Sølvrev

Jeg tror jeg ville: 1) byttet til 6,5x55, samt 2) begynt å lade selv Du kan forenkle ladeutstyret ved å la eget utstyr til vasking utgå (du kommer langt med såpe og vann, sitronsyre, samt klut med messingpuss hvis du har OCD), hylsebrett og smørepute fra RCBS, pusseutstyr for hylsehals kan utgå. Du bør uansett ha et kruttmål og en balansevekt, fabrikat er ikke så viktig. Jeg har bare erfaring med RCBS-produkter.

Jeg trimmer ikke før nødvendig, unngår å sette skulderen tilbake hvis hylsene kamrer (halspressing), renser tennhettelomme på alle hylser. Sjekker alle hylser visuelt utvendig, bindersmetoden for innvendig sjekk (hver femte hylse i starten, alle hylser etter tre omladinger).

Stokken bråker ved å lage en slags hul lyd når noe dunker mot den. Kanskje ikke idéelt på ei typisk skogsrifle? Dessuten er den litt glatt og kald å ta i, spesielt i regnvær. Men likevel er jeg glad i Saueren min.

Jeg tenker det er flere forhold som kan ha betydning her. Kulas mykhet/stivhet bestemt av materialvalg(ene) samt utforming betyr kanskje mest? Avlastningsriller kan redusere bæreflaten og friksjonen, og så vil selvfølgelig hvor hardt du lader bety mye for påkjenningen på loddinga. Jeg tenker som @SUPER REDHAWK at så lenge det er mulig å få kuler med myk kjerne vil jeg bruke det i stedet for monolittiske kobberkuler i drillingen, rett og slett som et risikoreduserende og føre var-tiltak.

Tror du må på 404-modellen til Sauer for å få manuell oppspenner, men her er jo et "røverkjøp" som smyger godt under 40 laken. Og som @BigBore sier, den veier 3,26 kg (med 56 cm pipe). Landrø lokker med 51 cm pipe i .308Win så da faller det vel noen gram? Men skal du virkelig slanke denne rifla blir det med karbonstokk, og da ryker budsjettet. (Jeg valgte 404 XTC i .30-06 og beholdt pipelengden på 56 cm. Selv med en påmontert Swarovski z4i 3-12x50 og A-tec Optima 45 blir ikke vekta høyere en 3,79 kg!)

Jeg betrakter ikke på noen måte vannkannetesten som en fasit, men Movikens forsøk er noe av det mest seriøse og omfattende testprogrammet vi har for storviltkulers evne til å ekspandere samt å holde sammen under/etter ekspansjonen. Den gir ikke grunnlag for å avvise at selv de beste kulene kan avgi mindre fragmenter, til tross for at restvekten er tilnærmet 100%. Svakheten med Arnemo m. fl. er at de i liten grad har benyttet moderne, loddede premiumkuler i sine forsøk. Edit: Av mine 3 stk. 180 grs Oryx-kuler skutt med .30-06 som jeg har funnet igjen i felt hjort (ca. 60-90 m hold) er restvekten 97-98%. Det betyr at anslagsvis 0,23-0,35 gram av kula finnes i form av fragmenter i dyret, og jeg vil tro at størstedelen kommer fra blykjernen. Edit2: Jeg kan også nevne at den ene kula jeg har funnet igjen i 6,5, en Lapua Mega 155 grs skutt med 6,5x55 mot ei hjortekolle på 55 kg og avstand ca. 35 m, var restvekten 86%. Og kula hadde truffet overarmsbeinet på utgangsiden, hvor de fleste splintene lå.

Begynner å dra ut nå, ja.... Kanskje like greit å be Audioplus som norsk leverandør og betalingsmottaker om å framskaffe status på ordren?

