msyncron Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Hei! Da fyrer jeg sikkert oppunder mye her, men: Er det slik at kleine er en bedre hund å ha i hus, en enklere hund å få til enn setterne? Møtte en gjeng på jakt i sverige som hadde begge deler, og de var ikke i tvil hva jeg burde velge om jeg skulle ha meg en god skogsfuglhund som fungerte helt ok på fjellet og med noe trangt søk....hva mener dere som har mere erfaring og peiling kontra meg som er en vordende valpekjøper.....selvfølgelig, alt avhenger av linjer og når det gjelder spm ovenfor,.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dk Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Du får den hunden du fortjener, uansett rase. Men min erfaring med Münstere tilsier at de nok er enklere å få rolige innomhus en settere. Vær dog obs på at kjøper du Münster så kjøper du noe som slett ikke alle får til å funke på jakt. Jeg vil overhodet ikke anbefale det som førstehund, med mindre du er bevist at dette krever mere en en setter, pointer eller KV/SV jaktlig sett og planlegger kurs/instruksjon/trening deretter. Münsterne har en veldig sammensveiset raseforening, med mye flinke folk og veldig trivelig miljø. Vil anbefale deg å ta kontakt med dem i første omgang. Vi skal selv ha ny hund snart, og kona (som skal ha den neste hunden i huset) vurderer ny Münster fra og til. Plussiden er at hun liker Münstere veldig godt, minussiden er at vi med to småunger to hester og en hund fra før ikke vet om det er verdt det med ekstraarbeidet det medfører versus en ny korthår vorsteh eller pointer. Dagfinn Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cameron Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Harnok endel å si blodslinjene ja,men strengt tatt kan en ikke samenligne med settere..Skal en ha en rendyrket stående fuglehund,enten det er skog eller fjell,ville vertfall ikke jeg valgt Munster!Har sett for mange uten standinstinkt,jaktlyst og bra søk..Sats pengene på Gordonsetter eller Vorster er mitt tips! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
munsterjeger1487686241 Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Se på www.nmskog2009.no der finner du noen av landes beste skogsfuglhunder. På de utvidede prøvene (les fullkombinert) er ikke setterene med å konkurere. Fikser skogen som du ser fra NM men apportdelen er det liiiiiiiiitt værre med................................ http://vorsteh.no/main/document/Rapport ... il_WEB.pdf Her er ikke annet enn tysk alv å finne........ Ka som er best, er det ingen som vet, sjøl har eg to munstere, og beste fuglehunden eg har sett i aksjon er ES blåne til M. Soltvedt. Skal eg kjøpe meg ES(noe eg ikke skal ever) så skal eg ha etter den hunden. Men eg er bitt av intressen for tysk avl....... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
msyncron Posted August 31, 2009 Author Share Posted August 31, 2009 på meg virker det som om munsterne ikke er noe særlig dyrket på fuglejakt, når det sies at det er stor sjans for at man erverver seg en hund uten jaktegenskaper....hmm, hadde egentlig litt lyst på denne typen og men....i Inn trøndelag fuglehundklubb har jeg hørt at det skal være noen seriøse gordonsetteropdrettere, noen som vet noe om dette? Jeg vil primært ha en hund som går godt i skogen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Cameron Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Kan hjelpe deg med å finne Gordonvalp du vil bli fornøyd med i skogen,såfremt du dresserer riktig og bruker tid på hunden!Er det valp du skal ha og såfall når?Gi meg beskjed om du vil ha hjelp,så får du noen tlf nr av meg. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Münsterjeger Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Siden jeg eier KM, så anbefaler jeg selvfølgelig det.. Skal ikke si noe negativt om hverken settere eller vorsthere, eller KM for den sakens skyld. Vil du finne noe negativt, så klarer du det fint selv! Uansett, så råder jeg deg til å reise å se på foreldrene du ønsker valp fra. Det er store individuelle forskjeller, men du får en pekepinn på lynne hos hunden. Men REIS Å SE! Ikke ta oppdretteren på ordet... For første gang skal en KM til VM i Hellas i år..! Det blir spennende å se hva for resultater det vil gi. Uansett, lykke til med valget! