uMtuli

Enkelte produkter og produsenter får en nærmest gudestatus blant enkelte kjøpere, som hypes opp av omtale fra diverse utenlandske (kanskje spesielt amerikanske) nettforum, blogger og diverse YouTube kanaler. Som vi ser, kan hvem som helst slenge ut store påstander om at akkurat den og den kniven, og det og det stålet er en gudegave til menneskeheten. Not so, og for mange fanboys er det vondt å oppdage at forbildene detter ned fra pidestallen!! De store produsentene er mer opptatt av bunnlinjen og kroner og ører inntjent, i forhold til hva de dytter inn i den andre enden, enn å lage "verdens beste produkt" uansett hva det koster, men som ikke er lønnsomt i lengden. Valg av stål i fabrikkproduserte kniver henger som regel sammen med dette… Fallkniven er akkurat som @Skrueråmuttere skriver først og fremst et markedsføringsselskap (og ganske suksessrikt som sådan), og dernest en knivdesigner som etter suksessen med F1 i sin tid, så potensialet for noe større (og lykkes med det). Fallkniven startet opp som en spesialforretning med salg av kniver fra diverse anerkjente knivprodusenter. Første gang jeg var i kontakt med Peter Hjortberger var i 1995, og da hadde han til og med Randall kniver i sortimentet. Første gang jeg kjøpte kniv av han var i 1996. Selv om at han da prøvde å pushe F1 på meg, endte jeg i stedet opp med en Cold Steel SRK, som primærkniv på en 6-ukers kanotur med Ally i Afrika. Etter hvert som F1 fikk legendestatus internasjonalt, kuttet Fallkniven ut å selge andre knivmerker, og fremstod som en ren forselger og "produsent" av eget merke (produsent i "’tegn siden de ikke produserer selv, men får det laget på bestilling i Japan). Jeg har håndtert hundrevis av Fallkniven knivblader, og kniver – både som knivmaker tidligere spesialisert i å customisere Fallkniven blanks (så vidt nevnt i en annen tråd her inne) – og som butikkforhandler av fabrikkproduserte Fallkniven kniver. Fallkniven er ikke noe mer eller bedre enn andre tilsvarende type kniver, men igjen som @skru sier….de er ekstremt gode på markedsføring, og har lykkes med å få mye høytsvevende omtale i diverse forum ! Med hensyn til chipping, så ja, jeg har sett en del chipping. Verste tilfellet jeg har opplevd selv var store biter chippet av eggen etter å ha slaktet en hare med en helt ny fabrikks produsert F1 i VG10 – det ble litt sånn WTF??!!, og akkurat den kniven har ligget i skuffen siden da. Jeg også var så vidt i kontakt med Peter da han skulle selge firmaet for de her rundt 20’ish år siden eller så, først og fremst av nysgjerrighet, men slo det raskt fra meg. Ikke hadde jeg pengene heller, men kan bekrefte hva Skruerråmutter skriver om hva man fikk for pengene. Navnet og internasjonal hype rundt merkevare/design var vel det som hadde størst verdi. Her er bilde av katalogene til Fallkniven i 1995/1996 og 1997 - full av bilder fra andre produsenter av kniver. Det er en R.W. Loveless kniv nederst på forsiden av katalog nr 7, 1997.

Mest sannsynlig ja, og helst med glorete graveringer av damemennesker fremfor Big 5. Sikkert jeg som husker feil mht karaten, eller han som hadde omvisningen oppgraderte kvaliteten på materialet noe.

I 2012 eller 13 var jeg i forbindelse med daværende jobb på fabrikkbesøk på Swarovskifabrikken i Absam. Der ble vi fortalt at de hadde laget 5 stk spesialbestilte Z6i kikkertsikter i 24 karat gull til en av de store russiske oligarkene.

Jeg har personnummer i 4 forskjellige land...eneste "problem" jeg noen gang har hatt, var at jeg her i Norge måtte vente inntil jeg hadde hatt opphold i landet i 12 måneder, før jeg kunne søke om kjøpetillatelse på våpen første gang. Det er ikke selve personnummeret som er avgjørende, det er først når man fysisk flytter utenlands og oppholder seg mer enn xxx antall dager i året utenfor Norge at man regnes som "permanent" fraflyttet fra Norge.

