Biskopen

Det var Odd Arne jeg tenkte på, men jeg skal ikke kåre han som best i verden, for det tror jeg ikke han er. I ISSF rifle skytes det i dag høyere resultater enn da han var aktiv. Blinken på 50m er 0.32 mrad eller 1.1 MOA. De beste treffer nok jevnt over 75%+ på stående. Jeg har sett skyttere skyte 20/20 blinker i konkurranse, men det er sjeldent. En av de aller beste er vår egen Jeanette Hegg Duestad, men jeg tror ikke ISSF skyttere er best på det TS spør om, for det er ikke det de trener på. Hvis Jeanette skulle konkurrert på lang arm mot pallen fra NM jaktfelt så tror jeg fort hun hadde blitt nummer fire, men hun hadde skutt fletta av de på kort arm, selv uten skytederess. Viltmål har blitt nevnt, men det er få som driver med det og nivået (i hvert fall i Norge) er ikke det samme som da viltmål var på OL-programmet.

Du trenger ikke å reise lenger enn til Lyngdal for å finne en kar som både er ISSF-verdensmester og skytterprins, og har medalje fra NM jaktfelt

Jeg bruker N160 en del, men det er sjeldent førstevalget, og aldri når målet er høy fart. Skal du ha 142gr ABLR opp i fart så er nok MRP/N-15 eller N560 førstevalget. Hvis du i tillegg skal lade treningsammunisjon med lettere kule så ville jeg kanskje gått for N-19, som er mer fleksibelt og gir nesten like mye fart. 740m/s burde holde for å oppnå 2200J på 100m. Kommer an på hvor langt du skal skyte og hvor små mål du skal treffe. På 200-300m så tåler du overraskende mye hastighetsvariasjon før det gir utslag på skiva.

Jeg har ladet denne i 6.5x55 med 3.00g Vihtavuori N160. Målt til 839m/s i 60cm løp.

Jeg har grublet litt siden jeg skrev dette og konkludert med at det bare er vås. Resten av det forrige innlegget mitt burde holde vann.

Ja, det blir nok heller mer sot med lettere kule.

N160 er i raskeste laget for denne patronen, men burde kunne brukes hvis man utviser litt forsiktighet. Jeg ville styrt unna N150. Det er i hovedsak tre faktorer som påvirker valg av krutt: Hylsevolum, kaliber og kulevekt. Du kan derfor ikke sammenligne to patroner ved å kun se på hylsevolum.

Ut fra hva jeg kan se så er dette en approksimasjon som forutsetter at den fiktive Eötvös-akselerasjonen er konstant, noe den ikke er (den er proporsjonal med farten på kula). Det gjør at formelen vil gi et litt lavere svar enn realiteten. Denne differansen vil, relativt sett, også øke med økende skyteavstand. Utover det så ser det ut til å være en god approksimasjon. Det eneste jeg kan se som er feil er konstanten 0.000072722, den skulle vært 0.00007292 fordi man må beregne vinkelhastighet ut fra at siderisk døgn (86166s), istedenfor soldøgn (86400s). Men det utgjør ikke mer enn en avrundingsfeil i den store sammenhengen. Du kan faktisk bruke den samme approksimasjonen for å beregne Coriolis, og med få justeringer kan du få svaret direkte i mrad: Coriolis [mrad] = 0.07292 * sin(breddegrad) * flyvetid

Måten jeg ville gjort det på er å beregne den totale effekten, og så trekke fra den totale effekten på innskytingsskuddet. Da finner du hvor mye som må korrigeres i forhold til innskyting, som gjerne er det skytteren er interessert i å vite. Kan hende det bare er meg, men jeg synes det blir rart å bruke 1/10 mrad. Ville det ikke vært bedre å bruke mrad med to desimaler? Jeg stusser også litt over at Eötvös-effekten i eksempelet ditt er større en Coriolis-effekten. Så lenge man er nord for Torino så vil Coriolis alltid være større enn Eötvös.

Hvis jeg ikke tar feil så trykktestes flasker og sylindere på 150% av makstrykk, så sylinderen skal i teorien tåle det, men du har jo brukt opp hele sikkerhetsmarginen. Det er omtrent like lurt som å lade 308 win til et arbeidstrykk på 519MPa, fordi det er prøvetrykket CIP bruker når de testskyter børser kamret i 308 win.

Faren for brukerfeil og overfylling er tilstede, men så lenge hodet er påskrudd så kan du klemme igjen når du har 200 bar på sylinderen. Men, av erfaring så har flasker på 300 bar ofte et dypere gjengeparti der nippelen skrus inn. Så jeg er ikke sikker på at du klarer å skru det tett uten en spesialnippel, eller en overgang.

Ja, det blir feil. Maksladning er satt i forhold til maks trykk, ikke maks hastighet. Trykket blir det samme uavhengig av om pipa er 60 eller 62cm. Hvis du sper på maksladningen for å demme opp for hastighetstap som følge av kortere pipe så øker du også trykket til over maks.

Maks på 41gr N160 synes noe lavt, men jeg vil ikke sånn uten videre anbefale at du bør gå så veldig mye høyere. Det jeg vil anbefale er et annet krutt, for du får ikke noe særlig fart med N160. Fart vil du gjerne ha hvis du skal jakte på lengre hold. ABLR er tross alt ei jaktkule til langhold. Ville nok gått for N560 eller MRP istedenfor. Stalltips: RL22 og MRP er laget til samme spesifikasjoner og du kan (med litt forsiktighet og sunn fornuft) bruke samme ladedata på de to kuttene.

