Sølvrev

Det er kjent at noen frukt-typer inneholder enzymer som bryter ned proteiner og derfor kan benyttes til å mørne kjøtt. Jeg brukte en gang ananas-juice til å mørne en noe seig ytrefilet av bjørn - funket meget bra, men den litt karakteristiske og stramme smaken fra rester av fettranden var fortsatt der. Andre frukter/bær som inneholder slike enzymer er papaya, mango og kiwi (tror jeg). Beviset for at mango virker fikk jeg dokumentert da jeg for mange år siden prøvde å lage mango-fromasj. Den ble aldri stiv, til tross for rikelige mengder gelatin! Fordelen med å mørne kjøtt ved hjelp av saft fra nevnte frukter er at det fungerer greit selv om kjøttet har vært frosset (og så får man tåle at det kan sitte litt fruktsmak igjen i biffen).

Kanskje like greit at vi kjører diskusjonen åpent, av hensyn til erfaringsoverføring til andre som følger tråden. Mitt kjølerom er 1,2x1,3x2,0m (BxLxH), dvs. ca. 3,1 kubikkmeter og dermed godt innenfor aggregatets kapasitet. Rommet er videre isolert i henhold til Norcools beskrivelse og tegninger, og jeg har registrert at aggregatet ikke går veldig lenge om gangen. Når jeg skal henge inn slakt er jeg også veldig bevisst på å kjøle ned rommet på forhånd (siden det ikke er i bruk kontinuerlig). Jeg opplever tørkehinneutfordringer selv når jeg henger inn ett rådyr (ca. 16 kg slakt). Nå er det mulig at jeg er ekstra prippen overfor tykke og harde tørkehinner, men jeg skulle ønske aggregatet hadde en eller annen funksjon for styring av relativt fuktighet.

Ja, det er absolutt et alternativ hvis du jakter i områder med lite flått. Men for oss som feller dyr tidlig i sesongen i de mest flåttbefengte områdene på sør- og Vestlandet er det om å gjøre å få pelset dyret mens slaktet ennå er varmt, ellers venter det en særdeles ubehagelig opplevelse. Jeg ville ikke trodd det om jeg ikke hadde opplevd det selv!

Jeg har bygget et lite kjølerom etter den tradisjonelle metoden, med glava i vegger og isoporplater i gulv og tak (for ikke å tape for mye i høyde). Det rusler og går ved behov med et Coolmaster Cu350-aggregat, dvs. i august/september når det er for varm til å henge viltskrotten i garasjen. Temperatur er forhåndsinnstilt og varierer mellom 3,5 og 4,5 grader C. Det jeg ikke liker med denne løsningen er at det blir for tørt inne i rommet. Aggregatet har automatisk avfukter, og det resulterer i at kjøttet fort utvikler en tørkehinne (ja, sikkert bra for å hindre bakterievekst!). Men når f. eks. en rådyrskrott har hengt i rommet en uke er denne hinnen blitt rimelig tykk, og skrotten har da også tapt en del vekt. Derfor foretrekker jeg å mørne/modne alt vilt ute i en luftig garasje, så sant temperaturforholdene tillater det. Selv med varme oktoberdager og fuktig vestlandsklima går dette greit så lenge man følger med på utviklingen. Med denne metoden blir tørkehinnen mindre utviklet, og jeg vil heller ofre noen dager av modningen for å unngå denne hinnen. Så vidt jeg husker fulgte det en grei byggebeskrivelse med aggregatet, og det finnes sikkert mange beskrivelser med tegninger på nettet også. For en noenlunde nevenyttig og praktisk anlagt person er det ingen heksekunst å bygge et slikt kjølerom (jeg bygget det inne i en bod hvor ytterveggene var på plass), men det tok selvfølgelig en del timer.