Det finnes allerede et utmerket system for slik postlevering slik at man absolutt ikke trenger å finne på fiktive adresser og annet som kan lage krøll i postleveringen – få pakken sendt som Poste restante. Fungerer helt utmerket, og jeg har brukt det flere ganger i flere land – også på postkontoret i Strömstad og til og med levering av en helt vital og nødvendig pakke utlevert via Poste restante på et lokalt postkontor i det nordlige Zambia, på en kjøretur fra Cape Town til Nairobi. Google og sjekk nettsidene til posten for informasjon om hvordan systemet fungerer og utfylling av adresse – og hvilke postnumre som er gyldige for ordningen slik som info på disse sidene for Post NOR: Få post till en tillfällig adress med Poste Restante | PostNord NB1 – ved bruk av Poste restante så husk at pass er eneste godkjente id for utlevering. Førerkort osv godkjennes ikke. Vet ikke om nye nasjonale id kort er gyldige, men pass trumfer uansett alltid. NB2 - få pakken sendt med sporing til Poste restante adressen. Man får ikke melding om at posten er ankommet og ligger og venter. Med sporing har man selv kontroll på den biten. NB3 - Poste restante er et system innen det internasjonale postvesenet, og koster ikke noe ekstra. Jeg ser at det i Strömstad finnes et firma som kaller seg for Poste Restante Strömstad, og som tar seg betalt for en slik tjeneste… bare til info, slik at man er oppmerksom på dette, og ikke brenner pengene av på noe som egentlig er gratis. Gratistjenesten via posten går til Postens Företagscenter i Prästängsvägen, hvor all Poste restante blir utlevert.

Er vel enklest å ta kontakt med den spanske ambassaden i Oslo og sjekke hvilke krav som gjelder. Europeisk våpenpass gjelder jo ved gjennomreise og korte opphold, men for opphold på permanent basis er det helt sikkert andre regler som spiller inn.

Hvis man har pengene klar, så trenger man ikke å stille seg i kø for å kjøpe en Randall kniv. Jeg har bla handlet med Arizona Custom Knives tidligere (ikke Randall), og de pleier å ha Randall kniver på lager til enhver tid – og kan vanligvis skaffe kjappere enn hvis man stiller seg i kø direkte hos Randall Knives (de står i en form for kø de også, men har bestillinger inne på større antall kniver i slengen). Det samme gjelder også for enkelte andre forhandlere av custom kniver som feks Nordic Knives og A.G. Russell. www.arizonacustomknives.com www.nordicknives.com www.agrussell.com

Vikingmodellen har eksistert siden 1984, først under navnet Saga Siglar og seinere «redesignet» med navnet Viking. Fritt etter hukommelsen fra tidligere utgaver av Knivbladet (medlemsblad til Norsk knivforening), så er dagens modell Viking designet av tidligere museumsdirektør for vikingeskipsmuseet på Bygdøy, Arne Emil Christensen i 2009. Knivmodellen er selvfølgelig bygget på arkeologiske funn av den tradisjonelle utformingen vi kjenner fra vikingtid (og seinere), men den er også så å si identisk med den tidligere Helle utgaven kjent under navnet Saga Siglar designet i samarbeid med Ragnar Thorseth i forbindelse med hans verdensomseiling i vikingskipet Saga Siglar. Modellbetegnelsen Saga Siglar var i salg i perioden 1984-1989 og en periode på 2000’ tallet. Betegnelsen Viking ble visstnok (?) først tatt i bruk med Arne Emil Christensen sin utgave i 2009. Ser at det er flere som ikke husker modellbetegnelsen på knivene. Fant en gammel katalog fra 2014 med bilde, navn, årstall for produksjon osv – se bilder under. Ikke alle modeller er vist, bare de som var i salg i 2014.

