Biskopen

Jeg har akkurat kjøpt meg min første kombi selv. Funderte en stund på kalibervalg, men da jeg innså at 6.5x55 var et alternativ så var valget enkelt. Det ble 12/76-6.5x55 på meg. Skal primært jakte fugl, men vil gjerne også ha muligheten til å skyte hjort. Har kjøpt inn Lapua 9.3g FMJ til fuglejakt. Det er en presis kule med lite vindavdrift som bør fungere bra både på tiur og rype. 5.6 er kanskje mer optimalt på rype, men jeg vil ikke si at 6.5 er overkill. Selv har jeg skutt fjellrype med 7.62.

Ikke nødvendigvis. Ekstrudert krutt (N32C, Trailboss etc.) er egnet for patroner som har uforholdsmessig stort hylsevolum. 300 BLK har såpass lavt hylsevolum at "vanlig" krutt kan fungere bedre.

Ser at XXL averterer den som blyfri, men trodde ikke at V-MAX kom i blyfri

Helpresser hver gang, men trimmer sjeldent. Lader for det meste til 6.5x55 SKAN og kaster hylsene hvis de blir for lange ettersom det er enkel tilgang på nye hylser. Hylser i andre kalibre blir trimmet når hylsa strekker seg utenfor spesifikasjon.

At forbudet kommer er nesten helt sikkert. Spørsmålet er heller når det kommer. Forslag til nytt EU-direktiv er allerede klart, og kan i verste fall vedtas til våren. Med den foreslåtte overgangsperioden på 18 måneder så er det sannsynlig at jaktsesongen 2026 blir blyfri.

Jeg mener heller ikke at BC er konstant på tvers av kuler, men at i en ideell verden, for en gitt kule, så skal BC teoretisk være konstant på tvers av machtall (dersom modellen som brukes er tilpasset kula). Når det er sagt så er jeg jo selvfølgelig inneforstått med at i den virkelige verden så vil modeller ha visse begrensninger, og at teori ikke kan omsettes 100% i praksis. Derfor finner vi empirisk at BC varierer med machtall, men at for noen modeller så vil BC variere mindre enn for andre. Bare hvis du tar det helt ut av kontekst. Leser du hele tråden så er det relativt lett å se hvordan vi penset inn på temaet.

At kula er lik det prosjektilet den ballistiske modellen er laget for er jo hele forutsetningen for påstanden min. BC som et generelt konsept er en konstant koeffisient. BC for en spesifikk ballistisk modell, eksempelvis BC_G1 påtvunget et flyvende objekt som ikke er et G1 standardprosjektil, vil i praksis variere med ulike machtall.

Jo, det er nettopp det den skal. BC har iboende egenskaper som gjør den til en konstant koeffisient. Der gjør man fordi modellen man bruker passer dårlig til den aktuelle kula. Igjen, fordi modellen passer dårlig til kula. Tegner man en G1-formet, eller G7-formet kule i 6.5mm så ser man at BC konvergerer for ulike machtall. Fortsatt ikke konstant, men verdiene konvergerer. G1: http://www.geoffrey-kolbe.com/cgi-bin/drag_working.cgi?diameter=6.71&length=21.87&nose=8.86&meplat=0.01&drive_band=6.71&base_diameter=6.71&angle=&boat_tail=&secant_radius=&unit_length=mm.&bullet_name=&weight=&weight_unit=grains&density=11.4&custom_density=&boundary_layer=L%2FT&entry=first G7: http://www.geoffrey-kolbe.com/cgi-bin/drag_working.cgi?diameter=6.71&length=28.38&nose=14.63&meplat=0.01&drive_band=6.71&base_diameter=&angle=7.5&boat_tail=4.03&secant_radius=10&unit_length=mm.&bullet_name=&weight=&weight_unit=grains&density=11.4&custom_density=&boundary_layer=L%2FT&entry=first

Ja, og noen koeffisienter er variable, eksempelvis luftmotstandskoeffisienten. Andre er konstante, og BC er en slik konstant koeffisient (skulle i hvert fall vært).

