Sølvrev

Jeg mener det er greit at Mattilsynet følger opp med en ny undersøkelse kommende jaktsesong, og prøvetakingen var jo egentlig en ganske kurant sak. Raske svar på enkeltprøver fikk vi også! Her er de samlede resultatene fra 2018-sesongens undersøkelse. (Hva som ikke er greit er at Nordfjella-området ble brukt som sauebeite, men det er jo utførlig debattert tidligere i denne tråden).

Det har vært en del skyteulykker på jakt opp gjennom årene, flere med fatalt utfall. Jeg snakker ikke om de episodene der man er usikker på hvor kameraten er, mangler kulefang eller hjelpemidler for sikker identifikasjon, osv. Jeg snakke om tilfellene der skytteren både er erfaren og utstyrt med kikkertsikte i premiumklassen. Man skulle tro at da var det UMULIG Å TA FEIL! Men det er det tydeligvis ikke. På en eller annen måte klarer hjernen å mistolke synsbildet og skudd blir avfyrt. At noen mennesker kan bli vel gira av det de holder på med og dermed miste hodet er vel kjent fra andre situasjoner enn jakt? Jeg tenker at noe av det viktigste vi som ansvarlige jegere kan gjøre er å passe på å være utvilt og klare i hodet under jaktutøvelsen. Piloter erklærer seg "not fit for flying" om de har en dårlig dag. Det samme burde jegere gjøre, "not fit for hunting", når kvelden er blitt sen og bakrusen kan sitte i. Jeg har selv sittet på post og lurt på hva jeg egentlig hadde der å gjøre, men det er noen år siden nå. Det som fortsatt av og til plager meg er om min hjerne likevel kan spille meg et puss og få meg til å reagere som om det var lovlig vilt i sikte. Og noen ganger lurer jeg også på om det kan skje med mine jaktkamerater.

Ja, det var mye penger for å komme videre med en avklaring...… Jeg ville ikke vært bekymret for hundens videre liv som familiehund, gitt at den får tilstrekkelig omsorg, mosjon og mentale utfordringer. Hva angår det siste er trening på blodspor en veldig fin aktivitet, og kanskje du til og med kunne få den godkjent som ettersøkshund? Selv om du (eller nye eiere) ikke satser på slik sertifisering, er blodsportrening både spennende og utfordrende for hunden. (Anne Igsi har skrevet en svært instruktiv bok om dette.) Ellers synes jeg det er flott at du som hundeeier tenker på hva som er mest etisk riktig i et hundeperspektiv. De fleste jeg kjenner tenker nok først og fremst hva som er best for dem.....

For en del år siden hadde jeg en dachs, hvor kneskåla fra tid til annen kom ut av ledd (patellaluksasjon). Dyrlegen mente det var en kurant sak å operere denne defekten, og siden jeg hadde forsikring på bikkja ble det sånn. Men hunden ble aldri helt bra igjen, og livet som drivende løshund var slutt (hunden var da 7 år gammel). I ettertid var det ikke noe jeg ville gjort annerledes, hunden ble tilstrekkelig symptomfri til å fungere som familiehund og egenandelen til operasjonen var på "bare" kr 4000. I ditt tilfelle virker det ikke som bikkja er ferdig utredet, og jeg tenker at om du skal koste på deg en operasjon bør dyrlegen være rimelig sikker på prognosen for full restitusjon. Løsningen med å la den fortsatt jakte i et mindre viltrikt terreng har jeg ikke helt sansen for. Selv om du har en blanding av drever og basset som ikke er helt jaktidiot er det vel en mulighet for at hunden vil henge lenge på når den først får los, og at symptomene bare vil forverre seg med tiden. Til slutt kan det ende opp med at du må hente hunden av sporet og bære den hjem. Jeg synes ikke noe om å slippe en hund som åpenbart får store smerter av å jage vilt. Dyrlegen bør, med utgangspunkt i en videre undersøkelse (røntgen, CT, el.) kunne gi deg en nærmere anbefaling om operasjon eller "konvertering til familiehund", det siste forutsatt at plagene ikke vil utvikle seg. Lykke til!