Jeg oppfatter at Ladeboken (nå 8. utgave) først og fremst skal gi en innføring i hjemmelading av rifle- og pistol-/revolver-patroner for nye og ferske hjemmeladere . I den konteksten synes jeg faktisk den fortjener bibel-stempelet! Og så kan det vel være at både sølvrever og andre eldre ringrever finner litt nyttig å hente i enkelte kapitler? Jeg tenker særlig på de nye kapitlene om pipelengde og hastighet, og om lyddempere. Her er det jo gjort nybrottsarbeid! At boken kan oppfattes noe tynn for de viderekomne innen ulike disipliner av konkurranseskyting er jeg ikke uenig i. Bredere dekning av f. eks. Vvs N5XX-serie kunne også vært ønskelig, men som andre har påpekt er i hvert fall de to nordiske kruttprodusentene blitt flinke til å publisere oppdaterte tabeller på nettet. Vithavouri har også utvidet bredden på jaktkuler i sine tabeller, i hvert fall innen de mest utbredte storviltkalibrene. Mange innlegg og spørsmål her på Kammeret bærer preg av at nye hjemmeladere søker kvikk fiks-løsninger, i stedet for å sette seg tilstrekkelig inn i sakene (er visst en trend i samfunnet?). Men jeg ser også at innlegg fra de som framstår som mer erfarne hjemmeladere bærer preg av at de ikke har lest så mye om emnet. Derfor mener jeg at ladeboken er gull for alle som lager sin egen ammunisjon, og at ladeboken hører hjemme i et hvert møblert laderom.

Etter de første kommentarene hadde jeg egentlig bestemt meg for ikke å åpne undersøkelsen, men til slutt vant nysgjerrigheten over motforestillingene. Jeg valgte imidlertid å hoppe av underveis, fordi jeg tror at TS' forventninger er urealistiske. Anbefaler derfor å justere forventningsnivået til det jeg tror er realistisk for denne undersøkelsen. Mitt forslag til alternativ formulering om hva mastergradstudien kan gi svar på: "Vi er interessert i å framskaffe et grunnlag som kan belyse ulike grunner til hvorfor så mange synes friluftsliv er fornøyelig, og som også kan vise hvorfor folk foretrekker friluftsliv foran andre aktiviteter." Men det er kanskje litt sent å gjøre slike endringer nå?

Det aller viktigste temaet innen våpen, skyting og jakt er sikkerhet, vi er alle enige om det. Dernest mener jeg at jegerprøvekandidatene i et §19-perspektiv må få et innblikk i egne og verktøyets (våpen og ammunisjon) begrensninger, herunder en kort innføring i ballistikk. Nærmere utforskning av disse begrensningene må først og fremst skje gjennom trening og eksperimentering, både på og utenfor skytebanen. Jeg er ikke tilhenger av dyptpløyende teori i jegerprøvesammenheng. Ellers er jeg ikke uenig med @Bly at hjemmelading kan være lærerikt, og det er både en morsom og trivelig hobby. Men det ville ikke være øverst på min liste over det første en helt fersk jegerprøvekandidat og riflejeger burde ta nærmere tak i.

Kontakt raseklubben https://www.nkk.no/raser/petit-basset-griffon-vendeen-article8185-815.html De bør har oversikt over lokale (og seriøse) kontaktpersoner som du kan henvende deg til. Ofte en fordel å kjøpe valpen sånn noenlunde i nærområdet, slik at du kan hente den selv.