Det er et fenomen jeg også har merket meg. Jeg tror at forskjellen i lyd først og fremst skyldes forskjellig munningstrykk, ikke hastighet. Fripistol smeller noe sinnsykt sammenlignet med rifle, og der er farta lavere om jeg ikke tar helt feil.

Har man et ur så vet man alltid hva klokka er. Har man to ur så kan man aldri være helt sikker. Hva skal en uerfaren hjemmelader tro når maks i Hornady sin tabell er 43.6gr (riktig krutt og riktig kule) og startladningen til Vihtavuori er 43.0gr (riktig krutt, men sammenlignbar kule)? Min erfaring med N160 sier meg at tabellen til Hornady er svært forsiktig. Samtidig synes jeg maksladningen til VV virker noe høy. Spesielt med tanke på at den tabellen er laget til Swedish Mauser-trykk. Gløtter man til VV sin SE-tabell så ser man at Scenar 8g har maks på 46.6gr.

Nei, ikke gjør det. 41-42gr N160 bak 130gr matchkule er ei skikkelig puseladning. Jeg ville spadd i mer krutt 43-44gr, kanskje til og med 45. Har du kronograf? I ditt tilfelle ville det vært et godt hjelpemiddel som kunne gitt en pekepinn på hvor du ligger trykkmessig. Soting på halsen er helt normalt og noe du nesten må regne med. Hvis det er soting på skulder eller nedover hylsekroppen så er trykket for lavt.

Det er ikke meningen å være spydig, men hvor høy fart hadde du forventet? Farta du har målt er godt over det jeg ville forvente den ladningen skulle prestere i plussgrader. Kan forøvrig legge til at jeg har testet Nosler 130gr RDF en del, og jeg får den ikke til å holde tieren på DFS 100m-skive engang.

Ja, sannsynligvis. I hvert fall var lotnumrene konstruert slik første halvdel av 2010-tallet. I dag starter Norma sine lotnumre med firesifret årstall.

Jeg har prøvd elektronisk avtrekker til Walther. Du slipper at slepet endres gradvis på grunn av slitasje på avtrekkerhaken. På en annen side så må du passe på å lade eller bytte batteriet. Jeg kjenner mer enn én skytter som har gått tom for strøm på svært ubeleilig tidspunkt.

Ja, det er korrekt at vind fra høyre hever treffpunktet. Det er forsåvidt riktig det du skriver også at vind fra høyre fører til en nedadrettet kraft. Dette er det vi gjerne kaller magnuseffekt. Det er imidlertid spindrift som presser kula opp, og i dette tilfellet er spindriften langt større enn magnuseffekten.

Skal ikke påstå at jeg er 100% overbevist selv, men teorien virker plausibel. Hva du kan oppnå med 1mm hit og dit skal jeg ikke uttale meg om, for det har jeg ikke prøvd. Hvis du er interessert så kan du lese om teorien her: http://www.geoffrey-kolbe.com/articles/rimfire_accuracy/tuning_a_barrel.htm

Det er i hvert fall teorien min. Eller, farten på kula gjennom munningen sett i forhold til farten på endring i posisjon og vinkel på munningen som følge av pipesvingninger. Som er to sider av samme sak. De av oss som har testet en del 22lr opplever innimellom ammunisjon med uforholdsmessig stor høydespredning (uforholdsmessig sett i forhold til hastighetsvariasjonen). Den mest plausible forklaringen jeg kjenner til på dette fenomenet er ugunstig pipesvingning. I slike tilfeller tror jeg faktisk at løpstuner kan ha noe for seg. La oss nå si at ammunisjonen går som en laser, hvilket den ikke gjør. Og at hastighet er det eneste som påvirker treffpunkt i høyde, noe som sannsynligvis heller ikke er tilfellet. Videre definerer vi hull-i-hull som at to kulehull tangerer hverandre, selvfølgelig tolket med 8mm. Så sier vi at fabrikkammunisjonen din har hastighet 800m/s og at kula har G7 BC 150kg/m^2 (0.213). Da skal den samme kula, etter mine beregninger, tangere kulehullet fra fabrikkammunisjonen dersom den skytes i 764m/s og 842m/s. Gitt at skyteavstanden er 100m. Hvis vi i tillegg sier at kula veier 10g så blir E100 hhv ca. 2430 og 2920J, kontra fabrikkammunisjonens 2650J. Nå var dette et teoretisk eksempel, og du får trekke din egen konklusjon. Jeg mener at kronograf ikke er essensielt for hjemmelading, men veldig kjekt å ha.

I utgangspunktet ikke uten å også bytte pipe. 5.6x52R har en annen riflingsdiameter og skyter en annen kulediameter enn de fleste andre 5.6mm patroner. Det er den ukurante kulediameteren som gjør dette til en patron med dårlig utvalg og dyr fabrikkammunisjon.

Jeg tok utfordringen. Etter min beste evne har jeg regnet ut hvor mye corioliseffekten utgjør på de avstandene du listet opp. Noen forutsetninger: Utgangshastighet=850 m/s, G7 BC=200 kg/m^2 (ja, @Perjoto, det er metrisk BC som tilsvarer .284 slik amerikanerne regner), standard trykk og temperatur, og breddegrad=π/3 rad. 100m 7.76 μrad 300m 25.5 μrad 600m 59.1 μrad 1000m 123 μrad 2000m 388 μrad

Hvor mye av dette skyldes spindrift, og hvor mye skyldes coriolis? Gitt at man skyter på den nordlige jordhalvkule og med høyrevridd riflestigning så vil disse effektene virke i samme retning. Coriolis er enkelt å beregne, spindrift har jeg mindre peiling på.