Jeg har ikke til hensikt å gjøre TS usikker i valget mellom dyr og billig treningsammunisjon, men det er da et visst poeng i å velge bort ujevn ammo med stor egenspredning? Først da får man jo verifisert sine egne prestasjoner med våpenet. Så når jeg uttaler meg i denne tråden er det ut fra mine erfaringer med mitt våpen. For drøyt 10 år siden kjøpte jeg en kasse (500 stk.) Igman 152 grs FMJ i kaliber .30-06 hos Jaktdepotet (mener å huske de sa disse patronene var produsert ved samme fabrikk som Partizan). De var svært billige og smeller godt! Men presisjon: selv fra skytebenk får jeg ikke bedre samlinger enn 5-6 cm på 100m. Jeg har fremdeles noen esker igjen, og bruker disse patronene først og fremst til oppvarming og trening på avtrekk. Men for å oppleve gleden ved å skyte med tette samlinger blir jo ikke Igman førstevalget, og jeg ville aldri kjøpt et så stort kvantum om jeg visste hvilken presisjon de ville gi i mitt våpen. Rifla er en ZKK 600 med relativt ny Heym-pipe på 57 cm påmontert østerriksk kvalitetsoptikk. Det hører da med til historien at denne er særdeles presis med Oryx 180 grs, Federal SP 180 grs, samt American Eagle 150 grs. Og at sistnevnte har et noe avvikende treffpunkt i forhold til de to andre. Får også god presisjon med hjemmeladet Lapua 123 grs FMJ.

Støtter @M67, kjøp heller litt flere billige treningspatroner av type Sellier&Bellot eller Partizan (PPU) enn færre av de dyreste. Når det er sagt, Lapua Trainer er meget gode og jevne patroner. (Og for all del, ta vare på tomhylsene!). Litt forskjellig treffpunkt med de ulike merkene er ikke noe å bekymre seg for i starten. Det viktigste er at du klarer å skyte tette, fine samlinger. Så velger du en premium jaktpatron og skyter inn med den når du er blitt varm i trøya. Med ditt valg av rifle er det ingen grunn til å forvente direkte dårlig presisjon med noen fabrikkladet patrontype, men bli ikke overrasket om noen gir litt større spredning på en 5-skuddserie enn andre. Lykke til!

Jeg tror (og håper) at dette er begrunnelsen for de fleste jegere, enten de sitter med hagle på rådyrpost, jakter elg med "potatiskasteren", eller prøver rypa med salongrifle. Resonnement i de 3 innleggene ovenfor er i hvert fall 100% sammenfallende med mitt. De ekstremt flattskytende kalibrene har alltid hatt sin menighet, både blant norske jegere og bench rest-skyttere over dammen.

Jeg har fulgt med en stund nå, både i denne og lignende tråder hvor oppslag i ulike medier blir behørig kommentert og diskutert. Det er ikke min hensikt å kritisere den enkeltes synspunkt og bidrag til diskusjonen her, men jeg tenker vi bør være mer bevisste på at vi lever i et tabloidisert samfunn der hovedhensikten er å fange interesse og skape engasjement, enten nyheten presenteres på papir, internett eller i radio/TV. Virkemidlene for å vekke oppmerksomhet i mediabildet er fete og dramatiske overskrifter, samt et omhyggelig utvalg av fakta og annen saksinformasjon. Før i tiden var Dagbladet og VG stort sett alene om dette, og vi kunne aktivere de nødvendige filtrene før vi åpnet avisen. (Vi som har levd en stund husker gjerne Tramteaterets latterliggjøring av fenomenet gjennom sangen «Naken greve jager neger med øks».) Nå blir snart alle nyheter presentert i tabloidformatet, ja til og med gamle ærverdige NRK er på vei i den retningen. Fakta og breddedekning av sakene er blitt underordnet i journalistikken, og folkeopplysningens tid er definitivt forbi. Vi (konsumentene) synes å akseptere at det er helt greit. En prest fra mitt distrikt skal visst nok en gang ha sagt noe sånn som: «Jeg lyver aldri. Men jeg forteller ikke alt som er sant heller!» Kanskje noe å ha i bakhodet i disse ulvetider………?