@Per-S : Jeg har reagert på det samme, og pleier derfor å fortelle hva som er riktig praksis når du bærer et våpen til/fra og på skytebanen. Hele poenget, enten du har en rifle eller ei hagle, er å vise at våpenet er tomt! Hva angår dekningen av temaet ballistikk i jegerprøveopplæringen, er det min mening at følgende bør dekkes ved rifleskyting: - kulebanens krumning som følge av gravitasjonen, eksemplifisert ved fall i treffpunkt på ulike avstander - endringer i treffpunkt med og uten lyddemper - prosjektilets tap av hastighet (og dermed anslagsenergi) over avstand som følge av friksjon (luftmotstand) - prosjektilets avdrift (og dermed endring i treffpunkt) ved sterk sidevind - treffpunktendringer med ulike ammunisjons-/kuletyper Jeg er som tidligere nevnt usikker på hvor langt ulike instruktører går på de fire siste punktene, men det øverste punktet er i hvert fall godt dekket av pensum. Ellers er jeg enig med @M67 i at kandidatene må godta en del fakta, og det er ikke alt som bør forklares i detalj. Spesielt interesserte kan jo henvises til andre kilder.

Jeg har aldri sjekket dette bevisst, men fra tid til annen kontrollskyter jeg riflene mine for å verifisere at treffpunktet er uendret. Kikkerten kunne jo gjennom sesongen ha fått et støt som jeg ikke har merket. Min BRNO kal. .30-06 er innskutt med Oryx 180 grs, og jeg har ikke registrert avvik i treffpunkt med ulike lotnummer på ferdigkjøpt ammunisjon. Det hører også med i bildet at tilsvarende hjemmeladet Oryx (ladet til samme patronlengde og hastighet som Norma fabrikk) heller ikke gir avvik. Jeg tror ikke du vil oppleve avvik av betydning med ferdigkjøpt kvalitetsammunisjon fra de store seriøse produsentene. Om dette er nok bemerket i jegeropplæringen? Tja, jeg synes nok problemstillingen omkring lotvariasjoner kanskje blir litt sær. I forbindelse med krav til skyteprøve for storvilt er det fokus på at prøven må avlegges med jaktammunisjon. Da er det naturlig å begrunne dette med treffpunktvariasjoner for ulike ammunisjons-/kuletyper (selv om det finnes rifler, både med og uten demper, som spiser det meste uten avvik!). Det er også naturlig å nevne at en jaktrifle bør skytes inn med den ammunisjonen som skal brukes på jakt. Jeg er litt usikker på hvor langt de ulike instruktørene går inn i denne problemstillingen.

Jeg la merke til at TS ønsket hardt ladede patroner i 6,5x55 for å oppnå flatest mulig kulebane fra 0 til 250 m. Her er noen fakta, basert på Normas ballistikk-kalkulator (https://www.norma.cc/sv/Ammunitionsskolan/Ballistik/iframe/): Hvis vi tar utgangspunkt i Normas Golden Target-kule (8,4 g, 130 grs) og du har "normal" pipelengde for et jaktvåpen, kan du gjerne oppnå rundt 810 m/s i utgangshastighet (jeg oppnår "bare" 765 i min Browning med 53 cm pipe og ferdigrullet ammo). Hvis du "sprenglader" med denne kula kan muligens 870 m/s være innen rekkevidde. Ballistikk-kalkulatoren sier at hvis våpenet ditt er innskutt på 100 m, vil kula på 250 m avstand treffe 269 mm lavere ved 810 m/s, 224 mm lavere ved 870 m/s. Jeg ville ikke valgt å lade så hardt bare for å vinne 45 mm i høydeforskjell!

Hvis hovedpoenget er å redusere kostnadene i forhold til jakttrening må dere skyte en god del for å "tjene inn investeringen" i et nytt ladeutstyr av rimelig god kvalitet. Treningsammo får man som regel kjøpt for en relativt rimelig penge gjennom lokalt skytterlag, så her er det ikke all verdens å spare pr. patron. Jaktammunisjonen blir derimot betydelig rimeligere om dere lader den selv (men så går det ikke så mange skudd pr. år heller?). Et komplett nytt ladesett i god kvalitet koster fra rundt 4000 kr og oppover (ja, jeg vet de rimeligste koster rundt halvparten og gjør nytten for mange). Jeg har selv et RCBS Rock Chucker Supreme Master Reloading Kit (koster i dag kr 4950 hos Hjemmelading). Setter inneholder det meste for å komme i gang, men dere trenger dier til relevant kaliber, og gjerne også et hylsetrimmingsett. Så har det en tendens til å balle på seg etter hvert..... Jeg lader selv (6,5x55 og .30-06) først og fremst fordi det er en trivelig hobby, og fordi jeg har et litt sært riflekaliber (5,6x52R) på drillingen. Og som andre allerede har påpekt: Ladeboken (nå 8. utgave) er kanskje den viktigste og beste investeringen for alle nye hjemmeladere!

