uMtuli

Kahles KXi 3,5-10x50 ligger på 456 gram.

Stiller meg bak flere her - ikke kjøp 6,5 Creedmoor med mindre du lader selv, eller har tjukk lommebok. Både .308 Win og 6,5x55 som nevnt over er et mye bedre valg som førstegangskjøper, og du er garantert at alle våpenforhandlere ligger inne med ammunisjon i aktuelt kaliber. Det er du ikke med 6,5 Creedmoore. Sier jeg som selv har en Creedmoor på vei i posten, bare "fordi" jeg kan og vil, og fordi jeg har som prinsipp at når noe går ut av skapet skal det noe annet inn.

Ikke har jeg så innmari mye å bidra om dette temaet. For meg er det viktig at børsa er lett og hendig, og ikke hinsides tung, hvis man skal slepe den med seg rundt på fottur i skog og fjell en hel dag. Samtidig er det veldig greit med litt tyngde for å unngå for mye vingling, men da blir også tyngdepunktet vel så viktig i forhold til følt vekt på rifla. Med rett tyngdepunkt, kan iallfall jeg gjerne akseptere litt mer vekt enn «vanlig». I disse koronatider blir det gjerne litt mer lesing av «gamle» bøker om igjen for ørtende gang. Satt og bladde litt i «Rifles for Africa» skrevet av sørafrikaneren Gregor Woods, og da jeg kom over dette bildet kunne jeg ikke annet enn å tenke på denne tråden. Børsa til høyre på bildet er en riflet munnlader med flintlås i kaliber 2 brukt til elefantjakt i Sør Afrika (den lille pinglerifla er en Enfield Snider). Pipa er merket med stjerne, og er en ekte «sterloop» som var det eneste de gamle boere aksepterte som god kvalitet. Stokkformen har også det som er kjent som «bobbejaanboud» - kurven på undersiden av kolben ligner på leggen til en bavian. Ladningen er ukjent, men kaliberet tilsier jo en (rund)kule på nesten 250 gram, så en del svartkrutt må det ha vært bak den… Vekt på rifla er estimert til ca 23 kilo, og er iallfall ikke innafor min akseptable vektgrense... Nå er det slik at laaangt de fleste elefantbørser fra samme tidsepoke var i kaliber 4, og ikke i kaliber 2 som denne. Forfatteren skriver også at rifla er i usedvanlig god stand i forhold til alderen. Kanskje er det (enda) et tilfelle av at eieren har hatt litt for mye «magnumfeber» og vært vel ivrig mht sin bestilling til børsemakeren, og seinere har måttet erkjenne at akkurat dette kjøpet var…well… «too much gun» og derfor ikke brukt den noe særlig? Måten boerne jaktet elefant på, var vanligvis til hest, hvor rytteren steg av og skjøt med rifla fra skytestokk, eller ved å støtte våpenet på ryggen/skulderen til en eventuell slave. Flere jaktjournaler fra eldre tid beskriver hvordan de afrikanske bærerne kunne gå hele dagen med elefanttenner på 70-80 pund. En 23 kilos børse er ingenting i sammenligning …

Bra. Har bare hørt rykter om denne særregelen men aldri satt meg inn i greia. Har jo i praksis ingen betydning under tollfri grense likevel, og veldig greit hvis den ikke gjelder over. Hvis jeg skal ha noe spesielt i feks Danmark har jeg handlet i den aktuelle nettbutikken og betalt herfra med norsk mastercard, og så er momsen blitt trukket automatisk. Da jeg fant ut av at momsen automatisk ble fjernet ved betaling med utenlandsk MC kort, også selv om at jeg satte leveringsaddressen til brodern internt i DK, var det en veldig grei bonus....jeg hentet bare varene seinere og hadde fått 25% ekstra rabatt.

Det skal være en selvfølge at momsen trekkes fra som en del av handelen i feks nettbutikker osv (og ved eksport) i utlandet, men når det gjelder refusjon av mva i ettertid så finnes det en særregel blant de nordiske land, som gjør at man ikke kan få refundert mva i ettertid internt innen Norden.