Du finner litt info og linker videre her: Utførsel av våpen - Tolletaten Har gjort dette 2 ganger til brodern i Danmark – sist i 2014 eller 15 tror jeg det var, så jeg tar litt forbehold om eventuelle endringer av regelverket. Uansett må du ta dette i dialog med det lokale våpenkontor. Du må starte med å få en kopi av godkjente papirer med lokal kjøpetillatelse fra den person du skal selge til i utlandet! Papirene skal inneholde detaljer på det våpen du skal selge til vedkommende. Du vil da få en tillatelse til utførsel/salg av privat våpen til utlandet. Det er ikke noe søknadsskjema som sånn, men du må fylle ut selve tillatelsen som deretter behandles, stemples og skrives under av stedfortreder for politimesteren (våpenkontoret). Dette gjøres via blankett nr. 22 (GP-6142) med tittel "Tillatelse til ikke-ervervsmessig utførsel av skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon" - denne er gyldig i 3 måneder. Når du får tillatelsen må du få denne stemplet i tollen før du reiser ut av Norge (viktig!), og du må i tillegg tolle den inn i det landet du skal levere våpenet (da trenger du også kopi av kjøpetillatelsen til den personen du skal selge våpenet til). Dette selv om at du har europeisk våpenpass. Tillatelsen til utførsel fra Norge med alle stempler skal leveres tilbake til politiet/våpenkontoret så fort våpenet er avhendet og du er tilbake i Norge. Du leverer da også kopi av tollpapirene fra det landet du tollet våpenet inn i. Sjekk med lokalt våpenkontor – "mye" kan være endret de siste år, men mest sannsynlig ikke…

Ingen rolle ?? Der jeg kommer fra hadde det betydd juling av fattern, eller seinere 28 dager i detention barracks…

@erikraude Les veiledningen bak på et søknadsskjema ! Det har tidligere vært diskutert i andre tråder hvordan dette er en etat hvor det er veldig forskjell fra distrikt til distrikt, og hvor den ene ikke har peiling på hva den andre gjør og sier innen egen etat. Før sammenslåing av diverse våpenkontorer vet jeg erfaringsmessig at våpenkontorene i både Horten og Tønsberg ikke ville akseptere et privat kjøp av våpen med en allerede godkjent åpen søknad – både kjøper og selger fikk problemer og mye kjeft i etterkant. Etter at våpenkontoret for hele Vestfold ble plassert i Stokke, avhang det kanskje litt av hvem man snakket med…men de var klar på at åpen søknad ikke var gyldig i forbindelse med privat kjøp. Jeg vet om to konkrete salg/kjøp som måtte trekkes på grunn av dette – begge salg gikk seinere i orden etter at kjøper fikk endret den åpne søknad med utfyllende informasjon jevnfør det som står på veiledningen bak på søknadsskjema.

Står ganske klart bak på søknadsskjema for å søke om kjøpetillatelse: "Ved kjøp hos annen enn godkjent våpenforhandler må søker oppgi fabrikkmerke, modellbetegnelse og (serie)nummer i tillegg til våpenets/våpendelens art og kaliber. Ved kjøp hos godkjent forhandler er det tilstrekkelig å oppgi våpenets art og kaliber. Dog skal det ved søknad om halvautomatisk hagle/rifle/karabin/maskinpistol/pumpehagle alltid oppgis fabrikkmerke, pipelengde og nøyaktig modellbetegnelse............. Navn og adresse på leverandøren oppgis bare hvor denne er en annen enn godkjent forhandler av skytevåpen (dvs privat salg)". Tekst i () er min tilføyelse. "alltid" er skrevet slik det er markert på baksiden søknadsskjema. Dvs at kjøper trenger det som er oppført av opplysninger på ditt våpenkort, i tillegg til ditt navn + adresse. Svært få våpenkontor vil akseptere såkalt "åpen søknad" på grunnlag av dette. Da jeg jobbet i bransjen ville ingen av de lokale våpenkontorene akseptere åpen søknad i forbindelse med privat salg.

Kanskje greit å spesifisere dette i denne setningen

@alkymisten Burde kanskje skrevet potensiell mat, men jeg får gjøre som isbjørnen din da, og trekke meg tilbake for å bruke energi andre steder. Ikke noe vits å diskuterer med noen som bestandig og i så godt som hver eneste innlegg i flere tråder fremstår som postulerende budbringer av den eneste store sannheten, og har svært stort behov for å være konfronterende og ROPE høyt med STORE bokstaver… Jeg trekker meg fra diskusjonen her, for jeg har jo ikke peiling likevel. Nå skal jeg ut og måke snø…det er bedre anvendt energi. Yisiwula kuphela esiyoxabana nemfene !

