Biskopen

Ikke direkte. Det vil alltid være en korrelasjon mellom gruppestørrelse og middelradius, men det vil selvsagt variere litt fra serie til serie. Skal du regne på middelradius så trenger du x og y koordinatene til til hvert enkelt skudd. Disse må justeres for middeltreffpunkt. Radiusen finner du så ved enkel pytagoras r=√(x^2+y^2)

Kan du utdype hva du mener her?

Jeg tror ikke det jeg leser... Begge steder er uten bebyggelse, men det stedet som er lengst unna deg er sikrere... Fordi? Det kan du se med det blotte øye. Hvis det nå er slik at skogen er så tett at du ikke kan se hva som eventuelt er der, så la vær å skyte. Jeg fatter ikke at dette er vanskelig...

Her er det noe feil i utregninger. Nei, S-S er 30.5mm. Du skal trekke fra halve tolken på begge sider, som blir hele tolken tilsammen Du gjør også noe feil når du regner MOA. 1 MOA på 200m skal bli 5.82cm. Med kalkulatoren innstilt på grader så finner du 1 MOA ved å ta skyteavstand[m]*tan(1/60) 30.5mm på 200m er 60*arctan(0.0305/200)=0.52 MOA.

Det gjør du ikke. Derfor lar du være å skyte hvis kula kommer til å havne et ubestemt sted 2km unna. Feil. Hvis du skyter fra en høyde så kan treet stå med bakke eller myr som bakgrunn. Eventuelt kan du ha en kolle eller et fjell som bakgrunn. Seriøst? Du mener at det er mer risikabelt at kula havner et sted i skauen, kanskje 400m unna et sted du kan se, enn at den havner et ubestemt sted der du ikke har peiling hva som måtte befinne seg?

Sikker bakgrunn er fullt mulig. Så lenge du kan se hvor kula kommer til å lande, og at det ikke befinner seg folk, fe eller eiendeler som kan skades i nærheten, så er bakgrunnen sikker. Står treet i silhuett så holder du igjen skuddet, eventuelt skyter med hagle. Er du i tvil så holder du også igjen skuddet. Vanskeligere er det ikke.

86J er dødelig. Skal du skyte på topp så skal du ha sikker bakgrunn.

Tipper de aller fleste patroner du får kjøpt over disk her til lands, eller Europa forøvrig, er laget etter CIP standard. Hagla til TS er også trykktestet etter CIP standard. Da spiller det liten rolle hva som er standarden i USA...

Men det har jeg Er hagla stemplet 650 bar så betyr det at den er godkjent for et brukstrykk på 65MPa målt med crusher-metoden. Etter at man gikk over til transdusermåling så har denne verdien blitt oppjustert til 74 MPa. Det betyr ikke at en hagle stemplet 74 MPa tåler høyere trykk enn en som er stemplet 650 bar. Begge tåler 74 MPa, men den merket 650 bar/65 MPa er målt med en eldre og mindre nøyaktig metode. Nå er det imidlertid bare i Sovjetunionen og i Storbritannia at det har vært vanlig å stemple brukstrykket. De fleste andre stempler prøvetrykket, som er 125% av brukstrykket. Dette har også Russland begynt med, og min russiske hagle er stemplet 90 MPa, som er prøvetrykket målt med transduser. Det vil si at den er godkjent for et brukstrykk på 74 MPa (samme som hagla til TS). Maks brukstrykk for 12/76 er 105 MPa. Hagler kamret 12/76 skal derfor testes med et prøvetrykk på 137 MPa for å være godkjent. Det gjelder uavhengig av om patronen er ladd med harde (stål/wolfram/kobber) eller myke (bly/vismut) hagl. For å oppsummere. Gitt at hagla er kamret for det så kan TS trygt skyte patroner ladd med myke hagl i kaliber 12/70 (inkludert Bioammo Blue). De kan også skyte standard stålpatroner, men ikke "high performance" i kaliber 12/70. Ei heller kan de skyte patroner i 12/76 selv om hagla skulle være kamret for det (gjelder også myke hagl).

