Jump to content

Viltforvaltning, kor langt bør vi gå?


VestlandsJeger

Recommended Posts

Edit:

Dette er ein tråd som er splitta ut i frå rypejakt-tråden (http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=24822)

Tema er viltforvaltning og kor langt vi skal gå når det gjelder tiltak for viltet. Skal vi gjere det vi kan for å produsere so mykje jaktbart vilt som mogeleg? Eller skal vi la naturen ordne dette sjølv?

 

Det er tross alt antall drepte fugl som teller for bestanden, ikke antall fugl i frysa.
Det er vel strengt tatt antall levande fugl som betyr noko for bestanden :wink:

 

Ellers so trur eg vegen å gå er måtehold og fornuft for alle jegerar uansett jaktform. Ikkje å foreslå alle mogelege begrensingar for dei som driv andre jaktformer enn ein sjølv...

Link to comment
Share on other sites

Her er mer enn bare en reduksjon i felling som skal til for å få bestanden på fote igjen.

Aktivt viltstell er noe som er fjernt fra Norsk rypeforvaltning.

Biotop forbedring ved lyngsviing, Predator bekjempelse og utlegging av medisinert for mot innvolssnyltere er noen saker å ta tak i.

 

Ta en titt over til Skotland.

Link to comment
Share on other sites

Ja, jo, enig i at de levende rypene er bra for bestanden!

 

Jeg klarte bare ikke å sitte å lese om alle hundeforbud-forslagene uten å kommentere det lenger. Jeg mener folk skal få jakte som de vil innenfor lover og regler. Men min erfaring etter å ha skaffet hund er at jeg etterlater langt færre påskutte vilt i fjellet enn som støkkjeger, for min egne del er det en vinn-vinn situasjon, fler fugl i frysa og fler levende fugl igjen i fjellet. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor man bestandig skal uglese de som jakter annerledes enn seg selv.

 

Ønsker alle skitt jakt, så får grunneiere og myndigheter ha bein i nesa og på faglig grunnlag sørge for en fornuftig forvaltning.

Link to comment
Share on other sites

Dette blir vel litt OT å dra denne videre, men syns dette er ein interressant debatt.

 

Men kor langt vil vi gå for å få meir vilt å jakte på? Kor mykje skal vi legge til rette for viltet i arbeidet for å optimalisere det haustbare overskotet?

Ein stad går det ei grense der viltet kanskje ikkje lenger er so "vilt"... Dette vil sjølvsagt variere frå eit jegersinn til eit anna, og eg skal på ingen måte prøve å sette noko allmenn grense her.

Reint personleg vil eg miste ein stor del av fascinasjonen for vårt hardføre folkevilt (rypa) dersom vi går dithen å starte medisinering for å auke det haustbare overskotet.

Bekjemping av predatorar som har kunstig høge bestandar pga menneskeleg aktivitet (t.d raudrev) er derimot noko heilt anna (fortsatt i mine auge).

 

Det hadde vore veldig interressant å fått høyre fleire meiningar om dette. Skal vi lage ein eigen tråd?

Link to comment
Share on other sites

Dette blir vel litt OT å dra denne videre, men syns dette er ein interressant debatt.

 

Men kor langt vil vi gå for å få meir vilt å jakte på? Kor mykje skal vi legge til rette for viltet i arbeidet for å optimalisere det haustbare overskotet?

Ein stad går det ei grense der viltet kanskje ikkje lenger er so "vilt"... Dette vil sjølvsagt variere frå eit jegersinn til eit anna, og eg skal på ingen måte prøve å sette noko allmenn grense her.

Reint personleg vil eg miste ein stor del av fascinasjonen for vårt hardføre folkevilt (rypa) dersom vi går dithen å starte medisinering for å auke det haustbare overskotet.

Bekjemping av predatorar som har kunstig høge bestandar pga menneskeleg aktivitet (t.d raudrev) er derimot noko heilt anna (fortsatt i mine auge).