Hvis dyret er vomskutt eller området rundt inn-/utgangshullet er blitt forurenset på annen måte ville jeg nok flå skrotten så fort som mulig for å få gjort skikkelig rent, og eventuelt skjære bort det som er nødvendig. Hvis utgangshullet er stort og rufsete på grunn av heftig ekspansjon kan det være lurt å fjerne pelsen etter et døgn eller to, dette for å kunne renske opp i blodslått kjøtt og unngå surning. Hvis både inn og utgang virker rene og pene ut ser jeg ikke noe i veien for å mørne skrotten ferdig med skinnet på. Jeg har hengt rådyr i 4 dager på denne måten. Men tilstrekkelig lufting av områdene mellom bog og brystkasse ("armhulene") kan være en utfordring hvis slaktet skal henge lenge.

Det er kjent at noen frukt-typer inneholder enzymer som bryter ned proteiner og derfor kan benyttes til å mørne kjøtt. Jeg brukte en gang ananas-juice til å mørne en noe seig ytrefilet av bjørn - funket meget bra, men den litt karakteristiske og stramme smaken fra rester av fettranden var fortsatt der. Andre frukter/bær som inneholder slike enzymer er papaya, mango og kiwi (tror jeg). Beviset for at mango virker fikk jeg dokumentert da jeg for mange år siden prøvde å lage mango-fromasj. Den ble aldri stiv, til tross for rikelige mengder gelatin! Fordelen med å mørne kjøtt ved hjelp av saft fra nevnte frukter er at det fungerer greit selv om kjøttet har vært frosset (og så får man tåle at det kan sitte litt fruktsmak igjen i biffen).

Kanskje like greit at vi kjører diskusjonen åpent, av hensyn til erfaringsoverføring til andre som følger tråden. Mitt kjølerom er 1,2x1,3x2,0m (BxLxH), dvs. ca. 3,1 kubikkmeter og dermed godt innenfor aggregatets kapasitet. Rommet er videre isolert i henhold til Norcools beskrivelse og tegninger, og jeg har registrert at aggregatet ikke går veldig lenge om gangen. Når jeg skal henge inn slakt er jeg også veldig bevisst på å kjøle ned rommet på forhånd (siden det ikke er i bruk kontinuerlig). Jeg opplever tørkehinneutfordringer selv når jeg henger inn ett rådyr (ca. 16 kg slakt). Nå er det mulig at jeg er ekstra prippen overfor tykke og harde tørkehinner, men jeg skulle ønske aggregatet hadde en eller annen funksjon for styring av relativt fuktighet.

Ja, det er absolutt et alternativ hvis du jakter i områder med lite flått. Men for oss som feller dyr tidlig i sesongen i de mest flåttbefengte områdene på sør- og Vestlandet er det om å gjøre å få pelset dyret mens slaktet ennå er varmt, ellers venter det en særdeles ubehagelig opplevelse. Jeg ville ikke trodd det om jeg ikke hadde opplevd det selv!

Jeg har bygget et lite kjølerom etter den tradisjonelle metoden, med glava i vegger og isoporplater i gulv og tak (for ikke å tape for mye i høyde). Det rusler og går ved behov med et Coolmaster Cu350-aggregat, dvs. i august/september når det er for varm til å henge viltskrotten i garasjen. Temperatur er forhåndsinnstilt og varierer mellom 3,5 og 4,5 grader C. Det jeg ikke liker med denne løsningen er at det blir for tørt inne i rommet. Aggregatet har automatisk avfukter, og det resulterer i at kjøttet fort utvikler en tørkehinne (ja, sikkert bra for å hindre bakterievekst!). Men når f. eks. en rådyrskrott har hengt i rommet en uke er denne hinnen blitt rimelig tykk, og skrotten har da også tapt en del vekt. Derfor foretrekker jeg å mørne/modne alt vilt ute i en luftig garasje, så sant temperaturforholdene tillater det. Selv med varme oktoberdager og fuktig vestlandsklima går dette greit så lenge man følger med på utviklingen. Med denne metoden blir tørkehinnen mindre utviklet, og jeg vil heller ofre noen dager av modningen for å unngå denne hinnen. Så vidt jeg husker fulgte det en grei byggebeskrivelse med aggregatet, og det finnes sikkert mange beskrivelser med tegninger på nettet også. For en noenlunde nevenyttig og praktisk anlagt person er det ingen heksekunst å bygge et slikt kjølerom (jeg bygget det inne i en bod hvor ytterveggene var på plass), men det tok selvfølgelig en del timer.