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sigurd2verud Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 For å si det sånn, jaktlyst kan man IKKE si noe på når det gjelder Munsterlandere. Har hatt ei tispe ei stund nå, hun er 14 år og jakter enda Hun apporterer skutt gjedde, dreper mink som en terrier,Apporterer bever, ender og annet som måtte befinne seg i vannet . Hun finner både rype og skogsfugl som bare det (finner rype like godt som ES vår, bare trangere i søket). Ekstrem til å finne vilt faktisk, enten mink eller Tiur. I fjor skadeskøyt jeg en tiur, hun fant den 500m unna over et tjern og nedi et myrhull MEN med all denne skryten må det jo komme litt pepper.. Dette tror jeg skyldes for dårlig dressur, men problemet er at viltlysten er så stor at hun tjuvreiser, løper etter (vel ikke nå lenger da hun ikke hører en drit så hun hører ikke fuglen ) og flere uvaner som å spise opp viltet . Alt dette varierer jo selvfølgelig fra hund til hund, men man får jo en indikasjon.. Disse uvanene jeg nevnte har nok mye med manglende dressur og et ekstremt bredt bruksområde å gjøre. (skulle likt å se en Engelsk setter hoppe ut i iskald vårelv, dukke hodet under og apportere en 4+kg gjedde ) Som stående Fuglehund har jeg ingenting å si på standinstinket, hun står som en spiker på alt som lukter høns, bekkasin og faktisk Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Nå var det vel en irsksetter som vant NM skog i år, og det var hele 3 engelsksettere med i finalen, så det finnes ingen regel uten unntak. Ikke engang om regelen er en gammel myte Når det er sagt, det har skjedd mye innenfor munster avelen i de senere år, og kjøper man valp fra de rette linjer er muligheten for å få en god skogsfuglhund absolutt tilstede. Jeg har holdt på i mange år med fuglehunder og har sett mye dårlige KLM, men det har jeg jammen sett av andre raser også. Alt fra bikkjer som ikke har standinstinkt til bikkjer som ikke søker ut i terrenget til bikkjer som går fullstendig ut av hånd og jakter på egenhånd. Selv om jeg er engelsksettermann på min hals og liker ett dertil egnet søk, stil og eleganse vet jeg at det finnes gode KLM her i landet. Disse har som regel ett langt trangere søk enn våre andre fuglehundraser(foruten wimaraner selvf.), men er det dette en er ute etter så bør en absolutt kjøpe seg en slik hund. Min sist innkjøpte engelsksetter var etter noen av de tøffeste italienske linjer, og mange dømte bikkja nedenom og hjem. Som 5mnd gammel valp hadde den ett søk som en stortgående vk-hund. Må si jeg har hatt mine stunder da jeg var usikker på om jeg skulle få dette til. Etter litt for mange jaktprøvestarter med kar. 5 og 6 på samarbeid, søksbredde og reviering i uk har det blitt noen knalltøffe sommermåneder med dressur og tvangsapport. Nå kan jeg høste av dette og bikkja går som en drøm i skogen og i store brede slag på fjellet i ett særdeles godt samarbeid. På prøver er det ingen som slår ham i søk og han er nesten alltid først i terrenget. Ved å kjøpe seg en fuglehund kjøper man kun ett materiale eller ett råprodukt, og så er det til syvende og sist degt som dressør som avgjør det endelige resultatet. Lykke til, uansett hva slags rase du ender opp med Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
beagle Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Hei, før du avskriver Münsterländeren heilt så les meir om den på http://www.munsterlender.org/cm/public/ ... 453&_exp=0 . Er etter min mining bra at ein så liten rase hadde 3 hundar kvalifisert til NM-skog. Som andre har sagt her det er ikkje alle som er/blir gode jakthunder. Og med ein liten rase så vert det lagt merke til både jaktegenskaper og lydigheit. Heldigvis for oss som har Münsterländer så er ikkje rasen så populær at det vert avla på alt som kan krype og gå! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Sigurd2overud skrev: men problemet er at viltlysten er så stor at hun tjuvreiser, løper etter (vel ikke nå lenger da hun ikke hører en drit så hun hører ikke fuglen ) og flere uvaner som å spise opp viltet Dette er nok et problem som er ganske generellt for KM. De er i generasjoner avlet for på være alroundere med både apport og hårvilt på menyen og viltbegjæret kan gjøre at dressuren i fugl blir en temmelig hard jobb. Dette ligger i genene, så man bør være krystallklar på at foreldre og besteforeldre er premiert på fuglehundprøver før man kjøper valp. Min personlige mening er at KM kan bli litt for "lat". Jeg ønsker litt lenger bein på hundene, det blir mer action. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Perpålsa Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 (edited) Jeg kjenner flere av både kl. münsterländere og settere(gordon), og jeg har veldig bra inntrykk av begge to. Selv har jeg to münstere, og trives godt med deres søk og viltinteresse. I skogen fungerer de utrolig bra, og tilpasser søket perfekt i forhold til sikten i terrenget, mens i fjellet søker de noe trangere enn at de mest ihuga rypejegerne ville vært tilfreds med det. Som nevt tidligere i tråden har KLM også interesse av annet vilt. Den eldste i vårt hus tar like gjerne stand på bever, hare og rådyr som på hønsefugl. En egenskap jeg forøvrig setter stor pris på og har hatt en del nytte av. Har også et veldig bra inntrykk av gordonsetterne, og vil ikke nøle med å anbefale en slik heller. De gordonsetterne jeg kjenner har et litt videre søk enn münsterne, både i skog og fjell. Her må du bare være litt obs på at en del ikkejegere kjøper GS pga utseendet. Utrolig hvor mange engelsk og gordonsettere man ser om man kjører seg en tur i holmenkollen eller på nordstrand en varm sommerdag. Ta kontakt med raseklubben eller seriøse oppdrettere, og du vil sikkert bli godt fornøyd EDIT: Må vel legge ved et bilde av go'jentene Bildet er tatt like etter at jeg skjøt denne orrhøna bittelille julaften i fjor. Et stort øyeblikk, i og med at det var unghundens første fuglefall. Hun sekunderte morra si elegant igjennom en ca 100 meters avanse før fuglen ble spikret og felt under oppflukten. Bikkjene er gira etter fall, men fullt kontrolerbare som dere ser. Edited August 31, 2009 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
ko-stens Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Har ikke hund sjøl, men har en kamerat som har ei KM-tispe. Hva jeg opplever med den: + Jaktlyst + Finner alt, men står bare på det den skal stå på + Apporterer helt topp + Glimrende på ettersøk. Tar gjerne skadeskutt fugl i full fart og trykker og holder den nede til skytteren kommer. Ikke noe spising der. + Går ganske kort i skogen. Bare rundt 50 meter til hver side. Noe mer i mer åpent lende. Man har hele tiden kontakt med den. Fordel i skogen mener jeg. + Tøffere enn toget. Robust liten hund. + Utrolig snill familiehund. SKAL kose! Ellers... Med andre ord selskapssjuk. - Litt for ivrig FØR turen. Er som en sprettball i buret sitt i bilen! - Har en tendens til å støkke på egenhånd om man ikke er raskt på plass. - Bruker litt for lang tid til å gå rundt der det har vært fugl. - Stor drapslyst og gir tydelig uttrykk for det når man kommer på besøk. Litt utrygg i blant faktisk, men ett sekund snusing og hun klenger en ned for kos. Bjeffer mye når noe utenfor skjer. - Liker ikke unger, men kameraten har en gutt på to år, og det går smertefritt. Han gjør alt mulig rart, men hun godtar det. De to siste punktene har nok mye med opplevelser fra drittunger da hun var ung. Kameraten hadde henne i en hundegård, og oppdaget plutselig en dag at naboungene kastet stein og pinner på henne. Da hun ble nysgjerrig og skulle hilse, dro de til henne og stakk henne med pinner. Hjalp ikke å prate med foreldre. Måtte ta henne inn, men etter det har hun vært sint på unger. Går fint med voksne. Med andre ord har hun antageligvis et nervøst gemytt overfor unger. Er neppe noe som har med rasen å gjøre. Det som overrasker meg stort er at til tross for at kameraten knapt har tid til en eneste treningstur i løpet av året, så er hun helt rå i skogen. Første turen er noe svimete og rotete, men etter en liten stund ser man at hun får fokus på det hun skal gjøre. Nesa i bakken og rett bort til første spor. Imponert i grunn. Har en annen kamerat som har hatt 4 x ES, og en som har to. Kanonbikkjer det og, men de var best på fjellet. Usannsynlig godt gemytt på disse bikkjene! Sjøl vil jeg ha breton... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sigurd2verud Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Kjenner igjen bikkja mi i 99% av det du skriver Veldig god beskrivelse egentlig! Husker spessielt en gang da en skadeskutt røy fløy i 2m høyde langs en skogsbilveg, med bikkja i hælene Det bar rundt en sving, 2-3 minutter gikk før vi så henne komme rundt svingen med røya i kjeften Da var hu stolt som en hane etterpå og forlangte bøttevis med kos Jeg ville gått for KM Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
roadmaster Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Gjennomgående er det mer jaktlyst i setterne enn i munstern. Det skal gjerne være litt action og fugl/vilt i terrenget for at munstern skal holde oppe intensiteten en hel dag eller over flere dager. Den "jevne" setter holder opp intensiteten i søket på en bedre måte, og dette har med jaktlyst å gjøre. At setterrasene ikke gjør seg veldig bemerket på fullkombinertprøver er like vanlig som at munstern sjelden eller aldri går til 1. eller 2. ak på høyfjellsprøver. Siden de i utgangspunktet er avlet mot ulike formål er ikke dette unaturlig. Å velge munstervalp fra et "udokumentert kull" vil jeg si er ren bingo. Sats på valp fra parring som er anbefalt av raseklubben! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 - . Nesa i bakken og rett bort til første spor. Imponert i grunn. ... Det er etter min mening den største tabben en fuglehund kan gjøre. Nesa i bakken betyr støkk. Derfor synes jeg det er synd at stilbedømmelsen på prøvene våre er tatt bort Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
msyncron Posted August 31, 2009 Author Share Posted August 31, 2009 Her kommer det mange konstruktive svar, og heldigvis så krangles det ikke. Det at munsteren ikke liker unger, var ikke noe gunstig....er det noe dere andre erfarer og, eller var det bare et enkelttilfelle? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sako 30-06 Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 (edited) Det at munsteren ikke liker unger, var ikke noe gunstig....er det noe dere andre erfarer og, eller var det bare et enkelttilfelle?Hvis du leser litt mer nøye det som ko-stens skriver, vil du nok kunne anta at det er et enkelttilfelle. Mine barns bestefar har for tida KM nummer 2, og ingen av dem -- begge hannhunder -- har vært aggressive mot noen av hans barnebarn. Det har vært ett eller to tilfeller av dominansadferd overfor en av mine unger (legge ungen i bakken og "knø" oppå ham), men jeg tror det skyldes sjalusi og ikke helt etablert rangordning siden vi bor på forskjellige kanter av landet. Dette ble tatt kontant og har ikke gjentatt seg senere. Ergo tror ikke jeg at du skal være særlig redd for at rasen som sådan er aggressiv overfor barn. Nummer én var nokså klar på at eierens første barnebarn var en seriøs PITA, men viste aldri aggresjon. Til gjengjeld tok han uoppfordra vakttjeneste utenfor soverommet til ungen en nyttårsaften da han sjøl følte situasjonen litt truende Ingen av disse KM'ene har blitt trent på fugl, men jeg prøvde nummer én på vinterjakt. Den gikk lei etter en dag i dypsnø uten særlig fuglekontakt, men inntil da viste den forbausende gode takter mhp. søk og standtendenser. Særlig hvis jeg tenker på at den som sagt aldri var blitt trent på fugl. KM, som Grosse M og vorsteherene er avlet som kombinasjonshunder, ulikt setterne som er avlet for å være rendyrkede fuglehunder. Det betyr at KM har merkbart mer jaktinstinkt for hårvilt, og de to eksemplarene jeg kjenner har begge blitt trent til godkjent ettersøkshund uten særlig om og men. Jeg opplever KM som en rase med behagelig gemytt og merkbart mindre rastløs innendørs enn de ca. seks-åtte vorsteherene og setterne jeg har vært borti opp gjennom årene. De to KM'ene jeg har kjent har vært litt for glad i å gjø, men det skylder jeg like mye på eieren som på hundene. Og de kan være til forbannelse sta. "Problemet" med kosemasing kan jeg skrive under på! Edited August 31, 2009 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guttapåskauen Posted August 31, 2009 Share Posted August 31, 2009 Små tøffinger som hamler opp med de fleste i apportøvelsene. foto:NVK Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Grimm Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Muligens OT men vil ikke en Breton kunne være et alternativ til KM, dersom trådstarter primert vil ha en hund for skog og litt fjell som også går relativt trangt? Hva anses å være de mest vesentlige forskjellene på KM og Breton som jakthund? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dk Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Vi måtte ta vår Münster fordi han beit jentungen. Jeg tror egentlig ikke det var aggresivt, mere at han skvatt og glefset instinktivt, men noen ting gambler man ikke med. Han var dog en liten særing med tendenser til nervøs adferd, og i så måte overhodet ikke rasetypisk. Jeg kjenner mange munstere og har overhodet ikke intrykk av at barn er noe problem. Dagfinn Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
bobbcat123 Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Skummlest gjennom postene og ser at det er flere som sliter litt med det jeg vil kalle "dressuren", støkker og ramper fugel denne KM, det er nok ikke rasen sin feil men derimot de som står ved siden av bikkja... Til deg som vurdere en KM, hvis du tar forhåndsregelen om at det krever 50 % mere opptrening og dressurtrening på en KM kontra settere er det bare løp og kjøp. Du får andre fordeler som betaling i retur for valg av en KM kontra en ren fugelhund synes nå jeg da;-) Men nå er ikke sixpence og nikkersjeger... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dk Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Jeg vil også gjerne hive litt bensin på bålet... Innbiller meg at det er svært mange som blander sammen løpelyst og jaktlyst. Hjelper ikke om settern/pontern/hvanåenn løper beina av seg over dette fjellet og neste hvis den ikke finner fugl. Har ikke tall på alle de gangene Münsterne jeg har gått med har funnet fugle der VK setterne har passert rett før på veg over neste fjell. Det er garantert ikke hverken lysten eller evnen til å finne vilt som er problemet med Münsterne /D Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Nå klarer jeg ikke å følge deg, dk. Såsant det ikke er spesielt vanskelige forhold vil som regel den hunden med størst fart og intensitet være den raskeste i fjellet og første til å finne fugl. Man regner at en god hund under gode forhold kan klare å lokalisere ca. 50 prosent av den fuglen den har sjangse på, så at det gåes forbi fugl(heldig vis) er hevet over enhver tvil. Men en hund med ett stort og velanlagt søk får med seg mye mer terreng enn en hund av med mindre format. Det forutsettes selvfølgelig at hunden revierer og holder kontakt og godt samarbeid. Det er jo noe av det som blir bedømt på prøvene våre og som alle fuglehundeiere bør etterstrebe. Det er små marginer som skiller dette med vilfinnerevne, men raseklubbene har lagt ned ett stort arbeide i å lage en viltfinnerindeks med Anders Haugen i NESK som en foregangsperson på dette området. Man kan ikke klare å lage en slik indeks, hverken for en enkelt hund eller en hel rase, uten at disse er stilt X antall ganger på prøve. Selvfølgelig kan alle som jakter sammen med andre klare å se hvilken hund som er best såsant det slippes flere hunder samtidig, men det er akkurat den dagen og trenger nødvendigvis ikke være slik neste gang. Noen hunder har dette lille ekstra, at den mye oftere finner fugl enn andre. Min oppfatning av dette er at det er mer individavhengig enn raseavhengig. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dk Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Er jo selvfølgelig min subjektive oppfatning som ligger til grunn, men ut i fra mitt syn er det for mye fokus på format og for lite på jaktlighet på høyfjellsprøver. Derfor velger jeg jo også å holde meg med hunder som går litt tettere, selv om KV'n min nå går mer en stort nok. Fra mitt perspektiv som jeger er det totalt uinteresant med stand 800 meter oppi ei ur, jeg foretrekker faktisk en hund som ikke slipper søket sitt utenfor avstanden fra fartsretningen jeg er villig til å gå for å komme til situasjonen. /D Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Enig med deg i at å ha stand 800 meter opp i ei li er uinteressant. En slik hund hadde da også blitt slått ut på prøve som ikke jaktbar. 