uMtuli

Som @Vargen skriver må du sjekke kartet, og eventuelt kontakte eller iallfall sjekke fylkeskommunens hjemmesider for eventuelle lokale fredninger. I Vestfold har Fylkeskommunen lagt ut kart over hvor jakt er tillatt uten at den enkelte jeger må innhente tillatelse, dette inkluderer også flere øyer og holmer i Færder nasjonalpark. Dette kartet har vært tilgjengelig siden 2012’ish etter hva jeg husker, og ble sist revidert engang under Corona. I nevnte kart og lista over øyer du kan jakte på i Vestfold, er det allerede innhentet samtykke fra grunneier. Dersom man eventuelt ønsker å jakte andre steder, må man sjøl hente inn grunneiers tillatelse. Kartverket/grunnboken kan vel gi opplysninger om eierskap. Link til kart for Vestfold (pdf fil): jakt_i_vestfold_skjaergaarden_2012_2021.pdf (statsforvalteren.no)

Vakumkammer kan være «hur stort som helst». Jeg bruker pumpe og kammer kjøpt fra Polen – hvor man kan kjøpe forskjellige størrelser på begge deler. Alternativt kan man lage eget kammer av plexiglass rør/plater. Dimensjoner må tilpasses slik at kammeret ikke imploderer…do not ask… Jeg bruker ikke cactusjuice, men et tilsvarende produkt produsert i Europa og derfor lettere tilgjengelig her. Dette er ImpResin90. Prosessen kort fortalt: Treverket MÅ tørkes ned så mye som mulig – helst til 0% fuktighet. Deretter rett i vakumkammer tilsatt flytende resin. Kan gjerne stå i vakum over flere dager, og noen kjører trykkammer i tillegg etterpå. Hvor lang tid det tar å få 100% metning av treverket med resin, avhenger i stor grad av porøsitet/tetthet/hardhet på emnet. Jeg bruker eksempelvis kortere tid på et emne av valbjørk enn på et emne av alm. Etter treverket er mettet pakkes emnet inn i alufolie og bakes i ovn jevnfør datalisten på den brukte resin (grader og tid). Emnet blir da steinhardt og tåler juling som fy. Oppfører seg under bearbeiding som en blanding av treverk og hardt kunststoff – dvs kan borres, sages, slipes, files og limes, men er tilnærmet umulig å spikke med kniv som vanlig treverk. Etter baking, vil det være deler av herdet resin/harpiks på overflaten som må slipes vekk. Derfor bør prosessen gjøres før endelig fresing og forming av eksempelvis en riflestokk. Treverket blir som allerede nevnt steinhardt, og tåler vann og mye juling uten å få merker (så godt som, det kan jo slipes og pusses med sandpapir…kanskje @Roe er unntaket … uansett har jeg aldri sett dype hakk/merker i slikt impregnerte emner). Styrken økes også vesentlig. Jeg bruker det til knivskaft, og kommer også til å gjøre det på et par emner til midtstykkene til noen takedown jaktbuer. Jeg kan ikke gi noe svar på hvor mye styrken øker, men den er vesentlig, og gjør at marginale emner som eksempelvis er lettere morkne (og fått fint mønster), likevel kan brukes etter å ha gått igjennom prosessen. Jeg vet om flere amerikanske buemakere som bruker stabiliserte emner i midtstykket (riser’en) pga økt styrke og mer tyngde. Da er vi over på det du spør om…vekt. Vekten øker jo også betraktelig. Akkurat hvor mye er vanskelig å si, men jeg tok et emne til knivskaft og veide det akkurat nå, for å sammenlikne med et tilsvarende emne som ikke har gått igjennom prosessen. Emnene har omtrent samme dimensjoner (+/- ca 2 millimeter i ene eller andre retningen). Emnene er fra en gigantisk knute på en fjellbjørk, som dessverre ikke var så fin inni bortsett fra litt «speil» i veden. Vekt på ubehandlet emne var etter tørking 52,3 gram. Vekt på emne som er impregnert og herdet med ImpResin90 (tilsatt 4-5 dråper farge) er 182,1 gram. Dvs en vektøkning på 129,8 gram. Dimensjon på emnene er 13x4x2,7 cm. Kan du beregne volumet på stokken, eller bare ta en prosentregning på vektøkningen, kan du se hvor stor vektøkning du potensielt vil få med en slik impregnering.