Det er riktig så lenge patronen er 70mm eller kortere. Min Star Baikal er kamret 12/76, men er kun testet for standardpatroner. Den tåler nok magnum, men er ikke testet for det og således ikke godkjent for magnum. Står det 650 bar på din så er denne også testet for standard (jeg antar den er kaliber 12). Forøvrig så finnes det stålpatroner som kan skytes i hagler som ikke er testet for stål. Dette gjelder vel de fleste leirduepatroner, men også noen jaktpatroner. Eksempelvis: https://www.norma.as/rottweil/114118/rottweil-steel-game-speed-rottweil-stål-12-70

Tror ikke det blir noe særlig mer komplisert sammenlignet med dagens regelverk: Det handler nok mer om politisk vilje. Endringer skjer sjeldent av seg selv. Eventuelle interesseorganisasjoner er vel fornøyd med dagens situasjon og jobber ikke hardt nok for at det skal åpnes opp for jakt med luftvåpen.

Jeg for min del har gjort nok målinger og beregnet BC med min LabRadar til at jeg stoler på resultatene. Det fungerer faktisk overraskende bra, selv på korte avstander. Eksempelvis så har jeg ved tre anledninger funnet at BC er høyere når kula skytes i et løp som klarer å stabilisere den, kontra når den skytes i et løp som gir marginal stabilitet.

Jeg ser poenget ditt. Kan hende jeg formulerte konklusjonen min noe bredt. Det jeg imidlertid kan si med mer enn 95% sikkerhet er at i denne testen, i dette løpet så økte hastigheten på de skudda jeg skjøt, uten at det sier noe om kausalitet. Veldig interessante data, forresten.

Ideelt sett så burde man kanskje det. Jeg skjøt to prøveskudd, deretter fire serier på tolv skudd med ca. ti minutter pause mellom seriene. Det ble lunk i pipa, men det var kaldt og blåste relativt godt så den ble aldri glovarm.

Hvis noen er interessert i å gjøre en metastudie så har i hvert fall jeg bidratt med mitt. Riktig, men hvis jeg skal få synse så virker det mer plausibelt at det skyldes skitt. En annen etablert sannhet er jo at hastigheten synker etterhvert som løpet slites. Tja, gammelt krutt og lav kruttvekt. Utifra ladedata på boksen så har forøvrig denne loten unormalt lav brennhastighet. Kan hende hastigheten hadde blitt jevnere hvis trykket hadde vært noe høyere.

Jeg har testet ved å måle hastighet v1 og v2 over en strekning s. Jeg bruker så hastighetstapet over s som input for å beregne BC. For å måle hastighet har jeg brukt to forskjellige metoder. 1) Sette opp to kronografer med ca. 90m mellom. 2) Bruke LabRadar og gjøre målinger på 5 og 55m.

For de som måtte være interessert så har jeg testet BC på Nosler RDF 130gr i 6.5mm. Målingene mine viser G1/G7 BC på 0.627/0.316, noe som er bittelitt over det Nosler oppgir. Tallene er et gjennomsnitt over 60 skudd med standardavvik 0.040/0.020.