Har ikke noe grunnlag for å kunne uttale meg om komponentene siden jeg først begynte å lade selv etter årtusenskiftet. Men en kjenning av meg brukte på 90'tallet å kjøpe helmantlede kuler, som han smeltet ut blyet av, og brukte selve mantelen til pilspisser. Han har aldri hatt våpen eller tatt jegerprøven, og kunne fritt kjøpe så mange kuler han ville hos den lokale forhandler.

Boetie ! Beklager dårlig bilde. De 3 lysprikkene på rekke mot høyre er taklampen som gir gjenskinn. Har dessverre ikke bilde av Boetie på dagtid annet enn på lysbilder – for de som er så gamle at de vet hva det er for noe…

Ikke mens kompisen tjenestegjorde. Da hadde de hodelykt, håndholdt prosjektør/lykter og lyspatroner til signalpistolen. Personlig tar jeg det egentlig som en forutsetning at de som trenger våpen for slikt bruk trener mye (burde iallfall…) med det man har valgt for slike situasjoner (uansett våpen), slik at man er ytterst kompetent til å håndtere våpenet – og i tillegg oppbevarer det tilstrekkelig beskyttet, og tilstrekkelig lett tilgjengelig (jeg likte hylsteret til @Kennethj). Men jeg ser jo at dine og andres erfaring tilsier det motsatte, og da mener jeg at da er det iallfall egen skyld hvis man blir tyggd litt på… Et rovdyr som isbjørn der lever helt på kanten, vil antakelig vike unna (som noen over tidligere har beskrevet) i de aller fleste situasjoner den føler at risikoen for å skade seg er større enn gevinsten. Det er vel egentlig svært få rovdyr som ser på mennesker som mat, kanskje bortsett nettopp fra isbjørn. Jeg vet at vi i denne tråden diskuterer Svalbard og isbjørn, men jeg kan likevel ikke la være å dra andre land inn, siden der er derfra jeg har min egen erfaring som preger mine valg, og ikke Svalbard. Jeg kommer uansett aldri til Svalbard – det er mer enn kaldt nok her i Sør Norge til at jeg hutrer meg igjennom hver eneste vinter siden jeg kom hit på 90’tallet og stiller meg samme spørsmål hver vinter: WHY??? I Afrika er det etter min mening bare krokofanter som har samme syn på mennesker som mat. Jo da, løver og andre kattedyr kan angripe for å ete mennesker de også, men da er det enten noe galt med helsa eller oppdragelsen til det enkelte dyret. De aller fleste rovdyr og dyr generelt har en iboende frykt for mennesker, som vanligvis kan utnyttes til å skremme dem bort. Imidlertid er det flere steder som @Kennethj skriver hvor det har skjedd endringer og forandringer i både dyrenes oppførsel og bestand. Dette gjelder ikke bare på Svalbard. I Krügerparken i Sør Afrika har løvene begynt å regelrett patruljere veiene i den delen av nasjonalparken som grenser opp til Mozambique for det er der flyktningene og illegale innvandrere kommer inn. De (illegale innvandrene..ikke løvene…) har tradisjonelt brukt å slå kjeler og kar eller grytelokk mot hverandre for å skremme dyrene vekk (har selv brukt samme metode med god effekt nattestid i camp mot både løver og hyener), men i dag er de ikke lengre så lettskremte og nå assosiere løvene i den delen av Krüger lyden som mat. Forskning viser at de nå viser aggressiv oppførsel og går mot lyden, fremfor å springe vekk som tidligere… Forskning viser også at løvene i samme område oppdrar ungene til å se på mennesker som mat, og konfrontasjoner også med de lokale Rangers og Game Scouts er økende. Det er dokumentert at en løveflokk brukte et tre hvor det satt 12-13-14'ish flyktninger/illegale innvandrere som en regelrett matpakke. De la seg til ro under treet, og klatret opp og hentet en etter hvert som de ble sultne. Etter hva jeg husker så ble bare en enkelt reddet av Game Scouts på patrulje (leste det i et tidsskrift/newsletter for The Honorary Game Rangers Association hos en kompis i SA rett før pandemien). En digresjon: Jeg jobbet for mange år siden en sesong som assistent i en safaricamp som en bekjent hadde i Moz, hvor det på grunn av idiotisk lovgivning kun var statens Game Scouts der kunne være bevæpnet på natta i safariområdene (dette varte i 1-2 år eller så). Alle andre våpen skulle være låst inne på nattestid uansett om man var PH eller ikke. Av en eller annen grunn var det i lovteksten bare nevnt rifle, og ikke håndvåpen, så gråsone eller ikke…. Jeg, som assistent, bodde i et telt alene 120 meter fra campen, og måtte gå til og fra ditt hver kveld og tidlig morgen i mørket med en dårlig lykt. Etter 2-3 uker visste jeg nøyaktig hvor mange skritt det var ditt i mørket (167 !). Første uken gikk jeg med en pinglete .22 Ruger Mk 1 eller 2 – mest for å kunne lage skremmelyder, men etter 3 eller 4 uker var denne byttet ut med en S&W i 44 Mag, som ga mye mer lyd fra seg enn et lite poff, og hadde potens til å lage større hull i ytterste nødsfall. Det var rett og slett ikke noe gøy eller bra for helsa når det ga ekstremt høyt blodtrykk og hjerteflimmer, for ikke å snakke om tilgangen på rene underbukser... å nesten hver eneste kveld/morgen måtte klatre i trær som en annen apekatt eller springe som f.. fordi store firbeinte mente at de hadde førsterett til denne delen av skogen. Den store skrekken var å møte elefanter i mørket (skjedde heldigvis bare 2 eller 3 gange i hele sesongen), men å måtte springe som en galning fra Boetie, den lokale territoriale og svært mannevonde hannflodhesten, var noe som ble vanlig praksis iallfall 3-4 ganger i uken. Han og pod’n (sier man flodhesteflokk på norsk?), holdt til i elvestrekningen rett ved campen og gjorde settingen idyllisk (på dagtid, når de oppholdt seg i vannet). Jeg hørte seinere at han måtte avlives en 2 års tid etterpå da han hadde delt en lokal fisker i to biter.