 

Det hadde vore veldig interressant å fått høyre fleire meiningar om dette. Skal vi lage ein eigen tråd?

 

 

I så fall, kva med vinterforing av rådyr? Bør ein slutte med det også?

Link to comment
Share on other sites

Eg skal ikkje seie kva ein bør eller ikkje bør gjere. Her er det mange meiningar, og dei er prega av våre individuelle ønsker, natursyn etc.

 

Om eg personleg med bakgrunn i mitt natursyn, og som naturforvalter, er litt betenkt over vinterforing av rådyr? Ja.

 

Ser eg som tilsett i ein grunneigarorganisasjon på vinterforing av rådyr som eit aktuelt tiltak for å auke produksjonen av ein viltressurs og dermed auke det økonomiske potensialet i arealet til ein grunneigar? Ja.

 

For å komme tilbake til mitt personlege syn på dette. Eg meinar der går ei grense for kor langt ein skal gå for å legge til rette for viltet. Mange av våre stolte viltartar vil i mine auge miste mykje status dersom bestandane er maksimerte ved hjelp av vesentlege inngrep i dei naturlege prosessane. Eg veit at eg sannsynligvis er på kollisjonskurs med mange når det gjelder dette, men det får so vere.

 

For å holde oss til rypa, kva er greit å gjere som viltstell-tiltak og kva vert for drøyt?

Predatorbekjemping?

Regulering av lovleg jakt?

Habitatforbetring?

Medisinering?

Støtteforing?

Foring av predatorar i delar av året for å ta trykket av rypa?

Oppdrett av lokale gener og utsetting?

Utsetting av "importert" fugl?

 

 

Enkelte vil sikkert meine at alle desse tiltaka her er å tukle med naturen. Andre igjen vil godta alle desse tiltaka for å få meir vilt å jakte på. Dei fleste vil meine noko i mellom der ein plass :D

Link to comment
Share on other sites

Her er Vestlandsjegeren på linje med det som jeg kritiserer norsk viltforvaltning for.

IKKE GJØR NOE. LA NATUREN ORDNE OPP SJØL.

 

Vi har tuklet med naturen siden vi kom rekene inn her i landet sammen med reinen, den gangen isen trakk seg tilbake.

Det er på tide at vi Nordmenn begynner å forvalte viltet som en resurs som skal stelles og høstes. Her under er og aktivt viltstell en viktig ting.

Jeg kan ikke se noe galt i det som Skottene gjør ved at de sper på med litt medisiner i for automater for å redusere dødelighet på rypekyllinger. Det er i mine øyne like bra som det Dansker og Tyskere gjør ved intensiv Revejakt for å holde Reve bestanden nede og bestanden av Rådyr oppe.

 

Kan vi få forvaltning og grunneiere til å gå sammen om et aktivt viltstell, så blir det og mer vilt for oss jegere å jakte på.

Link to comment
Share on other sites

Noen tanker jeg har gjort meg er jo at man ved å legge igjen slakteavfall av storvillt/rådyr

åpent om høsten vell egentlig forer opp predatorene før vinteren :?: Er det en tanke å

grave ned iallefall noe av dette :?: Og kanskje grave opp igjen på våren under klekkingen.

Dette er jo menneskelig aktivitet som hjelper predatorene. Mulig jeg tar feil.

Når det gjelder vinterforing av mat-villt, er det muligens sånn at vi hjelper svakere gener å videreføre svake gener :?:

Link to comment
Share on other sites

Slik Vestlandjeger utalte seg var det lett å oppfatte han som en forsvarer av IKKE GJØR NOE politikken.

Bra at han avsanner dette. :P

Og det betrakter jeg som en helt feilslått politikk i forvaltning av vilt.

Vi må ta tak i viltstell på et bredt plan vis vi ønsker mer jaktbart vilt.