Jeg oppfatter at Ladeboken (nå 8. utgave) først og fremst skal gi en innføring i hjemmelading av rifle- og pistol-/revolver-patroner for nye og ferske hjemmeladere . I den konteksten synes jeg faktisk den fortjener bibel-stempelet! Og så kan det vel være at både sølvrever og andre eldre ringrever finner litt nyttig å hente i enkelte kapitler? Jeg tenker særlig på de nye kapitlene om pipelengde og hastighet, og om lyddempere. Her er det jo gjort nybrottsarbeid! At boken kan oppfattes noe tynn for de viderekomne innen ulike disipliner av konkurranseskyting er jeg ikke uenig i. Bredere dekning av f. eks. Vvs N5XX-serie kunne også vært ønskelig, men som andre har påpekt er i hvert fall de to nordiske kruttprodusentene blitt flinke til å publisere oppdaterte tabeller på nettet. Vithavouri har også utvidet bredden på jaktkuler i sine tabeller, i hvert fall innen de mest utbredte storviltkalibrene. Mange innlegg og spørsmål her på Kammeret bærer preg av at nye hjemmeladere søker kvikk fiks-løsninger, i stedet for å sette seg tilstrekkelig inn i sakene (er visst en trend i samfunnet?). Men jeg ser også at innlegg fra de som framstår som mer erfarne hjemmeladere bærer preg av at de ikke har lest så mye om emnet. Derfor mener jeg at ladeboken er gull for alle som lager sin egen ammunisjon, og at ladeboken hører hjemme i et hvert møblert laderom.

Etter de første kommentarene hadde jeg egentlig bestemt meg for ikke å åpne undersøkelsen, men til slutt vant nysgjerrigheten over motforestillingene. Jeg valgte imidlertid å hoppe av underveis, fordi jeg tror at TS' forventninger er urealistiske. Anbefaler derfor å justere forventningsnivået til det jeg tror er realistisk for denne undersøkelsen. Mitt forslag til alternativ formulering om hva mastergradstudien kan gi svar på: "Vi er interessert i å framskaffe et grunnlag som kan belyse ulike grunner til hvorfor så mange synes friluftsliv er fornøyelig, og som også kan vise hvorfor folk foretrekker friluftsliv foran andre aktiviteter." Men det er kanskje litt sent å gjøre slike endringer nå?

Det aller viktigste temaet innen våpen, skyting og jakt er sikkerhet, vi er alle enige om det. Dernest mener jeg at jegerprøvekandidatene i et §19-perspektiv må få et innblikk i egne og verktøyets (våpen og ammunisjon) begrensninger, herunder en kort innføring i ballistikk. Nærmere utforskning av disse begrensningene må først og fremst skje gjennom trening og eksperimentering, både på og utenfor skytebanen. Jeg er ikke tilhenger av dyptpløyende teori i jegerprøvesammenheng. Ellers er jeg ikke uenig med @Bly at hjemmelading kan være lærerikt, og det er både en morsom og trivelig hobby. Men det ville ikke være øverst på min liste over det første en helt fersk jegerprøvekandidat og riflejeger burde ta nærmere tak i.