Mener å huske at da jeg kjøpte mitt første våpen i Norge tidlig 90'tallet, så kunne jeg kjøpe en pakke eller to med riflepatroner i butikken, men skulle jeg ha noe mengde måtte jeg innom lensmannen og få spesiell tillatelse til dette.

Jeg har fulgt litt med på denne tråden på sidelinjen, men når noen kverulerer om at Siriusgutta er satt opp med 10mm Glock 20 primært til selvforsvar mot isbjørn må jeg protesterer. Jeg har tjenestegjort i forsvaret i 2 land, hvorav det ene er Danmark. I Danmark har jeg fortsatt en "gammel soldaterkamerat" fra tiden i det danske forsvaret, som etter at jeg dimitterte har tjenestegjort flere år i Siriuspatruljen. Han sier at ja, hver enkelt soldat er satt opp med Glock 20 i 10mm, men at dette våpenet ikke er beregnet som beskyttelse mot isbjørn (annet enn i ytterste nødsfall). Dette er først og fremst et våpen som primært er utlevert for å kunne utføre de forsvarsmessige og politimessige oppgavene som patruljen er satt til å håndheve. Det danske forsvaret har en våpenteknisk avdeling i Oksbøl, og etter hva han husker, så ble 10mm valgt for å ha litt mer punch enn 9mm, som ellers er standard i det danske forsvaret, i tilfelle det ble nødvendig å bruke pistolen mot isbjørn. Han tjenestegjorde da Glock’en ble innført, og etter hva han kjenner til så ligger det ingen vitenskapelig test til grunn for valget av kaliber, annet enn synsing om at 10mm lager større hull enn 9mm….og at Glock'en skulle være standardvåpenet i forsvaret. Siriuspatruljen er satt opp med flere våpen på hver patrulje. Personlig standardvåpen er M/5317 i kal 30-06 (også kjent som Gevær M53/17 "Grønlænder" - M1917 Enfield kal 7,62x63). Rifla ble innført i 1953, og er det eldste våpen som fortsatt er i operativ bruk i det danske forsvaret (kun av Siriuspatruljen på grunn av pålitelighet under arktiske forhold). I tillegg kommer den personlige tjenestepistol (den allerede nevnte Glock 20 i 10mm), og en cal 4 signalpistol. I tillegg er hvert slædehold utstyrt med hagle og en moderne jaktrifle i 30-06 (blant annet Sako 85, og Sauer 202). Standard prosjedyre ved kontakt med isbjørn er skremmeskudd med signalpistol. Blir det nødvendig å bruke våpen er standardrifla (M/5317) det som skal brukes, og pistol bare i tilfelle at isbjørn kommer mellom patruljemanden og sleden/rifla, og bare i ytterste nødsfall. Da han (kompisen) tjenestegjorde var det lov å bruke privat rifle i tillegg, såfremt denne var i samme kaliber som tjenestevåpenet (30-06). Året etter at han sluttet i Sirius ble en isbjørn skutt med en 10mm Glock. Den hadde som ovenfor anførte scenario nettopp kommet imellom mannskap og sleden. Den ble skutt med 10 eller 12 skudd før den var død. Dette var vinteren 2004/05. Skulle jeg selv velge håndvåpen til slikt selvforsvar ville jeg valgt en 44 Mag revolver, og definitivt ikke en pistol. Dette basert på erfaring fra veldig støvete/sandete og sølete forhold i Big 5 områder, men som jeg antar at is og snø kan gi tilsvarende effekt på våpenets funksjon.

