Sølvrev

Nei, bronse sammen med et kobberløsende lurium er ikke noen god kombo. Men når du har fjernet kjemikaliene er det ikke noe som røsker like godt nedi riflene som en kobberbørste av riktig dimensjon.

Selvfølgelig, men selv om strømprisen er høy er det ikke så kaldt?

Ja, det ser ut til at høy vekt (=stort volum) er et fortrinn i kalde/arktiske strøk. Det mener jeg har sammenheng med at et stort volum (V) betyr at overflaten (O), og dermed varmetapet, blir mindre i forhold til volumet jo større dyret er. Elg, bjørn (grizzly og isbjørn) og caribou er større i Alaska enn sine slektninger lenger sør. De som vil regne på dette kan forenkle dyrekroppen ved å utgangspunkt i en lukket sylinder hvor f. eks. L=2D, og se hvordan forholdstallet O/V endrer seg med størrelsen. Vår Svalbardrein er dog noe mindre enn sine slektninger på fastlandet, men kompenserer med en mer kompakt kroppsform og kortere bein. Den optimale geometriske utformingen hvis man ønsker lavest mulig O/V-tall, uavhengig av størrelse og vekt, er kuleformen.

Nja, dette er vel en grov forenkling? Blant dyr så vel som mennesker er det genetiske variasjoner som styrer både fysisk og psykisk utvikling. At fôrtilgangen for hjorteviltet er en viktig faktor, som i noen tilfeller kan overstyre genetikken, skal jeg ikke bestride. Men at genene under ellers like forhold ikke betyr noe stiller jeg meg meget skeptisk til, og bryter med det jeg har lest fra faglig hold. Kanskje vi har noen (vilt)biologer her på Kammeret som kan utbrodere problemstillingen? Edit: At hjortelusflua er en pest og en plage for både folk og dyr er vi helt enige om. Jeg er overbevist om at et omfattende angrep av denne parasitten har stor betydning for elgens helsetilstand.

Ja, etter hva jeg har forstått førte moderne flatehogst til en vesentlig bedring av sommerbeitet, mens vinterbeitet (vesentlig ungfuru, i hvert fall indre østlandet) ikke fulgte opp. Det førte til store beiteskader, matmangel og nye trekkmønstre vinterstid.

Ja, virker ganske slitent. Men bruktmarkedet for optikk av god kvalitet kan være litt uforutsigbart. Om det ikke er riper/skader på linsene, legg det ut på finn.no med høystbydende over kr 500. Oppgi også forstørrelse (8x?), diameter mellomrør (1"?), samt objektivdiameter. Og bedre bilder er helt nødvendig! Edit: Jeg la ut et (nesten) like slitent 50 år gammelt Zeiss Jena 4x32 for noen år siden, og det ble raskt solgt.

Ja! Nei! Innsatsen (energiforbruket) bestemmer, men om alternativene her og nå står mellom en stor og livskraftig kalv som de må løpe etter og et mindre og svakt dyr som de kan rusle etter, er jeg rimelig sikker på hva 9 av 10 rovdyr vil velge......

Ikke bare i teorien, men også i praksis! Nå skal jeg ikke bruke frasen "Forskning viser at...", men det ligger vel nedarvet i hele det biologiske systemet å opptre opportunistisk? Det innebærer å skaffe seg mest mulig næring med minst mulig energiforbruk. Og da er det de minste/svakeste dyrene som går først. (Siden du nevnte Jenny i en posting lenger oppe, nå er det så lenge siden hun har vært innom at jeg begynner å savne henne).

Sikkert greit å få synspunkter og innspill fra medlemmer her på Kammeret, og jeg kan ikke forstå det skulle være noen innvendinger om du får båten registrert som ditt faste bosted for en periode (adressen vil kanskje være en postboks?). Likevel er nok dette en situasjon der det kan være lurt å avklare med politiet i forkant. Våpenloven §19 sier bl. a. dette: "Den som har løyvepliktige skytevåpen, våpendelar eller ammunisjon etter §§ 5, 6 eller 7, skal oppbevare desse i sin faste bustad, med mindre det er gjort unntak etter fjerde ledd nr. 7."

Interessante betraktninger! Jeg tror nok også at et veldig høyt jakttrykk i månedsskiftet september/oktober kan føre til forsinket paring med påfølgende sent fødte kalver neste år. Men den viktigste faktoren er nok utskyting av de virkelig store oksene og dermed fjerning av det beste genetiske materialet for kommende generasjoner. Selv om mange jaktlag nå vet bedre og setter grensen på f. eks. maks. 6 tagger, ser jeg at det fortsatt tildeles voksne okser uten nærmere reservasjoner. I mitt distrikt, som slett ikke er noe elgområde, felles det beskjedne mengder dyr. Og de er heller ikke spesielt store. Det kan skyldes beiteforholdene. I år fikk vi under fellesjakta felt ei kvige med slaktevekt 85 kg, og voksne okser over 150 kg er uvanlig.