I en ideell verden så skal BC være konstant for en gitt kule, både fra 0-100m og fra 100-1000m, uavhengig av hvilken fart kula skytes med. En av grunnene til at den ikke er det er fordi de ballistiske modellene vi bruker ikke er 100% tilpasset kula. Lapua har imidlertid publisert egne ballistiske modeller for flere av sine kuler, eksempelvis GB546 (6.5mm, 8.8g Scenar-L). Bruker man en slik modell så skal BC være lik tverrsnittbelastningen for kula, tilnærmet .279 [lbs/in^2] i dette tilfellet. Da bør BC være tilnærmet konstant.

Medisinen mot det er selvsagt å skyte flere skudd og beregne et gjennomsnitt. Med mindre den ene kronografer konsekvent viser lavere fart, da kan man eksempelvis skyte to serier der man bytter plass på kronografene mellom seriene. Det går an, men er heller ikke problemfritt. Hovedsakelig av to grunner. 1: Ikke alle har tilgang på 1000m. 2: Du introduserer mange nye faktorer som er vanskelig å kontrollere for. Eksempelvis egenspredning på ammunisjon, vertikalt avvik på grunn av vind, pipesvingninger og eötvös-effekt.

Å beregne BC over 100m er kanskje suboptimalt, men langt i fra meningsløst. Det vil faktisk gi en god indikasjon på hvordan kula vil yte over 1000m.

@350 Rem mag, jeg tror du misforstår. Jeg har kun presentert en metode med et eksempel. Alle inputparameterne er fiktive. Jeg er helt enig i at dersom måleutstyret er dårlig kalibrert så blir også utregningene deretter. Selv bruker jeg LabRadar til å måle fart.

Det kommer helt an på hva slags kronograf du velger å bruke. Det som imidlertid er sikkert er at metoden fungerer bedre dess mer nøyaktige målingene er.

Ja, den fungerer bra. Jeg la inn tallene fra eksempelet mitt over og fikk samme resultat, 0.291.

Flere, meg selv inkludert, har hintet til at dersom man kan måle hastigheten til ei kule på to eller flere ulike avstander så er det mulig å beregne kulas BC. Det er imidlertid få eller ingen som har sagt noe konkret om hvordan dette faktisk gjøres. De fleste som har prøvd har nok fort innsett at det er lettere sagt enn gjort. Derfor har jeg tenkt å dele min metode. For å bergene BC trenger du å vite fire ting: 1: To hastigheter, v1 og v2 [m/s], med litt avstand mellom. Dess lenger avstand dess bedre, men denne metoden fungerer faktisk overraskende bra selv over en avstand på bare noen få titalls meter. 2: Avstanden, s [m], mellom målepunktene. 3: Lufttrykket, p [Pa]. 4: Temperaturen, T [K]. Noen vil nok argumentere for at man også bør faktorere inn relativ luftfuktighet, men det har marginal hensikt da luftfuktigheten i svært liten grad påvirker sluttresultatet. Det som imidlertid er litt kontraintuitivt er at kula vil fly bedre i luft med høy relativ luftfuktighet. Det har sin naturlige forklaring i at vanndamp har lavere molar masse enn luft. Mine videre utregninger her forutsetter helt tørr luft. Vi starter med å finne gjennomsnittshastigheten, v [m/s], over s. Intuitivt skulle man kanskje tro at: Men det forutsetter at akselerasjonen er konstant, noe den ikke er. For alle praktiske formål ville det blitt nøyaktig nok dersom man brukte formelen over, men hvorfor gjøre noe godt nok når man kan gjøre det perfekt? For en kule i lufta så er gjennomsnittshastigheten gitt ved: Der log er den naturlige logaritmen. Hvis vi eksempelvis sier at v_1 er 800 og v_2 er 700 så vil den første likningen gi oss at v er 750, men den andre likningen vil gi at v er tilnærmet lik 748. Deretter regner vi ut en koeffisient, k [m^-1], der k er definert slik at: Da er k gitt ved: Hvis vi bruker samme v_1 og v_2 som tidligere og sier at s er 100 så får vi at k er tilnærmet lik 1.34*10^-3. Videre trenger vi kulas machtall, M [benevningsløs]. Machtallet er gitt ved: Der c [m/s] er lydens hastighet. En god approksimasjon for c er: Merk at T måles i Kelvin. Hvis vi forutsetter 15 grader Celsius så er T tilnærmet lik 288, og c blir da tilnærmet lik 340. Som igjen gir oss M tilnærmet lik 2.20. M bruker vi til å finne luftmotstandskoeffisienten for den ballistiske modellen vi skal bruke. I dette eksempelet skal vi bruke G1. JBM Ballistics har publisert tabeller for flere vanlige ballistiske modeller. G1 tabellen finnes her: https://www.jbmballistics.com/ballistics/downloads/text/mcg1.txt Fra tabellen ser vi at luftmotstandskoeffisienten, C_G1 [benevningsløs], er tilnærmet lik 0.569. Videre trenger vi også å regne ut lufttettheten, r [kg/m^3], som (forutsatt tørr luft) er gitt ved: Der R [J/kgK] er spesifikk gasskonstant for tørr luft, som er 287.058. Forutsatt standard atmosfærisk trykk på 1013.25 hPa så gir formelen oss at r er tilnærmet lik 1.22. Dette var en del mellomregning, men nå kommer vi altså til avslutningen. Fordi BC_G1 [kg/m^2] er da gitt ved: Der pi naturlig nok er forholdet mellom omkretsen og diameteren av en sirkel, eller tilnærmet lik 3.14. Regner vi alt dette sammen finner vi at BC_G1 blir tilnærmet lik 205, som selvfølgelig ikke er i nærheten av noen BC-verdi som vi er vant med for vanlige kuler. Det er naturligvis fordi amerikanere vil bruk hva som helst av enheter, så lenge det ikke er metersystemet, og har standardisert BC [lbs/in^2]. Vi må derfor multiplisere vår metriske BC med en omregningsfaktor på 0.0014223 [benevningsløs] og finner så at BC_G1 er tilnærmet lik 0.291.