Siden du er ute etter en dobbling eller drilling, så kan du jo sjekke med Østjydsk Våbenhandel i Danmark. De pleier alltid å ha inne både nye og brukte våpen av aktuell type. Har vært innom butikken noen ganger (er ikke en av de stedene jeg nevnte over), når jeg har vært nede og jaktet hos brodern. Fine greier og stort utvalg. Nettaddressen er Østjysk Våbenhandel | Europas største jagtbutik | huntinglife.net

Tror det avhenger veldig av den individuelle børsemaker/våpenbutikk. Det er iallfall min erfaring. Har tidligere sjekket med 2 forskjellige steder i DK vedr 2 forskjellige våpen. Den ene børsemakeren sa at det var "alt for mye papirarbeid, og veldig vanskelig å få til" så det kunne (gadd) han ikke. Den andre butikken sa at det var null problem så lenge jeg sørget for all papirarbeid på norsk side (dvs søknader osv). De trengte deretter de norske papirene for å få eksportgodkjenning osv i Danmark, og kunne fikse det i løpet at 2-3 uker. Etter hva jeg skjønte så hadde de gjort det minst en gang tidligere. Nå hadde de allerede en kjøper i tenkeboksen som hadde førsterett på våpenet, så det ble dessverre aldri noe av for min del. Etter hva brodern har fortalt meg, så gikk den aktuelle butikken også konk i fjor, så det er dessverre ikke til noen hjelp for deg heller...

I jobbsammenheng har jeg faktisk hatt så mye som 2 kunder som spurte etter en ekstra kvittering med vesentlig redusert beløp til «regnskapssjefen hjemme».…. I forbindelse med en jakttur til RSA for en del år tilbake, så fikk jeg klar beskjed fra en av de som ble med nedover, om at jeg måtte si at turen kostet sånn og sånn til kona hans…som han sa «NÅR, og ikke hvis hun ringer». Det gikk vel bare to eller tre dager før jeg fikk den telefonen, og snakket med en meeeget skeptisk dame som ville ha full innsyn i alle økonomiske forpliktelser gubben hadde begitt seg utpå…de hadde nemlig den dealen, at hun kunne kjøpe ting til seg selv for tilsvarende beløp.

Helt enig, og bortsett fra ett enkelt tilfelle også min erfaring (sett ut ifra tilbakemeldinger jeg fikk da jeg jobbet i bransjen, som er over 5 år siden). Det ene tilfelle fikk forresten en lengre ferie på statens regning....det viste seg selvfølgelig at det ikke var hagla til hans egen bestefar, men en som hadde blitt tatt sammen med en del andre greier fra en rekke innbrudd i byen. Han var innom butikken for å få den taksert, og påstod at det var arv fra bestefar som nå skulle registreres på han. Da han var ganske rusa gikk det en kjapp telefon til kammeret som lå rett borte i gata. Det er da, at det med troverdigheten kommer inn.

Tenkte på nykjøp - om man er gammel nok og sitter på en hagle kjøpt før de ble registreringspliktige (1990) er det jo fortsatt helt greit.

Nå har jeg stort sett bare latt trofeer bli igjen, og kanskje latt familie tatt hånd om et par enkelte slike, men jeg tror ikke at det er så steike gæren pris det du har fått der. Jeg har av nevnte grunn ikke satt meg noe særlig inn i fraktpriser, men jeg vet om iallfall to jegere, jeg hadde med nedover til hjemtraktene for 8-10 år siden, betalte rundt 22.000,- for ca 1 cbm. Det er som sagt 8-10 år siden.

Helt enig, jeg hadde også selv styrt laaangt unna «uregistrerte» våpen! For rifle er det i svært spesielle tilfeller mulig å få disp, og overta våpenet såfremt man har en veldig god og plausibel forklaring. Helst en forklaring som kan bevitnes og kontrolleres i ettertid. For en gammel hagle som man har funnet på loftet etter bestefar er det ofte litt enklere, ettersom en hagle ikke har vært registreringspliktig like lenge som rifle. For uregistrerte håndvåpen og våpen med tvilsom historikk, er det totalt «no go». For noen år tilbake jobbet jeg i våpenavdelingen i en friluftsbutikk. I forbindelse med utvidelse og ny eierstruktur skulle butikken flyttes. Under rydding «fant» vi en plastpose med 8 håndvåpen. Det var tidligere eneeier som antydet at vi skulle sjekke bunnen av en fastmurt safe på kontoret ekstra nøye, og dermed fant vi et skjult hulrom i bunnen. Han fortalte at våpnene stammet fra forrige eier av butikken før han igjen. Det var ikke der vi vanligvis oppbevarte våpen, og det lå ingen informasjon om eierskap eller lignende. Jeg leverte hele greia inn til våpenkontoret, hvor de sjekket serienumrene opp imot registeret. Det viste seg, at av de 8 våpen var det 2 av dem som var totalt uten historikk og iallfall aldri hadde vært registret i Norge. Av de resterende var 3 av dem registrert på eiere som var gått til de evige jaktmarker for flere år siden, 2 av dem var meldt «tapt på sjøen…» og det siste var meldt stjålet. Jeg spurte om å få overta (etter å søke på vanlig måte) det ene av de uregistrerte (en Beretta 92. Den andre var en Luger med kun tysk serienummer), men fikk et umiddelbart og klart nei!! med begrunnelse av at 1). dette var et uregistrert håndvåpen og 2). at det ikke hadde noen kjent historikk.