Det kan vel stilles spørsmål ved om Vulcan er konstruert for å fragmentere, men at den ikke holder spesielt godt sammen ved treff i bein vet nok de fleste som har brukt den til storvilt. Hva angår fragmenterende kuler generelt er noen konstruert for å splittes i et fåtall større biter som hver og en har energi (massefart) nok til å gi tilstrekkelig dybdevirkning, mens de såkalte varmint-kulene er laget for nærmest å pulverisere når de møter en hvis motstand. Slike kuler vil ha liten eller ingen dybdevirkning. Forskrift om utøvelse av jakt og fangst (§16) sier at under jakt på storvilt "...skal det brukes ammunisjon med ekspanderende prosjektil." Hvorvidt kulene med kontrollert fragmentering faller inn under dette kravet skal jeg ikke kommentere, men at varmint-kuler gjør det vil jeg bestride. Uansett, det er et faktum at jegere bruker ekspanderende kuler med ulike egenskaper og av forskjellig kvalitet. Tynnmantlede kuler som Vulcan o.l. har fortsatt sine tilhengere. En rådyrkropp yter ikke særlig motstand for en "ikke-bonded", myk og lettekspanderende kule, og ved treff i overarmsbein kan nok slike kuler i noen grad fragmentere. Men hvordan man får den til å gå nærmest i fillebiter som i Arnemo & Cos tilfelle går over min forstand. Likevel er det ikke irrelevant å teste slike kuler så lenge mange bruker dem. Det kunne for øvrig vært interessant (og svært relevant!) om deres forsøk også inkluderte noen av de beste "bonded"-kulene fra Movikens vannkannetest. Det ville i høy grad styrket verdien og troverdigheten av Arnemo m. fl. sine forskningsresultater.

Skulle vi bare holdt oss til damer som var ubesudlet av menn hadde det neigu ikke vært mye moro i ungdomstida! Men om jeg først skal hore opp et våpen med alskens utskjæringer og gravyre, ja da skal det være etter min smak.

Og MRP er for de fleste praktiske formål ganske så likt Vv N560. Jeg foretrekker sistnevnte fordi det flyter bedre gjennom kruttmålet.

Blade har du allerede fått svar på (Sako), TSX/TTSX er Barnes. Barnes sier du kan bruke samme ladning på begge variantene.

Nå har jeg lest intervjuet en gang til, og jeg synes som @Bartemannen at dette var et helt greit intervju. Selvfølgelig kunne han lagt seg flatere eller krøpet lengre, men det viktigste er at han ikke lenger jobber i politiet. Han har falt fra maktens tinde, og alderen tilsier at han heller ikke vil klatre opp igjen. Han har fått bot, og saken har avdekket uheldige forhold i politietaten (som det forhåpentligvis er ryddet opp i?). Ja, vi er enige om at han håndterte våpensaken usedvanlig klønete, særlig i lys av sin stilling. Det resulterte i tap av tillit og dermed en høyt profilert jobb, i tillegg til at han havnet i den offentlige gapestokken. Det holder for meg.

Skulle jeg skutt monolittiske (homogene) kobberkuler i en 6,5x57R-pipe på en drilling ville valget utvilsomt vært en 120 grs kule (TSX eller Blade) for best mulig hastighet. 140 grs kule blir dessuten svært lang. Jeg ville tatt utgangspunkt i Vihtavuoris ladetabell for 6,5x55 og lagt meg noen grains under i ladevekt, fortrinnsvis med N560-krutt (eller MRP om du har). Men nå har vel drillingenes nestor @Skaubjønn en ladning å dele med deg?

Det enkle er ofte det beste! Men i dette tilfellet ikke det billigste.

Kan nok være noe tilpasning, ja. Men uansett, jeg har registrert at når vi utviser en smule forståelse for andres meninger og bruker en høflig tone i motinnleggene, synes det også som motparten utviser en viss forståelse for våre synspunkter. Med direkte referanse til Jenny: Hun opptrer med fullt navn og en åpen agenda på et forum for jegere og skyttere. Hun fortjener ikke bare honnør for dette, hun fortjener også respekt! At vi på mange punkter er rykende uenige er en annen sak.

Absolutt! Å grave seg ned i skyttergravene og gi tilbake med samme mynt har liten hensikt. Blir det for usaklig tror jeg det lureste er å ignorere. Er det en åpning for dialog bør vi utnytte den med saklige og faktabaserte argumenter. Vi har faktisk hatt, etter mitt syn, fruktbare meningsutvekslinger med Jenny (som også er jaktmotstander). Nei, hun har ikke endret ståsted, men jeg er rimelig overbevist om at hun har fått et mer nyansert syn på jakt og jegere.