Link to comment
Share on other sites

Eg skjønnar at det kunne tolkast sånn Monsen. :wink:

 

Eg meinar at vi i det minste må gå inn å gjere tiltak der som menneskeleg aktivitet allereie har påverka økosystema. For eksempel drar raudrev fordel av menneskeleg nærvær, derfor bør vi "rydde opp" ved å beskatte raudrev.

 

På den andre sida er eg ikkje interressert i å jakte i ein "viltpark". Derfor meinar eg at der må vere visse begrensingar for kva tiltak ein skal bruke for å "produsere" vilt.

 

Som sagt; kor denne lista skal ligge vil ikkje eg forsøke å definere her og no. Her er mange meiningar. Kom med dei! :)

Link to comment
Share on other sites

I år har mange jegere fått erfare at rypebestanden er kjørt til bunns, og at det er Svart Fjell rundt omkring. Det er ikke snakk om bunnen i en syklisk variasjon, men om at stamfuglbestanden er kjørt i grøften.

 

Mange årsaker til det - noen spekulerer i om en hittil uoppdaget sykdom kan ha en god del av skylden.

 

Norsk tradisjon om at naturen skal gjøre sitt, så kan vi stikke og hente det vi vil ha, må opp til revisjon. Med dagens ekstreme press på naturen, med mange ulike brukere året rundt, så er vi nødt til å stelle og så før vi kan høste. Antallet rene frisoner for jaktbart vilt er blitt redusert, og økt popularitet i f.eks. fuglehundprøver gjør at biotopene ikke får den roen de egentlig trenger. Sniktrening av fuglehunder i båndtvangstiden - enten i form av "rypetaksering" eller ren sniktrening - er blitt et stort problem. Det sier seg selv at når første prøvehelg for fuglehundprøver er første helg etter avsluttet båndtvang, så har mange tjuvtrent.

 

Predatorbekjempelse er også viktig. I Skottland er det forbud mot å skyte rovfugl, men terrengforvalterne tar disse likevel. Flere studier viser til at det har effekt. Der bruker man også aktivt feller mot mår, røyskatt, og lignende, samt at man bekjemper reven så det monner. De har sesongvariasjoner i bestanden, men stamfuglkjernen er i likevekt, der den i Norge er i fall.

 

Aktive tiltak i terrengene brukes også i Skottland, samt medisinering ved bruk av utsatt for, som nevnt over. Det har man råd til der, siden rypejegere i Skottland betaler £200 for et brace ryper, dvs. to skutte ryper, og det ikke er uvanlig å skyte 100 brace på en dag i en driven shoot. I Norge har vi tradisjon for en mer allmenn tilgang til jaktterrengene, og vil ikke ha råd til så omfattende tiltak som dem man tyr til i Skottland, men det er likevel mye vi kan gjøre - spesielt i lys av den tilleggs- eller hovedinntekten som jegere utgjør i norske fjell. Her kan grunneierlag og kommuner ha stor interesse av å samarbeide.

 

Jeg har i en annen tråd foreslått forbud mot omsetning av rype og skogsfugl til restauranter og viltbutikker, og forbud mot at disse selger slikt vilt, uansett hvor det kommer fra. I Norge kan vi fint ha en tradisjon for at om du ønsker å spise dette viltet, må du opp i fjellet eller inn i skogen og hente det selv. I et økonomisk perspektiv, har fuglen langt større verdi om den skytes av en jeger, enn om den sankes inn av en fangstmann for videreomsetning. Her er det mange som vil skrike opp om at jeg er mot en attåtnæring - men gitt de bag limits som er innført rundt omkring, er det ingen som kan tjene penger på slik fangst, om de ikke går ut over de grensene som er satt for antall fugl. Og det vet vi at mange gjør, med storfangst vha ulovlige metoder, og utover jakttidene.

