uMtuli

Beklager lang post i forrige innlegg, men når først minnene begynner å strømme på….

Interessant og morsom tråd! Jeg tror nesten ikke at det går en eneste dag, hvor jeg ikke drømmer meg tilbake til barndommen og deler av ungdomstiden, og skulle ønske at jeg på en eller annen måte kunne trylle meg tilbake til den tiden. Jeg vokste opp i det sørlige Afrika, og gikk barfot i slitte shorts og khakiskjorte nesten så godt som året rundt, hadde alltid en sprettert i lommen, og levde livet «fri som en fågel» !! Livet var så mye enklere da… og Man, I really miss that !! Min skytekarriere startet med diverse luftgevær og myye skyting med disse - BSA, Webley, Diana og Gamo, stort sett bare med åpne sikter - fra 5-6 års alderen. Hadde til sammen syv luftgevær i både .17 og .22 kaliber, som jeg disponerte sammen med brodern. Luftgevær var med nesten overalt – spesielt en Webley i kaliber .22 som var utrolig effektiv på både duer, perlehøns, og en mFezi (Mozambique Spitting Cobra) eller to….eller tre....eller faktisk en hel del flere…det krydde av dem rundt huset vårt. Fattern ble utålmodig engang, og brukte hagla på en ekstrem sinna en av slaget som ikke ville frivillig ut fra pantry’en (matboden), og jeg husker åssen det var fylt med innholdet fra bokser med flådde tomater og annen boksemat overalt på veggene og i taket. Muttern var definitivt ikke imponert, men vi gutta boys syns det var driiitkult og gøy !! Beste skudd («lucky shot»…?) jeg noen gang har skutt, var nakkeskudd på 6-7 meters hold med luftgevær på en mFezi som «freste i full fart» ut av gresset ved gangbroen over «vollgraven» vi hadde rundt alle hus for å få vannet unna i regntiden. Jeg kom springende over, da den bokstavelig talt «spurtet» frem mellom beina mine og videre vekk i gresset. Hadde så godt som alltid blypotter i pipa på luftgeværet, så det var bare å ta ladegrep og fyre av i en flytende bevegelse mens jeg hoppet høyt til værs. Det holdt med det ene skuddet. Hadde jeg bare skutt like bra i dag med hagle på haglebanen… Fikk ubegrenset tilgang til min egen .22 rifle da jeg var rundt 11 år gammel – og husker det som et stoort øyeblikk. Det var omtrent samtidig med at jeg også skjøt hagle for første gang. Husker ikke merke og modell på salongen, men siden mesteparten av familiearsenalet var originale Mauser og Musgrave rifler holder jeg en knapp på en av dem – alternativt en Zastava. Startet med å brenne av flere 500 sk pakker med patroner på veldig få dager, men da satte fattern foten ned, og ammunisjonen ble rasjonert. Det var laaaangt til nærmeste våpen- og ammunisjonsforhandler, så med en «månedslønn» på bare to 50 sk pakker med .22 ammo, ble èn litt selektiv og nøye med de skudd man sendte avgårde – og det er vel det, og så fattern og luftgeværet da, som la grunnlaget for skyteferdighetene. Noen år etterpå ble tilgangen til ammunisjon myye bedre, og påvirket dermed også hvor mye det ble skutt. Hadde salongen med nesten overalt, men ikke like mye som med luftgeværet, for på det tidspunkt hadde jeg også oppdaget gleden ved å skyte med pil og bue. Derfor dro jeg like mye med meg pil og bue eller et spyd ut i bushen, som salongen, sammen med de lokale «bushboys» eller gjetergutter. Sprettert til småfugl var alltid med i lomma, og all småfugl som ble skutt ble spist sammen med gutta – til og med en rotte eller tre. Skal være ærlig å innrømme at jeg likte (og fortsatt liker) mye bedre å jakte med pil og bue enn med rifle. Det krevde mer, var mer lydløst og man var mye mer avhengig av egne evner som jeger, og det å være «ett med naturen» for å lykkes. Det første vilt jeg skjøt med bue var 3 perlehøns, jeg stolt hadde med hjem til muttern kort tid før jeg ble 10 år. Salongen brukte jeg mest på duer, perlehøns, kaniner/hare og har til og med skutt en enkelt steenbok med den (var svært heldig med den, men er ikke noe jeg vil anbefale i