Tydeligvis litt forskjellig praksis rundt om. Da jeg jobbet i bransjen (butikken gikk konk i 2015), leverte vi SK standard plus til det lokale skiskytterlag. De brukte vel stort sett oss som lager, og hentet bare ut 5000 til maks 10000 skudd i slengen. Vi forsøkte å ha 25.000 patroner på lager, men rutinemessig bestilte vi først opp ny sending når vi gikk under 15.000 patroner.

@Vaquero Interessant som alltid ! Det var ikke bare hylser som satt fast i kammeret, som gjorde det nødvendig å gå over til å bruke rifla som et slagvåpen. På tradisjonell viktoriansk engelsk vis måtte man følge rigide prosedyrer og skjemaer ved utlevering av ammunisjon, og de forsterkede og forseglede ammunisjonskassene måtte for all del åpnes på like korrekt vis, og ikke ved å smadre treverket med riflekolben – selv midt i kampens hete ved Isandlwana mens man ble overrent av en svært tallmessig overlegen fiende… I mine yngre dager gikk jeg på kostskole i Sør Afrika, og der hadde jeg blant annet en kompis som kom fra en farm rett i nærheten av Isandlwana hvor engelskmennene fikk juling i 1879. Han hadde flere slike hylser i sin samling, og jeg var med han på hylsejakt ved Isandlwana flere ganger på 80’tallet. Jeg fant en gang en messingremse fra en slik hylse, men ikke noe mer. Det meste var vel plukket opp for lengst, for det var tross alt 100 år siden slaget fant sted, og har vært en populær turistplass i mange år.. Jeg har imidlertid opponentens våpen på veggen her hjemme i gangen, og en zulukrigers iklwa (stikkspyd) var definitivt mye mer effektivt og kjappere i bruk i nærkamp enn en Martini-Henry med bajonett. Bladet på dette spydet er over 40 cm. De originale iklwa på den tiden var bredere og i mange tilfeller lengre.