Nja, som både @Jegermeistern og undertegnede har vært inne på tidligere er det summen av belastninger som kan ødelegge for villreinstammen. En og annen spredt DNT-hytte med sporadiske besøk vinterstid, et og annet hundespann eller en og annen kiter ila. sesongen er kanskje ikke noe problem... Men når det er tett ferdsel og aktivitet nær sagt året rundt, i tillegg til neddemte vassdrag, veier, torvtaklandsbyer, snøscooter-kjøring, og kanskje skiturister som bare MÅ tett innpå for å se de flotte dyrene (som bakser i dypsnøen), da kan sterke tiltak være nødvendig.

Jeg lader ikke denne patronen, men liker best å bruke krutt med lav brennhastighet når jeg skal inn i ukjent terreng. Derfor ville mitt valg vært N160. Ladeboken utgave 8 har følgende data med dette kruttet: 140 grs Remington SP: 47-49 grs og hastighet 751-802, 150 grs Norma FMJ: 46-48 grs og hastighet 750-797 med 60 cm pipe. Nå er jo ikke 140 grs noen særlig tung kule for kaliberet, men Rhinokula har massiv bakpart så kanskje lurt å starte lavt? Jeg ville vært fornøyd med hastighet rundt 770 m/s.

Mange tråder fra før av om dette: baikal stålhagl site:www.kammeret.no - Google-søk Det enkle svaret er at vismut (bismuth på engelsk) kan skytes i alle hagler som tåler blyhaglpatroner. Bioammo blue er blant annet testet i denne tråden, se testresultater fra 6. august 2022.

Du kan få forskjellige pipelengder enten du velger 6,5x55 eller 6,5 CM. Vet ikke hva du skal bruke rifla til, men jeg tenker sånn 55 cm +/- er et greit valgt til allsidig bruk. Det som i hvert fall er helt sikkert er at du mister hastighet med avtagende pipelengde, litt balanse også. De fleste skyter bedre om våpenet har litt tyngde. Men om lav vekt er viktigst for deg velger du et våpen med kort låskasse. Jeg har 53 cm pipe på 6,5x55 i kombinasjon med Freyr & Devik Featherweight 196-demper (bygger ca. 11 cm ekstra). Fungerer veldig fint til min bruk som også omfatter litt baneskyting. Om jeg ble tvunget til å velge mellom 6,5x55 og 6,5 CM ville jeg ikke nølt et millisekund. 6,5x55 er i tillegg en veldig grei patron å lade selv.

Skulle trodd moderat hastighet og lukket tupp ville sikret et pent resultat? Ser flere i denne tråden bruker matchammo, også med åpen hulspiss, til fugl. Kanskje tilfeldigheter med denne tiuren, men treff i vingebeinet gir uansett en brutal påkjenning på kula. Jeg bruker helmantelkuler til matvilt, kanskje disse har noe tykkere mantel enn matchkulene?

Etter å ha skaffet meg et moderne luftvåpen i .177 (4,5 mm) av høy kvalitet (Weihrauch) er jeg ikke i tvil om at dette er kapabelt til å drepe mindre småvilt som f. eks. trost og ekorn, i grovere kaliber (5,5 mm) sikkert også duer, kaniner, etc. Jeg tror noe av problemet er stor variasjon innen luftvåpen, bl. a. utgangshastighet. Den forrige luftrifla jeg hadde (fra konfirmasjonsalderen, da vi skjøt på alt mulig fordi vi ikke visste bedre) var blitt så sliten at den knapt ville felt en spurv. Luftvåpen finnes jo i alle utgaver, fra Mikke Mus-klassen beregnet for barn og opp til meget potente rifler i 5,5 mm. Om myndighetene skulle tillate luftvåpen til jakt tror jeg det måtte settes krav til både kaliber og utgangshastighet, samt størrelse på det viltet de var tillatt til. Ville kanskje blitt litt vanskelig å kontrollere?

