Jump to content

uMtuli

Members
  • Posts

    64
  • Joined

  • Last visited

  • Days Won

    2

uMtuli last won the day on January 2

uMtuli had the most liked content!

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

uMtuli's Achievements

Contributor

Contributor (5/17)

  • Dedicated Rare
  • Reacting Well Rare
  • First Post
  • Collaborator
  • Conversation Starter

Recent Badges

67

Reputation

  1. Rogne våpen har iallfall noen liggende ute på finn Valnøtt emner for hagle og rifle | FINN.no
  2. Fikk den andre dagen et spørsmål om det med skoleelever og våpenlisenser. Våpenloven den gang stipulerte at alle som var minimum 16 år gammel, og ikke var «declared unfit» til å eie våpen, kunne søke om å få tildelt våpenlisens på eget våpen. Man kunne bruke skytevåpen lenge før man ble 16, så lenge som at man var «under tilsyn» av lisenshaver. Det var den gang også relativ kort behandlingstid (et par uker etter hva jeg husker), i motsetning til dagens opp til 14 måneder i enkelte distrikt… «Våpengarderoben» i SA var da på 12 våpen, med mindre man kunne dokumentere sterkt behov for flere (for sikkerhetspersonell og profesjonelle jegere var dette vanligvis ikke noe stort problem). I dag må man, etter hva jeg har hørt (bemerkning slengt ut uten dokumentasjon), dokumentere behov for mer enn «en av hver» (håndvåpen, rifle, hagle), med mindre man har et relevant yrke som krever tilgang til mer enn «en av hver». For å være helt sikker på det med 16 år (hukommelsen blir jo ikke akkurat bedre med alderen…) tok jeg og rota litt i bokhylla, og fant denne boken om våpeneierskap i SA, som faktisk også er delvis relevant til ovenstående om at flere grupper væpner seg. Husker selv flere riots fra 80’tallet. Disse kunne starte både som et planlagt/spontant riot, eller som en lovlig demonstrasjon som plutselig endret seg til et voldelig riot. Når et slikt riot da endret kurs og raskt nærmet seg boligfelt eller handelssentre, var det huseiere, butikkeiere osv som satte opp improviserte barrikader og «stopp grupper» med egne våpen inntil SAPS overtok og fikk kontroll med vannkanoner og gummikuler. Boken fikk jeg som del av handelen da jeg kjøpte nytt våpen på Kings Sport i Durban. Dette er en 1986 utgave, og jeg vet at det er gjort endringer i våpenloven i år 2000, men har ikke satt meg inn i hvor store endringer det er i forhold til datidens lovverk. Sist jeg bar eget håndvåpen i SA var i 2006, etter den tid har det vært vanskelig å få inn håndvåpen med mindre man har en offisiell skriftlig invitasjon til større skytestevne, eller skal bruke det til jakt (relevant våpen…og igjen ikke uten skriftlig invitasjon fra outfitter). Boken er å regne som et grunnkurs i våpensikkerhet, samt inneholder alt av relevant lovverk, i tillegg til en god del Q&A – relevante spørsmål med konkrete svar basert på lovverket (datidens). Tok bilde av en side hvor iallfall de to første spørsmål og svar er relevant til ovenstående. Håper oppløsningen er ok…jeg er usikker på hvor store bilder som er mest egnet/lov her på sidene?
  3. Sant det...glemmer sånt når det ikke er en problemstilling for en selv...
  4. Sikte gjennom løp og kikkert og skru inntil de samstemmer funker i massevis !! Lasergreiene er innmari dårlige greier etter hva jeg har sett (og de jeg kjenner som har brukt). Beste "dings" for grovinnstilling jeg selv har brukt er et Bushnell Boresighter kit - dette med et resultat av typen "4 klikk ned og 2 til venstre" og da var jeg ferdig innskutt. Ikke hver gang, men stort sett alltid innafor ca 10 cm, og har aldri vært utenfor svarte del av skiva på første skudd når jeg har brukt denne. Vet ikke hvem som selger i Norge. Jeg fikk min egen der jeg jobbet for noen år tilbake. https://www.opticsplanet.com/bushnellboresighterbanner.html
