Det er i hvert fall teorien min. Eller, farten på kula gjennom munningen sett i forhold til farten på endring i posisjon og vinkel på munningen som følge av pipesvingninger. Som er to sider av samme sak.
De av oss som har testet en del 22lr opplever innimellom ammunisjon med uforholdsmessig stor høydespredning (uforholdsmessig sett i forhold til hastighetsvariasjonen). Den mest plausible forklaringen jeg kjenner til på dette fenomenet er ugunstig pipesvingning. I slike tilfeller tror jeg faktisk at løpstuner kan ha noe for seg.
La oss nå si at ammunisjonen går som en laser, hvilket den ikke gjør. Og at hastighet er det eneste som påvirker treffpunkt i høyde, noe som sannsynligvis heller ikke er tilfellet. Videre definerer vi hull-i-hull som at to kulehull tangerer hverandre, selvfølgelig tolket med 8mm. Så sier vi at fabrikkammunisjonen din har hastighet 800m/s og at kula har G7 BC 150kg/m^2 (0.213). Da skal den samme kula, etter mine beregninger, tangere kulehullet fra fabrikkammunisjonen dersom den skytes i 764m/s og 842m/s. Gitt at skyteavstanden er 100m.
Hvis vi i tillegg sier at kula veier 10g så blir E100 hhv ca. 2430 og 2920J, kontra fabrikkammunisjonens 2650J.
Nå var dette et teoretisk eksempel, og du får trekke din egen konklusjon. Jeg mener at kronograf ikke er essensielt for hjemmelading, men veldig kjekt å ha.