dag). Da jeg begynte å skyte innprentet fattern nøye det med peking, finger vekk fra avtrekkeren, sikring (der det fantes sikring) osv. Selv som 6 åring ble jeg allerede da svært bevisst på både hvor pipa pekte til enhver tid, og hvor fingeren var plassert i og utenfor avtrekkerbøylen. La oss si det slik at sikkerhetsopplæringen til å begynne med var basert på ganske grei informativ pedagogikk, men at den raskt gikk over til datidens mer «handfaste pedagogikk», som i dag er svært politisk ukorrekt, hvis ikke den første metoden hadde umiddelbar og permanent virkning … På kostskolen jeg etter hvert gikk på (ca 400 km hjemmefra) hadde vi en delvis kadettopplæring, hvor det ble gitt instruksjon i både sikkerhet og skyteferdigheter. Noe de fleste «farm boys», og de fleste andre elever med delvis bakgrunn fra landsbygda, allerede hadde. Dette var forresten et populært «fag», og et av de eneste som ikke hadde avstraffing i form av spanskrør (ble ikke forbudt i SA før 1996. De som ikke vet hva det er, får google). På skolen hadde vi en uheldig episode, hvor to elever hadde dratt ned på «the school farm» uten tillatelse for å skyte (sannsynligvis litt tjuvjakt i tillegg), og hvor den ene fikk hånden gjennomskutt da han støttet seg på salongen i en eller annen situasjon hvor de krabbet over et gjerde eller noe sånt. Det ble umiddelbart etterpå gjennomført razzia på alle dormitories på hele kostskolen, hvor man da fant en 8-10 salongrifler og noe flere håndvåpen (husker ikke antall). Alt ble umiddelbart inndratt av de forskjellige housemasters, inntil det ble laget regelverk for dette. Etterpå ble det bare med skriftlig tillatelse fra foreldre tillatt å medbringe våpen på skolen. Alle våpen måtte oppbevares hos House Master, hvorfra det aktuelle våpen kunne hentes i korte perioder for skyting i godkjente områder på skolens område (ca 2700 mål). Brukte en periode en gammel Lee-Enfield i .303 kaliber, men da jeg ble 15 fikk jeg en splitter ny Musgrave K98 i .308, som er et kaliber der har fulgt meg som en standard siden da (i tillegg til litt grøvre greier). På slutten av 80’tallet og helt i begynnelsen av 90’tallet ble det noen år hvor dressen var brun og seinere grønn, og jeg bare hadde intim omgang 24/7 med R1, R4, AK47, SVD og AG3, og hadde tilgang til «ubegrenset» mengde med gratis ammunisjon. Her var det myye skytetrening, og stort fokus på å skyte bra under stress (når instruktørene roper med megafon, hiver med «flashbangs» og skyter med skarpt i bakken rundt deg, så jord og stein spruter i fjeset blir man ganske stresset. Men når hele troppen får afkak (strafferunder) av det svært ubehagelige slaget hver gang DU ikke har truffet «midt i», så lærer man fort å konsentrere seg om skytingen tross omstendighetene. Noe man uansett blir svært glad for seinere…). Men det var i en annen tid, og i helt andre land. Tror forresten at luftgeværet fra barndommen var skyld i, at jeg var en av de som ganske kjapt ikke var skyld i alt for mye afkak !! Etter at jeg kom til Norge litt ut på 90’tallet ble det et par år uten rifle, men siden 1996 har det vært en mix av Brno salong, Kongsberg Lakelander, Winchester M70 Featherweight, CZ455 og Blaser R8, i tillegg til et par vanlige Beretta hagler og en gammel Miroku 500 sideligger «jeg» har bygget om til en paradox gun / «fattigmanns dobbeltrifle» og brukt som guidegun på et par turer «hjemover». Jeg er ingen konkurranseskytter, men liker å skyte og er medlem av det lokale DFS (jegergruppa). Koser meg på banen, og har ligget på alt fra 1000 og opp til 6000 skudd i året, bortsett fra i 2020 som har vært svært dårlig skytemessig… Nå 50 år seinere har jeg dessverre bare ett luftgevær enda - en gammel og veldig sliten Gamo fra barndommen (den med pistolgrep), og savner stoort et skikkelig luftgevær av type Webley kvalitet igjen….men nå har jeg også nettopp oppdaget PCP og svenske FX…