"Hastigheten øker i et nytt løp" er en påstand jeg har hørt flere ganger. Gjerne i samme åndedrag som "Det er ikke vits å teste ammunisjon før løpet har stabilisert seg etter 100-200 skudd". Men gjør det egentlig det? Det har jeg gjort et forsøk for å prøve å finne svar på. Testoppsett Løp: Heym -Lengde: 700mm -Riflestigning: 1/178mm -Kaliber: 6.5mm, kamret for 6.5x55 SKAN -Antall skudd før test: 7 Ammunisjon: 6.5x55 -Hylse: Norma -Kule: Nosler RDF 130gr -Krutt: Norma N-19, lot# 145113, 2.65g -Tennhette: Fiocchi LR -Patronlengde: 76.8mm Vær -Temperatur: +2 grader C -Trykk: 985 hPa -Relativ luftfuktighet: Nerd, hvem bryr seg? Hastighet ble målt med LabRadar, FW-A: 1.3.3, FW-B: 1.0.0. Metode For å fastlå om hastigheten øker så starter vi med å finne Pearsons korrelasjonskoeffisient, r. Vi setter opp en nullhypotese, H_0, at det ikke er noen korrelasjon, og alternativ hypotese H_a er at det er en positiv korrelasjon mellom antallet skudd gjennom løpet, og hastigheten. Sik at: H_0: r = 0 H_a: r > 0 Jeg skjøt 50 skudd, men fjernet ett ettersom hastigheten på dette skuddet var mer enn 3 ganger standardavviket fra gjennomsnittet. n er derfor 49. Grader av frihet er n - 2 = 47. Vi velger et konfidensnivå på 95%, og testen vår er ensidig. Kritisk t-verdi blir derfor 1.676. Merk at Pearsons korrelasjonskoeffisient muligens ikke er ideell for dette forsøket ettersom antallet skudd ikke er normalfordelt. Resultater Resultater fra testen er gjengitt i figuren under: Skuddnummer vises på X-aksen, og hastighet målt i m/s vises på Y-aksen. Trendlinjen vises i rødt. Gjennomsnittshastigheten er 777m/s med et standardavvik på 9.26. I dette tilfellet er r = 0.354, som indikerer en positiv korrelasjon mellom antallet skudd gjennom løpet og hastigheten. Vi regner ut t-verdien for r og n, som er t = 2.598, som er større enn kritisk t-verdi. Resultatet er derfor statistisk signifikant med en p-verdi < 0.05. Dette resultatet støtter alternativ hypotese, og vi kan derfor forkaste nullhypotesen. Konklusjon Denne testen viser at hastigheten i et nytt løp vil øke i starten.

Stanse er ikke det samme som konfiskere. Jeg har flere ganger blitt stanset i sikkerhetskontroll, og da er det som regel to alternativer. 1) Å sjekke gjenstanden inn (gitt at det er lov), eller 2) kast.

Det kan jeg forstå. En Maglite er jo eksempelvis et effektivt slagvåpen, og jeg har ikke problemer med å forstå at flyplassansatte ikke vet forskjellen på radiosendere, og radiomottakere. Dette er langt fra et sikkert tips. Har brent meg før... Men jeg kan ikke i min villeste fantasi se for meg at dette blir et problem. Hvis det blir spørsmål i sikkerhetskontrollen så kan du tenke over hva du svarer. Istedenfor å si "denne dingsen skyter laser og er viktig for at jeg skal drepe dyr på jakt, og attpåtil har den brannfarlig batteri" så kan du si "det er en kikkert som også måler avstand". Dessuten så blir den ikke konfiskert tvert. Du reiser vel ikke til Storbritannia uten innsjekket bagasje? Nekter de deg å ta den i håndbagasjen så kan du alltids sjekke den inn. I verste fall så kan du leie oppbevaringsskap, hvor den kan ligge trygt til du kommer hjem.

Nei, N32C er ikke erstatning for svartkrutt. N32C har egenskaper som gjør det egnet å bruke istedenfor svartkrutt i visse patroner, men oppfører seg ikke som svartkrutt. Eksempelvis skal man gjerne komprimere svartkrutt, men det kan du ikke gjøre med N32C. Hvis det fortsatt er den antikke hagla di du skal lade til så er mitt velmente råd: Glem det!

De patronene jeg linket til er også ladet med røksvakt krutt. Lengden er 65mm så de passer i kammeret på Kongsberg-hagla. Om hagla tåler røksvakt krutt vet jeg ikke med sikkerhet. Spør våpenhistorisk forening. Hvis de sier ja, så kan du bruke disse patronene.