Det er slik det skal være, og vanligvis går dette helt greit, men jeg har hatt to tilfeller av kjøp på eBay, hvor avsender mest sannsynlig har skrevet egne adresselapper, og ikke brukt koder/adresselapper generert av eBay – en pakke fra Tyskland og en fra England. Dermed fikk jeg krav om å måtte betale både moms og Postens fortollingsgebyr da jeg skulle hente pakkene. Hjalp ikke å protestere, så jeg betalte, talte til 10 flere ganger før jeg etterpå ringte og sendte mail til både Posten og Tolletaten. Jeg kunne dokumentere at moms var ordnet av eBay, og alle mine argumenter rundt dette ble akseptert, men Posten fraskrev seg likevel alt ansvar, og mente at de hadde gjort riktig. Beskjeden jeg fikk fra Tollvesenet var at regelprosedyren som var aktuell i slike tilfeller, var at man skulle kreve momsen refundert fra eBay, og ikke norske Posten…sitat: "selv om at eBay har gjort alt riktig, og det er Posten som har rotet det til". Resultatet ble at eBay refunderte utlegget for momsen ganske kjapt og uten problemer (i løpet av en ukes tid) på grunnlag av den kvitteringen jeg hadde fått da jeg betale momsen til Posten (husk alltid kvittering!!). Momsen til eBay vs Posten gikk for så vidt opp i opp (litt forskjell pga endringer i valutakurs i løpet av de dagene pakken var underveis), men Postens fortollingsgebyr på kr 149,- fikk jeg jo ikke refundert, og det er sure penger å betale !

Jeg vet at Einar Lauvlid som var kjent for slike knivblader brukte "mjuklodding", som jeg antar er vanlig lodding og ikke sølvlodding. Bladene med messingrygg var bare for staskniver/finkniver og ikke arbeidskniver, for de tålte ikke bending og banking noe særlig. Arbeidstemperatur for sølvslaglodd er mellom 670 - 900 grader (iallfall for de typene jeg har brukt), og vil som @Per-S påpeker, ikke tåle herding hvis dette gjøres etter messingen er loddet på. Sølvslaglodding vil også ødelegge herdingen hvis bladet varmes opp til loddetemperatur etter at det er herdet - avhenger kanskje av størrelse på knivbladet og eventuell avkjøling av eggen, men på knivblad av vanlig tolleknivstørrelse ville jeg iallfall ikke stole på at herdingen har holdt etterpå. De fleste knivblad anløpes til ca 200 grader etter herding (avhengig av ønsket hardhet ifølge spec på stålet), all ytterligere oppvarming som eksempelvis arbeidstemperaturen til sølvslaglodding vil redusere hardheten i bladet.

Stemmer det, med en pilvekt på 750 grains. Husker i farta ikke om minimum bredde på skjærende spiss er 25 eller 28 mm. For vilt mindre enn bøffel er den iallfall 25 mm, men jeg mener det er 28 for bøffel. Jeg har jaktet med luftgevær (.177 og .22) på småvilt i Sør Afrika, Swaziland og Zimbabwe - stort sett på duer, perlehøns og kaniner. Fungerer kjempefint med rett treff, akkurat som med andre våpen. Man skal ikke lengre enn til Danmark før luftgevær er lovlig til jakt - da med minimum 5,5 mm. Vanlig .177/4,5mm er ikke lov. Vet ikke åssen det er i Sverige. Jeg vet at det i buejegermiljøet jobbes hardt for å få fjernet kravet om "kruttvåpen" i forbindelse med ny jaktlov. Det skal etter hva noen påstår ha vært delvis positiv tilbakemelding fra representanter for "departementet", og skal i samme forbindelse være nevnt at det også er med i vurderingene, at det har vært en stor utvikling av blant annet luftvåpen. Vet ikke om dette stemmer, man kanskje man kan ha en liten forhåpning om, at man i de lovgivene instanser begynner å se på ting på en ny mate, slik som med de nye kravene til kobberkuler osv..