Sånn som jeg husker det, er det mye enklere å eksportere våpen for privatperson enn for butikk. Har erfaring fra begge deler, selv om at det er noen år siden. Har som privatperson eksportert både hagle og rifle til brodern som er bosatt i Danmark, siste gang i 2015. Som privatperson må du fylle ut et skjema fra det lokale våpenkontor (ta kontakt og sjekk - noe kan ha endret seg). Du må legge ved godkjente papirer (på det aktuelle våpen) fra politiet i Danmark når du søker. Eksportskjema godkjennes og stemples deretter av dit lokale våpenkontor, og i tillegg må du få det stemplet i tollen på vei ut av Norge til Danmark. I ettertid skal du sende tollstemplet papir tilbake til politiet som da sletter våpenet fra lista som er registrert på deg. Eksporttillatelsen gjelder i 3 måneder fra dato den blir godkjent. Eksportskjema har benevnelsen: "Tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon ". Nederst på skjema står det "Våpenl. bl. nr 22 (GP-6142)"

Husker ikke om gutta i det danske programmet Nak & Æd har spist grevling, men de har iallfall gitt ganske grei tilbakemelding om at rev var det verste de noen gang har spist. For den som vil kan man se alle 11 sesonger her Nak & Æd: Sæson 11 | Se online her | DRTV Grevling blir ofte kalt «skogsgris » eller «husmannsgris», og det var ikke helt uvanlig å spise skogsgris under krigen – både her i Norge og i Danmark. Har selv familie som spiste det flere ganger under krigen. I Danmark blir det i jaktselskaper innimellom servert smørbrød med røkt grevlingskinke som presenteres som «røget dyrekølle» («dyr» i denne sammenheng = hjort). Først etterpå får man vanligvis vite hva som ble servert. Har fått det en enkelt gang, og har ikke noe å utsette på smaken. Kunne gjerne ta et slikt smørbrød igjen uten problemer.

I forbindelse med konkurs på en tidligere jobb, satt vi (jeg) plutselig i den situasjonen at jeg hadde solgt en haug med våpen på konkurssalget som ikke kunne utleveres, og som umiddelbart måtte fjernes fra konkursboet, og som ikke kunne oppbevares i godkjent lokale ettersom dette måtte tømmes i løpet av kort tid osv. Bostyrer var veldig oppsatt på å få tømt lokalet VELDIG fort, og våpenkontoret ville ikke (kunne ikke grunnet plassmangel) oppbevare de solgte våpen frem til at kjøperne hadde fått godkjente papirer tilbake. Jeg hadde ansvaret for våpenavdelingen, og var også den personen som hadde selve bevillingen for våpensalg. Jeg var vanlig menig ansatt og hadde ikke noe eierskap til verken firma, bygning osv osv. Bevillingen for våpensalg er todelt – dvs at den er knyttet opp til en godkjent person og ett godkjent lokale. I tilfellet her var jeg den godkjente personen som hadde bevillingen, men den var knyttet opp imot godkjent lokale i bedriften jeg var ansatt i. Dermed falt også grunnlaget for bevillingen bort, da firma ble lagt dødt og lokalet skulle tømmes. Kontaktperson på våpenkontoret tenkte kreativt, og da det i lovverket/retningslinjer var åpen for at politiet kunne utnevne «særskilt egnet person» til å stå ansvarlig og til å oppbevare våpen, ble jeg dermed utvalgt til å oppbevare våpnene hjemme frem til at kjøperne hadde fått innvilget søknadene sine. Siden våpnene allerede var solgt var bostyrer dermed ute av bildet (for han var det et oppbevaringsproblem pga lovverket frem til våpen ble hentet av kjøper). Jeg fikk derfor et kort skriv som beskrev at jeg var utvalgt som «særskilt egnet person» og hadde godkjenning til å oppbevare de aktuelle våpen. I tillegg («for en sikkerhet skyld …») fikset kontaktperson på våpenkontoret det slik at jeg fikk et midlertidig våpenkort for hvert enkelt våpen i mitt navn, som jeg leverte inn på vanlig måte når det aktuelle våpen ble avhentet av kjøper. Og her kommer jeg endelig til poenget… Den praktiske løsningen for oppbevaring av de aktuelle våpnene, ble at alle vitale deler ble tatt ut (lagt i pose m. serienummer på våpenet de tilhørte osv) og oppbevart hjemme hos meg i mitt personlige våpenskap. I tillegg rekvirerte jeg et av familiens kledeskap hvor selve våpnene da ble oppbevart, og låste døren inn til det rommet hvor kledeskapet var plassert. Det ble diskutert litt frem og tilbake rundt denne løsningen, men det var de vitale delene i våpenskapet som var kravet. At jeg i tillegg kunne låse både kledeskap og rommet var en bonus, men ikke noe krav. Dette dreide seg om litt over 30 våpen. Heldigvis (av plasshensyn for vitale deler…) mest rifler og bare rundt en 6-7 hagler eller så….og heldigvis var dette mens det fortsatt bare var 4-6 ukers behandlingstid på søknader…

Helt enig !! Har ikke prøvd Oslo Skytesenter sin, men vært med brodern på tilsvarende baner/kinoer i Danmark når jeg har vært nedover. Kjempegøy og bra trening. Veldig greit å være to som nevnt, slik at man kan fylle magasinet mens den andre skyter - og det er et absolutt "must" å ha med mye ammunisjon og veldig gjerne flere våpen eller piper hvis man bruker systemvåpen....det blir veldig fort varmt !!

