjent, har muligheten til å tusle rundt i terrenget hele året og slipper å reise laaangt for å komme til terrenget. En lokal jeger kan utnytte kortet sitt hver helg gjennom jakta, og gjerne noen ettermiddager også. En utenbygds jeger må gjerne reise en hel dag hver vei, leie overnatting, ta fri fra jobben og alt det for å komme inn i ett helt ukjent terreng. Summerer man opp utgiftene for hele jakta (reise, mat, overnatting, fri fra jobben etc.) vil jeg tro en innenbygdsjeger kan komme billigere ut av å betale 20.000 for ett bukkeløyve, enn hva en utenbygds "fra andre siden av fjellet" klarer med ett kalvekort til 1000-lappen... Større sjangse for fangst vil nok også den lokale jegeren ha.

 

Jeg synes det er en positiv ting at attraktiv jakt koster mer, det bidrar til at den ikke fullt så attraktive jakta gjerne blir litt billigere. Uansett er det lettere å hoste opp "en halv månedslønn" for ett fellingsløyve, enn det er å finne en søt odelsjente med mye utmark i ett godt terreng å gifte seg med (som vel er den andre muligheten enn penger for å få innpass i storviltjakt om man ikke er født til det)

[C.E.A.]

Kan ikke si at jeg liker utviklingen men trekker vi en paralell til laksefiske så har jo det meste av det beste fisket vært bortleid i "alle" tider. Vi vanlige dødlige kan kanskje bli jaktguider?

Vil igjen minne om at veldig mye av den norske storviltjakten var bortleid til utlendinger for 100år siden og bakover et stykke.

[Sjur Dale]

Fin problematikk dette.

 

"Guttapåskauen": Kjekt om du kunne utdjupa litt nærare kva du legg i "økologisk" og "business" jakt.

 

Det stor skildnad på å kjøpa eit kodleløyve til kr 8000 eller ein pakke på kr 50 000, eller vera viljug til å svi av kr 500 000 på ei helg då saman med litt fleire vener. Med store summar er kalv nærmast vakker nasjonal ugrasromantikk utan fellingsverdi.

Til mS: Når eies nemner det med bukkaløyve, så er nok problemstillinga svært reel

og summen din kanskje låg, kr 20 000. Dessutan, kven ønskjer ha ein bygdajeger

tusslande rundt i terrenget kva tid som helst i heile jakttida? Det er rimeleg å rekna med at resten tildelte løyver i eit slikt tilfelle vil vera: To kodler + tre/fire kalvar. Kven kjøper dette, kva pris og kva jaktvilkår?

Iveren etter resultat som statistisk viser målingsverdiar og skaper økonomisk innkome er stort.

I iveren etter å fella den store bukken kan freistingar bli så ymse for guidar og jaktforetak.

Grensene blir flytta.

For pengar kan du kjøpa mykje.