Litt google magi sier at TPS Arms lager en forbedret utgave av den M6 Takedown rifle information page (tpsarms.com) Test: THE M6 TAKEDOWN RIFLE HITS THE BIG TIME | Pocketmags.com

Jeg bruker å legge inn et lite blyhagel i hullet før jeg skrur settskruen til på RCBS dier. Låseringen sitter dønn fast, og gjengene er like hele og fine.

Dobbeltløpet hagle med perkusjonslås og damaskløp. Munnlader. Ingen merking annet enn børsemakers navn (?) inngravert med innlagt gull. Inngravering er DOLIOT (?) på ene siden og ROUEN på andre siden. Har fått vite at den skal være fra rundt 1840, men det er all informasjon som er tilgjengelig. Noen som vet mer om denne hagle, om børsemakeren og eventuell verdi på våpenet?

Er litt i samme situasjon og ute etter en dedikert småviltrifle. Har en Blaser, men vil ikke bruke den med ekstra pipe, men heller bygge en helt egen dedikert småviltrifle. Skal brukes til alt fra rype opp til evt rådyr. Blir antakelig (i praksis) mest gås og toppjakt på skogsfugl, og så kan det jo være gøy å prøve seg på litt langhold også i hyggelig selskap med (u)jevne mellomrom (uten at det blir en primærgreie). Liker å skyte og drar jevnlig på banen. 243 har jo rykte på seg for å brenne opp løpet før man får sett seg om, men hvordan er levetiden til 6XC og 6BR ? Hvor mange skudd tåler en pipe i disse kalibrene i gjennomsnitt ?

Har selv sett etter «Helt vilt» noen år nå, siden jeg ikke fikk sett alle episoder da det gikk på TV, men har ikke funnet annet enn det som ligger på YouTube. Om det er noen trøst så kan du se på originalen «I jegerens gryte» som til nå har gått i 11 sesonger. Noe ligger vel på NRK, men alle sesonger ligger fritt tilgjengelig, også her fra Norge, på dansk TV. Går under tittelen «Nak & æd» i Danmark. Link: Nak & Æd: Sæson 11 | Se online her | DRTV

Sveipet innom mest for at jeg håpet på at det var et svææært tre, som kunne brukes til bueemner. Da skulle jeg gjerne hjelpe til med avhending… Har ikke noen erfaring med rådyr og barlind, annet enn at jeg har sett at de viste interesse for naboens barlindhekk for noen vintre siden, da det var så innmari mye snø her i Vestfold. Barlind er driitgiftig for både 2- og 4-beinte. Jeg vet om at hester har daua av å spise barlind her i Norge (fruktkjøttet er visstnok ikke giftig, men en enkelt fruktkjerne skal være nok til å drepe en hest), og i fjor daua 6 kuer av å spise barlind som noen hadde dumpa inn til dem i innhegningen i Danmark - Nu seks døde kvier efter taks-forgiftning: - De dør mellem hænderne på os | TV 2 Fyn For en hel del år siden drev jeg og pusset noen langbuer av barlind. Idiot som jeg var, foregikk dette i et lite rom i kjelleren som fungerte som verksted, og selvfølgelig uten støvmaske. Etter en stund fikk jeg alvorlige problemer – ble skikkelig dårlig, vanskelig for å puste, svetten silte, hodet holdt på å sprenges og hjertet gikk amok og holdt på å sprenge seg vei ut av brøstet. Fikk kavet meg opp fra kjelleren og kollapset nærmest på stuegulvet. Ble kjørt til lege for EKG, og innlagt til observasjon i 24 timer på sykehuset. Har siden vært sensitiv for barlindstøv, men har likevel laget noen få langbuer siden da også, men nå foregår all pussing utendørs og med full ansiktsmaske med utskiftbare filtre – selv da har jeg merket at jeg får vondt i brøstet, så det beste er vel å slutte helt...