Stemmer at børsemakere bruker Lynol. Iallfall Vågsland bruker å bade gamle stokker i Lynol, før de skal ha ny finish. Tror dessverre at Lynol ikke lengre er i produksjon, om det er pga miljøhensyn eller fordi det brukes til å lage hjemmelaget sprengstoff type TNT vet jeg ikke. Dagens alternativ er kanskje en eller annen form for "tilsvarende" tynner ?

Gratulerer. Fin kniv! Var opprinnelig et design fra D.H. Russell og Grohmann Knives på slutten av 1950'tallet engang. Ble solgt under navnet D.H. Russell Canadian Belt Knife. Liker Bark River sin utgave bedre!

Danmark først ute.... ?? https://www.dr.dk/nyheder/regionale/oestjylland/danmark-vil-helt-droppe-blypatroner-i-jagt-som-det-foerste-land-i

Har aldri laget graveringsstål / stikkel av HSS bor, men har laget gravørstikkel til bruk på reinhorn av en restebit av knivstål engang for leenge siden (pælma, funker bedre med veldig liten knivspiss). En ny stikkel koster ikke mye fra forhandler. Hos for eksempel Grenland Stein og Sølv får du en stikkel for mellom ca 100 – 350 kr avhengig av type - flatstikler, spissstikler, bollstikler, knivstikler, fasettstikler osv osv… https://www.grenstho.no/nb-NO/kategorier/gravering_og_fatteutstyr.aspx Hvis du vil lage selv står det litt om slipevinkler i knivbøkene til både Olav H. Wåle og Håvard Bergland, eller du kan sjekke for eksempel denne videoen:

Gratulerer!! Dette var favorittkniven til fattern, som jeg bare fikk låne under svært kontrollerte omstendigheter…selv hadde jeg en Hubertus ettellerannet kniv. «Lånte» den en gang uten lov, og ble oppdaget…..skulle aldri gjort det….holdt meg for det meste til Hubertus’en etter da. Fattern hadde også en Puma skinner. Både White Hunter’n og skinner’n «forsvant» (ble stjælt) under en ransaking av sørafrikansk politi da vi passerte grensen ved Mahamba inn til Sør Afrika på en tur tidlig på 1980’tallet. Oppdaget det først dagen etterpå, og da vi seinere passerte tilbake samme vei hjemover, bare trakk de på skuldrene og ristet på hodet på grensekontoret – det fantes jo ikke beviser for noe som helst. Fattern kjøpte seg en ny White Hunter i Johannesburg (eller var det Durban??) et års tid eller så etterpå. Den forsvant også og endte opp på bunnen av Zambezielven noen år etterpå, og etter det ble det ikke noe ny Puma på fattern. Mener å huske at han brukte noe Kershaw greier etter dette, og i dag bruker han bare de knivene jeg har laget til han.

T20

Er flere som har denne signaturen - sjekk her: http://online.fliphtml5.com/ykfq/wwgk/#p=25

Såfremt treknutene ikke skal brukes til annet enn knivskaft, så deler jeg dem opp ja. Men jeg kutter dem noe oversize i forhold til ferdig emne. Et standard knivskaft i handelen er vel sånn ca 12x4x3 cm i størrelse. Jeg legger til iallfall 5-6 mm i hver flate på emnene – noen ganger mer. Skal emnene brukes til store kniver eller lignende kappes de selvfølgelig større. Endeflatene får noen strøk med trelim eller voks for å hindre alt for kjapp uttørking den veien, da det er størst sjans for sprekker der. Noen ganger sprekker det uansett hva man gjør, men etter min erfaring er det større sjans for sprekker desto fortere man forsøker å tørke emnene. Spesielt når de er ferske.

God ide. Takker !