Jeg er skeptisk til innblanding av akryl i epoxy. Og ekstra skeptisk hvis den i tillegg har vært utsatt for frost. Men jeg har ikke noe egenerfaring eller fagmessig bakgrunn for å kunne uttale meg, jeg oppfatter det bare som to forskjellige substanser der ikke er kompatible med hverandre. Det jeg derimot har en del erfaring med er liming med epoxy, og med jevne mellomrom farging til sort farge. Jeg har ikke erfaring med Biltema sin epoksy, men de aller fleste (standard) typer epoxy(lim) herder best over 20 grader. Flere typer gir mye sterkere limfuge desto varmere temperatur (opp til en viss grad, hvoretter den svekkes). De epoxytypene jeg har mest erfaring med er Ciba Geigy (blå og rød Araldit, og noen typer som bare har nummerbetegnelse), og West System (105 og herder 205 eller 206 og G/Flex ), og en amerikansk type som heter Smooth-on. I dag bruker jeg mest G/Flex. Har brukt alle typene både med og uten fyllstoff (silica, mikrofiber osv) avhengig av hva som skal limes. Farging ! Etter en del testing endte jeg for 10-12 år siden opp med å bruke "Aktivt kull" som fargestoff. Dette fungere i tillegg litt som fyllstoff og gjør epoxyen mindre flytende, avhengig av tilsatt mengde. Det skal svært lite aktivt kull til for å farge epoxyen helt sort. Dette svekker heller ikke limet – jeg har foretatt bruddtester av dette i forhold til tre/tre, tre/glassfiber (Botuff), tre/stål og stål/stål. I forhold til samme test foretatt med ren epoxylim (uten tilsatt aktiv kull) er det ingen forskjell i bruddstyrken. Min teori er at kullet mettes av limet på "molekylnivå", og derfor fortsatt har lim egenskapene i behold. Knust/pulverisert kull fra bålet kan til nød brukes, men i min erfaring blir dette for grove korn – derfor gikk jeg over til å bruke aktivt kull kjøpt på apoteket. Dette er av jevn kvalitet (fint pulver), og har alltid gitt perfekt sort farge og liming.

Ja, en del var nok mye bedre kvalitet før. Det ser jeg iallfall gå igjen på en del andre produkter hvor enkelte detaljer tidligere hadde deler av stål, som i dag er byttet ut med tynnere blikk, mykere aluminium eller i verste fall plastikk. Kan i noen tilfeller fungere like greit, men ikke når det er slitedeler… Episoden jeg beskriver over er fra ca 2013 kanskje 2014. Problemene var størst med Bear Grylls produktene, men som nevnt fikk vi også en del multitools i retur. Husker ikke om noen av disse var branded med Bear Grylls. Godt mulig. Har selv en Leatherman Wave kjøpt i 1997, som fortsatt er i bruk, og som aldri har gitt meg noen problemer. Ene knivbladet er litt tynnslitt etter gjentatte slipinger, så det bør jeg få byttet ut. Har hatt en Gerber multitool liggende i bilen i flere år, men første gang den skulle brukes knakk spissen av tanga. Husker ikke modellnavnet, men det var en av de billigste modellene.

Har annen erfaring enn en viss kjendis… For noen år tilbake da jeg jobbet "innen bransjen", hadde vi diverse Gerber produkter i butikken. Vi hadde til dels mye reklamasjoner på spesielt Bear Grylls produktene, men også på Gerber multitools. Det toppet seg engang hvor vi etter et større salg fikk inn mye reklamasjoner i ettertid. I løpet av en enkelt uke fikk vi inn rundt 27-28 reklamasjoner, hvorav 6 eller noe sånt var multitools. Da kuttet vi ut Gerber i butikken. Hadde aldri reklamasjoner på Leatherman. Av Victorinox hadde vi de tradisjonelle foldeknivene og ikke multitools.

Jeg har alltid farget knivskaft før det har fått olje og sluttfinish, aldri etter, så jeg har ikke peiling på åssen resultat du vil få. Det finnes olje med mørkere farge å få kjøpt – blant annet Schaftol mørk og ekstra mørk, men jeg har ikke erfaring med dem selv. De burde jo funke siden de markedsføres nettopp som en olje der brukes for å gi en fargejustering til mørkere stokk. SCHAFTOL EKSTRA MØRK 50ML (schouvapen.no) Spritbeis har en tendens til å «blø» litt ut i oljen, men det funker jo, selv om at resultatet noen ganger kan bli litt mindre mørk enn man regnet med i utgangspunktet. Det er iallfall min erfaring, når jeg setter knivene i oljebad som en del av sluttbehandlingen. Vannbasert beis er bedre i så måte, men da må skaftet tørke før oljebehandling. Jeg farger ellers svært sjeldent knivskaftene mine, da jeg foretrekker den naturlige fargen på de emnene jeg bruker. Velger da hellere mørke treslag fremfor å farge dem.