  5. Ja, flere sendte "guttene sine" ut av Sør Afrika når de passerte 17 år og sluttet på ordinær skole i SA for å studere, men det var ikke bestandig "bare" for å få utdanning og skape seg et nytt liv i et annet land. I flere tilfeller var det først og fremst for å unngå tvungen verneplikt i 2 år. Iallfall var det flere som gjorde det primært av den grunn helt frem til 1994 da verneplikten ble fjernet. Tre stykker (ut av 17 eller 18 gutter – husker ikke helt) fra min klasse/årgang, ble sendt til England for "higher education". En av dem mot hans egen vilje, og som en protest endte han opp permanent i det engelske forsvaret. Dette var midten av 80’tallet. Det var teoretisk mulig å få dispensasjon fra verneplikt, iallfall på 70’tallet…men helt på slutten av 70’tallet og hele 80’tallet ble det i praksis mer eller mindre umulig å nekte å avtjene de 2 års verneplikt som det var på den tiden (en hovedgrunn var vel at ting eskalerte langs grensen til Angola). Hvis man nektet å avtjene verneplikt stod man til en 6 års fengselstraff….i andre enden av skalaen kunne man faktisk melde seg som frivillig og begynne som kadett allerede som 16 åring. Verneplikt var kun for hvite. Sorte, indere og coloureds kunne melde seg frivillig, og mange gjorde det faktisk. En eller annen gang rundt 1983/4’ish eller iallfall midten av 80’tallet, ble det også slik at hvite gutter i alderen 17+ som ikke var sørafrikanske statsborgere, men som likevel hadde permanent opphold i SA, i mange tilfeller fikk et krav om å avtjene verneplikt i SA hvis man ville beholde en slik oppholdstillatelse i fremtiden. Jeg kjenner til iallfall en danske og to nordmenn som endte opp i SADF på grunnlag av dette. Det er ikke noe nytt at folk er væpnet i SA. Sør Afrika har alltid vært et land med mye våpen blant sivile, og mange av disse våpen blir båret rundt daglig. I en annen tråd har jeg nevnt hvor mye våpen som var blant elevene på kostskolen jeg gikk på som barn og ungdom. Broderen ble hivd ut fra samme skole (laaang historie, men skal bare bekrefte at den inneholdt alkoholholdig fluidium…noe som var forbudt på kostskolen), og endte opp på en annen skole oppe i Jo’burg. Dette var en dayschool, og ikke en boarding school. Han bodde privat på «hybel» hos foreldrene til kjæresten fra gamleskolen. Fattern til kjæresten hans, ga brodern en .38 S&W snubb med beskjed om å ha den på seg når han var downtown. På skolen var det metaldetektor ved inngangen, og alle elever som hadde våpen måtte levere det fra seg til vakten der, for så å få det igjen når de dro hjem for dagen. Var en tøff skole, men det ble folk av han au… På en bursdagsfest for en gammel klassekamerat i Durban på slutten av 90’tallet ble kona (som er herfra) sjokkert da hun så mengden av håndvåpen som lå opp på fryseren i pantry’et – alle som kom til festen, ble bedt om å legge eventuelle våpen fra seg der ved ankomst, og før festen begynte for alvor... Tror ikke det var noen av gjestene som ikke hadde noe liggende der – og det gjelder både sorte og hvite. Kostskolen jeg gikk på og fikk min matriculation på, var en av ca 10 private kostskoler som hadde blandet elever (både sorte, hvite og indere) før 1994 og det første frie valget. Det var ingen blandede statsskoler på den tiden. Når det gjelder opplysninger fra anerkjente medier, så er det iallfall minst en eller to twittermeldinger i en av linkene over, som ikke er skrevet av sørafrikanere. Dermed nekter iallfall jeg å akseptere det som er skrevet som annet enn "hearsay" eller i beste fall som annenhånds eller tredjehåndsinformasjon – iallfall regner jeg det ikke for en seriøs kilde direkte fra "åstedet", selv om at det har en form for sannhet i seg. NRK pleier å være rimelig grei (selv om at det ikke er alle korrespondenter som har alle facts helt på stell der heller), men hvis jeg vil ha ferske nyheter tar jeg heller en telefon eller sender en melding til folk jeg har vokst opp sammen med lokalt. Som Jegermeisteren skriver så er det veldig lett å snuble borti diverse mer eller mindre eller faktisk ganske brun-svarte grupper når man leser om situasjonen i SA. Uansett så kan jeg bekrefte at det har gått og akkurat nå fortsatt går ganske hett for seg i både Mooiriver, Eshowe, Pietermaritzburg og Durban. Tilbake til trådstarters spørsmål, selv om at det er lenge siden det ble stilt. Jeg har en kompis fra SADF som startet som helikopterpilot på en Allouette og fløy i "rutetrafikk" på crossborder operations inn i Angola på 80’tallet. Videreutdannet seg til fly og fløy Boeing for SAA i mer enn 10 år, før han endte opp i England og nå flyr for British Airways. Han pleier å holde seg ganske oppdatert om sin gamle arbeidsplass SAA. Det siste jeg har hørt fra han (tidlig juni i år) er at staten (RSA) fortsatt eier 49% av SAA, og resten er solgt ut. Arbeidsstyrken er også redusert med rundt 80%, fra ca 4700 til rundt 1000 ansatte. Hva som skjer videre både med SAA og i SA er vel fortsatt et stort spørsmål enda...
  6. Har hatt litt tanker om et fremtidig prosjekt....dessverre litt andre ting som må gjøres unna først, men det er lov å begynne med tanker og blyant og papir. "Noen" vil vel mene at prosjektet må kappes med 6 cm....men ikke jeg! 45 cm totallengde.
  7. For å komme litt tilbake til micarta igjen… Den lille kniven i bakgrunnen av H1 kniven har egenprodusert knivblad og skaft av hjemmelaget micarta (olabukser). A1 kniven som nevnt i forrige post har fått ny holk av aluminium og skaft av fabrikksprodusert micarta.
  8. Nå har jeg ikke lyst til å highjacke og teppebombe denne tråden med hauger med bilder, siden jeg ikke har lyst på oppdraget til trådstarter…. Men kan sikkert legge ut et par bilder likevel. For en del år siden kunne man kjøpe «blade blanks» af flere Fällkniven modeller. Dvs blanks hvor hele skaftprofilen også var i full bredde, og ikke en smal tange som i originalknivene med gummigrep. Dette gjaldt modellene WMR, F1, H1, S1 og A1. Dessverre har Fällkniven sluttet å produsere og selge disse blanks’ene for noen år tilbake. Sist jeg fikk kjøpt blanks var vel i 2014 eller så, etter hva jeg minnes. Fallkniven har jo selv begynt med nye utgaver av samme modellene, hvor skaftplatene er skrudd på. Sikkert av den grunn de kuttet ut blanks’ene… Jeg har slaktet og modifisert modellene med gummigrep også, men det blir mer jobb – de må slaktes først, og er jo ikke det samme som en fulltangekniv heller. Anyway…siste jeg laget var nettopp basert på en «stick tange» A1 med gummigrep som blir brukt av en bekjent i forsvaret. Fingerbeskyttelsen i front av gummigrepet sprakk opp over tid og ble ødelagt hver gang kniven ble satt i kydexsliren. Derfor ble gummigrepet slaktet, og kniven fikk en holk av aluminium i fronten og skaft av micarta. Har laget flest kniver på WMR bladene, anslagsvis rundt en 120 stk, og rundt 50-60 av de andre modellene til sammen.