Dessverre ikke noe unntak etter mine erfaringer. Om det er et bransjeproblem skal jeg ikke uttale meg for bastant om, men jeg har først og fremst opplevd det med våpenforhandlere. Et stor aktør på Østlandet mistet en drilling-handel fra meg pga. samme oppførsel. Og en annen mistet tilsvarende et kjøp av ny Sako Finnlight II - de gadd aldri sende noe pristilbud som avtalt. Er det for gode tider nå?

Er nok en urban, generell jaktmotstander, tenker jeg også. Men jeg synes ikke vi kan ta fra han noen poeng om småviltjakt og dyrevelferd. Vi har også Viltlovens §19 om human og sikker jakt (som han ikke nevner). Tittelen på kronikken "Dyreplageri for moro skyld" er imidlertid så usaklig og tendensiøs at den er vanskelig å ta alvorlig. Likevel må vi forholde oss til at et fåtall "jegere" opptrer på en slik måte at det er bensin på bålet for jaktmotstanderne. Det har også Jenny R. poengtert i flere av sine postinger. Derfor bør alle som utøver jakt som en del av vår kultur og våre tradisjoner framstå som gode og tydelige rollemodeller, enten vi jakter storvilt eller småvilt.

Mine erfaringer tyder på at det kan være forskjeller innen én og samme lott. Noen få hylser (5,6x52R og 6,5x55) revner i halsen eller overgangen hals/skulder etter første omlading, andre ser like fine ut etter flere omladinger. Kan det skyldes ujevnheter fra produksjonen og/eller slapp kvalitetskontroll? Uansett, så lenge S&B-hylser er rimelige og lett tilgjengelige velger jeg å bruke dem så lenge de holder. Så får jeg heller skjerpe min egen kvalitetskontroll før hver omlading. Største ulempen er at de kan ha relativt trange hettelommer. Jeg har forsøkt både CCI 200, CCI BR, samt S&B-hetter. Like trangt.

Her tror jeg du er ved problemets kjerne: Den største skadeeffekten av folks ferdsel i villmarka skyldes at mange av de moderne menneskene som er inspirert av Monsen & Kvernmo, har liten eller ingen kunnskap om naturen og viltet som lever der. Det handler om å vise hensyn når dyrene er på sitt mest sårbare.

Det står at den produseres av Sellier & Bellot (S&B). Jeg har ladet 5,6x52R, 6,5x55, .308W samt .30-06 med S&B-hylser. Ikke blandt de beste, men helt greie. Du bør uten problemer få 4-5 omladinger med S&B, om du gløder og presser lite kanskje flere.

Jeg tror det er et samvirke av ulike faktorer, og at dette kan være en av dem. Men elgen har jo hatt framgang i milde kyststrøk også, f.eks. på Vega? Dårlige beiteforhold, ødelagte habitat, genetikk, parasitter og sykdom kan forsterke hverandre.

Vihtavuori oppgir 902 m/s for 120 grs TSX foran 50,2 grs N560 (maks) med 67 cm pipe. Det skulle vel tilsi rundt 840-850 m/s med 52 cm pipe, ja.

Jeg tenker som flere ovenfor og ville gått for en todelt løsning med noe som er helt vanntett hvis det ikke finnes gode tørkemuligheter. Jeg trives veldig godt i bomull, bruker forsvarets feltjakke og bukse som blir impregnert hver sommer. Da tåler jeg litt regn. Med ull under tåler jeg også temperaturer under null. Ville likevel supplert med tynne vanntette ytterplagg (regntøy) og sydvest i tilfelle mye regn eller sludd. På beina høyskaftede støvler med membran, på hendene ullvanter og vindvotter til å ha over når det blir kaldt.

Da har du godt syn! Kunne nok funket sånn noenlunde for meg (snart 70) under gode lysforhold, men min utfordring er å finne det samme siktepunktet hver gang, når det delvis dekkes av trådkorset. Da kan hjelpelinjer gjøre det enklere, enten som et kors eller en X.