Så derfor - forby salg til restauranter og viltbutikker, og forby salg av slikt vilt fra restauranter og viltbutikker. Vurdér om forbudet skal være permanent, eller skal fjernes når bestanden har tatt seg opp. I land som Canada har slike forbud vist seg meget effektive, ved at jegere har vært sikret opplevelser som står i forhold til hva det koster å jakte.

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=20&t=24979&hilit=forby+salg+av

 

NJFF gikk inn for å avskaffe skuddpremie på predatorer da organisasjonen hadde problemer med å få inn nok driftsmidler. De ville heller bruke pengene på administrasjon enn på viltforvaltning. Nå forsøker de desperat å forsvare denne beslutningen (se NRK-filmen om hva som skjedde med småviltet) - men det var en vettløs beslutning.

 

Jeg har et skogsfuglterreng som jeg kjenner til bunns. Det er stort - det er en del vilt der, men på et tilsvarende flateområde i Canada (hvor jeg har vært) og i Tsjekkia (hvor jeg også har jaktet), ville det kravlet med småvilt. I Tsjekkia driver de aktive tiltak, mens man i Canada fortsatt har store områder der mennesker ikke har fått ødelegge, og naturen har sin naturlige, aktive balanse. Her hjemme må vi nok kikke på hva Skottland og Tsjekkia gjør, og slutte å tro at villmarken vår er uendelig stor, for det er den ikke.

Link to comment
Share on other sites

hva med å forby jakt på feks rypa nå når bestanden tydeligvis er dårlig?

noen som har tenkt tanken?

 

200 000 skutte ryper legger ikke egg nesteår.

 

norsk "tradisjon" for rypeforvaltning er vel å ikke forvalte. dvs det kan skytes så mye fugl hvor man vil, når man vil å man skal nesten ikke betale noe for det heller.

man selger kort, så får man kansje inn ganske realistiske fangstrapporter å så evaluerer man hvor mange som ble skutt i fjor i forhold til året før, å hvor mange kort og hvor mange penger det genererte. (satt litt på spissen)

 

i praksis burde kansje jakta stoppes, baglimits innføres, osv.

 

så kan man si at baglimits fungerer ikke... men man kan ikke lage en forutsetning om at alle er kriminelle....

Link to comment
Share on other sites

hva med å forby jakt på feks rypa nå når bestanden tydeligvis er dårlig?

noen som har tenkt tanken?

 

200 000 skutte ryper legger ikke egg nesteår.

 

norsk "tradisjon" for rypeforvaltning er vel å ikke forvalte. dvs det kan skytes så mye fugl hvor man vil, når man vil å man skal nesten ikke betale noe for det heller.

man selger kort, så får man kansje inn ganske realistiske fangstrapporter å så evaluerer man hvor mange som ble skutt i fjor i forhold til året før, å hvor mange kort og hvor mange penger det genererte. (satt litt på spissen)

 

i praksis burde kansje jakta stoppes, baglimits innføres, osv.

 

så kan man si at baglimits fungerer ikke... men man kan ikke lage en forutsetning om at alle er kriminelle....

 

Mange har tenkt tanken, men det er store krefter som motarbeider forbud - alt fra forretninger som lever av salg av utstyr til jakt, til grunneierlag som driver terrengutleie osv. Selv Statskog har meldt at man ikke finner det nødvendig med forbud, til tross for at mange har forlangt slikt, både før fjorårets og årets jakt.

 

Men man kan gi seg selv forbud. I år skyter ikke jeg rype ...

Link to comment
Share on other sites

Det å totalfrede rypa i dårlege år, eller dårlege områder, for so å åpne igjen når det blir betre har eg ikkje trua på.

 

(Dette har eg vel sagt nokre gongar før, men...)

Då har eg meir trua på "varig" vern av gode produksjonsområder. Då må ein ha baller og ryggrad til å verne dei beste områda, dei som produserer overskot kvart år. Og ein må holde desse fri for jakt sjølv om bestanden er lovande enkelte år.