Kontakt raseklubben https://www.nkk.no/raser/petit-basset-griffon-vendeen-article8185-815.html De bør har oversikt over lokale (og seriøse) kontaktpersoner som du kan henvende deg til. Ofte en fordel å kjøpe valpen sånn noenlunde i nærområdet, slik at du kan hente den selv.

@Per-S : Jeg har reagert på det samme, og pleier derfor å fortelle hva som er riktig praksis når du bærer et våpen til/fra og på skytebanen. Hele poenget, enten du har en rifle eller ei hagle, er å vise at våpenet er tomt! Hva angår dekningen av temaet ballistikk i jegerprøveopplæringen, er det min mening at følgende bør dekkes ved rifleskyting: - kulebanens krumning som følge av gravitasjonen, eksemplifisert ved fall i treffpunkt på ulike avstander - endringer i treffpunkt med og uten lyddemper - prosjektilets tap av hastighet (og dermed anslagsenergi) over avstand som følge av friksjon (luftmotstand) - prosjektilets avdrift (og dermed endring i treffpunkt) ved sterk sidevind - treffpunktendringer med ulike ammunisjons-/kuletyper Jeg er som tidligere nevnt usikker på hvor langt ulike instruktører går på de fire siste punktene, men det øverste punktet er i hvert fall godt dekket av pensum. Ellers er jeg enig med @M67 i at kandidatene må godta en del fakta, og det er ikke alt som bør forklares i detalj. Spesielt interesserte kan jo henvises til andre kilder.

Jeg har aldri sjekket dette bevisst, men fra tid til annen kontrollskyter jeg riflene mine for å verifisere at treffpunktet er uendret. Kikkerten kunne jo gjennom sesongen ha fått et støt som jeg ikke har merket. Min BRNO kal. .30-06 er innskutt med Oryx 180 grs, og jeg har ikke registrert avvik i treffpunkt med ulike lotnummer på ferdigkjøpt ammunisjon. Det hører også med i bildet at tilsvarende hjemmeladet Oryx (ladet til samme patronlengde og hastighet som Norma fabrikk) heller ikke gir avvik. Jeg tror ikke du vil oppleve avvik av betydning med ferdigkjøpt kvalitetsammunisjon fra de store seriøse produsentene. Om dette er nok bemerket i jegeropplæringen? Tja, jeg synes nok problemstillingen omkring lotvariasjoner kanskje blir litt sær. I forbindelse med krav til skyteprøve for storvilt er det fokus på at prøven må avlegges med jaktammunisjon. Da er det naturlig å begrunne dette med treffpunktvariasjoner for ulike ammunisjons-/kuletyper (selv om det finnes rifler, både med og uten demper, som spiser det meste uten avvik!). Det er også naturlig å nevne at en jaktrifle bør skytes inn med den ammunisjonen som skal brukes på jakt. Jeg er litt usikker på hvor langt de ulike instruktørene går inn i denne problemstillingen.

Jeg la merke til at TS ønsket hardt ladede patroner i 6,5x55 for å oppnå flatest mulig kulebane fra 0 til 250 m. Her er noen fakta, basert på Normas ballistikk-kalkulator (https://www.norma.cc/sv/Ammunitionsskolan/Ballistik/iframe/): Hvis vi tar utgangspunkt i Normas Golden Target-kule (8,4 g, 130 grs) og du har "normal" pipelengde for et jaktvåpen, kan du gjerne oppnå rundt 810 m/s i utgangshastighet (jeg oppnår "bare" 765 i min Browning med 53 cm pipe og ferdigrullet ammo). Hvis du "sprenglader" med denne kula kan muligens 870 m/s være innen rekkevidde. Ballistikk-kalkulatoren sier at hvis våpenet ditt er innskutt på 100 m, vil kula på 250 m avstand treffe 269 mm lavere ved 810 m/s, 224 mm lavere ved 870 m/s. Jeg ville ikke valgt å lade så hardt bare for å vinne 45 mm i høydeforskjell!