800 meter unna er fryktelig langt og ingen ønsker bikkjer som jakter for seg selv på egenhånd langt ute i periferien. Det er direkte feil og hevde at slik blir bedømt som positivt på prøvene våre. Men, idag hvor rypebestanden stort sett er lav over hele landet, må en ha bikkjer som tar med seg mye terreng for å finne noe av det som evt. er å finne. Selvfølgelig innenfor det som er jaktbart og i anvist terreng. Hvorvidt en liker stortgående bikkjer eller bikkjer som går mye trangere og snevrere, blir jo selvfølgelig en persons/jeger sitt personlige ønske. Personlig liker jeg bikkjer som går stort på høyfjellet og som holder god kontakt også i skogen. Så lenge bikkja går riktig på vinden(noe settere og pointere nesten alltid gjør) vil en stortgående hund aldri være noe problem. Du som fører vet nøyaktig hvor du forventer å se bikkja igjen om du mister den av syne. Om du ikke ser den igjen, ja da står`n Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
dk Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Tror nok vi egentlig er enige om det meste, men jeg må påpeke at jeg rimelig ofte i jaktprøvesamenheng har sett hunder med søk jeg selv ville betegnet som fulstendig ujaktbart bli dømt til himmels... /D Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
roadmaster Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Jeg vil også gjerne hive litt bensin på bålet... Innbiller meg at det er svært mange som blander sammen løpelyst og jaktlyst. Hjelper ikke om settern/pontern/hvanåenn løper beina av seg over dette fjellet og neste hvis den ikke finner fugl. Har ikke tall på alle de gangene Münsterne jeg har gått med har funnet fugle der VK setterne har passert rett før på veg over neste fjell. Det er garantert ikke hverken lysten eller evnen til å finne vilt som er problemet med Münsterne /D Mustern er en god viltfinner, men bare så det er sagt så er det ikke noe feil med nesa på noen av rasene i gruppe 7 (stående fuglehunder). At stortgående hunder går forbi fugl og kull er hevet over enhver tvil. At munstern finner det meste som ligger innenfor de 50-100 metrene den gjennomsnittlig revierer vekk fra fører (dementer gjerne avstaden de av dere som har munster som går større enn dette) er greit nok, men den finner heller ikke den fuglen som ligger lengre ut enn dette. Dersom en løpevillig og jaktglad hund uansett rase legger seg ut på 200-300 meter vil den potensielt sett finne mer fugl. Grei logikk det??? Jeg kan ta et eksempel på min egen setter: Er det kun snakk om løpevillighet når den i stedet for å holde seg maks 100 meter fra meg, i stedet drar ut 70-100 meter ekstra for å avsøke to fine vierkratt (les; rypebiotoper)??? Dersom motivasjonen var en rendyrket fuglehund ville jeg valgt en setter, pointer eller breton fra en anbefalt parring hver eneste dag framfor munsterlender. Vil man ha allsidighet, apportvillighet og vannpasjon (eller man bare har lyst på noe annet enn setter) kan munster være et veldig godt alternativ. Det er flotte hunder med mye personlighet og gode egenskaper og jeg har møtt mange av dem etter hvert. Aggresivitet kan du nesten bare glemme, det er verken verre eller bedre i andre raser. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Det er lett å feilbedømme avstander i fjellet. Jeg har kjøpt meg en Garmin Astro og hang denne på bikkja under helgas trening. Ingen av mine hunder dro lenger ut en snaue 400 meter, og når en står å ser på en hund som er 400 meter unna, virker det uendelig langt. På 25 sekunder er denne avstanden redusert betraktelig når bikkja har stor fart. Stiller meg 100 prosent enig med Roadmaster. Takke meg til den hunden som drar 150 eller 200 meter ekstra ut for å ta med seg attraktivt terreng. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Pal1487686699 Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Jeg har jaktet litt med både settere og kleinere. Vi har jaktet i litt varierende terreng, og ofte med begge typer hunder løse samtidig. Jeg tror de fleste ville karakterisert hundene jeg har som referanser slik : - ES - går normalt til 2AK - en gjennomsnittelig setter. - KM - går normalt til 2AK - en KM etter dokumenterte linjer, og et resultat av de siste års avel i NMLK. (Man så ikke slike for 20 år siden.) Vi opplever som regel rypejakten på følgende vis : - Biltur - ES rolig - KM sover - Inne på hytta - KM rolig - ES urolig - Jakt første dag - ES har topp søk - KM går som den pleier - Andre og tredje dag - Begge søker likt - Fjerde dag - ES går som et helvete, bena virker, men ikke hodet - ofte støkk. - KM reduserer søket, men har hodet med seg. - Femte dag - ES hviler - KM hviler eller skogsfugljakt med enkelte - Dag seks og syv - som dag en, KM hviler en av disse dagene, hvis ikke dag 5. - Dag åtte - ES hviler - Skogen med KM - Dag ni og ti - samme tendenser som dag fire. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 1, 2009 Share Posted September 1, 2009 Det er klart en engelsksetter går seg tom etter mange dager på jakt. En topptrent og stortgående setter tilbakelegger mellom 20 og 40 mil på en lang jaktdag om terrenget tillater det, og det i ekstrem fart. At den går seg tom etter 4-5 dager på jakt, er vel kanskje ikke så unaturlig. Det er tross alt dyr og ikke maskiner vi har. Som regel har jeg en hviledag etter 3 eller 4 dagen for så og jakte noen dager igjen, selv om jeg har flere hunder å bytte på. Det er svært viktig å legge ett grunnlag føre jakta, og en hund med god kondisjon er mye mer morro og jakte med enn en som ikke er topptrent. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Pal1487686699 Posted September 2, 2009 Share Posted September 2, 2009 Det jeg forsøkte å illustrere, er at : -disse hundene, som på en normal dag er relativt like i søket, og tilbakelegger tilnærmet like mange km i løpet av dag 2-4, har forskjellig utviklinger i løpet av jakta. Jeg tror den største grunnen til dette er setterens manglende evne til å slappe av. Derfor har settern behov for å hvile tidligere enn kleineren. I tillegg velger disse å koble ut hver sin kroppsdel når de blir slitne. Setteren kobler ut hode, mens kleineren kobler ut bena. Om man jakter og hviler hver andre dag, vil setteren alltid jakte som dag 1..... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jutul Posted September 2, 2009 Share Posted September 2, 2009 Jeg ser hva du mener, og jeg tror nok dette også kan være litt individavhengig, uansett rase. Mitt generelle inntrykk er heller litt anderledes etter å ha eid ganske så mange engelsksettere opp i gjennom årene, nemlig at de blir bedre i fugl etter å ha gått av seg noe av galskapen rette etter de første slippa. Ellers legger jeg mye vekt på grunntrening før sesongen med jakt og prøver starter og er mye ute i fjellet å trener samtidig som jeg sykler mye med bikkjene mine. Hvis du leser mitt første innlegg, støtter jeg trådstarter i det å kjøpe seg munsterlander om det er det han ønsker. Alt for mange her på forumet evner ikke annet enn å anbefale hunderaser de selv har eller har erfaring med. Selv om jeg har en forkjærlighet for engelsksettere, går jeg så mye på prøver -både som settedommer og deltaker hvor jeg ser mye hund. En må ha skylapper for å ikke se at det er mye bra blant de aller fleste raser. Det viktigste er å ha en rase og en hund en selv liker å jobbe med. Da blir resultatet også det beste. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
GS Terje Posted September 2, 2009 Share Posted September 2, 2009 Heisan. Kun en liten betraktning fra fjorårets jakt og årets forberedelser. Vi er 3 jegere med 2 hunder, en GS og KLM, begge hanner. GS er eldst. GS hanner har jo en frynsete rykte, men likevel.... KLM er nå 4 år, går ikke! Hverken i skog eller fjell. Er mer sta enn GS, "dekk-kommando" inne utføres veeeeldig saaakte, brummer mot oss to andre når eier ikke er der, kan også flekke tenner.... Hadde aldri valgt KLM ut fra den ene jeg har jaktet med, men er vel ikke typisk for rasen... Kanskje min GS også er rase-utypisk? Knurrer ikke mot andre hunder, jakter som f... både på fjell og i skog. Blir garantert en svarthoinn neste gang og! Terje Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Münsterjeger Posted September 2, 2009 Share Posted September 2, 2009 Heisan. Er mer sta enn GS, "dekk-kommando" inne utføres veeeeldig saaakte, brummer mot oss to andre når eier ikke er der, kan også flekke tenner.... Dette er det fører / eier som har prestert å få til, men fullt ut mulig å dressere bort.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