Har ikke jakterfaring med denne rasen, men jeg vil tro du kan trene den opp til å bli en kortjagende, løs på drevet (halsende) hund. Usikker på hvor mye den vil bjeffe under los. Det beste rådet mht. jakt er å kontakte Jack russell terrier - Norsk Kennel Klub (nkk.no). Sjekk gjerne om det er en lokalavdeling i ditt distrikt. Råd og veiledning under oppsyn fra andre som har jakterfaring med rasen er gull verd. Jeg er derimot overbevist om at den kan trenes til å bli en god ettersøkshund. Interessen for å følge viltspor er jo allerede til stede. Hva angår blodsportrening har jeg selv hatt stort utbytte av Anne Igsis bok Viltspor - trening og alvor. En teoretisk og praktisk innføring i arbeid med viltspor- og ettersøkshunder (bokbyen-skagerrak.no). Ligger antagelig mye annet på nettet også, bl.a. tror jeg NJFF har utgitt en veileder. Ellers er det veldig bra for hunden at den får utløp for sin energi. Det gjelder særlig utfordringer der den må bruke hodet. Jeg kjenner folk som har hatt JRT og forsøkt å roe den ned med hard fysisk trening. Det kan hjelpe en liten time, men så er bikkja på igjen og helt propell hvis noe skjer i omgivelsene.

Ja, dette ble for dumt! Jeg har ikke store forventninger verken til VG eller den andre store blekka, men her synes jeg nok statsråden burde dratt i bremsen.

Etter å ha hengt her inne i drøyt 6 år og lest drøssevis av lignende innlegg tenker jeg Tikka er svaret. Hva var spørsmålet? @Stihl Crazy: Kjenner jeg deg rett bør du finne ei rifle med godt justérbart avtrekk, og bry deg mindre om fabrikkmerket.

Ja, mye gjør nok det, og slik har det alltid vært. Likevel tror jeg samfunnet på flere måter har blitt råere. Ungdoms filming av voldshandlinger som så legges ut på nettet er et eksempel, organisert gjengkriminalitet et annet. Men for all del, vi må passe oss for ikke havne permanent i den fella "klikkhorene" forleder oss inn i. Når det gjelder samfunnet før og nå vil jeg (igjen) minne om Ole Paus' skråblikk på utviklingen (utgitt i 1982):

Brukte ikke rakettkastere da jeg vokste opp. Men at det var vold har jeg aldri benektet. Det jeg skrev var gjengoppgjør som et relativt nytt fenomen. I min verden betyr det de siste 20-30 årene. (Referanserammene endrer seg etter som man blir eldre!)

Nei, statistikken fra 2007 og utover er ikke tydelig på at tyveri og drap har økt. Og det var heller ikke det jeg skrev. Voldshandlinger som følge av interne gjengoppgjør blir neppe anmeldt, men drap vil komme med i statistikken. Det samme gjelder vinningskriminalitet av mindre grov karakter, som i mange tilfeller må antas å ikke bli anmeldt siden det ikke har noen hensikt. Grovere former for kriminelle handlinger mellom gjenger ekskl. vold blir vel heller ikke anmeldt. Jeg fant for øvrig ingen statistikk over kriminalitet og vold begått med skytevåpen. Ja, det er lett å la seg rive med av oppslag i mediene, og som @Ospa sier er generasjonskonflikter "et sikkert tegn på at man begynner å bli gammel". Men jeg har fulgt ganske godt med i den politiske debatten, og i diskusjoner der sentrale aktører fra politiet har vært representert. Jeg mener uttalelsene derfra peker i samme retning. I tillegg har vi de tilfellene der psykiatrien svikter, og personer som ikke har fått hjelp begår drap og voldshandlinger med ulike typer våpen (skytevåpen, pil og bue, kniv, etc.). Og kanskje er det også sånn at "folk flest" sine reaksjoner blir forsterket av at vi har fått et åpnere samfunn (på godt og vondt), der hendelser som tidligere ikke kom i offentlighetens lys nå blir kjent via ulike medier. Måten å presentere nyhetene på er også endret. Tidligere var det mest de store tabloidavisene som brukte "krigstyper", nå skjer det over alt, også i gamle ærverdige NRK. Edit: Gjengoppgjør hvor våpen er involvert er et relativt nytt fenomen i vårt samfunn. Siden slike oppgjør ofte skjer i det offentlige rom, trenger vi egentlig ikke særlig gravende journalistikk for å få handlingene fram i lyset?

Mulig det, vi er i hvert fall blitt mer lettkrenkede, kanskje særlig den yngre generasjon. Jeg husker også at jeg hadde hagla i futteral med inn på flyet (ga den til flyvertinna som oppbevarte den foran), og noen esker patroner i håndbagasjen. Men det som har forandret seg mest er hverdagskriminaliteten, og bruk av skytevåpen i voldshandlinger. I mange av våre større byer er det nå ungdomsgjenger som kjemper både om makt og status, og vi har fått "svenske" tilstander. Jeg tror vi først og fremst må se folks lavere toleranse for synlige våpen i den konteksten. Det gjelder for øvrig også politiets terskel for å reagere.