Hvis hovedpoenget er å redusere kostnadene i forhold til jakttrening må dere skyte en god del for å "tjene inn investeringen" i et nytt ladeutstyr av rimelig god kvalitet. Treningsammo får man som regel kjøpt for en relativt rimelig penge gjennom lokalt skytterlag, så her er det ikke all verdens å spare pr. patron. Jaktammunisjonen blir derimot betydelig rimeligere om dere lader den selv (men så går det ikke så mange skudd pr. år heller?). Et komplett nytt ladesett i god kvalitet koster fra rundt 4000 kr og oppover (ja, jeg vet de rimeligste koster rundt halvparten og gjør nytten for mange). Jeg har selv et RCBS Rock Chucker Supreme Master Reloading Kit (koster i dag kr 4950 hos Hjemmelading). Setter inneholder det meste for å komme i gang, men dere trenger dier til relevant kaliber, og gjerne også et hylsetrimmingsett. Så har det en tendens til å balle på seg etter hvert..... Jeg lader selv (6,5x55 og .30-06) først og fremst fordi det er en trivelig hobby, og fordi jeg har et litt sært riflekaliber (5,6x52R) på drillingen. Og som andre allerede har påpekt: Ladeboken (nå 8. utgave) er kanskje den viktigste og beste investeringen for alle nye hjemmeladere!

Avstandsmåler er absolutt et nyttig verktøy! Jeg har både en liten enkel variant (6x20), samt integrert avstandsmåler i en 10x42 håndkikkert. Etter min mening er elektronisk avstandsmåling et godt hjelpemiddel for human og sikker jakt, ikke bare med rifle men også med hagle på f. eks. rådyr-post. Det er ikke alltid like enkelt å se om holdet er innenfor 20 m...… Under jakt bruker jeg avstandsmåling som Lilleulv beskriver, dvs. måler opp noen referansepunkter i terrenget når jeg kommer på nye poster. Men jeg har også stor nytte av å måle avstander når jeg ikke er på jakt. Da bruker jeg verktøyet til egentrening i avstandsbedømmelse. Nyttig i jaktsituasjoner der tingene skjer så raskt at du ikke rekker å måle.

Mine erfaringer basert på en Diamond kombi og en Merkel drilling, begge i riflekal. 5,6x52R, er at det gjerne blir (svært) lang friflukt uten at det påvirker presisjonen. Jeg lader med COL som 8x68S gjør. Best presisjon oppnås med moderate ladninger og hastighet. Hvis du skal benytte andre hylser enn de du har skutt i eget våpen, må du under ompressing passe på at du setter skulderen tilstrekkelig tilbake. Ellers får du ikke kamret patronen.

Våpenet i annonsen ovenfor ser for meg ut til å være en Merkel Suhl model 8. Det er flere tråder om denne modellen på Kammeret. Hvis nærmere interesse bør du bør sjekke om den er trykktestet for stålhagl. Men uansett er ikke 3/4 boring optimalt for denne typen ammunisjon, heller ikke leirduepatroner. Har selv to slike hagler (begge boret opp til mindre trangboring), og bortsett begrensningene mht. ammunisjon samt at de krever omhyggelig stell for å unngå rust, er dette våpen jeg kommer til å beholde. Gebr merkel suhl 6 innlegg 4. mar. 2013 arvet en gebruder merkel suhl trenger info 41 innlegg 7. nov. 2010 Sauer-hagler 50 innlegg 23. okt. 2008 Sauer Mod 8: En bra børse..? 5 innlegg 10. sep. 2008

Det synes som du er rimelig sikker på at bikkja må vekkes gjennom ulike stimuli. Kan det tenkes at hunden rett og slett begynner å bli sliten og mett av dage, som innlegget over her er inne på? Hvor ivrig er hunden til å gå tur, eller løpe ved siden av sykkelen? Ser du tegn til bevegelseshemninger, halting etc.under løping eller i trapper? Er hunden støl og stiv om morgenen eller etter hvile? Kanskje ville det være lurt å gjennomgå en grundig veterinærundersøkelse med hensyn til revmatisme, og eventuelt en runde med røntgen for å utelukke slitasje eller forkalkninger i skjelettet?