lillepus Posted September 28, 2009 Share Posted September 28, 2009 Jeg har dessverre ingen gode erfaringer med KM som hund (altså, se bort fra jaktbiten en stund), jeg har kjent en direkte aggressiv, har en usikker/nervøs i familien og har måttet fraråde kjøp av valp fra et kull der mor lå og knurret på besøkende. ES har jeg derimot gode erfaringer med, og også KV og SV. Jaktmessig er jeg usikker ennå, det er så vanskelig å få i både pose, sekk og bag samtidig Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Stykkjunkeren Posted September 28, 2009 Share Posted September 28, 2009 Min lille erfaring med egen KM er som familiehund, selv om den ble brukt til ettersøk innimellom, så jaktbiten kan jeg bare referere til en bekjent som nå har KM nr. 2 eller 3 og neppe kommer til å bytte rase. Som familiehund, noe alle jakthunder bør være utenom "arbeidstid" etter mitt skjønn, så viser de KM jeg har vært borti seg som rolige og balanserte hunder, kjælne, hengivne og barnevennlige. Noe man bør merke seg er at KM har noen særegenheter, blant annet at den "hilser i hånden" når det kommer folk. Altså, den tar hånden til gjesten i munnen og forsøker gjerne å leie/apportere gjesten til eieren/e. For en som ikke er vant til hund vil noe sånt oppfattes som at hunden forøker å bite, og er ofte en skrekkopplevelse. Her i Trøndelag er det tradisjonelt sånn at man banker på døren og går inn, man venter sjelden til noen åpner. Derfor ble de fleste naboer og besøkende møtt av KM'n som så geleidet dem inn i stua der vi satt. Naboene rapporterte ofte at de kunne bli møtt av KM'n på tunet, hvorpå bikkja tok dem i hånden og leide dem ned til bærbuskene der vi plukket rips. Som sagt, for de som er vant med hund vil det være en artig særegenhet, for de som er uvant med hund er det skremmende. Kan muligens trenes bort, men det prøvde vi aldri. Hadde jeg ikke vært så fokusert på elghund så hadde jeg gjerne hatt en KM til kombihund i dag, for det er ingen spesialisert rypejeger man får om man går til anskaffelse av KM. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Münsterjeger Posted September 28, 2009 Share Posted September 28, 2009 Noe man bør merke seg er at KM har noen særegenheter, blant annet at den "hilser i hånden" når det kommer folk. Skjønner ikke hva du sikter til her jeg.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rango Posted September 28, 2009 Share Posted September 28, 2009 Her kommer det mange konstruktive svar, og heldigvis så krangles det ikke. Det at munsteren ikke liker unger, var ikke noe gunstig....er det noe dere andre erfarer og, eller var det bare et enkelttilfelle? Hei, jeg hadde en KM. Maken til ungevennlig hund skal du lete lenge etter. Utrolig tålmodig og ingen fare for at den skulle gjøre noe utrivelig med barn i det heletatt. Anbefales i så måte. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
beagle Posted September 28, 2009 Share Posted September 28, 2009 Hei! Min erfaring med KM er positiv på alle måter når det gjelder barn og andre framande for den saks skyld. Fekk min KM da gutongen var 2 år. Har aldri vert noko problem med hund/barn her i huset. Kjenner heller ikkje meg att med ein hund som skal "handhelse" på alle som kjem. Men det hadde i såfall ikkje vorte akseptert hos oss. Har heller ikkje erfart dette på nokon av treffa til raseklubben. http://www.munsterlender.org/cm/public/ ... 453&_exp=0 Men det er med denne rasen som andre raser at det diverre har blitt og blir avla på individ som har uønska eigenskaper. Om du kontakter avlsrådet i klubben så er dei sikkert behjelpeleg med navn på oppdrettara som planlegg kull i løpet av komande år. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.