Overskotet frå dette området vil etterkvart trekke ut i dei mindre gode områda som ligger rundt, og her kan vi jakte.

Forenkla sett so bygger vi oss opp kapital og bruker av rentene.

Link to comment
Share on other sites

Det å totalfrede rypa i dårlege år, eller dårlege områder, for so å åpne igjen når det blir betre har eg ikkje trua på.

hvorfor ikke?

 

du ønsker refugier (som det så fint heter) hvor rypa ikke jaktes på, gjerne i gode produksjonsområder? vil disse refugiene klare forsyne omkringliggende områder (hvor det jaktes) med fugl?

er en intressant tanke. som blir prøvd ut enkelte steder vet jeg ;)

Link to comment
Share on other sites

Riktig, høggern. Eg tenker på refugiehypotesa.

 

Eg trur det vil gje ein meir stabil situasjon og forvalting (dersom uttrykket "stabil" kan brukast om hønsefugl...) enn totalfreding enkelte år. Ein kan risikere at mange skal "ta igjen det tapte" når det igjen blir opna for jakt i brei skala.

 

Om refugia vil klare å forsyne jaktområda med ønska mengde fugl er ikkje alltid sikkert. Men der vil komme noko. Det vil heller ikkje vere noko krise om ein skyter jaktområdet heilt tomt, då ein fortsatt har hjørnesteinen i stammen intakt.

Link to comment
Share on other sites

Skeptisk.............

 

Har fast jaktområde bare noen få km fra russegrensa i nord og på den sida jaktes ikke småvilt. Men likevel var det tidenes bunnår i fjor likevel, og ikke så mye bedre i år etter hva jeg hører. Så hvorfor trekker det ikke masse "påfyll" fra enorme områder hvor det knapt nok har blitt jaktet før??

Link to comment
Share on other sites

Fortsatt skeptisk, vestlandsjeger :wink:

 

Jeg er enig i at tanken i seg selv høres god ut og at det teoretisk kan stemme.

Det er bare det at jeg ikke kan si å ha sett noen effekt av dette. Og det til tross for at jeg jakter i et av de få, kanskje det eneste, området i Norge der det uhindret kan komme fugl fra områder det ikke verken har vært jaktet eller jaktes i.

 

En slik spredning vil jeg da tro:

a) Tar UTROLIG lang tid iom at freda områder i Norge må "bygges opp fra scratch"

b) Er sentrert i et veldig snevert areale rundt "nullpunktet"

 

At fredning av enkelte områder kan iverksettes er jeg helt med på. Med da som formål å bevare/øke antall fugl nettopp der, ikke for å satse på at de sprer seg videre.

 

Da har jeg personlig mye mer tro på predatorkontroll. Og da i særdeleshet ravn, kråke, rev, mår og røyskatt.

For første gang på 23 år har jeg i år valgt å ikke jakte rype pga liten bestand. Og heldigvis har jeg fått mulighet til noe alternativt, nemlig duejakt.

Link to comment
Share on other sites

Frednings teorien har vært prøvd ut i Voss kommune nærmere bestemt Bersdalen. Det gav ikke resultater i økt avkastning etter flere års ferding verken i området totalt eller i senter av fredning området.

Jeg har heller ikke noe tro på at det å utelukke enkelte jakt metoder er veien å gå. Dersom vi ser at en bestand er under et ønsket minimum så kan en temporær fredning ha noe for seg.

Men tiltak for å bedre leve og ynglevilkårene for viltet tror jeg er veien å gå.

Tror ikke jeg har lest mange setningene om biotop forbedrende tiltak i viltstell øyemed.

Fra diverse jakt turer i utlandet har jeg registrert at det ikke er uvanlige med le planting og fjerning av uønsket vegetasjon. Dette bør vi og kunne gjøre her i Norge.