Avstandsmåler er absolutt et nyttig verktøy! Jeg har både en liten enkel variant (6x20), samt integrert avstandsmåler i en 10x42 håndkikkert. Etter min mening er elektronisk avstandsmåling et godt hjelpemiddel for human og sikker jakt, ikke bare med rifle men også med hagle på f. eks. rådyr-post. Det er ikke alltid like enkelt å se om holdet er innenfor 20 m...… Under jakt bruker jeg avstandsmåling som Lilleulv beskriver, dvs. måler opp noen referansepunkter i terrenget når jeg kommer på nye poster. Men jeg har også stor nytte av å måle avstander når jeg ikke er på jakt. Da bruker jeg verktøyet til egentrening i avstandsbedømmelse. Nyttig i jaktsituasjoner der tingene skjer så raskt at du ikke rekker å måle.

Mine erfaringer basert på en Diamond kombi og en Merkel drilling, begge i riflekal. 5,6x52R, er at det gjerne blir (svært) lang friflukt uten at det påvirker presisjonen. Jeg lader med COL som 8x68S gjør. Best presisjon oppnås med moderate ladninger og hastighet. Hvis du skal benytte andre hylser enn de du har skutt i eget våpen, må du under ompressing passe på at du setter skulderen tilstrekkelig tilbake. Ellers får du ikke kamret patronen.

Våpenet i annonsen ovenfor ser for meg ut til å være en Merkel Suhl model 8. Det er flere tråder om denne modellen på Kammeret. Hvis nærmere interesse bør du bør sjekke om den er trykktestet for stålhagl. Men uansett er ikke 3/4 boring optimalt for denne typen ammunisjon, heller ikke leirduepatroner. Har selv to slike hagler (begge boret opp til mindre trangboring), og bortsett begrensningene mht. ammunisjon samt at de krever omhyggelig stell for å unngå rust, er dette våpen jeg kommer til å beholde. Gebr merkel suhl 6 innlegg 4. mar. 2013 arvet en gebruder merkel suhl trenger info 41 innlegg 7. nov. 2010 Sauer-hagler 50 innlegg 23. okt. 2008 Sauer Mod 8: En bra børse..? 5 innlegg 10. sep. 2008

Det synes som du er rimelig sikker på at bikkja må vekkes gjennom ulike stimuli. Kan det tenkes at hunden rett og slett begynner å bli sliten og mett av dage, som innlegget over her er inne på? Hvor ivrig er hunden til å gå tur, eller løpe ved siden av sykkelen? Ser du tegn til bevegelseshemninger, halting etc.under løping eller i trapper? Er hunden støl og stiv om morgenen eller etter hvile? Kanskje ville det være lurt å gjennomgå en grundig veterinærundersøkelse med hensyn til revmatisme, og eventuelt en runde med røntgen for å utelukke slitasje eller forkalkninger i skjelettet?