Ja, men det står det ikke på våpenkort til en Blaser !

Er vanlig praksis hos oss, hvis ikke det vises får man ikke kjøpt. Vi fører vanlig salgsprotokoll på samme måte som hos våpenforhandlere, og denne skal jo fremvises ved kontroll...

Teksten synes svært dårlig på bildene, men sverdet ser ut som et sverd brukt i den greske revolusjonen / greske selvstendighetskrigen (1820'ish til 1829'ish) da Hellas løsrev seg fra det muslimske osmanske riket. Sverdet er ikke nødvendigvis antikt, da det ble laget store mengder av replikasverd på 1970'tallet.

Det med å blande inn annet språk er en greie som bare blir mer og mer utbredt. Jeg antar at @Rausheim referer til en plass på det blide Sørlandet, hvor det er en stor norskamerikansk påvirkning etter hva jeg har forstått. Hjemme i barndomshjemmet snakket vi en blanding av engelsk, siSwati, seZulu, afrikaans, dansk, norsk og i noen tilfeller til og med litt svensk når huset var fult. Gikk ikke det for alle, så ble det kanskje en variant av fanagalo/chilapalapa selv om at det var/er et døende språk (?). Selv er jeg temmelig språkforvirret (selv etter 30 år i Norge), og snakker her med en dialekt, som gjør at mange tror jeg er en sørlending med omlagt dialekt. På kostskole lærte jeg å banne på italiensk, og jeg drømmer fortsatt på engelsk og siSwati, og har problemer med å holde meg til et rent språk hvis en eller flere i gruppen representerer et annet språk jeg kan selv – spesielt hvis noen er engelsk, dansk, norsk eller dialogen foregår på siSwati og seZulu. Likevel synes jeg personlig, at det er en uting å blande inn utenlandske begreper, når det finnes lokale begreper som beskriver samme funksjon. MEN jeg skjønner jo at i dag, så er youtube og det store nettet der hvor ungdommen (ja, alle under 35 er ungdommen) først stifter bekjentskap med våpenbegreper, og derfor bruker de fortrinnsvis engelske begrepene som kommer derfra. At man "bare må finne seg i" at andre insisterer på å bruke engelske begreper er jeg uenig i, først og fremst på grunn av at dette er et norsk forum hvor vi diskuterer på norsk. Å kunne bruke et korrekt norsk faglig begrep øker sakligheten i innlegget etter min mening! At folk som @amatør og @Ei tohi varjata og enkelte andre kommer med korrigeringer er bare kjempeflott, og jeg har selv lært mye derfra. Noe jeg setter pris på, og forsøker å ta med meg i videre dialog.

Null problem på kudu. I tillegg til at elefanter som ikke ble funnet igjen aldri ble nevnt, så var Bell notorisk rekylsky, og hatet de tunge grovkalibrede våpen på den tiden – noe han selv er inne på i hans egne skriblerier. Mange har i ettertid oppfattet hans bruk av 6.5x54 og 7x57, som at han anbefalte disse kalibrene på elefant. Men han skriver selv at med et presist skudd fra en 6,5 eller 7mm var effekten 100% dødelig, men at et grovere kaliber var å foretrekke, Flere forfattere har i ettertid påpekt at et våpen med vesentlig mindre rekyl og mye lavere vekt, var hovedårsaken til at Karamojo Bell foretrakk 6.5x54 og 7x57. I tillegg opererte han i "urørte" savanne områder, hvor elefantene enda ikke hadde blitt jaget i særlig omfang (og derfor var mindre skremte av mennesker). I disse åpne områdene var det gode muligheter for å skyte på lengre avstand, enn det som er vanlig i dag hvor jagten ofte foregår i tett "jesse bush". F. Wallace Taber skrev i forordet til "Bell of Africa"; "it has been said that Karamojo Bell has been the death of many a lesser man who tried to emulate his feats".