Reduksjon av predator trykket er nevnt tidligere, vi vet at det nytter. Her er jakt og fangst av predatorer en del av løsningen. Like viktig er det å redusere mulighetene for vellykket yngling av predatorer. Og fjerne det som i dag er årsaken til store populasjoner av predatorer, nemlig å fjerne de enorme mengdene av mat vi mennesker strør ut i naturen. Som eksempel kan nevnes slakte avfall etter hjortedyr jakten, åpne bossfyllinger, mat slengt på alle raste plasser, og nistepakker i store mengder rundt skolebygg.

Når det gjelder støtteforing og eventuelt medisinering så er det to tiltak som har mye for seg. Men her er vi og ved et tema som kan skape debatt. Jeg har ikke de store betenkelighetene med dette å støtteforing. Å bruke medisinering i støtte foringen kan og forsvares i den grad det er snakk om å redde særs utsatte bestander.

Link to comment
Share on other sites

Fagspørsmål:

 

Jeg deltok på et "avansert" kurs i populasjonsøkologi på NTNU for en del år siden, der ble det sagt at simuleringer viste at terskelhøsting ga størst utbytte over tid. Såvidt jeg forstår betyr dette kvoter i gode år og freding i dårlige, men det var visst få naturlige eksempler å oppdrive. Så til spørsmålene:

- Er det jeg husker om terskelhøsting riktig?

- Er dette fortsatt i pensum?

- Er det noen som har hørt om noen eksempler som er relevante for småvilt?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ikke lest hele tråden.

 

Hvis en skal "la naturen gå sin egen gang" så ødelegger en livsgrunnlaget for en rekke nordmenn. Ikke bare bøder som får store tap til husdyr, men dette holder jeg utenfor, da det ikke har noen ting med rypejakt å gjøre!!

 

Hvor mange nordmenn har sin jobb i skogbruket? Eller gjennom salg av trevarer? Ganske mange, selv om det er langt færre enn det var før bestandsskogbruket startet på midten av det tjuende århundre.

 

Nettop denne omleggingen har mer å si for viltforvaltning enn de fleste aner og vil tro! Store hogstflater gir utrolig gode levekår for smågnagere. Disse danner naturlig nok utrolig gode levevilkår for små- og mellomstore rovdyr. Samtidig som homogenisering av skogen danner dårligere skjulforhold for småviltet... Dette skaper produksjonsområder av predatorer, som trekker ut i områder med lavere bæreevne, noe som fører til kunstig hard beskatning av småviltet. I tillegg til jakta.

 

Store ungskogbestander av furu gir også stor vekst av elgstammen, som med dete vokser seg over bæreevne. Enkelte forskere hevder at den må skytes ned med 50-75 % for at beiteplantene skal restituere seg, og forhindre kollaps.

 

Ikke minst det vår årvåkenhet har så godt som fjernet naturens egne forstyrrelsesregimer - brann og flom!

 

"Der det er folk finnes det søppel" sies det også. Stadig større del av landet bebygges, både i form av hyttefelt og veier, som åpner for menneskelig ferdsel på steder hvor det før var øde. Dette gir nye leveområder for predatorer som rev og kråkefuglene. Studier fra områder med helårs uttak av rev og kråkefugle viser at måker kommer inn og erstatter dem etter hvert som de tas ut.

 

Dere skjønner nok hvor jeg vil henne!

 

Uansett hvordan vi vender og snur på kaka, så har vi en nøkkelrolle. Vi er sjefskokken, som enten han vil det eller ikke sitter med ansvaret for sluttproduktet. For vi har nyttegjort til vår egen fordel og forlystelse i så lange tider, at det som før var naturlige regimer er brutt sammen. Skal vi skatte på ene sida av ligninga, så må vi også gjøre noe på andre sida, eller blir stykket helt feil! Og ingen med livet i behold kan komme å si at den "lar naturen gå sin gang" for på en eller annen direkte eller indirekte måte, så spiller han en rolle i dette fabelaktige stykket vi kaller naturen.