Dette var et veldig stort avvik i forhold til forsvarets ammo (som jeg har hørt kan være ganske heftig ladet). Men det er også slik at rifler er individuelle mht. treffpunktvariasjoner med ulik ammunisjon. Noen setter alt innenfor snusboksen på 100 m mens andre er relativt kresne i kosten. Kanskje du har en av det kresne slaget? Jeg tror det beste er å skyte inn med den jaktammunisjonen du ønsker å bruke, og så ville jeg notert eventuelle treffpunktendringer med Nosler CC 168 grs (ev. i omvendt rekkefølge). Jeg synes ikke det er noen god løsning å bruke forsvarets ammunisjon fra 1976 som referansenivå. (Den vil jo også etter hvert ta slutt?). Og som jeg liker å formane andre som starter opp med hjemmelading: Hvis du ikke får lånt eller på annen måte har tilgang til en cronograf, kan det være en god investering å kjøpe en. De koster ikke all verden, og er et utrolig nyttig hjelpemiddel hvis du ønsker å eksperimentere med ulike krutt- og kuletyper.

Nei, så lenge du holder deg til de kuletypene som er listet opp på kruttboksen er det ikke avansert i det hele tatt. Men skal du lade andre kuler med forskjeller i f. eks. bæreflate, manteltykkelse og vekt er du straks ute i ukjent terreng. Og det er kanskje ikke det beste stedet å være for en blodfersk hjemmelader? Derfor er det tryggest å bruke et relativt sentbrennende krutt hvor du finner data i ladeboken eller fra kruttprodusenten for den spesifikke kula du skal lade .

Jeg lader Lapua Mega 155 grs til hjortevilt: 47 grs MRP og col 73 mm i Norma hylser med CCI200 hetter (gir rundt 755 m/s i Browning A-bolt med 53 cm pipe). Noen mener denne ladningen kan være i friskeste laget (er fra Ladeboken utg. 7), men den gir ingen trykktegn i mitt våpen og samme hastighet som fabrikkladet Norma Oryx. Du bør starte noen grs lavere for sikkerhets skyld. Til bane og trening bruker jeg Norma Golden Target 130 grs: 44 grs Vv N160 og col 78,4 mm gir tilnærmet samme hastighet som Normas fabrikkladede utgave (750-760 m/s) og glitrende presisjon! Til småvilt bruker jeg Lapua FMJ 100 grs: 41 grs Vv N140 og col 70 mm som gir rundt 840 m/s i mitt våpen (vurderer å gå ned på ladevekt, trenger ikke så høy hastighet), meget god presisjon her også. Husk at en cronograf er gull for alle hjemmeladere! Om du ikke får lånt eller på annen måte får tilgang en, bør du vurdere å kjøpe å kjøpe en selv.

Ladeboken (nå utg. 8) hører hjemme i et hvert møblert laderom! Jeg tenker det er lurt at du leser deg opp på den, og samtidig bruker din far som mentor til alt det praktiske (samt spør han om ladedata og ting som er uklart i ladeboken). Eldre mennesker er alltid glade for å bli spurt om råd.

Winchester M70 i kal. 30-06 med Swarovski Habicht fra Alm må da være et røverkjøp!

Sikkerhet er alfa og omega i forbindelse med hjemmelading. Feil med kruttdoseringen kan føre til alvorlige skader både på skytter og andre på skytebanen. Derfor skjønner jeg fint lite av innleggene mot å benytte hylsebrett for en ekstra visuell kontroll av kruttmengden i hver patron. Ved lading av riflepatroner kan vi bruke så tregt krutt at overdosering er fysisk umulig. Ved lading av pistol- og revolverammunisjon er jo denne faren absolutt til stede, kf. Vaqueros innlegg med foto. Derfor er hylsebrett en knallgod idé inntil du er blitt varm i trøya og kjenner ladeutstyret og -prosessen ut og inn.