Jepp

En av fatterns spesialiteter var noe han kalte for «svensk krigerbæsj», og noe han drev med seine nattekvelder, når han var sulten og ikke muttern var hjemme. Har null peiling på hvor han fikk navnet fra, men han hadde jobbet litt i Sverige i sin ungdom...men etter hva jeg vet er de eneste traumer derfra, når han snakket om svensk surströmming... «Krigerbæsjen» bestod i praksis av minst to brødskiver, helst ristet brød, i ytterkant, og deretter en haug på 8-10 cms høyde med diverse pålegg etter prinsippet «man tager hvad man haver»…noe som oftest inkluderte peanutbutter, marmite, speilegg, diverse kjøttpålegg, ansjoser, ost av varierende typer, syltetøy/jam, sjokoladepålegg, sylteagurk og mye annet i samme haugen. Hadde vi fått en sending med blant annet dansk remulade fra familie i Danmark, var det alltid en solid dose av det også helt på toppen. Var som oftest en kombinasjon man kanskje umiddelbart ville vri «litt» på nesa av, og være småskeptisk til, men overraskende nok så var det ikke noen gang hvor det var direkte og totalt usmakelig. Som fattern sa….alt som går ned ser uansett likt ut når det kommer ut igjen… Har opp igjennom oppveksten spist mye rart som både rå og stekte mopanilarver, gresshopper, puffadder, rotter og deler av en flere dager halvråtten impala på et militær overlevelseskurs. Røkt grevling er definitivt i den bedre ende av rare ting jeg har spist, men hadde likevel vært skeptisk til å dele en grevling-kebab med både "Pylse-Pedro" og Jokke

Er noen år siden nå, men jeg reagerte ikke på smaken i hele tatt. Smaken var iallfall ikke mye ulik pålegg laget av røkt hjortekjøtt, og var vel derfor det ble presentert som sånn også. Det var tomt for smørbrød med ekte røkt hjort, så jeg fikk ikke sammenliknet direkte der og da. Nå er danske såkalte "høje smørbrød" ganske stæsjet opp med mye annet enn bare en skive med pålegg, og en sånn brødskive blir jo en kulinarisk totalopplevelse av forskjellige smaker.

Både interessant og tragisk å lese. Jeg kjenner meg igjen i det siste du skriver. Når man har vært del av en svært sammensveiset gjeng, med helt spesielle opplevelser og omstendigheter, så vil de som er gått bort alltid være en del av oss som er igjen, på både godt og vondt... R.I.P.!

Slanger er faktisk ganske allrighte dyr! Ingen grunn til å avlive hele gjengen – de har sin plass i systemet, men når det er sagt, så er det enkelte varianter det definitivt ikke er noen god grunn til, eller iallfall ikke noen god idè å verken ha rundt huset, eller til og med dele hus sammen med. Utenfor «sesong» ser man dem faktisk svært sjeldent, men vet man hvor man skal lete er det ikke noe problem å finne dem hele året rundt. De er egentlig fascinerende dyr, og jeg har ikke noe problem med dem, selv om at jeg innrømmer at det er en tre-fire varianter som lett kan gi meg «the heebie-jeebies», og en kraftig adrenalininnsprøytning og få meg til å drite tynt ved ekstrem nærkontakt… Hadde sammen med brodern (han er ikke helt "bra" når det kommer til slanger...) en kort periode en liten Rock Python som «kjeledyr» - i den grad man kalle en slange et kjeledyr, de logre ikke akkurat med halen eller er glad for å se deg, med mindre du har med mat. Kunne fortelle historier om face-to-face kontakt med diverse varianter, om da brodern fikk besøk på utedoen, og da han – «idioten» – dumpet 18 slanger inkl et par puffadders i hulrommet under min seng på kostskolen uten å gi meg beskjed….fordi det «var mindre sjans for razzia på de eldste klassetrinn…» frem til han fikk kjøpere… men jeg skal ikke hijacke tråden videre med slikt.

En del av barndommen ja, men langt fra hele. «Farm boy» også. Er ikke norsk statsborger by the way. Glemte å ta med at vi hadde myye moro med en gammel antikk Brown Bess munningslader og hjemmelaget svartkrutt...ohhh så gøy !! Har alltid hatet kjøpesentre....men de gangene vi var på storinnkjøp i de store variantene av sånne (type Sandton City Mall osv) visste muttern alltid hvor hun kunne finne oss, etter at vi lurte oss vekk så fort det var mulig. Det var bare å sjekke i jakt og fiskebutikken...