Og selv de som ikke har livet i behold, og har inntatt sin siste enebolig med godt, tykt torvtak spiller en rolle de å - nedbryteren er faktisk også en utrolig viktig part av systemet ;-)

Link to comment
Share on other sites

Det å totalfrede rypa i dårlege år, eller dårlege områder, for so å åpne igjen når det blir betre har eg ikkje trua på.

 

I mitt nærområde ble skogsfuglen totalfreda i 1995. I løpet av de siste 15 åra (snart) har veksten i bestanden vært ganske nøyaktig null, om ikke negativ.

 

Likevel kan en godt si det var riktig å frede skogsfuglen her - det er tross alt ikke noe høstbart overskudd. Men effekten av fredningen uteblir når det ikke er jakta som er den viktigste årsaken til lav bestand. Nå har vi i tillegg mistet interessen blant jegere og grunneiere for å gjøre tiltak for å forbedre situasjonen. Rett og slett fordi man ikke har noe eierskap til jaktopplevelsen det kunne gi, og heller ikke noe tro på at tiltakene kunne gi et høstbart overskudd...

 

Og skjult bak linjene her, ligger det en klar støtte til de som forbeholder jakta til lokale... De som reiser 100 mil for å jakte ei uke på høsten kommer neppe på lyngbrenning til våren og røyskattfangst på etterjulsvinteren...

Link to comment
Share on other sites

Staten må kjøpe seg gravemaskin å få strømmen i bakken.

Lappen like så for å grave ned reingjerder.

 

Beklager på det sterkeste en liten OT nå, men slikt får meg til å se rødt.

 

Gir katta i om noen kaller meg hårsår nå, men jeg mener moderatorene skal slå ned på rasistiske begreper her på forumet. Går ut fra at man ikke hadde tolerert begrepsbruk ala "niggere" om mørkhudede mennesker her på Kammeret. Men "lapper" om samer er greit?

 

Hilsen same.

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor ikke:

 

- Differensiert jaktstart mellom Finnmarkinger og ikke-Finnmarkinger; 24. september for Finnmarkinger, 1. oktober for tilreisende?

 

- Maks én hund pr jeger?

 

- Skuddpremie over hele fylket på kråke, ravn, rødrev, måker, mink osv?

 

- Guidehyringsplikt for tilreisende? Dvs at hvert jaktlag er pålagt å bruke lokal guide i høstjakta.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Som grunneier i rypeommeråder har jeg flere observasjoner jeg vil dele med dere. Vi har klart å få opp en god bestand nå igjen etter at en kar var og tjuvjaktet bort nesten alle parene vi hadde her.

 

*Vi forer litt om vinteren med antiparasittfor - for det meste så pleier jeg å samle rognebær om høsten så jeg har gratis for. Det å legge ut bær har vist seg å ha virkning på gråtrost og annen trost, noe som har gjort at predatorene holder seg til de lettere artene. Dvs. at de holder seg mere til trost osv, til og med hønsehaukens ribb har vært enestående av trost.

 

*Skikkelig skilting mot tyvjakt og noe mer tilstedeværelse har gitt gode resultater. Det har vært flere ganger jeg har vært ute å gått mens jegere har prøvd å legge til utenfor jaktsesongen (Det er en øy). En liten prat om hva de har tenkt til å gjøre med 3 støvere og hagler er altid spennende.

 

*Bestemt minkbekjempelse. Jeg har sett forferdelig stor oppsving i populasjonen etter minken på øya har blitt rensket ut/minimert. Det er en myte at mink bare holder seg langs vann, jeg har sett mink på toppen av øya som er over 500 meter høy og langt unna vannet.

 

*Mindre bærplukking gir mer mat. Spesielt med blåbær er det viktig at omerådet ikke blir rensket helt reint for bær generelt. På høsten når kullet trenger næringa er det viktig at det er nok mat.

 

*Bag limit når det er jakt. Overjakt ødelegger fullstendig.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...