Se der ja, ikke rart at jeg datt ut for lenge siden...tror spanskrøret påvirket motivasjonen for å lære i negativ retning (annet enn akkurat for å bestå eksamen) Bare for moro skyld - går det da an å regne ut hvilke verdier får vi da, hvis vi tar en standard jaktpil skutt fra en tradisjonell langbue: utgangshastighet ca 60 m/s, vekt på pilen 30 gram. Pilen detter alltid ned med spissen først. BC ukjent.

Skjønner at her må det til noe mer enn bare hastighet og vekt. Høyden den skytes opp og detter fra er jo også relevant, men er antakelig en ukjent faktor. Iblandet BC, faktor for høyde over havet osv blir eventuelle formler for komplisert for meg, så jeg er godt fornøyd med de hastigheter som er antydet her. Takker for svar til alle !

I min dumdristige ungdom, har jeg skutt piler rett opp i luften, for å se hvor langt de ville gå oppover. Jeg stoppet fort med noe sånt, etter å oppleve to-tre piler returnere i svært ukomfortabel nærhet til utgangspunktet, med en høy TSCUK lyd idet de boret seg 20’ish centimeter ned i bakken (og det var ikke snakk om myk pløyd jord, tvert imot). Det som går opp må nødvendigvis komme ned igjen, og det har i tidligere tråder om toppjakt vært diskutert anslagsenergi på en kule der skytes forbi fågelen, og treffer «langt der borte i gokk». Det er da snakk om kuler som skytes i vinkel fra utgangspunktet. Det jeg lurer på, er om det finnes noen formel for hastighet og anslagsenergi på en kule idet den går i bakken/kommer tilbake til utgangspunktet etter å ha vært skutt rett opp i lufta (rett opp og ned) ? Jeg skjønner at når kula skytes rett opp, vil den før eller siden ha en hastighet på 0 m/s, før den begynner å dette nedover igjen. Men hva er da hastigheten og eventuell anslagsenergi når den returnerer til utgangspunkt? For å ta et eksempel: hvilken hastighet/anslag vil en .308 Win kule (for eksempel Oryx 180 grains) med en utgangshastighet på rundt 800 m/s ha når den kommer tilbake til utgangspunktet igjen? Hadde jeg fulgt nøyere med i fysikktimene, hadde jeg sikkert kunnet en formel for å beregne dette, men det gjorde jeg altså ikke. Kjemitimene var gøyale så lenge det var snakk om å lage noe som sa BOOM, men matematikk og fysikkformler var oftest gørrkjedelig. Da ble det vanligvis en del skulking, noe som ikke alltid var like lurt på en kostskole av den gammeldags varianten. Straffen var hard og brutal med spanskrør i ræva, men det hjalp dessverre likevel ikke noe for min interesse for fysikk- og matematiske formler - det var bare så vidt jeg sto på eksamen i begge fag. Da er det bra, at det er folk her inne som kan sånt – hva sier dere @M67 @Per-S @amatør @ignorant og flere andre ?

Du får kjøpe mens du kan. Ryktene sier at fabrikken legger ned... Lite info å hente på hjemmesiden, bortsett fra at de informerer om at de ikke lengre tar bestillinger OntarioKnife

Supert, da løser det seg sikkert. Lykke til med prosjektet !