  9. Både ja og nei. Meningene er delte, selv blant amerikanske knivmakere som er storforbrukere av micarta (G10 glassfiber begynner vel kanskje å bli litt mer utbredt enn micarta over there). Fibrene i micarta er uansett gjennomtrukket med epoksy, og er derfor å betrakte som et rent kunstfiberprodukt. Dette gjelder uansett om det er basert på papir, canvas osv, eller om det er hjemmelaget (har laget en del skaft med hjemmelaget micarta basert på gamle olabukser - både farget og naturlig blå denim). Derfor trenger micarta heller ikke noen form for impregnerende finish, da denne ikke trenger inn i dybden. Det hender (men ikke bestandig - avhenger av ønsket effekt) at jeg pusser siste gang med slipepapir sammen med olje - det er egentlig samme om det er WD40 eller Danish Oil - det trenger ikke inn i dybden og impregnerer skaftet uansett. Som sluttbehandling bruker jeg selv å polere micarta (og andre skaft) med en poleringsvoks av god kvalitet for tre, bein og kunstfiber - eventuelt avslutte med caranaubavoks i tillegg, avhengig av hvor fint skaftet er pusset og hvor mye høyglans det skal være i sluttproduktet.
  10. Enig med Rugerdud der. Selg og kjøp en kniv som er mer tilpasset nøyaktig det du er ute etter. Etter å ha modifisert og customisert et hundretalls Fällkniven, kan jeg si, at å "modde" den der, fort kan bli en ganske stor og omfattende jobb (= dyrt) for å få det skikkelig. Du skriver at skaftet er klumpete og grovt. Det ser ut til å ha en type corby bolter og skaft av micarta, så du klarer fint selv å runde av kantene med fil/rasp og diverse grader av sandpapir. Så lenge bladet ikke skal profileres til annen form, er det ingen grund til å herde bladet på nytt. Selv da går det an å slipe uten å skade bladet så lenge man har god tilgang på kjølevæske (dyppe ofte i vann under sliping med bandsliper).
  11. Nå bør det også med i betraktningen at det er flere som er involvert i prosessen med våpenkort. Det hjelper ikke at selger (uansett om det er privat eller butikk) somler med å innlevere papirene til våpenkontoret. Butikk må leverer kvartalsrapport, ja nettopp... 4 ganger i året. Har hørt om tilfelle med rot i papirene på salgssted hvor våpen solgt i januar, først kom med som solgt i kvartalsrapporten for 4. kvartal samme år - dvs minimum 9 måneder for seint.... Verste tilfellet jeg kjenner til, var en kjenning av meg som kjøpte en hagle privat, og hvor tidligere eier etter nesten 2 år fortsatt ikke hadde innlevert papirene til våpenkontoret. Dette ble oppklart etter et tilfeldig møte på skytebanen, hvor opprinnelig eier kom på at "Oh sh*t....!!".....papirene ble innlevert, og etter en "liten men heftig" skjennepræken om at kjøpetillatelse osv hadde gått ut på dato osv osv, så fikk "nye" eieren våpenkort etter 3 uker. Våpenkort på siste kjøp jeg selv gjorde nå i våres, kom i posten så vidt over 2 uker, etter at jeg leverte papirene i butikk og fikk utlevert rifla. Kjappeste jeg tidligere har fått våpenkort på er ca 10-15 minutter (inkludert innføring i våpenpass) og lengste ca 4 uker.
  12. Kanskje relatert til distrikt...Sør-Øst her.
  13. Står i brev fra behandlende våpenkontor som sier at søknad er innvilget, og hvor de oppgir kontonummer osv for innbetaling av gebyr. Har stått samme teksten i begge mine 2 siste innvilgninger. Fikk litt bakoversveis og "WTF!!??" følelse første gang. Regnet med at det var et standardskriv, og dette fikk jeg bekreftet ved å ta kontakt med våpenkontoret. Søknadene mine var for vanlig standard boltrifle begge gangene.
  14. uMtuli

    Lettest med lys?

    Vekta skal være ganske nøyaktig. Har akkurat kontrollmålt den nå nettopp med de to kontrollvektene som følger med til RCBS Chargemaster vekta (er ikke samme vekt), og det er spot on, helt nøyaktig uten desimaler. Selvfølgelig mulig at det er en feilmargin desto høyere den måler.
  15. uMtuli

    Lettest med lys?

    Har kikkerten (KXI 3,5-10x50) liggende fremme i påvente av et prosjekt. Veid med digitalvekt er min kikkert 456,13 gram. Okular er 43 mm.
×
×
  • Create New...