Hvis det er både hare og hjortevilt i terrenget, vil vanligvis vitringen fra et noenlunde ferskt rådyr- eller hjortetråkk være sterkere (og for hunden mer interessant) enn tilsvarende vitring etter harefot. Jeg tror ikke det spiller noen stor rolle om du feller en hare eller to for dachsen, men du bør nok "tune in" bikkja med noen rådyrfellinger først, for sikkerhets skyld. Siden du nå er på lista hos en seriøs oppdretter vil jeg gi deg et lite tips når du har funnet valpen du vil ha: Kjøp et transportbur (den typen av plast med lufting øverst i veggene, ikke nettingbur med åpne vegger). Plassér dette buret blant valpekullet et par uker før du skal hente dyret slik at valpene kan gå ut og inn, leke og ev. sove i det. Da vil valpen din ha trygge omgivelser når du tar den fra tispa og søsknene, og overgangen til nytt et hjem bli mye lettere. Et liggeunderlag preget med god og trygg lukt forsterker effekten.

Slepespor er sikkert en veldig god idé (hvis du har tilgang på rådyr eller kjenner andre som har). Men kjøper du valp etter foreldre med sterke jaktlinjer tror jeg nok mye vil komme av seg selv. Da er kanskje det viktigste å få valpen skogsvant, dvs. trygg på at den kan søke ut og vekk fra deg for å finne spor. Ta med deg valpen (fra 3 måneders alder) og en god bok ut i skogen, sett deg på en stubbe og la hunden få tid til å utforske omgivelsene, mens du blir sittende der den så deg sist. Valpen vil ganske raskt lære at ved å følge sitt eget bakspor fører veien rett hjem til far! Det behøver ikke være hjortevilt i området der du trener på dette. Hvor tidlig kan man starte med jakt? Her er det ikke noe fasitsvar, men mange mener hunden bør være "jaktmoden" (rundt året) før den slippes på drev. Jeg slapp (ved et uhell) min dachs på drev ved 6 måneders alder og det ble en lang los uten felling. Det var definitivt for tidlig, men heldigvis gikk det bra senere. Derimot slet jeg fælt med ferskspordelen av prøven for godkjent ettersøkshund, siden hunden allerede hadde hatt mange loser og flere fellinger. Hun loset på fersksporet og ble truet med disking. Derfor er rådet: Skal du få hunden godkjent som ettersøkshund er det viktig å komme gjennom dette før du slipper hunden på drev. Ellers er jo strihårsdachsene kjempetrivelige hunder med personlighet så det holder. Kommer ikke på så mye annet enn gode jaktlinjer hos foreldrene, men om du kan velge fra flere oppdrettere finner du kanskje den valpen som ikke har den lengste ryggen og de korteste føttene? Og det at foreldrene er rolige innehunder er også en egenskap som bør vektlegges. Vær ellers oppmerksom på at dachs har sine begrensninger i områder med tett undervegetasjon (høy røsslyng kan være brutalt både mot patter og edlere organer), og så vil jo snødybden sette en effektiv grense for om du kan jakte med hunden. Lykke til!

Trådstarter ønsker seg en rifle med så lite rekyl som mulig. Og det tror jeg er et svært fornuftig utgangspunkt for å bli en god rifleskytter. Vanligvis sier jeg til nye jegere at dersom jeg bare skulle hatt én rifle måtte det blitt en .308W. Men så jeg erfart at flere som ikke har lyddemper sliter med rekylen fra dette kaliberet, selv med slapt ladet treningsammunisjon. Derfor tror jeg min anbefaling i denne tråden må bli en 6,5x55 med "normal" vekt og løpslengde. Da har du et stødig våpen å trene med, moderat rekyl (også uten demper), og et våpen som med 155-156 grs kuler (Mega, Oryx eller Fusion) klarer kravet til anslagsenergi for storvilt med grei margin. Samtidig et fint våpen med lettere kuler (f. eks. helmantel til fugl), og vanligvis svært god presisjon. Alternativet og andrevalget må bli en lett .308W, men da med påmontert lyddemper. Men husk at lette rifler med kappede løp og demper ofte oppleves som vinglete på skytebanen. (Og hvis du nå blir bitt av storviltjaktbasillen og ønsker et våpen med mer punch, kan du jo anskaffe en .30-06 eller kraftigere med demper i tillegg).