Sjekk denne http://behrensknive.dk/?page_id=1022 Har ikke selv erfaring med dette, da jeg stort sett bare bruker emner som har tørket minst 3-4 år før bruk. Jeg liker personlig IKKE hurtigtørking av emner, da det stort sett alltid resulterer i sprekker og vridning av emnene. Derfor har jeg alltid tre til langtidstørking med tanke på seinere bruk. Disse ligger stablet på egne hyller på verkstedet, merket med dato de er lagt til tørking. Sjekker status med jevne mellomrom med fuktighetsmåler. Møbelsnekkere regner med at treverk (furu) i gjennomsnitt tørker ca 1 tomme i alle snittflater i løpet av 1 år. Dvs et emne med en tykkelse på 2 tommer (5cm) vil være «møbeltørt» eller ha en fuktighetsprosent på rundt 10% i løpet av 1 år. Møbeltørt tilsvarer en fuktighetsprosent på mellom 6-10% (de fleste regner vel 9% som en standard). Løvtre tørker seinere enn bartre, og man regner da med ca dobbelt så lang tørketid som for furu. Brukte for en del år siden å tørke emner over lang tid i en varmekasse. Jeg bygget i den perioden en mengde buer, og brukte da å herde lim i en spesialbygget «herdeovn» / varmekasse (220x35x45cm). Dette var en spesialbygget og isolert kasse med lokk, hvor det var montert en rekke 100W – 160W lyspærer (av den gamle typen!). Hver lysbryter hadde egen av/på knapp slik at jeg kunne kontrollere temperaturen, som ble avlest via et termometer i et hull i ene enden. Bygget seinere kassa om med varmeelementer og termostatstyring. I de periodene jeg ikke bygget buer var varmekassa «fylt opp» med emner som lå til tørk med bare en eller maks to av lyspærene slått på, og med en liten glipe på lokket. Husker ikke hvilken temp dette ga, men på full guffe med 5 lyspærer av 100W var det ikke noe problem å få kassa opp i godt over 80 grader…men dette er for varmt for tørking av skaftemner! Jeg har en knivmakerkompis i England som har bygget en tilsvarende kasse for tørking av skaftemner. Noe andre dimensjoner, men prinsippet er det samme. Han bruker et gammelt kjøkkenskap som han har modifisert med flere hyller med nettingbunn (for luftgjennomgang), hvor skaftemnene ligger. I bunnen av skapet er det en eller to lyspærer som fungerer som varmeelement. På toppen av skapet er det luftehull. Min egen varmekasse er for lengst solgt videre til andre som bygger buer, men jeg vurderer å bygge et tørkeskap slik som kompisen i England – problemet er å finne egnede lyspærer som varmer slik som i gamle dager… Som nevnt har jeg alltid emner til langtørking. For en siste tørk innen jeg stabiliserer emnene til kniver tørker jeg dem i ovn over «noen dager». Temperatur er ca 50-60 grader ikke varmere, og i perioder på 2-5 timer om gangen, og med døren på gløtt. Jeg både veier emnene med digitalvekt og sjekker med fuktighetsmåler inntil jeg får jevne målinger. Til stabilisering må emnene ha under 5% fuktighet for å gi en bra stabilisering. Jeg foretrekker å få dem ned i 3% eller gjerne under, for da trekker de mye lettere til seg stabiliseringsvæsken.

Noen som vet hva godkjenningsnummer er for Alliant Steel krutt ? Gjerne godkjenningsnummer på tennhetter fra Federal og CCI (209 hetter) også.

Ok, takk! Da er det ut i skogen til helgen og brenne av noen Fioccih skudd...og finne frem et skyvelær for å måle.

Hei, nytt medlem her... Har de siste år blitt mer og mer interessert i å lade hagleammo selv, men ikke fått ut fingeren enda... Har akkurat bestilt diverse ladebøker fra ballisticproducts.com, som skal leses før jeg kjøper inn utstyr. Har i utgangspunktet tenkt å bruke enten 1-gangs skutte Eley eller Gyttorp hylser. Som en del av min etterforskning på nettet, så jeg derfor på denne tråden hvor det hevdes at Eley bruker Fiocchi hylser i sine patroner. Dette stemmer dessverre ikke, for Eley bruker "egenproduserte" Maxam hylser. Dvs spanske Maxam Outdoors eier både Eley Hawk, Rio, Venatum, SAGA m.fl., og produserer sine egne hylser og wads. Har fått bekreftet dette direkte fra Eley i England. Finner overhodet ingen data på lading av Maxam hylser, og har fått vite av Eley importøren (Schou Våpen) at disse ikke lages for "komponentmarkedet", men bare brukes til ferdigladet ammunisjon innen Maxamgruppen. På hjemmesiden til Maxamgruppen står det imidlertid at "All of these products (komponenter) are offered for industrial use as well as for individual reloading" - jeg har tidligere sendt mail direkte til Maxam, men ikke fått svar. Mitt spørsmål er nå,...er disse Eley Maxam hylsene såpas lik en Fiocci hylse at dette ikke spiller noen rolle, og at de kan lades som en Fiocci ? Noen som har personlig erfaring med dette ? Eller er jeg langt ute på vidda ved bare å tenke tanken...?