Ingen praktisk erfaring, men jeg er god til å lese I følge Vihtavuori så skal 1680 og N120 ha sammenlignbar brennhastighet, men i følge to andre kilder jeg finner så skal 1680 være raskere. Romdensiteten for 1680 og N120 er henholdsvis 960 og 860 kg/m^3. Det betyr at N120 vil fylle hylsa bedre gitt like mange gram med krutt.

Det stemmer. Jeg søkte digitalt for tre uker siden og fikk kjøpstillatelsen tilsendt fra politiet per Digipost med instruksjoner om at den måtte skrives ut og returneres per post.

Istedenfor KG-1 kan du bruke BoreTech carbon remover, og istedenfor KG-4 kan du bruke Super 1. Begge disse er tilgjengelige her til lands.

Ja, på min Android-telefon så heter den Calculator Fra spøk til alvor, det er en app som heter Ballistic X. Har ikke prøvd den selv, men mulig den gjør det.

Altså en kilogramkraftmeter [kg m^2 s^-2] eller 9.81J. 8 kilogramkraftmeter er med andre ord 78.5J. Da vet vi det, grenseverdien for hva som trengs for å uskadeliggjøre en soldat.

Lineær massetetthet? Er du sikker på at dette er riktig benevning?

Jeg praktiserer toppjakt, og jeg skyter ikke fugl med rifle dersom fuglen sitter i et tre som står i silhuett mot himmelen. Hvordan det?

Dette er jeg med på. Det jeg ikke helt skjønte var hva du mente med at noen piper krever overdimensjon for å være lovlige?

Kan hende jeg fyrer meg litt mye opp, men jeg synes at sikkerhet er noe man ikke skal ta lett på. Jeg vet ikke nøyaktig hvor grensa går for hva som er dødelig, men 80J er i hvert fall dødelig. Selv om det ikke skulle være dødelig så er det likevel ikke greit å lempe kuler i huet på folk, de kan fortsatt bli skadd. I et vanlig luftgevær i kaliber 4.5mm så er kulas kinetiske energi typisk snaue 8J ved munningen, altså en tiendedel av eksempelet ditt. Det er dødelig for trost og ekorn, men sannsynligvis ikke for mennesker. Det betyr likevel ikke at det er greit å skyte en uforvarende person i huet med luftgevær.