Jeg sliter også med å forstå hva du egentlig spør om. Slik jeg forstår det så enten har du, eller vurderer å kjøpe Kongsberg hanehagle i kaliber 12/65 eller 16/65 og trenger ammunisjon til disse haglene? 1. Kjøper du ammunisjon så trenger du ikke å kjøpe krutt i tillegg. 2. Skal du kjøpe krutt for å lade patroner selv så trenger du også hylser, forladninger, tennhetter, og ikke minst ladedata. Haglelading er mer komplisert enn riflelading. Dersom formålet ditt er å starte med lading fordi det er vanskelig å oppdrive ammunisjon til en antikk hagle, så er det noe jeg vil fraråde i ditt tilfelle. 3. Patronene du linker til i kaliber 12/65 er ladet med nitrocellulose "nitro" også kjent som røksvakt krutt. Ikke svartkrutt. 4. Kongsberg produserte hagler fra og med 1922, og røksvakt krutt ble vanlig allerede rundt 1890. Jeg tviler dermed på at denne hagla opprinnelig var laget for svartkrutt. Når alt det er sagt så selger jaktkroken patroner i kaliber 16/65: https://www.jaktkroken.no/ammunisjon/hagle/kaliber-16/haglepatroner-sellier-bellot-red-and-black-kal16-65-us-5-norsk-4-2076 Merk at disse patronene er i bly, som du ikke får skyte med på leirduebanen, og for alle praktiske formål er forbudt på jakt. Så tenk litt over hvor du eventuelt skal skyte med denne hagla, og vurder om du heller skulle hatt ei moderne hagle i et mer vanlig kaliber.

Det korte svaret er nei. I tillegg er det å stryke datapunkter sjeldent en god løsning med mindre det er snakk om svært store avvik. Jeg har nå gjort en ny simulering med samme inputparameter som eksempelet fra i går. Denne simuleringen produserte en gjennomsnittlig gruppestørrelse på 1200 treskuddsgrupper på 16.9mm med et standardavvik på 8.0mm. La oss nå si at du skyter fem treskuddserier og måler gjennomsnittlig gruppestørrelse på alle fem gruppene. Med et konfidensintervall på 95% så må du tåle en feilmargin på 7.0mm i gjennomsnittlig gruppestørrelse. Sagt med andre ord så vil denne testen gi deg et resultat mellom 13.4 og 20.4mm i 19 av 20 tilfeller. Det virker vel ikke særlig representativt? Jeg har nevnt det før, men sier igjen at gruppestørrelse er en dårlig måte å måle presisjon på. Middelradius er noe bedre. I den samme simuleringen så er middelradiusen på 3600 skudd 8.1mm med et standardavvik på 6.2mm. Med et konfidensintervall på 95% så kan du med ti skudd fastlå middelradius med en feilmarign på 3.8mm. Sagt med andre ord så vil denne testen gi deg et resultat mellom 6.2 og 10mm 19 av 20 ganger. Skyter du 15 skudd så har du redusert feilmarginen ned til 3.1mm. Dette er som sagt bedre enn å teste gruppestørrelser, men ei heller dette gir veldig representative resultater. Faktisk så må du skyte 37 skudd før feilmarginen er under 2mm, og hele 148 skudd før feilmarginen er under 1mm.

Forutenom kulas vekt, lengde og form, og atmosfæriske forhold så er det først og fremst rotasjonshastigheten som påvirker kulas gyroskopiske stabilitet. Rotasjonshastighet er kulas hastighet over perioden til riflestigningen. Eksempel: 330[m/s]/0.254[m]=1.30[kHz] Jeg kan gå med på at løpslengde indirekte kan gi bedre stabilitet, men det er kun fordi et lengre løp normalt gir høyere hastighet, gitt alt annet likt. Det gjelder imidlertid kun for overlydsammunisjon. Går kula i 330m/s så spiller det ingen rolle om løpet den er skutt ut av er 1cm eller 1km langt, gitt at riflestigningen er den samme.