Her er en liten beretning fra årets hjortejakt i Balestrand, hvor jeg/vi har jaktet 1 uke hver høst i drøyt 15 år. Jeg jakter nå, som noen kanskje har fått med seg, sammen med kjæresten @ElleVill(E) som er godt voksen, men relativt ny i "faget". Hun har bare vært med to år tidligere, og da ha det vært stang ut for oss begge. Men i år ble det virkelig stang inn, og en flott debut for E! Når vi jakter hjortevilt sammen i kjent terreng praktiserer vi et opplegg med smyg, drev og postering. Det vil si at vi veksler på å postere, mens den andre smyger seg fram/opp mot posten. Da vil dyr som ikke byr på skuddsjanser for smygjegeren kunne bli presset mot postjegeren og felles der. Dette opplegget krever streng disiplin mht. skuddretning/vinkel, og god kommunikasjon. I Balestrand går første "jaktetappe" fra sjøen og opp til drøyt 100 moh, en strekning på rundt 800 m men i luftlinje ikke mer enn 400 m. På nattestid er hjorten nede i noen frukthager, og den beiter også på noen små slåttemarker langs fylkesveien. Dyrene beveger seg oppover i grålysningen, og har dagleie vesentlig høyere opp i terrenget. Så tidlig på morgenen er det mulig å finne hjort nær sagt på alle nivåer. Vegetasjonen er en del plantet granskog nederst, blandingsskog med bjørk, hassel, eik og furu høyere oppe. Nåvel, vi startet søndag kl. 07, og jeg var på post om lag 20 minutter senere. E startet smygingen så snart hun var informert om dette. Å gå langs delvis gjengrodde og mosedekkede traktorveger gir mulighet for å bevege seg relativt stille, og er vinden på jegerens side side kan man komme på greit skuddhold. Snart får jeg beskjed på radioen om at to dyr er støkket og på vei oppover. Så går det ikke mer enn et par minutter før det smeller fra E, bare ca 200 m nedenfor min post. Jeg får melding om at hun har skutt ei kolle. @ElleVills første felling er et faktum, ei fin fjorårskolle. Venstre bilde fra min post post mot skuddstedet, det andre fra skuddstedet mot posten. (Jeg sitter litt nedenfor og til venstre for midten i bildet til høyre). Etter ytterligere noen minutter ser jeg et dyr, også det ei kolle, komme tuslende langs traktorveien nedenfor grinda. Jeg tenker dette er det andre av de to dyrene som var meldt, og skyter rett før kolla skal hoppe over gjerdet. Skuddavstanden er bare 30 m, men kolla har stilt seg litt skrått for å ta sats. Etter skuddet tumler dyret bakover og forsvinner i bratta på nedsiden av traktorveien. Først da ser jeg en kalv forsvinne samme vei, og den får jeg ikke skuddsjanse på. E hadde felt et tredje dyr.... Men vi har altså fått to hjorter første jaktdag før kl. 08! Begge dyrene stod litt på skrå i skuddøyeblikket. Det innebar at kulebanen sneiet vomma på vei ut, og da er det godt å ha tilgang til slaktebu for å sikre god hygiene i resten av prosessen. I slike tilfeller er skylling med vann og god renskjæring rundt sårkanalen viktig. E skjøt sin på ca 25 m hold med en A-bolt III i .308 W og fabrikkladet Norma Oryx 165 grs, jeg brukte min A-bolt II i 6,5x55 og hjemmeladet 155 grs Lapua Mega. Ingen av dyrene løp lenger enn ca. 40 m. Slaktebu med alle hjelpemidler gjør det enklere å håndtere slaktet. Vi brukte de neste to dagene på å lete etter kalven, uten resultat. Nå har heldigvis grunneier bikkje (NES) og rifle med termisk sikte, så han lovet å se etter den i dagene etter at vi hadde reist hjem. Ellers er lærdommen fra denne jakta at suksess beror mye på terrengkunnskap og en god strategi. Men som en kollega av meg en gang sa: God planlegging kan aldri erstatte griseflaks! Jeg mener nå uansett at en vellykket jakt er avhengig av at jegeren gjør en god jobb, smyger forsiktig og langsomt, har effektiv kamuflasje, samt radiodisiplin. Likevel virket det nesten som de to kollene hadde bestemt seg for å gi seg til oss. Og det er jo også dette noen naturfolk i Alaska sier: man må vente på de situasjonene. Anaa' baasee!

Ja, begge bruker kulediameter .224. Samme som med .308 Win og .30-06, begge bruker .308-kuler men patronene er forskjellige. I USA er man ikke helt presis med patron- og kaliberangivelsene.